FIRST LEGO League. Oslo Jørgen Nyheim Johansen

Transkript

1 FIRST LEGO League Oslo 2012 Presentasjon av laget Frydenberg Vi kommer fra Oslo Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 8 jenter og 1 gutt. Vi representerer Frydenberg skole Type lag: Skolelag Lag nr: 14 Lagdeltakere: Anette Aulibråten Jente 15 år 0 Jørgen Nyheim Johansen Gutt 14 år 0 Anine Guldhaug Jente 14 år 0 Marion Annabel Saga Jente 14 år 0 Hedda Larssen Jente 13 år 0 Santhiya Pirapakaran Jente 14 år 0 Jenny Skoland Jente 13 år 0 Juliet Løvlihagen Kvam Jente 14 år 0 Sara Svendsen Utstumo Jente 14 år 0

2 1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Forskningsoppgave Oppstart Vi måtte finne en samarbeidspartner for å få mer informasjon om prosjektet. Vi mente det ville være lurere å snakke med flere eldre om hvilke problemer de har i hverdagen enn å velge seg ut en eldre samarbeidspartner. Da ville vi få mer representative svar i forhold til hva de fleste eldre i samfunnet ønsker å endre. Vi begynte derfor å ringe rundt til forskjellige gamlehjem for å sikre oss et møte med de eldre. Vi fikk napp da vi ringte til Sinsen eldresenter og avtalte da et intervju med de. Før vi reiste hadde vi forberedt noen spørsmål som: Har du noen skader som påvirker hverdagen din?, Er det noe du skulle ønske du kunne gjøre? og Har du en ide til oss om hva prosjektet kan handle om?. De fleste vi intervjuet sa at hjemmehjelpen ikke var tilstrekkelig. De hadde ingen fast hjemmehjelp og mange hjelpere snakket dårlig eller lite norsk. De sa at det var belastende å måtte bli kjent med en ny hjelper annenhver uke, og måtte fortelle dem hvor alt ligger og hvordan støvsugeren fungerer, for så å få høre at de trenger å kjøpe nye såper og bedre støvsuger. I tillegg hadde mange fysiske plager, og sa at de ønsket sosialisering med jevnaldrende og hjelp til å komme seg litt mer ut. Innhenting av bakgrunnsinformasjon og formulering av problemstilling I møtene etter intervjuene samlet vi sammen informasjonen og diskuterte svarene til de eldre. Vi fant statistikk og nyttig informasjon og diskuterte oss frem til den endelige problemstillingen. Informasjonen vi fant på nettet omhandlet for det meste de eldres trivsel og hva som gjøres for å minimere de eldres problemer. Vi fant blant annet ut at tallet på eldre som lever med en varig sykdom er uendret det siste tiåret, og siden 1998 har fire av ti levd med en sykdom som påvirker hverdagen deres. Andelen som er pleietrengende, det vil si som må ha hjelp til av- og påkledning eller daglig personlig hygiene, har vært omtrent uendret i perioden Dette viser Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser om helse. Ingen andre land i Europa bruker så mye penger på eldreomsorg som Norge (Statistisk sentralbyrå). Likevel føler eldre at de ikke får den hjelpen de trenger. Vi tror at kultur er en viktig faktor i eldreomsorgen fordi i andre land i Europa bor de gamle med familiene sine uten å ha hjemmehjelp eller pleiere. De har en mer sosial hverdag fordi de omgås familiene sine. I Norge er de fleste eldre enten på eldre- eller sykehjem eller hjemme hos seg selv. Dette gjør at den eldre befolkningen i Norge er i mye større grad alene og uten familie enn i andre land. Vi sammenlignet fakta og svarene og kom frem til en løsning som alle var enige i. Problemstillingen vår ble derfor Hvordan kan vi hjelpe eldre å komme seg mer ut i hverdagen?. Vår løsning Vi har lest mye om hvordan ny teknologi skal hjelpe eldre i hverdagen. Eksempler på dette er teknologi som blant annet kan minne folk på om de glemmer å skru av platen etter de har laget mat eller sender en alarm hvis de forsvinner fra sengen sin over lengre tid på natten (nrk.no, puls). Problemstillingen vi har kommet frem til er dessverre ikke like enkel å løse ved hjelp av teknologi. Det å komme seg ut og sosialisere seg innebærer kontakt med mennesker. For å kunne hjelpe eldre med å komme seg ut regelmessig mener vi det er viktig å finne en gruppe mennesker som har tid og er tilgjengelige over tid. Problemet med å basere slike tiltak på frivillige i samfunnet er at det fort vil bli en stor utskifting av folk og få vil kunne stille opp og være en stabil hjelp for de eldre

