FIRST LEGO League. Skien 2012

Transkript

1 FIRST LEGO League Skien 2012 Presentasjon av laget Crazy GENeration 2.0 Vi kommer fra Skien Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 6 jenter og 5 gutter. Vi representerer "Venstøp FIRST LEGO League lag" Type lag: Hobbyprosjekt Lag nr: 12 Lagdeltakere: Adrian Nordby Skipar Gutt 12 år 2 Ludvik Landsverk Dahl Gutt 12 år 1 Carine Rondeel Jente 12 år 1 Martin Bjaadal Økter Gutt 13 år 1 Didrik Oterholt Langen Gutt 12 år 1 Rikke Marie Landsverk Grave Jente 12 år 1 Jørgen Borge Gutt 12 år 1 Siri Olsen Jente 12 år 1 Kaia Kristine Berg- Hanssen Lara Heckel Jente 12 år 1 Jente 12 år 1 Synne Bergh Larsen Jente 12 år 1

2 1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Problemstilling Vår problemstilling er at mange eldre sliter med å skru opp skrukorker, spesielt de som har vondt i hendene. Det finnes mange produkter på markedet, men ingen som vi synes er gode nok. Samarbeidspartner Vår samarbeidspartner heter Reidun Madsen og er 65 år. Hun ble født i Skien og gikk på Borgenheim skole. Hun har en mann og tre barn. De siste årene før hun ble pensjonist jobbet hun på SFO på Gulset. Hun sliter med håndartrose og lavt stoffskifte. Hun synes det er vanskelig å skru opp korker fordi hun ikke har styrke nok i hendene. Håndartrose For de som sliter med håndartrose kan det bli vanskelig å utføre hverdagslige ting. Blir man godt informert om denne sykdommen kan det bli enklere å takle den. Artrose er den mest vanlige sykdommen hos revmatikere og rammer oftest kvinner. De med artrose får ofte smerter og blir stive i leddene fordi brusken slites ned. Det varierer hvor vondt det kan gjøre over tid, noen dager er bedre enn andre. Artrose kan ikke kureres, men de som har det må gjøre tiltak for å lindre smerter. Trening, hjelpemidler og oppvarming av leddene kan hjelpe til med lindring av smerter. Når man har artrose i fingerleddene er det først og fremst fingerens ytterledd og midtledd, og tommelens rotledd som rammes. Man legger oftest merke til det fordi det ser ut som om det er kuler på ytterleddene. På midtleddene er det mer fortykkelse, og på tommelen kan ofte smerter i rotleddet føre til smerter i hele tommelen. Du kan også få smerter oppover i håndleddet. Artrose fører sjelden til at man ikke kan jobbe eller gjøre hverdagslige ting. Vår ide Vår løsning er en forbedret korkåpner for skrukorker som kan brukes med lite håndkraft. Vi har to varianter av vår ide, en elektrisk og en manuell. Åpneren er lik for de to løsningene: den har klebrig materiale innvendig og er konisk formet, det vil si formet som en spiss hatt. Da vil den passe til både kaviarkorker og store juicekorker. Den manuelle løsningen har lang arm så det er lett å åpne. På den elektriske står motoren rett over åpneren. Guttene fra robotkjøringen har laget en legomodell av den elektriske ideen vår, som en prototype. Det skal være en korkåpner med enten lader eller batteri, men skal det være batteri må det være ganske enkelt å bytte dem. Hva er nyskapende? Det finnes ikke elektriske korkåpnere til skrukorker. Det finnes heller ikke åpnere som passer til så mange størrelser, samtidig som det kreves liten kraft for å åpne. Vi har kombinert det beste fra andre åpnere og gjort dette til vår egen løsning. Vi passet på at armen skulle være lang nok på den manuelle løsningen slik at kraften som kreves for å åpne er liten. Det skal være klebrig materiale i selve åpneren slik at den ikke sklir. Formen skal være konisk slik at den kan åpne flere størrelser. Hvordan kom vi fram til løsningen? Vi fikk vår senior Reidun Madsen på besøk som sliter med håndartrose. Hun viste oss korkåpneren hun bruker, og vi så at den skled lett av korken. Den fungerte best på melkekorker, men fungerte ikke på bruskorker, store korker og kaviarkorker. Vi undersøkte på nettet etter eksisterende løsninger på korkåpnere for de med vonde hender, men fant ingen som var gode på flere størrelser med mindre hånd kraft. Vi fant heller ingen elektriske, vi fant bare elektriske vin åpnere. Et av de produktene vi fant på nett var en myk, klebrig korkåpner, formet som en hatt. Vi puttet den klebrige åpneren inni korkåpneren til senioren vår og da fungerte det mye bedre. Vi fikk åpnet både bruskork og kaviarkork med den sammensatte åpneren. Den neste ideen var å sette på en motor og slik fikk vi altså to varianter av løsningen. Eksisterende løsninger Vi har valgt å beskrive de tre mest interessante korkåpnerne vi fant på nett. Brix Turnkey: Denne korkåpneren klarer bare å skru opp få korkstørrelser, men den har en arm som gjør det lettere å skru. Inni er den litt skrå, som gjør at den får et bedre tak på korken. Den har lite friksjon inni og sklir lett. Dycem: Den er kuppelformet slik at den passer godt inn i håndflaten. Dycem passer til mange korkstørrelser. Den er gummiaktig og får dermed bra tak på korken. Åpneren har ikke noen arm, så den er vanskelig å bruke for de som sliter med håndstyrke. Miss Piggy: Denne korkåpneren er en støpt plast enhet som er konisk formet og har høy friksjon i materialet inni. Den burde hatt en litt lenger arm. Åpneren har litt for brå stigning inni til at den kan åpne små korker, men den klarer å åpne større størrelser.

