Bekledning og smittevern



Like dokumenter
Myter og fakta om ventilasjon, bekledning og arbeidsrutiner i operasjonsstuer

Myter og fakta om ventilasjon, bekledning og arbeidsrutiner i operasjonsstuer

Ventilasjon en introduksjon

Smittefrakker Hva er kravene og hva er godt nok i HSØ?

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Bekledning for personalet

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Personlig verneutstyr krav og testing

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Smittemåter og smittespredning

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

CFU. Kan jeg påvirke CFU på operasjonsstuen

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Dialysekateter og Kolonisering

Blomster i sykehus, fint eller farlig?

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens og hvordan løser vi dem? Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Fra moderne transplantasjonskirurgi til sanatorier for pasienter med multiresistente bakterier

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

UNIT LOG (For local use)

THE CAMFIL GROUP. NfS, Landsmøte på Lillestrøm, 7-8. april Ventilasjon ved plasser med spesielle behov. Kvalitetstenking innen rommiljø

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Beskyttelsesbekledning

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken. Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Introduksjon til dekontaminering

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

C. DIFF QUIK CHEK COMPLETE. Få hele det diagnostiske bildet med bare én test. TRYKK HER FOR Å SE NESTE SIDE

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Basale smittevernrutiner

Perpetuum (im)mobile

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Etiske og andre aspekt ved isolering. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerheit Haukeland Universitetssjukehus

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Bakterier på utstyr. > på operasjonsstua:

Elektroniske pasientjournaler

Bakgrunn Materiale og metode Resultater Oppsummering

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Samleskjema for artikler

Den nye meldeordningen

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Helse i Utvikling 2011

Introduksjon til dekontaminering

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Bruk av operasjonsluer bidrar til å beskytte pasientene fra postoperative infeksjoner 1

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Transkript:

Nettundervisning 14.11.2012 Bekledning og smittevern Avdeling for smittevern

Bekledning skal Hindre spredning av bakterier fra personell til pasient Ved direkte kontakt Via luften Hindre spredning fra andre pasienter og miljøet til pasient Beskytte personalet mot smitte

Standarder for tekstiler NS-EN 13795 Dekkestykker, frakker og renromsdrakter brukt som medisinsk utstyr til pasienter, klinisk personale og utstyr Del 1: Generelle krav til produsenter, bearbeidere og produkter Del 2: Prøvingsmetoder Tekstiler i helsetjenesten til engangs medisinsk bruk for pasienter og helsepersonell Del 3: Krav til ytelse

Standarder for tekstiler NS-EN ISO 22610 Dekkestykker, frakker og renromsdrakter brukt som medisinsk utstyr til pasienter, klinisk personale og utstyr Prøvingsmetode for bestemmelse av motstand mot våt bakteriepenetrasjon NS-EN ISO 22612 Vernetøy til bruk mot smittefarlige midler - Prøvingsmetode for bestemmelse av motstand mot penetrasjon av biologisk forurensende støv gjennom beskyttende materialer

Forurensning av tøy under bruk

Bakterietelling på tekstiler Forurensning av beskyttelsesfrakker (CFU/cm 2 ) av bomull/polyester etter en dags bruk på Huddinge sykehus, Stockholm: Nr Homogenisering (Stomacher) Kontaktskål 1 2 3 2100 20 170 0,7 1,7 3,8 1/10 1/1000 Hoborn J et al. J Hyg Camb 1985;95:403

Forurensning av sykepleieres uniformer med S. aureus Post A B C D E F G Totalt Andel med S. aureus 15/100 9/80 11/80 21/80 12/80 9/60 21/80 98/560 Antall kolonier av S. aureus Totalt Antatt fra pleiers nese 53 16 22 0 21 2 65 24 16 3 51 43 78 0 306 88 Speer R et al. The Lancet. August 2, 1969, pp. 233-235

Forurensning av uniformer ved kirurgisk avdeling Gruppe Sykepleiere Leger Prøvested Forklær Øvre foran Nedre foran Kjoler Øvre foran Nedre foran Rygg Frakk Front Rygg Andel med S. aureus 14/78 24/78 18/108 21/108 8/108 18/46 4/46 Speer R et al. The Lancet. August 2, 1969, pp. 233-235

Forurensning av personalskjorter med S. aureus (ikke-bærere) Antall Operasjons- Senge- S.aureus avdeling avdeling 0 21 (64 %) 10 (36%) 30 3-100 6 (36 %) 5-300 3 8 (64 %) - 1000 3-3000 2 >3000 Hambraeus A. J Hyg Camb 1978;85:175

