Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KR og noen foreløpige data Arvid Skutle Bergensklinikkene
KR Klient g Resultatstyrt praksis Lokal undersøkelse: Hva mener behandlerne? RS- utcome rating scale SRS- Session rating scale 8 polikliniske behandlere med ca 6 mnd brukserfaring (KR) ved Bergensklinikkene ble spurt, spørreskjema Kartlagt i forhold til tre områder: Individuelle faktorer: Kunnskap, forventninger, motivasjon, belastning Systemfaktorer: tilgjengelighet, ressursbruk, støtte Faktorer knyttet til sosial kontekst: pasienterfaring, kollegers holdninger (Ref: Nebb, Lejon & Wangberg (2010) Erfaringer fra Ruspoliklinikken, UNN, KRUS Nord)
ppsummering Kunnskap: Jevnt over bra kick-off samling Å forstå og bruke KR: Blandet erfaring- Ca halvparten brukt hver samtaletime, resten annen hver eller sjeldnere KR-skalaene lett å forstå Vanskelig å bruke systematisk,- repeterende, for pasienten ofte rekalibrering (hva svarte jeg sist?) Forsiktige vurderinger.. pasientene tar hensyn? Mulighet for refleksjon: hva skjer her? Tidkrevende, tidsnød Paradokser: god tilbakemelding, dårlig rusmestring Savner elektroniske løsninger, bedre tilgjengelighet
Systematisk verktøy: Fordeler Meir systematikk i kva som blir spurt om i kvar time. Ein er sikker på at visse tema blir dekt. RS sorterer og strukturerer Alliansefokus, justeringer underveis, avdekke uklare forventninger.. Sikrer et fokus på pasientens livskvalitet/trivsel men også på relasjonen/samspillet i samtalen. Gir god mulighet for justeringer under veis, oppklare misforståelser, avdekke forventninger etc. Allianse alltid vært i fokus, men KR som sikkerhetsnett er K Økt brukermedvirkning Klargjørende tilbakemelding. Brukermedvirkning/pasientens perspektiv i fokus, effekten av å evaluere eget arbeid.
Ulemper og refleksjoner Tidkrevende i en travel avslutningsfase, «på toppen av alt annet», økt arbeidsmengde, elektronisk løsning Det er tidkrevende og et av flere nyttige perspektiver og skjema som skal prioriteres i en travel hverdag. Pasientsituasjonen svinger mye, vansker med ETT punkt Noe tvangsmessig bruk, ser ikke alltid hensikten pplever det noen ganger som mindre fruktbart for å fremme nysgjerrighet og refleksjon omkring relasjonen. Når en skåre er satt, så virker det som det blir viktig å forsvare denne, og nyansering blir vanskeligere. Tungvint ved «mobile «samtaler «Har mer for seg å bruke KR når en setter av litt tid til det. Både i timen og i bearbeidelsen. «
Egenmotivasjon: Ambivalens Nysgjerrig på hva pasienten vil fylle ut K verktøy Motivert for å bruke det, men ikke hver time Fungerer bedre med noen enn med andre, men viktig med fokus på relasjon I begynnelsen krevende, men «presset meg selv til å gjennomføre neste alt», K følelse Startet «høyt og godt», men motivasjonen falt etter hvert
ppfølging og støtte Bra i begynnelsen, dabbet av Mer fokus på AT det skal gjøres, enn hvordan det kan brukes og nyttiggjøres God kollegial støtte og forståelse for at det i perioder kan være frustrerende. Det kjennes ut som en «massemønstring» i psykologifaget, og det gjør jo at man plukker opp en del, om man vil det eller ikke.
