Møte med foreldre som bruker oppdragervold erfaringer fra arbeid med minoritetsfamilier

Like dokumenter
ringer barnevernet for å melde sin bekymring. Ved ett hånd og dratt henne i håret fordi hun kler seg utfordrende.

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

Helsesøsterkongressen 2016 Oppdragervold-Arbeid med foreldre som slår barna sine

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

Oppdragervold i etniske minoritetsfamilier

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

Informasjon om Barneverntjenesten

Et kultursensitivt barnevern. Erfaringer fra Hallingdal

Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Vold rettet mot ansatte i barnevernet

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d

Barnevernloven Særlig om barns rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Våre barn, vårt felles ansvar! Fagdag «Se volden»

Moralutvikling. Etter Bunkholt

FOR BARNAS BESTE MÅ DU TØRRE Å TENKE DET VERSTE

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

With these two hands my mother holds me, cares for me, this I love. But with these two hands my mother hits me this I hate

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

Informasjonssamtaler med barn som lever med vold: - Utfordringer og muligheter når barns behov for

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner

Et godt hjem Nore og Uvdal Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Vold i nære relasjoner

Sør-Øst politidistrikt. Å snakke med barn Fylkesmannen i Vestfold 10. mars 2016

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Kultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR A

Hvordan forebygger vi vold i nære relasjoner? Elisabeth Myhre Lie Høgskolelektor Politihøgskolen

STAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Veileder til Startsamtale

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008

Redd Barna Bruk av vold mot barn Catibuss - uke Rapport fra Synovate MMI 15. august 2007

Elin Mæhle Psykologspesialist

Psykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø, fritt for mobbing, på Nordberg skole.

Mobbingens psykologi

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Foreldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Arbeidskjema for Vurdering av risiko for æresrelatert vold (PATRIARK) P. Randall Kropp, Henrik Belfrage, & Stephen D. Hart

Høykonflikt, fysisk/psykisk vold og verbale trusler i FFT

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Foreldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Samarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Flerkulturelt familieliv. Anja Bredal, ISF


Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Hvorfor er vold så vanskelig?

Karl Evang-seminaret 2006

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Ungdommens raseri om ungdom med voldsproblemer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Mentalisering og tilknytning

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Dalane seminaret

Handlingsplan ved bekymring rundt fravær trinn Grunnskolene i Odda kommune

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de

Å leve med traumet som en del av livet

Selvskading Utberedelse og årsaker

Hvordan forstå og forebygge fysisk straff i oppdragelsen?

3. Samling Gruppedynamitt

Transkript:

KAPITTEL 10 Møte med foreldre som bruker oppdragervold erfaringer fra arbeid med minoritetsfamilier Judith van der Weele, Nadia Ansar og Yalila Castro

Silje er 13 år gammel når hun forteller på skolen at hun har blitt slått av sine foreldre. Helsesøster ringer barnevernet for å melde sin bekymring. Ved ett tilfelle skal Silje ha sagt til kontaktlærer at mor har kalt henne hore, slått henne i ansiktet med flat hånd og dratt henne i håret fordi hun kler seg utfordrende. I møte med barnevernet trekker Nina tilbake alt hun har sagt på skolen og avfeier ethvert forsøk på hjelp. På spørsmål om hvorfor hun tidligere sa at hun ble slått hjemme, svarer hun at det var et forsøk på å hevne seg på foreldrene, som hun opplevde som altfor strenge.

Fatima er 13 år gammel når hun forteller på skolen at hun har blitt slått av sine foreldre. Helsesøster ringer barnevernet for å melde sin bekymring. Ved ett tilfelle skal Fatima ha sagt til kontaktlærer at mor har kalt henne hore, slått henne i ansiktet med flat hånd og dratt henne i håret fordi kler seg utfordrende. I møte med barnevernet trekker Fatima tilbake alt hun har sagt på skolen og avfeier ethvert forsøk på hjelp. Til spørsmål om hvorfor hun tidligere sa at hun ble slått hjemme, svarer hun at det var et forsøk på å hevne seg på foreldrene, som hun opplevde som altfor strenge.

Hvorfor et kapittel om oppdragervold Alvorliggjøre vold brukt i oppdragerøyemed. - Bruk av fysisk og psykisk avstraffelse i oppdragelsen er vold mot barn. Gi en forståelse av oppdragervold som fenomen. Belyse utfordringer og hjelpestrategier i møte med minoritetsfamilier. - Erfaringer med kultur/minoritets sensitive tilnærminger i møte med foreldre som bruker vold i oppdragelsesøyemed. - Hvordan skape dialog fokusert på endring og gode samtaler om ikke voldelige alternativer.

Hva er oppdragervold? Corporal punsihment is the use of physical force with the intention of causing a child to experience pain but not injury for the purpose of correction or control of the childs behaviour ( Straus 1994) Instrumentell : kontrollert, planlagt. Ikke intensjon om å skade.

Vold i oppdragerøyemed Fysisk avstraffelse Slag, klaps, ris med hånd eller gjenstand, riste, sparke, lugge, tvinge barnet til å sitte i ukomfortable stillinger. Psykisk avstraffelse Ikke-fysiske avstraffelser som er grusomme eller nedverdigende og ydmykende. Gjøre barnet til syndebukk. True, skremme eller latterliggjøre Trusler om straff, om å bli forlatt, skade. Påføring av skam, psykisk manipulasjon, tilbaketrekking av omsorg, utstøtelse Hensikten Korrigere adferd. Få barnet til å slutte å gjøre det har lyst til. Innordne seg fellesskapets normer

Ikke uproblematisk skillelinje mellom oppdragervold og barnemishandling. Ikke fravær av negative emosjoner Lett ut av kontroll; slår hardere enn man trodde. Foreligger alltid risiko for skade Fysisk avstraffelse virker ikke. Setter i gang en vond spiral; foreldrene bruker kraftigere midler og oftere. Øker sannsynligheten for mer negative samspill Ofte spontan, ukontrollert og styrt av sterke følelser som sinne og aggresjon. Foreldre bagatelliserer Barnet blir skremt. Den biologiske frykt- responsen er umiddelbar. Volden er skadelig uavhengig kultur og geografi.

Kartlegging og vurderinger av oppdragervold alvorlighetsgrad i en kulturell kontekst Vold Traume Kultur

Samtaler med foreldre som bruker oppdragervold Vektlegge de gode oppdrager - intensjonene hos foreldrene. Når du tar ansvar med stor autoritet Når du bruker streng disiplin Utvikle evne til sensitivitet på foreldrenes mål med oppdragelsen Sammen definere betydningen av respekt, frykt og makt. Man får lydighet, men får man respekt? Kultursensitive pedagogiske intervensjoner om skadevirkninger av vold Barn som er redde kan ikke lære Frykt er skadelig for barn. det skader deres hjerne Gi foreldrene alternativer Vis med din oppførsel hvordan barnet skal oppføre seg. Barnet lærer mest av hva du gjør. Du er barnets viktigste rollemodell.