3 over tid. Vårt forslag er derfor å sette i gang et prosjekt som knytter skoler sammen med gamlehjem eller eldresenter. Skolen er en tilgjengelig ressurs som burde brukes mer til samfunnsnyttige oppgaver, og elevene er knyttet til skolen over en lengre periode. Vi ser for oss at en fast tid hver måned kan være til sosialisering med de eldre. For eksempel kan en 9.trinnsklasse på ungdomsskolen få en samarbeidsgruppe med eldre fra et nærliggende eldresenter. Det blir et nytt opplegg for hver gang de møtes, som knytter inn forskjellige fag slik at det blir en lærerik prosess for både elever og eldre, samtidig som de eldre får nye inntrykk og har det gøy. F.eks. i naturfag kan vi sammenlikne forskjellige ting mellom ungdommene og de eldre (Hva som skjer i menneskekroppen når man blir eldre og lignende). Vi kan knytte det opp mot samfunnsfag ved at de forteller om viktige historiske hendelser i Norge. Vi kan også knytte dette prosjektet opp til RLE, om hva slags religioner det var mest av i Norge og om menneskerettigheter i gamle dager. Fordi de eldre har også engang vært barn, og kanskje de har lyst til å lære oss noe, og vi kan lære dem noe. På denne måten vil de eldre kunne bli kjent med elever over tid og ha mulighet til å komme seg ut og møte nye folk. Samarbeidet vil innebære at en gruppe med eldre mennesker møter en skoleklasse eller lignende, noe som gjør at de eldre også vil møte jevngamle i samme situasjon. Samarbeidet vil i tillegg til faglig utvikling for elevene også kunne innebære den hjelpen eldre trenger for å komme seg mer ut, som å gå på kafé eller kino sammen. For å få et slikt prosjekt gjennomført er det nødvendig å kontakte de som til daglig jobber med planlegging og utvikling av skolen, og de som styrer og støtter ordningene vi har med eldresenter. Vi planlegger å starte med å sende brev til utdanningsetaten som inneholder vår problemstilling, løsningen og hva de eldre kan få nytte av og at dette også hjelper læring i forskjellige fag. I tillegg vil vi prøve å kontakte aktuelle politikere og media for å få oppmerksomhet rettet mot problemstillingen. Vår ide er nyskapende fordi vi setter to samfunnsgrupper sammen som fra før av ikke har mye kontakt. Dagens ungdom vil i tillegg få et verdifullt innblikk i eldres livserfaringer. Dette gir de eldre nye muligheter til å komme seg ut å få nye impulser, i tillegg til at det gir ungdommer en ny måte å lære på.

4 Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? Robotens design og programmering: Vi kan se roboten på bildet som er lagt ved. Vi har ikke gjort så mye med selve roboten. Vi har brukt den byggehenvisningen som kom sammen med robotbyggesettet, så det ligger ingen spesielle overveielser bak designet og konstruksjonen bort sett fra at vi synes dette designet fungerer godt for oss. Gruppen vår har ikke klar å løse så mange av oppgavene enda, vi håper å få løst flere av oppgavene denne uken før selve turneringsdagen. Derfor kan det hende at roboten blir endret noe før selve konkurransen. Som forklart over så har vi ikke løst så mange av oppgavene enda. Vi har klart å få roboten til å hente stolen, men det gjorde vi på en svært enkel måte. Programmet er bygd opp slik at vi må ha en fast startposisjon for roboten, og roboten kjører så ut til stolen og griper tak i den, og rygger tilbake. Til denne oppgaven har vi brukt ekstramotoren som kom sammen med byggesettet. Vi har også eksperimentert en del med lyssensoren. Vi får til å følge en sort linje, og vi får roboten til å gjenkjenne grønne streker og grønne gjenstander. Dessverre har vi ikke fått kombinert dette med å løse noen andre oppgaver enda. Vi har også jobbet litt med hjerte- og karøvelsen. Roboten kjører ut til den grønne linja og roterer på hjulet, for så å kjøre tilbake. Dette fungerer ikke 100 % enda, men vi holder på. Strategi på robotbanen: Vi har ikke utarbeidet noen bestemt strategi enda. I dag har vi fortsatt bare løst oppgaven med stolen, og fått roboten til å gjenkjenne grønt. Vi har snakket en del om å fokusere på å la roboten kjøre frem og tilbake til Hjerte- og karøvelsen og få den til å snurre rundt. Vi tror dette lar seg gjøre ganske greit, og håper å kunne samle en del poeng her. Vi har lært en god del om elektronikk og.vi har lært å programmere roboten til å løse ulike problemer på banen. Vi har også lært hvordan vi kan samarbeide bedre med hverandre, og ansvarsfordeling. Laget har selv, sammen med veileder, kommet med idéene til de ulike programmene.

