FIRST LEGO League. Mo i Rana Jørgen Aleksander Pettersen

Transkript

1 FIRST LEGO League Mo i Rana 2012 Presentasjon av laget Lego Power Vi kommer fra Tjøtta Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 3 jenter og 8 gutter. Vi representerer Tjøtta oppvekstsenter Type lag: Skolelag Lag nr: 9 Lagdeltakere: Anders Mørk Gutt 12 år 4 Jørgen Aleksander Pettersen Gutt 12 år 3 Ask Laumann Gutt 10 år 0 Maria Kirkerød Jente 10 år 0 Borgar Eriksen Garnås Gutt 10 år 0 Mattias Lukkassen Gutt 10 år 0 Einar-Johan Lukkassen Gutt 12 år 4 Rhea Kirkerød Jente 10 år 0 Eivind Hansen Gutt 10 år 0 Silas Mørk Gutt 10 år 2 Johanne Gjersvold Jente 11 år 1

2 1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Problemstillingen Vi i Lego Power har intervjuet seks seniorer og gjennom intervjuene har vi funnet ut av at vinteren og snøen er det største problemet blant de eldre vi intervjuet. Fordi snøfreserne som finnes i dag er tunge, og mange av de eldre har vansker med å bevege seg begynte vi å jobbe med en annen type snøfreser. Vi gikk på nettet og så på ulike snøfresere, men de vi så på er vanskelige for de eldre å bruke. Vi har derfor forsket videre på snøfresere og vi fant ut at vi ville lage en automatisk snøfreser med samme prinsipp som en robot plenklipper. Den skal kunne måke snø og smelte is. Forskningen Etter å ha valgt problemstilling begynte vi med å se på snø-måkere/fresere som finnes i dag. Vi søkte på nettet og youtube og fant eksempler som allerede eksisterer. Vi fant ut at de fleste var manuelle, og de kan deles opp i to hovedtyper (en-trins og to-trins). Siden et av problemene til mange over 60 er at de ikke er like sterke lenger og at de er redde for å ramle på isen, tenkte vi at man må lage en robot som måker snø og smelter isen av seg selv når det er behov for det. Vi satte oss i fire grupper og tegnet eksempler på automatiske snøfresere. Vi jobbet med hvordan dette skal fungere og hvilke materialer den skulle være laget av. Hver gruppe presenterte sin arbeidstegning for resten av klassen og vi diskuterte mulige løsninger ut fra eksemplene gruppene hadde laget. Vi støtte på flere problemstillinger under diskusjonen. Vi hadde for eksempel problemer med å finne ut hva som skulle skje med snøen. Først tenkte vi at snøen skulle kastes over til naboen, men vi tenkte så at det var litt dumt for eksempel kunne jo naboen også være en senior. Da fikk vi en idé om at i stedet for å sprute snøen til side, skal snøfreseren suge det inn i en tank. Inni den tanken blir snøen smeltet til vann. Når tanken er full kjører roboten tilbake til en dokkingstasjon og tømmer den smeltede snøen (vannet) i avløpet for gråvann. På noen av arbeidstegningene hadde vi bare ett bredt belte, men da kom vi på at freseren ikke kunne svinge. Løsningen