Workshop og kurs: Kunnskapsbasert politikkutforming Kunnskapssenteret, 24. mars 2010 Kunnskapsesenterets Mulige tiltak nye PPT-mal hva virker, hvorfor og hvordan?
Målsettinger for denne sesjonen Drøfte noen spørsmål som kan hjelpe oss til å identifisere og karakterisere alternative tiltak Drøfte hvordan ulike svar på spørsmålene kan ha betydning for hva slags forskning vi leter etter Forstå hva en systematisk oversikt er Bli klar over noen spørsmål som bør stilles når man prøver å finne systematiske oversikter
Tre ulike scenarier Temaet er på dagsorden; en løsning er i realiteten valgt En beslutningsprosess er allerede på gang; din rolle er å vurdere ulike tiltak som er presentert for deg Beslutningsprosessen har ikke startet; din rolle er å identifisere aktuelle tiltak, vurdere kostnader og konsekvenser, og se muligheter for handling
Temaet er på dagsorden, løsningen er valgt For eksempel: Det er bestemt at første tiltak for folk med lett til moderat depresjon er psykologisk hjelp, ikke medisiner Her kan du: utrede hvordan man kan maksimere nytten av tiltaket og begrense mulige utilsiktede virkninger foreslå at tiltaket evalueres hvis virkningen er usikker 4
En beslutningsprosess er allerede på gang For eksempel: Statsråden vil gjøre tilgangen til psykologhjelp enklere for personer med lett til moderat depresjon I dette scenariet, kan du vurdere: om problembeskrivelsen er god hvilke alternative tiltak er aktuelle for å møte problemet hvilken støtte det er for de ulike tiltakene om det er handlingsrom, f. eks. fordi det er sterk interesse fra ministeren eller ifm. en ny nasjonal politikk
Beslutningsprosessen har foreløpig ikke startet For eksempel: Helseministeren ønsker å gjøre en innsats for å hjelpe folk med depresjon I dette scenarioet kan du: bidra til å beskrive problemet identifisere mulige tiltak for å påvirke problemet vurdere kostnader og konsekvenser finne muligheter for handling i forhold til problemet 6
Hvilken rolle spiller forskningsbasert kunnskap ved utredning av alternative tiltak? Forskningsbasert kunnskap, særlig kunnskap om effekter (positive og negative) og kostnader, er avgjørende for å vurdere om et foreslått tiltak er hensiktsmessig En beslutning kan antas å være hensiktsmessig hvis den er: teknisk gjennomførbar i tråd med rådende verdier og har politisk støtte kostnadseffektiv 7
Nøkkelspørsmål ved utredning av alternative tiltak 1. Er aktuelle tiltak for å møte problemet identifisert? 2. Hvilke effekter (positive og negative) er viktige for de berørte? 3. Hva er det sannsynlig at man vil oppnå (positive og negative effekter) med de ulike tiltakene? 4. Hva vet vi om kostnadseffektivitet av de ulike tiltakene? 5. Hvilke lokale tilpasninger kan muligens endre forventet nytte, skade og kostnad ved de ulike tiltakene? 6. Hvilke interessenter kan påvirke aksepterbarhet og effekt av et tiltak?