5 Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. Profilering Hvorfor vil vi profilere vår løsning? Jo, fordi vi ønsker å få de eldre mer ut. Løsningen vår med å danne et samarbeid mellom ungdomskoler og eldresenter vil sette to grupper i samfunnet sammen som i utgangspunktet ikke har så mye kontakt. Dette kan være et morsomt og annerledes prosjekt for ungdom hvor man kan få erfaring som kan hjelpe deg senere, blant annet i yrkeslivet. Det vil også kunne være nyttig for faglig utvikling i fag som utdanningsvalg, samfunnsfag og naturfag, fordi elevene kan lære mye av erfaringer eldre har, for eksempel hvordan kroppen utvikler seg fra man er barn til man er eldre og viktige historiske begivenheter de har opplevd. På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Vi har vært i kontakt med Sinsen eldrehjem, hvor vi har intervjuet de eldre for å finne en problemstilling. Etter selve konkurransen vil vi gi en rapport til eldrehjemmet om hva vi har funnet ut. Vi vil også sende et brev til politikere, utdanningsetaten og media i form av en avisartikkel eller leserinnlegg hvor vi forteller om problemstillingen og vårt forslag til en løsning. Det vi vil oppnå med dette er å bli hørt og at det kan bli endring i hverdagen til de eldre. Derfor vil vi også fremføre en presentasjon om dette på skolen som vi har avtalt med rektor. Dette er også for å reklamere for First Lego League for å få flere til å engasjere seg i det, og bli inspirert av budskapet vi presenterer og vil hjelpe oss med å få en endring på det. Hvordan vil laget profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Vi har tatt bilder under prosessen som vi gjerne vil vise på plakater eller eventuelt bildefremvisning. Vi har laget plakater omhandlende Senior Solutions, og hva vi og resten av folket kan gjøre for at de eldre får en bedre hverdag. Vi vil være kreative og det vi tenkte var å ha en duk over bordet som vi vil dekorere. Vi vil også bruke fantasien vår for å bli latt merke til og kunne skille oss ut fra de andre lagene. For oss setter bare fantasien grenser. Vi vil vise fram løsningen vår sånn at folk kan se det vi vil formidle, og gi dem tanker som de ikke har tenkt over før.