3 Er produktet realiserbart? Den manuelle er enkel å lage fordi man kun trenger å lage en «form» som er konisk med klebrig materiale i. Det er også viktig med lang nok arm og det er enkelt å få laget. Den elektriske er egentlig helt lik, bortsett fra at den har en motor som vrir åpneren. Det finnes mange elektriske åpnere for vinkorker, og da må det gå an å bruke en annen type åpner som tar tak i korken. Vi tror mange kommer til å kjøpe dette produktet fordi vi mener den er bedre enn det som finnes på markedet i dag. Hvilken betydning har dette for samfunnet vårt? Disse to løsningene kan gjøre det enklere for de med vonde hender. De klarer å åpne korker uten hjelp av andre, noe som gjør hverdagen enklere for disse. Siden løsningen er konisk formet og klarer korker i flere størrelser, så er dette også bra for miljøet. I tillegg er det enklere med ett verktøy i stedet for mange.

4 Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? Teknologioppgaven Vi er et lag på 11 stykker. Fire av oss fikk i oppgave i å gjøre teknologioppgaven. Rett etter at oppdraget var sluppet startet vi å sette opp en kjøreplan for hva vi skulle gjøre de neste åtte ukene. Da oppdraget ble sluppet startet vi med å lage et «robotskjelett» som var stødig og som det var lett å bygge verktøy til. Roboten har vi kaldt Olympic. Vi har en robot som er bygd svært teknisk. Motorene er vendt ned for å skape et bedre trykk mot bakken. Dette gjør at vi ikke spinner og roboten kjører mye mere nøyaktig. Da vi skulle designe en motor som skulle drive verktøyene, hadde vi lyst til å kunne bruke flere funksjoner. Derfor valgte vi å sette motoren horisontalt, så motoren kan brukes til å drive ulike redskap utover i verktøyet. Vi bruker tannhjul for å få kraften utover i verktøyet. Vi har også lagd et feste nede ved hjulmotorene som vi bruker til å feste verktøy som ikke trenger en motor på. Vi fant ut at roboten ikke kjører nøyaktig nok med bare motorer, derfor bestemte vi oss for å bruke sensorer. Vi testet de forskjellige sensorene og endte opp med to stykker. Vi valgte å bruke trykksensor og ultralyd. Trykksensoren buker vi fordi den retter opp roboten når vi kjører. Vi lagde i tillegg en slags støtdemper som retter den opp enda mere nøyaktig. Ultralydsensoren fungerer som en trykksensor på avstand, det er samme type verktøy som flaggermusen bruker, og det samme konseptet som ekkolodd. Ultralydsensoren er et veldig bra verktøy når vi skal gjøre oppdrag midt på banen, fordi den gjør at roboten kan stoppe på en forhåndsprogrammert avstand. Roboten vår har et hjul bak som det ikke er gummi på, det gjør den stabil og lett å svinge. Vi har et oppladbart batteri for da kan vi sørge for at det er fullt