ble å ha to belter for å kunne svinge og med pigger sånn at den ikke skal gli. Vi samlet altså de beste løsningene og lagde ferdige arbeidstegninger og skriftlig beskrivelse av vår felles løsning. Etter dette ble det bygget en legomodell av snøfreseren. Denne modellen vil vi ha med på piten, slik at andre kan se hvordan vi har tenkt. Resultater og løsning Snøfreseren vår måtte altså være mest mulig selvdreven slik at seniorene slipper å styre den, men før de tar den i bruk må de først montere dokkingstasjonen med tilgang til avløpet. Dette må de eldre sannsynligvis få hjelp til av en rørlegger eller noen andre. Så må de programmere roboten dit de vil den skal gå. Det gjør de ved å holde inne en knapp på en GPS de går rundt med der de vil at den skal brøyte (dette kan gjøres når som helst på året). Løsninger på selve utformingen Foran har vi selve freseren som freser snøen inn i en innebygd beholder, og i den beholderen smeltes snøen. Vi har satt et gitter foran freseren for at den skal være mer sikker. Når beholderen er full kjører roboten automatisk tilbake til dokkingstasjonen og tømmer den smeltede snøen ned i avløpet. Bak på snøfreseren har vi et varme element som smelter isen på bakken. Bak den igjen har vi rør som suger opp den smeltede isen og tar den i den samme beholderen som snøen. Roboten vår har to belter som gjør at den enkelt kan svinge. Hvis den vil svinge veldig brått så kjører den beltene i to forskjellige retninger. For å programmere hvor den skal kjøre så har vi en GPS som du går rundt med der du vil at snøfreseren skal kjøre. Over snø/vann beholderen har vi dataen som tar imot signalene fra GPS en og får motorene til å kjøre sånn at den kommer dit den skal. Roboten er elektrisk og kan lades i dokkingstasjonen, den har 3 bilbatteri som lades med strøm. Snøfreseren har en strøm-måler. Når snøfreseren har bare 10 % strøm igjen, kjører den automatisk til dokkingstasjonen for å lades. Dokkingstasjonen må være koblet til avløpet sånn at roboten kan få tømme seg. Vannet fra freseren tømmes i avløp for gråvann. Gråvann er det vannet som kommer fra dusj, vaskemaskin, badekar, kjøkkenvask og lignende. Når roboten er ladet opp igjen kjører den tilbake til dit den sluttet og fortsetter videre derfra. Vår automatiske snøfreser har også en snøsensor, som har samme prinsipp som regnsensor på bil, men den reagerer bare på nedbør under 0 grader. Sensoren er plassert oppå freseren. Da vil sensoren reagere når det kommer snø på den. Sensoren registrerer snøen dersom den veier så mye eller er av en sånn høyde at brøting blir nødvendig. Da aktiveres brøytingen. Snøfreseren er laget av rustfritt materiale slik at den ikke blir ødelagt av regnet og snøen. Den er miljøvennlig fordi den bruker strøm og ikke bensin eller diesel.