6 Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? Arbeidsprosessen i laget For å finne et lag gikk veilederne våre rundt i alle klassene på trinnet og reklamerte for First Lego League. De som var interessert kunne da melde seg på og bli med på et informasjonsmøte. I starten var vi nesten 30 elever som var interessert, men da folk forstod at dette innebar en god del jobbing etter skoletid falt mange av. Dette har også vært en utfordring underveis i prosessen, og flere har forsvunnet fra laget fordi de har vært veldig opptatt med andre ting på fritiden. Til slutt endte vi opp med laget vi har nå, på 8 jenter og 1 gutt. Fordelen med et såpass lite lag er at vi har jobbet veldig tett og fått et godt samarbeid. Vi delte oss tidlig inn i en forskningsgruppe og en teknologigruppe, da vi mente det var mest effektivt om alle hadde en konkret oppgave å forholde seg til. Vi hadde likevel ofte samlinger sammen slik at vi kunne se og høre hvordan det gikk med den andre gruppa. Forskningsgruppa ble litt større enn teknologigruppa, og vi ble derfor enige om at forskningsgruppa også skulle jobbe med profileringen av laget. Det var også flere på forskningsgruppa som syntes profileringsoppgaven hørtes spennende ut. I starten var alle på laget veldig engasjerte i oppgaven, men etterhvert da vi så hvor mye det var å gjøre slet vi litt med motivasjonen for å bli ferdig. Vi har fått lite støtte utenfra og vi har ikke funnet noen eksterne som kunne støtte eller sponse oss. Det har også vært vanskelig å få noe foreldrehjelp da mange har en travel hverdag. På grunn av en travel skolehverdag med mange lekser og prøver har det vært utfordrende å finne nok tid til å jobbe med prosjektet. Vi klarte likevel etterhvert å sette av noen lengre økter etter skolen hvor vi fikk jobbet effektivt med oppgaven for å komme i mål. Vi har da også fått til å kose oss litt og hatt felles middag med begge gruppene hvor vi har bestilt pizza. Dette her hjulpet mye for å holde motet oppe, og gjort at vi har følt oss mer som et lag. Vi har erfart at et godt sosialt miljø er viktig for å få til å jobbe mot et felles mål! Hvordan vi har valgt å løse oppgavene har variert veldig mellom teknologigruppa og forskningsgruppa, og vi har også fått litt ulike erfaringer både med samarbeid og med prosjektet innad i gruppene. Forskningsgruppa: Forskningsgruppa består av Hedda, Jenny, Santhiya, Juliet og Annabel som alle går i 9d ved Frydenberg ungdomsskole. Alle i gruppa kjente hverandre godt fra før, og dette har satt sitt preg på arbeidet. Vi har stort sett vært enige om hvordan vi vil løse oppgaven, og vært flinke til å fordele oppgaver i mellom oss. Samarbeidet har generelt vært veldig godt, og vi har hatt det veldig fint sammen mens vi har jobbet med prosjektet. Vi har lært mye om hvor viktig det er at vi stiller opp for hverandre og for prosjektet, og at vi holder de avtalene vi lager og møter opp til de tidspunktene vi har satt av. Det er fort gjort at noen blir sittende med mye av jobben hvis ikke alle forholder seg til det som er avtalt. Forskningsoppgaven har vært spennende for oss å arbeide med fordi dette er et nytt tema vi ikke kjenner veldig godt fra før. Det har vært lærerikt og vi har fått et nytt synspunkt på eldres hverdag. Vi har også jobbet med profileringsoppgaven og snakket mye om hvordan vi kan presentere prosjektet for andre. Vi planlegger å ha en presentasjon på skolen for å fortelle om det vi har jobbet med, og har brukt mye tid på å snakke om hvordan pit en vår kan se ut på konkurransedagen. Vi vil også prøve å sende inn problemstillingen vår og løsningen vi foreslår til sentrale grupper i samfunnet som er involvert i eldreomsorg og utdanning. Det skal komme en fra forskning.no og intervjue laget vårt, noe vi gleder oss veldig til og håper kan hjelpe oss å profilere forskningsprosjektet vårt. Teknologigruppa: Teknologigruppen består av Jørgen, Anine og Sara som går i 9d og Anette i 10d ved Frydenberg skole. Vi kjente hverandre nokså godt (positivt) fra før av. Vi har hatt et godt samarbeid og vært samlet flere kvelder for å jobbe med roboten. Vi har noen ganger hatt litt problemer med initiativet, men det er blitt bedre. Da vi først begynte å bygge oppgavene var motivasjonen på topp, men så sank den med tiden. Vi har alle jobbet vårt beste for gruppen og samarbeidet har alltid vært skyhøyt. Det har vært tungt de dagene da vi jobbet sent, men vi jobbet bra, hadde det gøy, og har for det meste kost oss. Vi har brukt våre hjerner fult og helt. Vi har fått gode erfaringer ved å bruke lego. Vi synes vi har fått for liten tid å arbeide på og det var for mange oppgaver, som også var vanskelige å løse. Vi mener vi har jobbet veldig bra, og gjort vårt beste.

7 Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? Statistisk sentralbyrå (ssb.no) forskning.no nrk.no utdanningsetaten.no Sinsen eldresenter, Carl Berner, Oslo