Pasienterfaringer: Positivt og negativt Negativt: «Kan jeg få slippe å fylle ut dette», «må vi bruke tid på dette», «det er som vi har snakket om», «som jeg nevnte tidligere i timen» Positivt: Får frem noen nye perspektiver i forhold til hva jeg må undersøke/spørre mere om, f.eks «du må spørre meg mer om hvordan jeg skjuler» eller «Jeg er veldig fornøyd med denne måten å jobbe på og ønsker mer av slike samtaler». Kan bli feil da livssituasjonen svinger en del i løpet av en uke. De fleste synes det er K, men enkelte blir litt leie når mønsteret/bildet er etablert, og så lenge det er hver gang. Da blir det litt en vane. Noen kan være for høflige, føle at de gir meg «Karakterer».
Pasienterfaringer: Positivt og negativt «Rart» Rart å skulle sette enkle streker for hvordan en har det. Noen opplever dette som veldig vanskelig, og har uttrykt noe ubehag knyttet til dette. Skjema-angst: Noen som elsker det. De fleste synes det er greit. Noen få som har opplevd angstreaksjoner på grunn av «skjema angst». Noen få som opplever det som «totalt meningsløst». Flid vs fort-og-gale: Nokon legg arbeid og konsentrasjon i utfyllinga, det verkar som det er viktig å få det rett. (Men andre fyller ut «fort og gale».) Dårlig helse: Pasienten som er dårlig, mangler progresjon, alvorlig psykisk helse, dårlig fysisk, har ikke ønsker eller vært mulig å gjennomføre
Andre ting du har lyst til å nevne? Rus: Hadde vært greit å ta med ett spørsmål i forhold til rus, og egenvurdering i forhold til hvordan man opplever at rusproblematikken har vært i løpet av siste uke. Høflig: Synes pasientene kan bli litt for høflige, må jobbe for å få fram deres «egentlige» opplevelse mht. SRS. RS: litt mer troverdig eller nøyaktig, et godt utgangspunkt for drøfting rundt egen situasjon, relasjoner etc. SRS: Mange virker ærlige og oppriktige ift. SRS også, men de opplever nok litt mer press om å gi god tilbakemelding til meg (som også er i rommet).
Er det mer drop-out blant de med lave SRS-skårer eller med høye SR-skårer? (n=116) Kvinneandel 33 % < 30 år 16 % Døgn/poliklinikk 40/60% Avd. Skuteviken 54 %, avd. Hjellestad 46 % Alkohol 43 %, SS 19 %, opiater 15 %, +++ Drop-out 28 % (n=33) avsluttet før planlagt tid: etter eget ønske, mot eget ønske RS gj.sn.: => 24 = 61 %, < 24= 39 % : Ingen sammenhenger med drop-out SRS gj.sn.: => 36 = 56 %, < 36 = 44 %: Se neste bilde
Er det mer drop-out blant de med lave SRS-skårer? - Drop-out-andel blant =>36: 14%, <36=45%, p <.001 - Kjønn, alder, behandl.nivå: N.S. - Ikke kontrollert for andre viktige variabler, bl.a. omfang og alvorlighetsgrad av RMA eller psykisk helse (men RS uten betydn.)
RS og SRS i kombinasjon Få problem, god relasjon: 13% Få problem, dårlig relasjon: 58 % Mange problem, god relasjon: 16 % Mange problem, dårlig relasjon: 33 %
«Løsningene» «Data hjelper»?? - tilbakemeldinger til behandlerne om sammenhengen KR vs drop-out Bedre oppfølging av behandlerne, øke motivasjon, bruk av MI? IKT-mulighet, mer uavhengig/objektiv og ikke rett overfor behandler? Både-og: gir noe (tid, objektivitet ), taper noe (dialog/samspill der og da) Ikke hver time, men jevnlige målinger, og med oppsummeringer KR som del av en «pakke», tilpasses den enkelte Vurdering av Pågående rusing Kognitiv funksjon Psykiske tilleggsvansker personlighetsforstyrrelser, ADHD Tilnærming: Bruk av mobile tjenester System: Påminning om neste time, SMS, telefon, brev