Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen,
Disposisjon 1. Samhandlingsreformen 2. Helse- og omsorgstjenesteloven 3. Folkehelseloven 4. Muligheter i nye lover for forebygging av skader og ulykker 2 Folkehelseloven
Samhandling for et friskere Norge En retningsreform Satse mer på forebyggende og helsefremmende arbeid Større del av tjenestene skal ytes i kommunene Større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene Virkemidler Kommunen får et mer helhetlig ansvar for innbyggerens helse Helse- og omsorgstjenestelov (forebygging i helsetjenesten) Folkehelselov (helse i alt vi gjør) Økonomi (medfinansiering, økt vekst i rammer) Helse- og omsorgsplan (2011-2015)
Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling Økning i sosiale helseforskjeller Sykdomsutvikling påvirket av levevaner og samfunnsforhold Fysisk aktivitet Kosthold Tobakk Rusmidler Ulykker og skader 4
Aldrende befolkning Eldre med omsorgsbehov øker kraftig Eldres andel av befolkningen øker Nye eldre har bedre økonomi, helse og utdanning 1 400 000 1 000 000 600 000 200 000 I I I 67 + 80 + 90 + 2010 2020 2030 2040 I 5
Mer helse for hver krone? 6
Helsefremmende og forebyggende helsetjenester etter khol 3-2 og 3-3 Kommunen skal sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester - Forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Forebygging er en del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester 7 Folkehelseloven
Spesialisthelsetjenestens oppgaver i folkehelsearbeidet Spesialisthelsetjenesteloven 2-1a nytt annet ledd Lovfester spesialisthelsetjenestens rolle i forebygging og folkehelsearbeid Tre hovedoppgaver Forebygging og helsefremming for pasienter i spesialisthelsetjenesten Overvåking av sykdom og risikoforhold Kompetanseutvikling med kommuner og andre aktører 8 Folkehelseloven
Samarbeidsavtaler Innhold Avklare områder det er aktuelt å samarbeide om og ansvars- og oppgavefordelingen på disse områdene. Lærings og mestringsarenaer. Helseovervåkning Råd og bistand vedrørende miljø- og grupperettede tiltak Samhandling i smittevern og beredskapsarbeid 9 Folkehelseloven
Formålet med folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Synliggjøre betydningen av folkehelse i beslutningsprosesser Langsiktig, kunnskapsbasert og systematisk arbeid Bedre samordning Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med forholdene som gjør at sykdom oppstår 10 Folkehelseloven
Det systematiske folkehelsearbeidet Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer ( 5) En drøfting av utfordringene skal inngå som grunnlag for planstrategi ( 6 første ledd) Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplan ( 6 annet ledd) Skal iverksette nødvendige tiltak, med alle de virkemidler kommunen har ( 7 og 4) 11 Folkehelseloven
Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 12 Folkehelseloven
Oversikt over folkehelseutfordringene Evaluering Tiltak Oversikt Plan strategi Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Folkehelseinstituttet skal gjøre opplysninger tilgjengelig for kommuner og fylkeskommuner Fylkeskommunene skal bistå kommunene med data og med veiledning Krav til analyse: vurdering av årsaker og konsekvenser Mål i Plan 13 Folkehelseloven
Aktuelle tema i oversiktene Befolkningsdata (forventet levealder, andel over 80 år, nettoinnflytting mv) Økonomiske vilkår (andel lavinntekt mv) Arbeid (arbeidsløshet, sykefravær mv) Utdanning og skole (frafall i vgs, utd.nivå) Miljø (vannkvalitet, luft, trygge skoleveier) Sosial tilhørighet og nettverk (frivillighet mv) Levevaner (kosthold, tobakk, fysisk aktivitet) Helse og sykdom (skader, psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes mv) 14 Folkehelseloven
Oversikt over lokale utfordringene er utgangspunkt for lokalt arbeid Data fra Folkehelseinstituttet er et utgangspunkt Kommunen/FK må innarbeide informasjon ut fra lokal kontekst: Fra tjenestene ( 5b) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn ( 5 c) Krav til analyse: vurdering av konsekvenser og årsaker 15 Folkehelseloven 15
Analysetrinn i oversiktsarbeid Statistikk og informasjons grunnlag Tre hovedkilder: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkes kommunen gjør tilgjengelig b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgs tjenestene c) kunnskap om I faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn Konsekvenser -hvor viktig er de ulike funnene i vår kommune? - er det noe av informasjonen som tyder på forhold med store helsekonsekvenser? Vurdering av årsaker -hvorfor har denne utfordringen oppstått i vår kommune? -hva sier forskning om forhold som fører til denne utfordringen? - er dette forhold vi har kontroll over i vår kommune? Folkehelse utfordringer i kommunen - er det allerede strategier og tiltak på disse områdene? - forslag til tiltak som kan fremme folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller, både på lang og kort sikt Folkehelseloven 16
Antall hoftebrudd i gjennomsnittskommunen årlig 65+ befolkningen utgjør ca. 15% av befolkningen i en kommune Pr. 1000 av befolkningen 65+ vil det årlig være 10 enkle og 5 kompliserte hoftebrudd (for 2009, det har vært en synkende tendens de siste 20 årene) (NPR-data) I en gjennomsnittskommune på 10 000 innbyggere vil det da årlig være 15 enkle og 7,5 kompliserte hoftebrudd Dette vil utgjøre 3,45 mill til sykehusbehandling, 3,38 mill til sykehjem og 1,73 mill til kommunal rehabilitering og pleie/omsorg hvert år I gjennomsnitt vil reduksjon av ett hoftebrudd redusere sykehusutgiftene med 150 000, sykehjemsutgifter med 150 000 og kommunal rehabilitering og pleie/omsorg med 80 000, totalt 380 000 kroner.
