Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør
Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel
Knutepunkt- og banebasert byutviklingsstrategi Viderefører hovedtrekkene i Oslos byutviklingsstrategi siden 2000 Utpeker kollektivknutepunkt og prioriterte stasjonsnære områder Bedre miljø, enklere hverdag, styrket næringsliv
- den grenseløse byen - nytelsesbyen - subkulturenes by Vekst med kvalitet
Juridisk bindende arealdel Innhold: Plan- og temakart Bestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS-analyse
Kommuneplan gjelder ikke foran Reguleringsplaner vedtatt etter 17.9.2014 og frem til bystyrets vedtak av kommuneplanen 23.09.2015. Jf. Bystyrets protokoll Eksisterende reguleringer av anlegg med arealformål samferdsel og teknisk infrastruktur (jf. 1.3) Eksisterende reguleringer som inneholder formålet spesialområde for så vidt gjelder dette formål (jf. 1.3) KDP 18 sitt tilleggsvedtak 15.05.2013 for Haugenstua skatepark, kommunedelplanens 17
Eksempel: Reguleringssituasjon på Ryen Utviklingsområde i kommuneplanen med krav om bymessig utforming med høy tetthet og variert arealbruk Store deler er i dag regulert til industri
3. For prosjekter der hvor minst 60 prosent av total % BRA på tomten utgjør boliger, utenfor områder med nasjonale kulturminneinteresser, kan det gis unntak for tomter inntil 2000 m2 Forenkling for ukompliserte saker 3.2 Presisering av plankrav: 1. Tiltak etter plan- og bygningsloven som medfører vesentlig økt miljøbelastning for omgivelsene i form av trafikk, støy og forurensning, andre vesentlig negative virkninger for nærmiljøet (bygde og naturgitte omgivelser, kulturminner, verdifull vegetasjon, byrom m.m.) eller vesentlig negativ virkning for nasjonale og vesentlige regionale kulturminneverdier som angitt på temakart for kulturminnevern krever reguleringsplan. 2. For områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan kommunen gi unntak fra krav om detaljregulering for oppføring av nybygg/tilbygg/påbygg og bruksendring for tomteareal under 1 500 m2, dersom visse kriterier oppfylles
Hotel Royal Christiania reguleringsplan
Huitfeldts gate 15, Vika - byggesak
Utviklingsområder indre by Fortsatt vesentlig fortetting i indre by Utviklings- og transformasjonsområder: Høy tetthet, bymessig/arkitektonisk kvalitet, grønnstruktur og gode gate- og byrom
Mulighet for økte høyder i utviklingsmråder Rom for økte høyder utover områdets dominerende høyder Forutsatt at man innordner seg eksisterende høyder i gateløpet gjennom avtrapping Kan vurderes inntil 30 meter gesimshøyde eller inntil 42 meter langs deler av Ring 1 (avgrenset med egen sone)
Byutvikling og bevaring
Utviklingsområder ytre by Har/vil få god kollektivdekning og høyt boligpotensial Trenger nye gate-, byromsog bebyggelsesstrukturer De fleste med krav om felles planlegging eller områderegulering 61 utviklingsområder angitt med krav om felles planlegging
Hensynssone med krav om felles planlegging ( 17.1) Innenfor utviklingsområder avgrenset med hensynssone H- 810-2 stilles det krav om felles planlegging for hvert hensynssonefelt før gjennomføring av tiltak
11.2: hensyn som skal sikres gjennom felles planlegging Teknisk, sosial grønn og kulturell infrastruktur, samt idrettshaller/- anlegg. Bymessig utforming, høy tetthet og arkitektonisk kvalitet, finmasket gate- og byromsstruktur, variert arealbruk, utadrettede funksjoner, gode solfylte byrom viktige eksisterende stedskvaliteter. Stasjonsområde gis en sentral rolle som sted, med offentlige byrom og andre publikumsrettede funksjoner.
11.2: hensyn som skal sikres gjennom felles planlegging, forts II God tilgjengelighet, prioritering av gang- og sykkeltrafikk, sammenhengende grønnstruktur og gate- og byromsstruktur God gang- og sykkeltilgjengelighet til kollektivmidler. Effektive bytter mellom kollektivmidler Vei- og gatesystemet skal prioritere lokalsamfunnet fremfor gjennomgangstrafikk. Tilfredsstillende skjerming mot støy- og luftforurensning
Områdeutnyttelse Områdeutnyttelse: Bruksareal i prosent av områdeareal, som inkluderer alt bebygd og ubebygd areal innenfor et område. U-områder uten kollektivknutepunkt bør ha samlet områdeutnyttelse på 100 prosent U-områder med kollektivknutepunkt bør ha samlet områdeutnyttelse på 125 prosent Eksemplene her viser alle 100 prosent OU
Områdeutnyttelse 100/125 prosent
Unntak fra krav om felles planlegging Kommunen kan gjøre unntak fra krav om felles planlegging for større områder som nylig har vedtatt planprogram/områdeprogram eller andre veiledende dokument som dekker behovet for felles planlegging ( 17.1.2) Enkle, mindre tiltak som ikke vanskeliggjør helhetlig utvikling innenfor den aktuelle hensynssonen, samt er i tråd med føringene gitt for utviklingsområdene i ytre by i 11.2, kan av kommunen unntas fra kravet om felles planlegging ( 17.1.4)
Oslomodellen
Oslomodellen: Sikre forenklet plangrunnlag for kvalitet i transformasjonsområder
Blågrønn struktur Viser viktige forbindelser, prinsipplassering av parker og mangelområder for park mm. Retningslinjer om å sikre parker ved større utbyggingsprosjekter
Utearealer Generell bestemmelse om å sikre tilstrekkelig, gode og solfylte leke- og oppholdsarealer for boliger, skoler og barnehager Ved regulering og søknad om tillatelse bør det dokumenteres i hvilken grad utearealer sikres i henhold til de til enhver tid gjeldende normer/retningslinjer
Kommuneplan oppsummert Helhet og kvalitet: Helhetlig områdeutvikling effektive prosesser tilpasset ulike områders problemstillinger Forenkling: «Opprydding» i plangrunnlaget forenklet behandling av ikke-kompliserte saker Forutsigbarhet: Konkrete, men ikke detaljerte, kvalitetsføringer Aktivt samspill mellom utbyggere og Oslo kommune God detaljplanprosess og gjennomføringsprosess avgjørende også fremover
Kanskje ikke Columbi egg men mer forutsigbare rammer enn før?