oppladet når vi skal kjøre i konkurransene. Vi har 425 poeng inne på 150 sekunder og er fornøyde med det. Vi synes vi har en god strategi som gjør at vi kan ta flest mulige poeng på hver tur. Det er viktig at turene er helt safe, så vi kjører innom basen hver gang vi har noe viktig med oss. Vi har valgt å kjøre korte turer som tar mange poeng. Med å jobbe med programmeringen av roboten har vi skjønt hvordan programmer i ulike tekniske ting fungerer, og hvordan pc og apper er programmert. Når vi lager et program til NXT, så er det samme type program som f.eks. en app, bare litt enklere. Det var veldig morsomt å lære hvordan nye teknologiske ting, som for eksempel mobiler bruker sensorer og hvordan de blir programmert. Det har vært veldig lærerikt på en gøy og praktisk måte. Oppdrag 1, Bowling: Her skal man skyte en ball på seks bowlingkjegler. Vi har et stativ som holder ballen. Så kjører motoren ut en stang som dytter ballen ut. Det skaper en kraft som gjør skuddet kraftig og stabilt. Oppdrag 2, Lappeteppe: Her er det meningen å plassere to blå tepper på et sort felt. Det løser vi ved et stativ som vi fester ved hjula. Vi tar også et av de røde teppene samtidig ved å lage et til stativ på arbeidsmotoren. Vi tar samtidig også en av TV ene. Vi kjører innom og tar med stolen på tilbakeveien. Oppdrag 3, Stol: Her har vi reparert stolen og kjører den ut igjen på plass. Oppdrag 4, Teppe: Her sikter en av de som skal kjøre roboten inn på den siste røde plassen. Vi lagde et enkelt stativ som den røde plata kan ligge i og programmerte et program bare går rett fram og tilbake og legger plata på plass. Oppdrag 5 Fram og Tilbake: Her skal en stang dyttes til slik at den står samme vei som motstanderens stang. Vi har en enkel plate som dytter til stangen i riktig retning. Vi har laget to programmer som dytter hver sin retning fordi dommerne kan sette den hvilken som helst vei. Oppdrag 6, Baller: Her er det om å gjøre å dytte ned den gule ballen. Da får laget 120p. Poenga synker hvis det blir gjort noe mer på den. På denne oppgaven har vi laget en plate som er festet nede på roboten. Platen dytter bare borti før den rygger tilbake. Oppdrag 7, Brua: På denne oppgaven skal roboten stå på brua når tiden er ute. Her kjører roboten bort til øst kanten av banen, før den sikter seg inn og stopper midt på.

5 Vi har også et veldig bra program på vektløftinga. Her har vi en plate som heller i perfekt retning og presser stangen opp. Dette fant vi ut av ved å tenke på at man f.eks. kan dytte kiler inn under ting for att de skal bli lettere å løfte. Alle ideene og redskapene vi har brukt har vi laget og tenkt ut selv, og vi er fornøyd med framgangsmåten vi har brukt. Crazy GENeration