1. Er aktuelle tiltak for å møte problemet identifisert? Hvilke alternative tiltak kan påvirke problemet? De alternative tiltakene kan gjelde: Innføring av kostnadseffektive programmer, tjenester eller legemidler Ordninger på helsesystemnivå som avgjør om eller hvordan disse programmene eller tjenestene blir levert
Hva menes med ordninger på helsesystemnivå? Måter å levere tjenester på: hvem programmet, tjenesten eller legemidlet er rettet mot hvem som skaffer det hvor tjenesten leveres, med hvilken informasjons- og kommunikasjonsteknologi sikkerhets- og kvalitetssystemer som er brukt Måter å finansiere tjenester på: hvem finansierer relevante deler av system, program, tjeneste eller legemiddel hvordan er organisasjonene finansiert for å levere aktuelle tiltak hvordan er profesjonelle lønnet for å skaffe tjenestene Måter å styre tjenestene på: hvem har politisk, organisatorisk og profesjonell autoritet og ansvaret for de delene av helsesystemet som kunne spille en rolle for å møte problemet
Er aktuelle tiltak for å møte problemet identifisert? Helsesystemnivå - levering av tjenester For eksempel: psykologisk behandling av pasienter med mild til moderat depresjon Behandling hos fastlege med kurs i kognitiv behandling Behandling hos psykolog med spesialistavtale Behandling hos kommunalt ansatt psykolog Kurs ledet av psykiatrisk sykepleier i kommunen Selvhjelpsgrupper støttet av kommunen
Er aktuelle tiltak for å møte problemet identifisert? Helsesystemnivå - finansiering og styring F. eks.: Behandling hos psykolog - finansiering Avtalespesialister med driftstilskudd Kommunalt ansatte psykologer på fast lønn Spesialister uten avtale pasienten betaler alt F. eks.: Behandling hos psykolog styring Hvem avgjør hvilket tilbud pasienter med mild, moderat og alvorlig depresjon får? Hvem prioriterer henvisninger fra fastlege til spesialist? Hvor mange pasienter med mild til moderat depresjon skal få behandling hos psykolog, tilbud om kurs mv.
Er aktuelle tiltak for å møte problemet identifisert? Helsesystemnivå Hvordan kan tiltaket iverksettes? For eksempel: Bedre tilbud om psykologisk behandling for folk med mild og moderat depresjon Er det gode retningslinjer for psykologisk behandling av folk med mild og moderat depresjon, og har de blitt implementert? Er det nødvendig med bedre opplæring av leger og psykologer? Er det nødvendig å ansette flere psykologer i kommunene?
2-3. Hvilke viktige positive effekter kan tiltaket gi? Hvilke nyttige effekter er viktige for dem som blir berørt av beslutningen (f. eks de som skaffer tjenestene, pasientene osv.)? Hvilken dokumentasjon finnes om de nyttige effektene for hvert av de ulike tiltakene? Kontrollerte studier er best egnet til å svare på spørsmål om nytte i ulike programmer og tiltak
Hvordan finne dokumentasjon om nytten av spesifikke alternativer eller program - PICO People - (f. eks. folk med depresjon) Interventions (f. eks. psykologisk behandling) Comparisons (f. eks. medisiner) Outcomes (f. eks. grad av depresjon, sykefravær) [POCO] Litteratursøk kan utvikles rundt disse elementene nødvendig å gjøre alle elementene
Hvilke skadelige effekter kan tiltaket gi? Viktig å vurdere potensielle skadelige virkninger som kan være viktige for dem som blir berørt av beslutningen Det kan være nødvendig å vurdere en større bredde av studier for å besvare spørsmål om skade, f. eks. observasjonelle studier Hvis det er identifisert potensielle skadelige effekter, kan det være nødvendig å vurdere beskyttende tiltak For eksempel: sykeliggjøring av normale livsproblemer, færre psykologer der de trengs mest
4. Hva vet vi om kostnadseffektivitet av tiltakene? Kostnader og kostnadseffektivitet ved hvert alternativ bør vurderes To tiltak kan være like effektive, men ikke nødvendigvis like kostnadseffektive, dvs. det ene kan gi bedre resultater for en gitt kostnad Man bør lete etter dokumentasjon om kostnader, både lokale og internasjonale studier og oversikter over økonomiske evalueringer
5. Hvilke lokale tilpasninger kan endre forventet nytte, skade og kostnad ved de ulike tiltakene? Lokale tilpasninger kan være nødvendig selv om tiltaket har vært prøvd ut andre steder Dokumentasjon fra forskning, som prosessevalueringer som er utført parallelt med studier om effekt, kan belyse forhold som påvirker hvordan tiltaket fungerer Denne dokumentasjonen kan hjelpe til å forstå hvordan lokale tilpasninger kan endre forventede nyttige og skadelige virkninger og kostnader
6. Hvilke interessenter kan påvirke aksepterbarhet og effekt av et tiltak? Synspunktene og erfaringene til ulike interessenter kan innvirke på om et tiltak er akseptabelt, og hvilke virkninger det vil ha Interessentene inkluderer helsepersonell, pasienter og ledere Dokumentasjon fra kvalitative studer kan være nyttig for å utforske synspunktene til interessentene
Nøkkelspørsmål ved utredning av alternative tiltak 1. Er aktuelle tiltak for å møte problemet identifisert? 2. Hvilke effekter (positive og negative) er viktige for de berørte? 3. Hva er det sannsynlig at man vil oppnå (positive og negative effekter) med de ulike tiltakene? 4. Hva vet vi om kostnadseffektivitet av de ulike tiltakene? 5. Hvilke lokale tilpasninger kan muligens endre forventet nytte, skade og kostnad ved de ulike tiltakene? 6. Hvilke interessenter kan påvirke aksepterbarhet og effekt av et tiltak?