3

4 Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? Vår robot: Lille Trille Vår robot er bygget med 3 motorer og 2 trykksensorer. Den har to drivhjul framme med dekk og to hjul bak uten dekk. I starten hadde vi bare ett hjul bak, men det gjorde sånn at viss startposisjonen ikke var 100 % rett fikk det konsekvenser etter å ha kjørt litt. Vi bygget det om 3 ganger, vi satte på et ekstra hjul og nå er hjulene bak stabile og bedre. Det er en motor til hvert hjul. Den tredje motoren ligger helt framme under hjernen og er til redskapene. Trykksensorene er på sidene slik at vi kan trykke på dem mellom to programmer. Vi bygget roboten i lag. Vi delte oss i lag to og to og hadde hver vår oppgave på bordet som vi skulle løse. Lagene laget redskapene til de ulike oppgavene. Vi har laget en hurtigkobling til redskapene som består av 2 fester og litt mere Lego. Alle våre redskaper er basert på koblingen. Noen få oppdrag bruker vi ikke redskap og da bruker vi bare roboten til å dytte ting. F.eks. til felles-oppgaven bruker vi en beskyttelse som står over hjulet på venstre side. Det får en ball ned. Redskaper og programmer: Bowling, liten pc og gul ring. Vi kjører Bowling, den lille pc-en og en av de gule ringene samtidig. Redskapet fører ballen frem til bowling banen. Når vi er i posisjon til å bowle løfter vi holderen og kjører fram. Ballen blir skyvet frem og vil da velte kjeglene. Det er også et rør som stikker ut på venstre side til å ta ned flagget på den lille pc-en og i tillegg er det tre rør som stikker ut på forsiden av redskapet som plukker opp den gule ringen. Stol inn og ut. Redskapet vi bruker til og ta inn og kjøre ut stolen er en firkant med en pinne. Pinnen holder stolen på plass nå vi kjører den ut. Hunden dytt/hent og stor tv. Til disse oppgavene bruker vi en krok til redskap. Vi dytter hunden sakte fram så den ikke kommer så langt, så kjører vi inn i basen. Vi bruker ikke redskapet til denne delen av programmet, men har den på, vi bruker kun roboten. Så trykker vi på trykk-sensoren og henter hunden med redskapet. Så tar vi den store tv-en. Røde og blå lapper. Redskapet til de røde og blå lapper er laget slik at lappene står på høykant og blir kjørt inn i de svarte feltene der de skal være. Redskapet blir stående igjen ute på bordet. Vi har forbedret redskapene siden vi var på Mo, men de har fortsatt samme prinsipp. Komfyren. Til komfyren bruker vi et rettvinklet trekantet redskap som løfter opp spaken som skrur av ovnen. Felles. Til fellesoppgaven bruker vi ikke noe utstyr som er festet på armen, men en beskyttelse over venstre hjul, så i stedet for å kjøre på pinnen med hjulet bruker vi heller beskyttelsen. Bru. Vi kjører opp på brua fra siden. Til den bruker vi en liten dings som er festet på utstyrsarmen, den holder brua nede mens vi kjører på. Vi har også en krok festet bakpå roboten som fester seg under brua sånn at vi ikke glir forover. Samarbeidsoppgaven. Til samarbeidsoppgaven har vi et rør som stikker ut foran på roboten. Vi har festet to trykksensorer på roboten sånn at når vi trykker på den ene sensoren så blir pinnen vend til høyre og hvis vi trykker på den andre blir pinnen vendt mot venstre. Vekten. Vi fant ut at roboten vår ikke er sterk nok til og løfte vekten så vi bruker kraften i kjøringen. Redskapet stoppes mot vekten og kraften fra kjøringen overføres via en arm som løftes. Så når roboten står på rett plass og vi kjører fram vil den dytte opp vekten. Strategi på banen Vi starter med bowling, liten pc og gul ring. Vi valgte helt tilfeldig denne først. Så tar vi inn stolen til basen, kjører ut stolen igjen. Så dytter vi hunden, tar inn hunden og deretter tar vi den store pc-en med det samme redskapet. Etterpå tar vi både de røde og de blå lappene. Der har vi to redskaper av samme slag da vi setter igjen redskapet ved lappene. Så tar vi komfyren som vi har et eget redskap til. Den neste oppgave er

5 samarbeidsoppgaven og til slutt tar vi fellesoppgaven før vi til slutt kjører brua. Vi har valgt ikke å kjøre vekten da vi ikke har tid og den er for ustabil.