6 Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. FLL Crazy Generation 2.0 Vi har delt prosjektgruppa i tre undergrupper, forskning, profilering og teknologi. Det gjør det lettere å jobbe, og få gjort det vi skal gjøre når vi ikke er så mange samtidig. Da kan hver gruppe konsentrere seg mest om sine oppgaver. På forskning er det fire elever, på profilering er det tre elever, og på teknologi er det fire elever. Vi har hatt noen fellesmøter alle på laget, og hver gruppe har hatt egne møter. Vi på profileringa har jobbet for å lage en pit/stand og vi har forsøkt å markedsføre laget vårt. Pit Vi har prøvd å finne på en morsom og spesiell pit, som ingen andre har tenkt på. Vi ville lage en pit som folk synes er spennende og har lyst til å komme og se. For å skape ekstra interesse, har vi laget en liten konkurranse med premie. Konkurransen går ut på å gjette antall korker i en krukke. Premien er foreløpig hemmelig. Vi hadde lyst til å lage en kjempestor melkekartong, som skulle stå ved piten. Helst like stor som oss (160cm) eller større. Derfor dro vi til Expert i Skien, hvor vi fikk en stor pappeske, som det hadde vært kjøleskap i. Denne malte vi, på profileringsgruppa, hvit med rosa blomster på, slik at den skulle ligne en melkekartong. Det var flaks at lillesøstera til en på laget vårt hadde rosa rom, og at de hadde litt rosa maling til overs. Korken, som er den viktigste delen å vise i vårt prosjekt, var litt vanskelig å vite hvordan vi skulle lage. Vi tenkte først å lage den av en frisbee, men vi fant ut at det kanskje ble litt vanskelig. Derfor leitet vi i kjøkkenskapet til mamma og fant en salatslynge som var helt perfekt til dette. Denne dekte vi med hvitt papir og en hobby kreppetang. Av NRK har vi fått låne en 70 tommer flatskjerm, som vi tenker og henge opp på den ene pitveggen. Her skal vi vise bilder og filmer fra arbeidsprosessen i de forskjellige gruppene. I tillegg vil vi henge opp en del bilder og plakater som forklarer hvordan laget har jobbet og beskrive produktet vårt. Markedsføring For å markedsføre prosjektet vårt har vi vært i kontakt med NRK-TV. De vurderer å lage et innslag om oss i «Norge Rundt». Dette gikk ikke helt som vi håpet på og ble dessverre ikke noe av. I stede kontaktet vi TA, en lokal avis for et intervju, de var veldig positive. Vi har også kontaktet Tv Telemark, som vi mener er en kjempe mulighet for å markedsføre vårt prosjekt. Etter turneringen vil vi kontakte EO-produkter som er et firma som lager ulike plast-produkter.

7 Vi vil spørre om de vil lage en prototype av oppfinnelsen vår. For å markedsføre laget vårt på turneringsdagen har vi samlet mange korker som vi skal ha i noen store krukker på piten. Vi har vært på Kiwi på Wattenberg og på Meny Rising for å bli sponset med juice og plastglass til å dele ut som smaksprøver til folk på turneringsdagen. Vi fikk 20 stk 1,5 liter juice og 300 plastglass, dette fikk vi for å reklamere for Kiwi i piten vår. Sceneshow Vi har en veldig talentfull deltager på laget vårt som er ekspert på å imitere Asbjørn Brekke. Dette fant vi fort ut at vi måtte vise fram. Derfor ville vi ha Asbjørn Brekke show på scenen med gjester i sofaen hans. Gjestene vil være en gammel dame som prøver prototypen vår, og en forsker som har funnet opp en korkåpner. Etter FLL i Fritidsparken Lokalavisen Varden hadde en stor reportasje om Crazy Generation 2.0 etter at vi vant finalen i Fritidsparken i Skien. Prototypen vår var også omtalt på lederplass av redaktør Lars Kise ( Noe vi er veldig stolt over er at FLL juryen med ordfører Hedda Foss Five i spissen var svært imponert over oppfinnelsen og mente at vi burde ta patent på den. Forskningsgruppa har vært på høyskolen i Telemark. Der fikk de åpne foredraget til Kerstin Laue fra NHO, med en presentasjon om produktet vårt. Av dette ble det en reportasje på NHO sine sider( Etter at vi vant i Fritidsparken ble vi invitert til Rådhuset av ordfører Hedda Foss Five, der forskningsgruppa presenterte produktet vårt for bystyret. Der fikk hele laget en gave på 5000 kr som vi kunne bruke til Skandinavisk finale og veien videre. Vi har vært i kontakt med senterleder på Herkules, Telemarks største kjøpesenter om plass til pit for å reklamere for vårt produkt. Onsdag 28. november stiller vi oss opp for å gi ut produktark og fortelle besøkende om vår magiske korkåpner. Vi har laget et Asbjørn Brekke Show på film som vi skal vise på piten vår under Skandinavisk finale, for litt underholdning. Vi er i kontakt med Kiwi for nye avtaler med Juice og plastkopper til piten vår. Vi har også tenkt til å lage noen faner til åpningssermonien så vi skal synes godt og skille oss ut, sammen med vårt heiarop.

