FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6085 20.3.2006 VITAL SKADE KOMBINERT Objektiv farefeltsbegrensning? brudd på SF om oppvarming - FAL 4-1 og 4-2 (2). Klagerens tidligere ektefelle (sikrede) inngikk kort tid etter skillsmissen avtale om kjøp av bolig. Siden sikrede hadde dårlige norskkunnskaper, ønsket klager å hjelpe henne med å tegne forsikring på boligen. Han logget seg inn på sin personlige side på hjemmesiden til sin bankforbindelse og bestilte villaforsikring. Da han bestilte forsikringsavtalen, måtte klager krysse av for at forsikringen gjaldt bolig bebodd av eier. I veiledningen til utfyllingsskjemaet var det presisert at tilbudet kun gjaldt boliger som er bebodd av eier, noe som ble nærmere beskrevet som bolig der eier benytter 50 % eller mer av boarealet. Sikrede overtok to leieforhold ved overtakelsen av eiendommen. Siden hun selv hadde tenkt til å flytte inn i boligen etter å ha pusset opp, ble leietagerne sagt opp en tid etter overtakelsen. De to leietagerne tilhørte begge et belastet miljø, og det viste seg at den ene av leietagerne ikke ville flytte ut frivillig. Sikrede ble dermed nødt til å begjære tvangsfravikelse for å få vedkommende kastet ut. Like i forkant av namsmannens beslutning om utkastelse oppsto det en vannskade i boligen. Vannskaden skyldtes frostsprengning av et rør i boligens tredje etasje, og hadde medført store skader på bygningen. Selskapet har avslått å dekke skaden under henvisning til at klager svikaktig ga uriktige opplysninger på tegningstidspunktet, både i forhold til at eiendommen ikke var bebodd av eier, og at han ikke selv var eier av boligen. Subsidiært har selskapet påberopt uaktsomt brudd på opplysningsplikten, og atter subsidiært brudd på sikkerhetsforskrift vedrørende oppvarming. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Ca. kr 450.000. Forsikringsskadenemnda bemerker: Nemnda legger til grunn at huseierens tidligere ektefelle tegnet forsikring etter sikredes ønske og samtykke. Den tidligere ektefelle må anses som hennes fullmektig. Hun må derfor tåle at opplysninger fra den tidligere ektefelle må bedømmes som om hun hadde gitt opplysningene selv. Da forsikringen ble tegnet oppfylte ikke sikrede det uttrykkelige kravet i opplysningsskjemaet om at eier måtte benytte 50 % eller mer av boarealet selv. Kravet vil heller ikke kunne oppfylles før en leieboer var sagt opp og fraflyttet og næringsdelen var omregulert til boligformål. Leieboeren ble ikke sagt oppfør ca 3 måneder etter tegning. Omregulering var ikke foretatt på skadetidspunktet. Nemnda er kommet til at sikredes fullmektig ga klart uriktige opplysninger om sikredes egen bruk av eiendommen. Ut fra utformingen av tegningsskjemaet må han ha skjønt at opplysningen var av vesentlig betydning for selskapets risikovurdering. Han ville ikke fått tegnet forsikringen hvis riktige opplysninger hadde vært gitt. Nemnda finner likevel etter forholdene ikke at det er tilstrekkelige bevis for at fullmektigens hensikt var å få en forsikringsavtale som selskapet ellers ikke ville tegnet. Han kan feilaktig har trodd at betingelsen ville kunne bli oppfylt kort Side 1 av 7
tid etter tegning. Det er følgelig ikke grunnlag for å konkludere med at det foreligger svik ved tegningen, jfr. FAL 4-2 første ledd. Nemnda er imidlertid kommet til at det var uaktsomt av sikredes fullmektig å gi den uriktige opplysningen. Han er også mer enn lite å legge til last. Betingelsene for bortfall eller nedsettelse av ansvaret etter FAL 4-2 annet ledd er følgelig oppfylt. Reaksjonen må fastsettes av Avkortingsnemnda. Sikkerhetsforskriftene er ikke fremhevet i forsikringsbeviset. Det følger av FAL 2-2 annet ledd bokstav c jfr. tredje ledd at selskapet ikke kan påberope sikkerhetsforskriftene når informasjonsplikten er forsømt. Etter nemndas syn kan ikke kravet om at