6 Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. Markedsføring av laget og prosjektet Sponsorer: Vi fant ut at vi først måtte skrive sponsorbrev og få sendt ut til mange firmaer, for vi trenger litt penger til overnatting på Mo, og ting om vi skal få laget en fin pit. Vi sendte sponsorbrev til blant annet Bioforsk Nord Tjøtta og Joker-butikken på Tjøtta. Vi sendte også til Tjøtta Idrettslag og Tjøtta Grendelag. Etter at vi vant på Mo måtte vi sende enda flere søknader om sponsing slik at vi kan komme til Oslo til finalen. Vi sendte brev ut til næringslivet i kommunen, til Alstahaug kommune og Nordland fylke og fikk mer enn 15 positive svar fra sponsorer som gir oss penger til turen. Jobb på butikken: For å få inn penger og vise oss frem har kjøpmannen gitt oss penger (kr 2000). Til gjengjeld skal vi arbeide på butikken hans med å sette inn nye varer. Plakater: Vi laga fine plakater om at folk må komme til Mo og heie på oss. Disse plakatene har vi laminert og hengt opp på flere plasser i Sandnessjøen, på Mo og på Tjøtta, i tillegg til noen ferger. Aktivitet i nærmiljøet: For å tenke som og lage gode løsninger for eldre, skulle vi prøve å være eldre for å oppleve det de sliter med. Da kledde vi oss ut som eldre mennesker, vi lagde kostymer og fikk en ting hver vi skulle slite med. Svake ben, svake armer, dårlig syn, dårlig hørsel, noen med rullator, bind for øynene, hørselvern, stiv spjelket fot, arm i fatle, noen med krykker, Parkinson. Med dette gikk vi ut i nærmiljøet, måtte handle på butikken, og spiste lunsj. Den dagen vi var eldre var det kommet snø. Dette viste virkelig hvor vanskelig det kan være. Likevel var dette veldig gøy. Alle i nærmiljøet la merke til oss slik at vi fikk fortelle om prosjektet. Intervjuene: Når vi intervjuet de eldre sa de alle at det var vinteren med snømåking og vedbæring som er det største problemet. Vi valgte derfor å fokusere på snø problemet. Pitten vår må derfor være noe med vinter og snø. Da kom vi på ideen om å lage en iglo. Igloen skal være så stor at den er hele pitten vår. Vi laget en halv iglo slik at folk kan komme å besøke oss i pitten og se hva vi har jobbet med. Vi laget igloen av mange store isoporplater som er sponset av Jørn Strand. Dem saget vi til og satt sammen med kosteskaft som vi fikk sponset av butikken og Bitten Kirkerød. Igloen ble kjempe fin og stor. Det var masse isoporrask kuler over alt når vi holdt på. Vi fikk også isopor kuler sponset av Tjøtta Barnehage. Disse laget vi snølykter av for å ha i pitten. Det var kjempeartig å jobbe med isoporen, alle hadde masse isoporrask på seg, men de voksne var strenge og vi måtte være på kun ett klasserom slik at ikke hele skolen ble full av isopor. Pitten vår er så stor at vi ikke kan ha den med til Oslo. Så vi må endre den litt, men pitten i Oslo blir også en iglo, bare mindre. Vi har bilder av Lego Power som står i igloen når vi var på turneringen i Mo i Rana. Vi har bygd en prototype av snøfreseren vår i Lego med NXT som motor. Den skal stå i pitten slik at alle kan komme og se på den og spør hvordan vi har tenkt at den skal fungere. Vi har også laget en perm med intervjuene og masse bilder fra FLL-tiden. Loggen vi har skrevet er også i permen. Permen skal ligge i pitten. Da kan alle bla i den og se på hva vi har gjort. I tillegg har vi laget en video fra den dagen vi prøvde oss som eldre med ulike problemer som vi viser i piten. I permen ligger det også en rapport om vår erfaringer fra vi var gamle. Bordet vårt skal selvfølgelig ha en hvit duk for å se ut som snø. Vi har også laget en demonstrasjonsvideo med prototypen av snøfreseren og med legopersoner. Vi har tatt masse bilder og satt sammen til en video. Den vil vi også vise i pitten. Vi har ikke laget noe underholdning i år, men vi har laget et kamprop og det skal vi rope så høyt og så mange ganger at alle som er der vet at de i rosa t-skjorter er Lego Power fra Tjøtta. Vi har vært aktive å skrive blogg og legge ut bilder slik at alle kan følge med på hva vi jobber med. Kamprop: Heia heia Lego Power; Vi er rosa og står på; FLL med blikk for eldre; La det hele starte NÅ!!! Yeahhhhhh 4. november hadde vi visningsdag for foreldre, sponsorer og alle som ville komme. Dette begynte kl Vi hadde laget en egen invitasjon/plakat for dette og alle de som jobber på Bioforsk fikk en epost om å komme og se oss. Det kom ca 20 personer som ville se hva vi hadde jobba med og det var artig å få lov å vise oss frem. Etterpå skrev vi en artikkel om visningsdagen som vi sendte til lokalavisen. Den artikkel kom i avisen før vi dro til Mo i Rana. Etter at vi vant Champion prisen ble vi feiret på skolen og ordføreren kom med blomster, rektor kom med kake og begge lokalavisene var til stede. Det ble mange artikler i avisene etter at vi vant. Dem har vi klippet ut og de henger i pitten. Vi får også en annonse i den ene avis hvor takker alle våre sponsorer. Når vi kommer hjem fra Oslo vil vi invitere foreldre, lærere, sponsorene, de eldre på Tjøtta og alle andre fra Tjøtta som ønsker at se oss. Da skal vi vise frem det vi har jobbet med, servere pizza, kake, brus og kaffe. Det gleder vi oss til. Vi er så glade for at det er så mange som har hjulpet

7 oss og heier på oss.