8 Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? Vi er en vennegjeng på 11 stykker som har delt seg i tre grupper ( forskning, teknologi og profilering).vi har møttes på fritiden og ikke gjort noe arbeid på skolen. I hver gruppe har vi hver våre oppgaver. Vi har hatt planlagte møter, både sammen og i hver våre grupper. En erfaring vi har gjort er at det er lurt å dele seg inn i grupper. Det er lurt for hvis det er mange som jobber med det samme kan det bli krangel og uenighet. Så derfor er det lurt å ha fellesmøter så vi kan informere hverandre om hva vi har jobbet med. Det har vært positivt at alle har jobbet godt sammen og vi har også hatt et godt samarbeid. Det har vært litt vanskelig å kunne planlegge møter hvor alle kan stille opp, men vi har fått til møter og fått informert alle likevel. Produktene vi kom fram til har tatt tid fordi vi har hatt mange ideer. Vi har holdt kontakten mellom et program som heter dropbox og mail. Forskningsgruppa Vi hadde først en brainstorming. Vi kom på mange ideer, både store og små, og slik kom vi fram til den manuelle løsningen. Vi hadde besøk av profileringen et par ganger, og den ene gangen lurte en av de på om vi hadde tenkt å sette på en motor på løsningen, men det hadde vi ikke, og slik kom vi fram til to løsninger. Vi har diskutert løsningen og problemstillingen, og det ble noen ganger til små krangler. Når det ble små krangler snakket vi sammen og fant en løsning på problem. Det er ikke alle som har fått viljen sin hver gang, men det ble greit etterhvert. Det er ikke alltid alle kunne møte, men vi har fått gjort det vi skulle likevel. Vi har fått hjelp av veilederen og samarbeidspartneren vår. Teknologigruppa Vi fra teknologigruppa har gjort en masse oppdrag og har hatt god kontakt med de andre gruppene.vi fikk bygd banen kjapt å gjort den klar til og starte med oppdragene. Da laget fikk laget Roboten startet vi i gang og programmere og bygge verktøy. Deretter lagde vi en kjøreplan. Den gikk ut på at vi skrev ned hvem av oppdragene vi skulle prioritere og hvem vi ikke skulle gjøre. Og så startet vi med oppdragene. Vi støtte på noen problemer etter hvert, men vi greide å takle problemene. Hver uke hadde vi et møte med de andre på laget og informerte hverandre. Vi synes dette har gått veldig bra og vi gleder oss allerede til de neste år. Profileringsgruppa Vi fra profilerings gruppa var på mange møter hos forskninga for å vite hva vi skulle profilere videre. Så tenkte vi hvordan piten kunne se ut, og begynte med å lage en kjempe melkekartong. Resten av pit-jobben var kjempe gøy med plakater og bilder. Vi lagde en konkurranse til piten hvor vi samlet mange melkekorker av klassene på skolen vår. Konkurransen gikk ut på å gjette hvor mange melkekorker det var i en vase. Vi har også blitt sponset av Kiwi Wattenberg og Pewi. Vi prøvde også på Meny Rising, men de hadde sponset to andre lag og sa nei. Av Kiwi fikk vi 20 1,5 litere med juice og ca 300 plastglass. Vi har også vært i kontakt med to forskjellige medier, TA og TV Telemark, for å reklamere prosjektet vårt. I dette prosjektet lærte vi mye om samarbeid,og at det er viktig å lytte til hverandre for å komme frem til løsninger i fellesskap. Alle har vært med på konkurransen før og har litt erfaring. Vi gleder oss alle til neste konkurranse.

9 Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? - "Håndartrose til å leve med" brosjyre utgitt av Norsk Revmatikerforbund, kan finnes under - "Artrose" på Søk på Google på korkåpnere, multiåpnere og elektriske korkåpnere - Brix Turnkey: - Dycem: - Miss Piggy: information.htm -Samarbeidspartner Reidun Madsen