Forurensning av personalskjorter med S. aureus (bærere) Antall Operasjons- Senge- S.aureus avdeling avdeling 0 7 (50 %) 5 (22 %) 30 - - - 100 2 6-300 3 (50 %) 2-1000 2 4 (78 %) - 3000 4 >3000 2 Hambraeus A. J Hyg Camb 1978;85:175

Kontaminering av frakker i en intensivavdeling Sted Brukstid Bakterier/cm 2 gj.snitt median Intensivavdeling 6 t 1351 63 Intensivavdeling 24 t 487 149 Ortopedisk avd. 6-72 t 115 80 Nyström B. J Hosp Infect 1981;2:167

Flere studier av forurensning av arbeidstøy Snyder et al (2008) 25 % hadde MRSA på uniformen etter stell av pasienter med MRSA 13 % hadde VRE på uniformen etter stell av pasient med VRE Treakle et al (2009) 23 % av legefrakker var forurenset med S. aureus, av disse var 18 % MRSA Snyder GM et al ICHE 2008;29:583 Treakle AM et al. AJIC 2009;37:101

Nursing and physician attire as possible source of nosocomial infections 63 % av uniformer (abdomen og/eller ermet) var kontaminert med potensielt patogene bakterier Wiener-Well Y al. AJIC 2011;39:555

Burden M. J Hospital Med 2011

Resultater Ingen statistisk signifikant forskjell I bakteriell forurensning eller MRSA-kontaminering av legefrakker sammenlignet med nyvaskede uniformer med korte ermer Eller kontaminering av håndleddene til leger Kontaminering etter påkledning med nyvaskede uniformer Burden M. J Hospital Med 2011

Binding av bakterier til tekstilfibre 120 100 Prosent binding 80 60 40 MSSA MRSA P. aeruginosa 20 0 Akryl Bomull Nylon Polyester Ull Takashima M et al. AJIC 2004;32:27

Bekledning og bakteriespredning

Overføring av S. aureus fra uniform til sengetøy.. strains of S. aureus carried on the nurses external clothing were often transferred to the patients bed clothes. This possible route of patient infection was almost eliminated when the nurses wore disposable plastic aprons over their dresses. Lidwell OM et al. J Appl Bact 1974;37:649

MRSA kontaminering av uniform: Uten plastforkle: 27,3 % - 80,0% Med plastforkle: 8,7 % - 31,8 % Gaspard P et al. J Hosp Infect 2009;71:170

Beskyttelsesfrakk Bruk av beskyttelsesfrakk reduserer forurensningen av tøyet under 8 25 ganger ved stell av pasienter som sprer store mengder gule stafylokokker Beskyttelsesfrakk reduserer spredningen av S. aureus fra en pasient til en annen 75 130 ganger i brannskadeavdeling. Hambraeus A. J Hyg Camb 1973;71:799

Beskyttelsesfrakk Beskyttelsesfrakk utenpå en forurenset uniform reduserer ikke spredning til luften Bakterier på uniformen spres lettere til luften når det brukes beskyttelsestøy utenpå Frakk: x 2 Kjeledress: x 8 Hambraeus A. J Hyg Camb 1973;71:799 Hambraeus & Ransjö J Hyg Camb 1977:79:193

Beskyttelsesfrakk 100 ganger økning av barriere-egenskapene ga bare 5 ganger økning av barrierefunksjonene i eksperimentelle pleieprosedyrer Hambraeus & Ransjö J Hyg Camb 1977;79:193

Operasjonsstuer

Spredere av S. aureus (n=3) CFU/m3 Privat tøy 50 Naken 26 Rent operasjonstøy 35 Operasjonstøy etter 4-8 t. 311 Modifisert etter Hill J et al. The Lancet 1974;ii:1131

Spredere av S. aureus (n=2) CFU/m 3 Hele kroppen 23 Hodet alene 0 All hud over midjen 0,35 All hud under midjen 25 Perineum alene 21 All hud unntatt perineum 1 Modifisert etter Hill J et al. The Lancet 1974;ii:1131

Spredning av hudpartikler til luft (5 c.ft.) Løst vevet bomullsdress, bare føtter, åpne bukseben 53,5 Løst vevet bomullsdress, føtter og bukseben lukket i plastpose 6,0 Tett vevet bomullsdress, føtter og bukseben lukket i plastpose 2,0 Bernhard et al. Lancet 1965, i, 458-61