eiendommen må være benyttet av eieren selv med mer enn 50 % anses som et gyldig, objektivt unntak fra farefeltet. Unntaket er ikke inntatt i forsikringsvilkårene og det følger av forarbeidene til FAL at en slik klausul må anses som en sikkerhetsforskrift og behandles etter reglene i FAL 4-8 jfr. 2-2 annet ledd bokstav c. Nemnda finner derfor at erstatning ikke kan avslås på dette grunnlag. Når det gjelder opplysningen om hvem som var eier, kan ikke nemnda utelukke at sikredes navn ble oppgitt. Uansett kan ikke nemnda se at eventuell forsømmelse på dette punkt isolert sett kan gi grunnlag for å avslå erstatning til sikrede. Konklusjon: Selskapet gis delvis medhold. Avkortningens størrelse behandles av Avkortningsnemnda. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok: Brynildsen, Norseth, Undli, Bjønness og Skofteland. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20042910 HI(HM) av 4.1.2006. Saken gjelder Vitals forståelse av FAL 4-1, 4-2 (2), 4-8, 2-2 andre ledd bokstav c, og vilkårene pkt 5.2 og 5.2.2. Fra Vitals vilkår for villaforsikring av 1.5.01: 5.2 Sikkerhetsforskrifter Forsikringen er overtatt på betingelse av at de fastsatte sikkerhetsforskrifter til enhver tid overholdes. Har sikrede forsømt å overholde sikkerhetsforskriftene, eller påse at de blir overholdt, kan selskapets ansvar nedsettes eller falle helt bort (jf FAL 4-8).. 5.2.2. Oppvarming av bygning og stenging av hovedstoppekran. Bygningen skal alltid være oppvarmet for å unngå frostskade. Ved fravær i lengre perioder, eller hvis bygningen ikke lenger skal brukes til primærbolig, skal hovedstoppekranen være stengt. Klager og D fikk skillsmissebevilling 22.1.03. Ved kjøpekontrakt av 22.4.03 kjøpte D en treetasjes bygning. Bygningens første etasje var regulert til næringsvirksomhet og sto tom på overtakelsestidspunktet. De to øvrige etasjene var leid ut til to forskjellige leietagere. D påtok seg å overta disse leieforholdene, jfr. pkt. 6 i kjøpekontrakten. Side 2 av 7
D hadde svært dårlige norskkunnskaper. Klager ønsket derfor å hjelpe henne og deres to felles barn i tiden etter skillsmissen. Via sin bankforbindelse inngikk han avtale om bygningsforsikring på Ds eiendom gjennom internett. Forsikringsavtalen ble inngått ved at sikrede logget seg inn på sine personlige sider på bankens nettside, og fylte ut en bestilling av bygningsforsikring elektronisk. Det var dermed klager som ble stående som kunde ettersom bestillingen ble gjort gjennom hans personlige sider på bankens hjemmeside. Han har i ettertid forklart at det hele tiden var forutsetningen at D skulle stå som forsikringstaker, og at han også oppga hennes navn som forsikringstaker. Dette har imidlertid ikke blitt registrert, og på forsikringsbeviset står det kun unavngivet. Da klager bestilte bygningsforsikringen via internett, måtte han aktivt krysse av for at forsikringen gjaldt en bolig bebodd av eier for å komme videre i bestillingsprosessen. I veiledningen for å registrere tilbud på villaforsikring var det under punktet steg 1 av 5 presisert at selskapet kun tilbød villaforsikring for boliger som ble bebodd av eier. Det ble videre presisert at dette betydde bolig der eieren selv benyttet 50 % eller mer av boarealet. Leietakeren som bebodde andre etasje ble sagt opp 20.8.03. Han flyttet imidlertid ikke ut før fristen for fratredelse var oversittet. Personen som bebodde tredje etasje benyttet da muligheten til å flytte inn i andre etasje. Han ble sagt opp 3.10.03, med frist til å flytte ut innen 1.12.03. Vedkommende flyttet imidlertid ikke ut frivillig, og D ga varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-18, og framsatte deretter begjæring om tvangsfravikelse overfor namsmannen. Leietakeren ble kastet ut av leiligheten etter namsmannens beslutning i mars 2004. Den 4.2.04 oppsto det en vannskade i