Beregnet årlig kostnad behandling og rehabilitering av hoftebrudd (NOK) Hektoen et al. Cost-effectiveness in fall prevention for older women (Scand J Public Health 2009;37:584-9) Enkelt (DRG 209A) Totalt 235 000 Sykehus 120 000 Rehabilitering 35 000 Fysio-, ergoterapi, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, transport 80 000 Komplisert (DRG 210) Totalt 670 000 Sykehus 220 000 Sykehjem 450 000
Evaluering Oversikt Planstrategi - 6 (1) Tiltak Plan strategi Hvert 4 år - kommunens planbehov Utgangspunkt for vurderingen er utfordringer og muligheter som kommunesamfunnet står ovenfor. Kommunens folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for vurderingen. Folkehelse inngår også i nasjonale forventninger til regional- og lokal planlegging. Mål i plan 19 Folkehelseloven
Mål og planlegging - 6 (2) Evaluering Oversikt Tiltak Plan strategi Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Skal være et svar på folkehelseutfordringene jf. 5. Forankret i planer etter plan- og bygningsloven. Årlig behandling i kommunestyret kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen Mål i plan 20 Folkehelseloven
Evaluering Oversikt Tiltak - 7 Tiltak Plan strategi Kommunen må forholde seg aktivt til utfordringene og iverksette nødvendige tiltak. Tiltak kan være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Mål i plan 21 Folkehelseloven
Eksempler på forebyggende tiltak som har gitt effekt Harstad 1988 1993 reduserte brudd (alle typer) etter fall vha. flere parallelle tiltak (Ytterstad 1994): i hjemmene for eldre 65+ med 26% ute om vinteren blant eldre 65-79 år med 49% Stovner reduserte hoftebrudd fra 30 til 13 pr. 1000 fra 1990-95 vha. flere parallelle tiltak, anslått kostnad 2-300 000 pr. år (Steihaug et al 1998) Os i Østerdal reduserte hoftebrudd fra 2000-2001 fra 30 til 13 pr. 1000, vha utdeling av strøsand (Lund 2010) Stovner og Os hadde meget høyt utgangspunkt, dvs. lettere å redusere enn kommuner som har lavere antall som utgangspunkt. Flere tilsvarende utenlandske intervensjoner har gitt effekt (McClure et al 2005)
Tiltakene i Harstad og på Stovner Pensjonisttjenesten leverte sand til eldre for å strø trapper og inngangsvei Hjemmebesøk for alle 75 og 79 åringer Informasjon til helsepersonell og pensjonister Fysisk trening og mosjonsturer Sikkerhetsgjennomgang på sykehjem og info til personale Pensjonister utførte enkelt installasjonsarbeid for andre eldre Helsestasjon for eldre ble etablert, info om skadeforebygging ble gitt Varsling umiddelbart etter snøfall etc. for å strø veier og fortau Etc.
Helse i alt vi gjør - 4 og 20 Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse eier av virksomheter og eiendommer arbeidsgiver myndighet (tilsyn mv.) planmyndighet og regulering av arealer mv. lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) tjenesteyter (helse, skole, teknisk) Denne arbeidsformen skal også gjelde for staten, jf. 22 24 Folkehelseloven
Fylkeskommunens oppgaver Krav om et systematisk folkehelsearbeid, jf 1, 20 og 21 Andre virkemidler enn kommunen Integrere helse i egne forvaltningsområder Regional utviklingsaktør (for eksempel samferdsel, regional planlegging, regional utvikling) Understøtte folkehelsearbeidet i kommunene Være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket 25 Folkehelseloven
Evaluering Oversikt Evaluering Tiltak Plan strategi Det forutsettes en gjennomgang av mål, strategier og tiltak som grunnlag for hver planperiode ( 5 og 6) Krav til evaluering følger også indirekte av internkontrollbestemmelsen ( 30) Årlig behandling av folkehelsetiltak i kommunestyret - som en del av behandlingen av kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen Mål i plan 26 Folkehelseloven
Tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommuner og fylkeskommuner Statenes helsetilsyn har overordnet tilsynsansvar Skal prioriteres på linje med andre tilsynsområder. Utgangspunktet for prioritering er best mulig helse i befolkningen over tid. Skal utarbeides egne kriterier for å sikre prioritering 27 Folkehelseloven
Hva innebærer ny lov for lokalt skadeforebyggende arbeid? Ulykkesforebygging klart et lokalt ansvar Bedre forankring og bedre integrering i planer og sektorer Kommunene må bruke alle sine virkemidler Større forpliktelse til systematisk innsats Sentrale helsemyndigheter gjør kunnskap tilgjengelig for kommunene Krav til at sentrale helsemyndigheter og fylkeskommunen skal understøtte kommunene 28 Tittel på presentasjon
Folkehelsearbeidet videre arbeid Folkehelseprofiler for kommuner og fylkeskommuner Folkehelseforskrift fra 1. juli 2012 Gjennomføringsplan for folkehelseloven Tverrdepartemental folkehelsestrategi Utvikling av bedre statistikk Indikatorer og måltall for helseatferd og påvirkningsfaktorer 29