900 800 Ingen frakk 837 CFU per kubikkfot 700 600 500 Kirurgisk påkledning 493 Lette bevegelser Kraftige bevegelser 400 300 200 100 129 74 Partikkeltett frakk 15 32 Duguid JP. Lancet;1948;ii:845

1900 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 9 129 Av- og påkledning 837 1672 501 Duguid JP. Lancet;1948;ii:845 Kraftige bevegelser Børsting av klærne Lette bevegelser Ubevegelig CFU per kubikkfot

Luftbårne bakterier i operasjonsstuer Alt personale kledt i: Bomull 123/m 2 Non-woven 55/m 2 Alt personale: Operatører: Bomull: 128/m 2 Non-woven: 129/m 2 Alt personale: Hjelpepersonell: Non-woven: 35/m 2 Non-woven: 59/m 2

Luftbårne stafylokokker og bekledning Spesielle tette scrub suits reduserte ikke antallet MRSE i luften hadde ikke innvirkning på forurensning av operasjonssår med MRSE reduserte forekomsten av MRSA i luften Tammelin et al. J Hosp Infect 2001;47:266 Tammelin et al. ICHE 2001;22:338

CFU/15 kubikkfot 35 30 25 20 15 10 5 Stue 1 CFU/ 15 kubikkfot 35 30 25 20 15 10 5 Stue 2 90 % reduksjon med non-woven 0 15 min 30 min 45 min 60 min 0 15 min 30 min 45 min 60 min Bomull Non-woven Bomull Non-woven Dineen P. Clin Orthopaed Related res 1973;92:210

Luftbårne bakterier i operasjonsstuer med bekledning av non-woven og bomull 35 30 25 cfu/m3 20 15 bomull kunstfiber 10 5 0 30% konvensjonell aktivitet Ultraren 19% Tori Tollefsen

The proof of the pudding...

Sårinfeksjoner etter kirurgi 7 Prosent sårinfeksjon 6 5 4 3 2 1 74/1153 25/1100 0 Bomull Engangs Bekledning og dekking Moylan JA et al. Surg Gyn Obst 1980;151:465

Bacteriologic and clinical evaluation of gowning in a premature nursery Gowning period: Leger tok av sin hvite frakk/jakke, vasket hender/underarmer med hexachlorophene i 3 minutter og tok på rombundet frakk når de gikk pasientrommene. Sykepleiere skiftet fra uniform til scrub gowns når de startet sitt skift. Modified gowning period Leger beholdt sin hvite frakk/jakke på og vasket ikke hendene før de gikk inn i rommet. Sykepleiere brukte sine hvite uniformer som da hadde på seg på vei til jobb Evans HE et al. J Pediatr 1971;78:883

Bacteriologic and clinical evaluation of gowning in a premature nursery Pasienter Antall innleggelser Antall dødsfall Lethalitet (%) Antall infeksjoner Insidensrate (%) Pneumoni Meningitt Sepsis Gowning period 320 80 25 30 9 3 2 0 Modified gowning period 284 58 20 35 12 5 0 1 Evans HE et al. J Pediatr 1971;78:883

Do gowns prevent infections in neonatal intensive care units? Gowns had no effect when used by medical and paramedical staff in reducing infections in a tertiary care neonatal unit Hague KN et al. J Hosp Infect 1989;14:159 Gowning does not affect colonization or infection rates in a neonatal intensive care unit Pelke S et al. Arch Pediat Adolesc Med 1994;148:1016

Do gowns prevent infections in neonatal intensive care units? Gowns had no effect when used by medical and paramedical staff in reducing infections in a tertiary care neonatal unit Hague KN et al. J Hosp Infect 1989;14:159 Gowning does not affect colonization or infection rates in a neonatal intensive care unit Pelke S et al. Arch Pediat Adolesc Med 1994;148:1016

Wilson JA et al. J Hosp Infect 2007;66:301

The hypothesis that uniforms/clothing could be a vehicle for the transmission of infections is not supported by existing evidence Wilson JA et al. J Hosp Infect 2007;66:301

Dancer SJ. J Hosp Infect 2010;74:10

... Dress codes appear to have been imposed more for political purposes than in deference to effective infecction control.... These policies may try to impose good practice but overreliance on cheap, short term solutions will not adequately address longer-term problems with HAI Dancer SJ. J Hosp Infect 2010;74:10