bygningen. Takstmannen slo fast at skaden skyldtes frostsprengt vannrør/shellkoplinger i tredje etasje. Strømmen i denne etasjen var avstengt av strømleverandør. Frostsprengningen medførte at store mengder vann rant ned og utover i alle etasjer med store bygningsskader i gulv, vegger og himlinger. Takstmannen anslo skadeomfanget til kr 450.000 eks. mva. Selskapet avslo å dekke vannskaden. I avslagsbrevet ble det vist til at forsikringsavtalen klager hadde inngått var forbeholdt private nettbankkunder, og at det var et bevisst valg fra selskapets side at tilbudet ikke inkluderte boliger som ble leid ut. Selskapet hevdet klager hadde opptrådt i strid med FAL 4-1 da han fylte ut bestillingen av forsikringsavtalen via Internett: Av de opplysninger vi har mottatt bebor De ikke og har heller ikke bebodd villaen, som er et rent utleieobjekt. Det er således på det rene at De har gitt uriktige opplysninger ved inngåelsen av forsikringsavtalen, og følgelig opptrådt i strid med Forsikringsavtalelovens 4-1, flg: På bakgrunn av opplysningen om at De selv ikke bebor boligen men leier denne ut, er det helt på det rene at vi ikke ville ha inngått noen forsikringsavtale med Dem, dersom De hadde gitt riktige opplysninger om dette ved inngåelsen av avtalen. Da det flere steder i de elektroniske skjemaer framgår at forsikringen bare gjelder bolig bebodd av eier, og De også positivt måtte krysse av for dette, måtte De forstå at denne opplysning var av vesentlig betydning. Særlig også fordi De ikke ville fått utarbeidet noe forsikringstilbud dersom De hadde besvart spørsmålet korrekt. Det er følgelig vårt klare standpunkt at den uriktige opplysning er gitt i den hensikt å oppnå en forsikringsavtale De ellers ikke ville fått. Vårt primære standpunkt er således at De har opptrådt svikaktig ved inngåelse av forsikringsavtalen. Side 3 av 7
Dersom en ved en ankebehandling skulle komme til at De ikke har opptrådt svikaktig, er vårt sekundære standpunkt at De er så meget å legge til last for at det ble gitt uriktige opplysninger, at De av den grunn alene mister retten til erstatning. Vi har ikke mottatt rapporten fra takstmannen som besiktiger skaden, men ut i fra de opplysninger vi foreløpig har mottatt, skyldes vannskaden at vann har frosset i vannrør og sprengt disse. Dette fordi det ikke har vært påsatt tilstrekkelig varme i huset. At det ikke er påsatt tilstrekkelig varme skyldes uaktsomhet fra leieboers side, og det er følgelig klar årsakssammenheng mellom den oppståtte skade og at boligen var utleid. For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at vilkårene for forsikringen inneholder flere sikkerhetsforskrifter som skal overholdes for å unngå / begrense skader. Dersom sikrede har forsømt å overholde sikkerhetsforskriftene, eller å påse at de blir overholdt, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort, jf. Forsikringsavtaleloven 4-8. Det synes i aktuelle tilfelle å foreligge klart brudd på vilkårets bestemmelse i pkt. 5.2.2 om at bygningen alltid skal være oppvarmet for å unngå frostskade. På bakgrunn av at De svikaktig har forsømt opplysningsplikten ved avtaleinngåelsen, vil Deres uriktige gitte opplysninger få den konsekvens at De ikke har krav på erstatning. Vi har ved vurderingen av at dette betinger fullt erstatningsbortfall, også hensyntatt at det er klar årsakssammenheng mellom det forhold at boligen var utleid og leietakers uaktsomhet i relasjon til den oppståtte skade. Klager ble også sagt opp som kunde i selskapet. I en e-post til selskapet forklarte klaget at det ikke var han som eide huset, og at han bare hadde hjulpet sin tidligere kone med å tegne forsikringen pga hennes dårlige norskkunnskaper. Han opplyste videre at også eks-kona hadde lån i den aktuelle banken, og at han mente å ha skrevet hennes navn som forsikringstaker. Han kunne ikke forstå