8 Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? Presentasjon av laget: Lego Power 2012 Vi er en FLL - gruppe på Tjøtta skole, vi er de 11 elevene fra 5 7 klasse fra alderen år. Vi er 3 jenter og 8 gutter. 5 av oss har vært med på FLL før, mens for 6 av oss er det helt nytt i år. Når vi har jobbet har det vært spesielt viktig at de nye og de gamle har jobbet sammen, lært av hverandre og alle skulle få jobbe med alle oppgavene. I 2011 ble i tillegg Mindland skole og Tjøtta skole slått sammen og noen av oss gikk på Mindland skole. Alle foreldre og oss barna har jobbet og kost oss masse sammen hver ettermiddag. Å være sammen om FLL er en flott måte å bli godt kjent på. Erfaringer Samarbeidet var positivt fordi vi har vært enige om alt vi har jobba med. Vi har hatt gode diskusjoner om profilering, teorien, programmering og bygging av roboten og redskapene. Det har vært skifte mellom veiledere og det har vært litt forvirrende. Men det fungerte bra til slutt. Alle foreldrene våre har stilt opp og hjulpet til, spesielt med pitten og profilering. I tillegg har de vært flinke til å komme med frukt og mat. Alle barna var representert med en foreldre under turneringen i Mo i Rana og det var en god støtte for oss fordi vi er så unge. Samarbeid med skolen Det meste av jobben har vi gjort på fritiden sammen med foreldre. På skolen har vi jobbet med Forskningsoppgaven. Det har vært utfordrende og noen ganger har det vært dobbelt opp med det samme arbeid både på skolen og i fritiden. En bedre prosess kunne ha vært at alt arbeid ble gjort i fritiden. En annen ting vi har savnet er at enten en av foreldrene kunne ha vært på skolen når vi jobbet med FLL eller at en lærer kunne komme å se hva vi jobba med på fritiden. Prosessen på forskningsdelen Vi intervjuet flere eldre for å komme i gang med forskningsoppgaven. Den første eldre vi laget intervju med, mente at eldre hadde for dårlig alarmsystem. Men svarene vi fikk gjorde det vanskelig for oss å skrive en god forskningsoppgave, så vi måtte intervju flere eldre med nye spørsmål. De nye spørsmålene fikk oss til å forstå hvilke fysiske utfordringer de eldre har i dag. Dermed kunne vi skrive en oppgave som vi jobbet bra med. Prosessen på teknisk oppgave Før vi fikk bordet/matta, møttes vi for å teste de ulike motorer og fant to motorer som gikk rett. Vi laget deretter en god robot som vi er fornøyd med. Etter at vi fikk oppgaven, har alle vært med å lage redskaper og programmere. Vi delte oss inn i lag to og to og fikk hver vår oppgave på bordet som vi skulle løse. Det fungerte bra. Utfordringen ble flere startposisjoner og dermed ble det vanskelig å jobbe med andre oppgaver enn den laget var begynt på. Men etter noen uker, var alle samlet hver gang og da fikk vi ordnet på dette. Prosessen på profilering Alle har vært med i profilering. Vi snakket om tema og da forskningsoppgaven ble å lage en automatisk snø-freser ble vi enig om at temaet skulle være snø. Da fant vi på at pitten skulle være en iglo. Vi fikk isoporplater som vi brukte og igloen ble både stor og fin. Det var isopor biter overalt på skolen. Vi prøvde også å være gamle en dag, og vi gikk til butikken for å få is. Det tok nesten en hel time før vi var tilbake på skolen. For at alle kunne komme med måtte vi hjelpe hverandre. Det at vi var eldre for en dag gjorde at vi forstår litt mer av de utfordringer har, spesielt når det er snø for det var masse snø og sørpe når vi gikk til butikken. Hva har vi lært

9 Vi har lært at det er viktig å være enig om ting. At man må hjelpe hverandre. Man lærer hverandre bedre å kjenne. Foreldre og elever blir bedre kjent.

10 Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? Kildehenvisninger: Emneord: snøfreser på (store norske leksikon) (Test av snøfresere fra der det står ganske mye om ulike varianter av snøfresere.)