Den store bredden av forskning som kan, og bør, tas i bruk kan virke overveldende. Men ikke gi opp Det er her systematiske oversikter kommer inn i bildet! 21
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Ditt navn, din stilling
Det er ikke lett å finne forskning Tekstbøker Tidsskrift >2 000 medisinske tidsskrift >2 million artikler årlig Upublisert litteratur Internett > 500 milliarder tilgjengelige dokumenter
Vi kan bruke systematiske oversikter En systematisk oversikt er en oversikt hvor risikoen for feil er redusert ved hjelp av systematisk identifisering, vurdering, syntese, og (hvis det er relevant) statistisk sammenslåing av alle relevante studier om et spesifikt emne etter forhåndsbestemte og eksplisitte metoder
Systematiske oversikter har to fordeler framfor enkeltstudier når det gjelder å definere problemer og karakterisere aktuelle tiltak Gir beslutningstakere mulighet til å konsentrere seg om å vurdere lokal anvendbarhet av systematiske oversikter og på å samle annen type forskning og dokumentasjon Gir interessegrupper mulighet til å drøfte dokumentasjonen i det offentlige rom fordi den er presentert på en systematisk og transparent måte
Systematiske oversikter kan også gjennomføres for administrative databasestudier, registerstudier og spørreundersøkelser som bidrar til å sammenlikne tiltak observasjonelle studier som bidrar til å belyse sannsynlige skadelige virkninger/risiko ved ulike tiltak kvalitative studier som hjelper til å forstå betydningen som individer og grupper tillegger et problem, hvordan og hvorfor et tiltak kan virke, og interessentenes synspunkter og erfaringer med aktuelle tiltak
Systematiske oversikter ikke alltid lett å bruke i politikkutforming Misoppfatninger om dem (f. eks. bare for helse, bare randomiserte kontrollerte studier) Vanskelig å få tak i vi trenger one-stop shopping Vanskelig å forstå vi trenger brukervennlige oppsummeringer av systematiske oversikter
Er det virkelig en systematisk oversikt vi trenger? Gjelder spørsmålet en måte å ordne helsesystem på, et spesifikt program, et legemiddel eller en implementeringsstrategi? Her kan en systematisk oversikt være nyttig lokal informasjon for å beskrive tilstanden på bakken, lokale begrensninger og muligheter, og maktforhold i interessegruppene? Ikke systematisk oversikt her
Hvor finner vi systematiske oversikter? Vurder å søke i: Cochrane Library PubMed Andre kilder: Researchtopolicy http://www.researchtopolicy.ca/whatisnew/ Rx for Change http://www.cadth.ca/index.php/en/compus/interventi ons NHS Evidence http://www.evidence.nhs.uk/
http://www.thecochranelibrary.com/
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed
http://www.healthsystemsevidence.org/
http://www.cadth.ca/index.php/en/compus/interventions