hvorfor det ble slik at han ble stående som forsikringstaker. Selskapet svarte at disse opplysningene ikke endret deres tidligere standpunkt, snarere forsterket det. Ifølge selskapet er det et viktig prinsipp i forsikring at kun eier av boligen, alternativt ektefellen, kan tegne forsikring. Selskapet så det som alvorlig at forsikringen i dette tilfellet var tegnet av en annen, noe som kunne lede til at avtalen måtte betraktes som ugyldig. D inngikk så en avtale om bygningsforsikring i eget navn i det samme selskapet og gjennom den samme bankforbindelsen som sikrede hadde benyttet. Av forsikringsbeviset gikk det fram at hun oppnådde en lavere årspremie enn det hennes tidligere ektemann hadde gjort. Klager kontaktet advokat som tok saken opp med selskapet. Det ble anført at det fra første stund hadde vært meningen at D skulle flytte inn i bygningens andre etasje etter at denne var pusset opp. Det pågikk også en prosess for å få første etasje omregulert fra næring til boligformål. Planen var at D og barna skulle benytte første og andre etasje til egen bolig, mens tredje etasje skulle leies ut. Advokaten viste videre til at D hadde hatt problemer med å få tidligere leieboere til å fraflytte leilighetene i andre og tredje etasje, og at det derfor var forhold utenfor Ds kontroll som var årsaken til at boligen ikke var bebodd på skadetidspunktet. Det ble også presisert at D hadde vært særdeles uhelding med leietagerne hun overtok fra forrige eier, da de begge tilhørte et belastet miljø. Selskapet har anført at opplysningene om at D hadde til hensikt å flytte inn i boligen framstår som udokumenterte, og at det på tegningstidspunktet 13.5.03 måtte framstå som fullstendig uklart når D eventuelt skulle flytte inn. I selskapets svar til klagerens advokat ble det også uttalt følgende: Side 4 av 7
Selskapets begrunnelse for å nekte forsikringsutbetaling framgår av en detaljert redegjørelse gitt i brev til Deres klient 9. februar d.å. Jeg vil føye til at man her dessuten står ovenfor en rent objektiv farefeltbegrensning i forsikringsvilkårene, som Deres klient har vært fullstendig klar over ved bestilling av forsikring på internett. Forsikringen dekker kun boliger eieren selv bebor, og rent faktisk var ikke denne betingelse oppfylt verken på tegningstidspunktet eller skadetidspunktet. Tilfellet faller derfor utenfor forsikringens dekningsområde. Saken ble deretter klaget inn for FKK, som også tok saken opp med selskapet: En annen sak er det at selskapet ved utstedelse av forsikringsbeviset må ha kjent til at eks-mannen ikke skulle bebo huset, da han ved tegning har oppgitt en annen adresse enn forsikringsstedet, som også forsikringsbeviset er sendt til. Jeg viser i den forbindelse til FAL 4-4. Det bemerkes også at eksmannen mente å ha oppgitt eks-konas navn med tegning, men forsikringsbeviset inneholder bare teksten unavngivet, hva nå enn dette betyr. Jeg antar at selskapet kan fremlegge tegningsdokumentene fra internett, slik at dette eventuelt kan bekreftes eller avkreftes. Det er videre fra selskapets side vist til at det gjennom tegningsprosessen flere ganger blir gjort oppmerksom på det forhold at bare den som bebor boligen som eier kan tegne forsikring. I dette tilfellet var det slik at eier skulle bebo huset, men eier hadde problemer med å få leietakerne til å flytte, noe som er dokumentert fra (klagerens) advokat. I så måte var det uheldige omstendigheter som medførte at eier ikke bebodde boligen. Så lenge det hele tiden har vært meningen at eier skulle bebo eiendommen, kan jeg ikke se at det i forbindelse med tegning er gitt uriktige opplysninger. Når det gjelder spørsmålet om svik, har jeg uansett vanskelig for å se at det i denne saken er utvist en opptreden som kan karakteriseres som svik. Jeg kan vanskelig se i hvilken interesse huseiers eksmann kunne ha i å tegne forsikring på et hus han ikke en gang eide, om dette ikke var for å hjelpe eks-konen i forbindelse med huskjøpet, da hun etter det opplyste snakket dårlig norsk. Når dette er sagt er det også slik at huseier uansett ville fått en forsikring som var minst like god som den som ble tegnet, og således har man i alle fall ikke fått noen bedre forsikring enn man ellers ville fått. Jeg viser til det forsikringsbevis som er fremlagt fra klagers advokat. Ut fra ovenfor nevnte kan jeg heller ikke se at klager er mer enn bare lite å laste. Selskapet har subsidiært påberopt sikkerhetsforskrifter og brudd på disse. Her er å bemerke at disse antakelig ikke på foreskrevet måte er angitt i forsikringsbeviset, og derfor ikke kan gjøres gjeldende. Videre vil det etter mitt skjønn i denne saken være snakk om identifikasjon, da det ikke er eier eller forsikringstaker som har brutt de aktuelle sikkerhetsforskrifter. Dette spørsmål er ikke behandlet av selskapet i det hele. I sitt svar til FKK opplyste selskapet at selve den inntegningen klager hadde foretatt da han bestilte forsikringen ikke ble arkivert, men i stedet ble transformert til en utskrift som forsikringen så blir utstedt på grunnlag av. Videre opprettholdt selskapet tidligere standpunkt og anførsler, samt ga følgene svar på FKKs anførsler: I denne saken kan man sikkert undergi både svikspørsmålet og det forhold at forsikringen ble tegnet av en annen enn husets eier, grundige diskusjoner. Slik jeg ser det står man imidlertid uansett (jf. mitt brev av 18.mai f.å. til advokat ) overfor en objektiv farefeltbegrensning, der det vel ikke er nødvendig å spørre etter forsikringstagers motiv for å gi uriktige opplysninger. Det fremgår meget klart av den "prosedyre" klager måtte gjennom ved tegning av forsikringen over internert, at forsikringen bare omfattet hus/eiendom som ble bebodd av sikrede selv. En detaljert begrunnelse for bakgrunnen for forsikringsproduktet og den lave premie, er gitt i selskapets første brev til klager... For øvrig har selskapet påpekt at skaden skyldtes et klart brudd på foreliggende sikkerhetsforskrifter. I forsikringsbevis vedlagt advokat brev til Dem 13.desember f.å. er under "sikkerhetsforskrifter" vist til villaforsikringsvilkårenes punkt 5. Det er i sistnevnte punkt gitt detaljerte sikkerhetsforskrifter, og herunder er det i punkt 5.2.2 bestemt at bygning alltid skal være oppvarmet for å unngå frostskader, samt at hovedstoppekran skal være stengt ved fravær i lengre perioder. Det fremgår av takstrapport 16.mars 2004 at husets tredje etasje, der lekkasjen oppstod, stod ubebodd og med strømmen avslått da skaden oppstod. Side 5 av 7
Klagerens advokat har anført at selskapet ikke har belegg for påstanden om at det framsto som meget uklart om og eventuelt når D ville flytte inn i boligen. Selskapet har blitt informert om Ds konkrete oppussingsplaner, og Ds handlinger i forbindelse med å få de tidligere leietagerne til å flytte ut støtter opp under disse planene. Advokaten har videre opplyst at det var uaktuelt for D å starte oppussingsarbeidene og flytte inn i en annen del av boligen så lenge leietakeren bodde i huset, siden han var narkoman og tilhørte et belastet miljø. D var dessuten redd ham på skadetidspunktet. Forsøk på å kreve erstatning fra leietakeren har ikke lykkes. Advokaten har videre påpekt at kun 1/3 av boligen var utleid på skadetidspunktet, noe som medfører at forutsetningen i vilkårene om at minst halvparten av boligen må benyttes av eieren selv er oppfylt. Sikredes advokat var ikke enig med selskapet i at man har sto overfor en objektiv farefeltsbegrensing: Jeg er uenig i at en står overfor en objektiv farefelts begrensning, hvor en utelukkende skal vurdere den konkrete informasjon som gis av forsikringstegner uten å ta hensyn til hvordan tegneren subjektivt forstår spørsmålet eller her, hvor tegners intensjon er å selv bebo boligen i løpet av kort tid. I forlengelsen av dette blir det under enhver omstendighet et spørsmål om hvilken konsekvens en mulig objektivt sett uriktig opplysning i det konkrete tilfelle skal få. Med hensyn til beboelse har eiers eksmann besvart spørsmålet ja uten å reflektere mer over dette, da egen beboelse var den klare intensjon til eier/ forsikringstaker. Hennes navn ble ført i rammen for dette, men fremstår som "unavngitt" på utsendt polise. Enn videre må det ved denne vurdering også vektlegges at selskapets argumentasjon er knyttet opp mot den særlig gunstige premie eier angivelig da skal ha oppnådd via sin eks-mann. Basert på foreliggende opplysninger, fremgår det at eier av boligen ved tegning av ny forsikring hos Vital/ banken selv har oppnådd å få en lavere premie enn hva eks-mannen ble tilbudt, og tegnet for henne, via internettjenesten. Det må også hensyntas at også eieren selv var kunde i banken på tegningstidspunktet og at det derfor med henblikk på dette faktum er en veldig formalistisk og etter min oppfatning urimelig vurdering som foretas fra selskapets side. Selskapet har imøtegått advokatens anførsler ved å påpeke at det ikke er lagt fram dokumentasjon på at leietakeren i andre etasje ble sagt opp i aug. 2003. Videre har selskapet lagt til grunn at D måtte være klar over hva slags beboere som bebodde boligen ved overtakelse, noe som måtte gjøre det særdeles uklart når eieren selv kunne flytte inn. Betingelsen for forsikringsdekning var dessuten at eieren rent faktisk bebodde eiendommen. Vilkårene kunne således ikke være oppfylt ved at ingen bebodde eiendommen, eller at den bare delvis ble leid ut. Også FKK hadde bemerkninger til selskapets anførsel om at man her sto ovenfor en objektiv farefeltsbegrensning: Når det gjelder spørsmålet om en objektiv farefeltsbegrensning, vil jeg bemerke at dette for så vidt ikke er bestridt av klager i saken, men man mener at denne forutsetningen er oppfylt ettersom eier selv skulle flytte inn og pusse opp når leieforholdene var avviklet. Når selskapet i anledning saken benytter uttrykket objektiv farefeltsbegrensning, er jeg imidlertid ikke sikker på at dette er et helt treffende uttrykk, da det mer er snakk om en forutsetning for i det hele å få tegne forsikring (hvem kan tegne forsikring), og ikke en begrensning av farefeltet som sådan (hvilke farer som omfattes av dekningen eller hvilke som faller utenfor). I denne saken er det derfor etter min mening ikke aktuelt å se på dette som en objektiv farefeltsbegrensning, men mer et spørsmål om uriktige opplysninger ved tegning, med betydning for selskapets risikovurdering, ved at man ved å gi uriktige opplysninger eventuelt har fått en forsikring man ellers ikke skulle fått. Dette har jeg for så vidt drøftet i mitt brev av 21.4.05, og har ikke ytterligere tilføyelser til dette. Ut fra dette er det på det rene at eier på skadetidspunktet ikke hadde lyktes å ta i bruk boligen som forutsatt, og spørsmålet blir hvilken betydning det har for selve forsikringsdekningen (gyldighet Side 6 av 7
eventuelt svik). Spørsmål om eventuelt brudd på sikkerhetsforskrifter er tidligere nevnt i saken, men dette får eventuelt utstå til man har fått avgjort de nå foreliggende spørsmål. FSN bes ta stilling til hvorvidt FAL 4-1, eventuelt 4-2 andre ledd kommer til anvendelsen i denne saken. For det tilfellet at nemnda kommer til at klager verken svikaktig eller uaktsomt har forsømt sin opplysningsplikt, bes nemnda vurdere hvorvidt selskapet har anledning til å påberope seg brudd på sikkerhetsforskrift vedrørende oppvarming. Tidligere uttalelser: forsikringstakerens opplysningsplikt 3834 nedsatt ansvar ved forsømt opplysningsplikt 4276 5377 utilsiktet ubebodd 0646 0658 sikkerhetsforskrifter 5510 5810 5813 5815 5900 Side 7 av 7