Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research



Like dokumenter
Strategisk plan for Bioforsk

Bioforsk Omorganisering og sammenslåing

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef

Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk. Nils Vagstad

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Hvor er vi? Oppsummering av status

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Mikroalgeforskning på NIBIO. Thorsten Heidorn

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning

Valdres i 2015 og videre fremover. Valdresrådet 16.des 15. Christian Hedløv Engh.

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Innovasjon Norge.

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Verdiskapning og grønt skifte Hva skjer og hva er mulighetene framover

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Potensialet i norsk kornproduksjon

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Matproduksjon og mattrygghet

Miljø- og klimaprogram 2013

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Matjord i et beredskapsperspektiv

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /16. Innspill til Stortingets næringspolitiske melding om jordbruksnæringen

Skog og lokalmat - Jønnhalt 11.juni 2018

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

CIENS strategi

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd ( )

Felleskjøpet Agri. John Arne Ulvan, Konsernsjef

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Nok mat til alle og rent vann.

«Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå

Internasjonale trender og strategier innen økologisk forskning

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold

Arena-programmets hovedmål

Strategiseminar mars 2013

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Krav til landbruksrådgiving framover

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

COUNTRY REPORT- NORWAY

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Handlingsplan for Inn på tunet

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Status for Allbio og VRI- Innlandets bioenergisatsning. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Transkript:

Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse

Fakta om Bioforsk Totalt ca 440 ansatte Omsetning ca NOK 390 mill Organisert i 7 FoU sentra Lokalisert på 14 steder Underlagt LMD som statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter

Hva arbeider vi med konsepter? Landbruk og miljø med 4 hovedpilarer i den faglige plattformen Næringsutvikling og verdiskapning Miljøspørsmål Bærekraftig ressursforvaltning Trygg mat matkvalitet og matsikkerhet

Noen viktige arbeidsområder Bærekraftige produksjonssystemer i landbruket Økologisk landbruk Multifunksjonelt landbruk Kulturlandskap og biodiversitet Plantehelse og plantevern Bioteknologi Jordressurser Vannressurser Avfall Klimaeffekter Økotoksikologi

Bioforsks organisasjon Ledelse Administrasjon Ås Bioforsk Plantehelse Ås Bioforsk Økologisk Tingvoll Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Bioforsk Jord og miljø Ås/Svanhovd Bioforsk Nord Holt/Tromsø Bioforsk Vest Særheim

Hva karakteriserer vår virksomhet? Anvendt FoU Stor spennvidde i fagområder konsepter markeder måten vi arbeider på geografisk tilstedeværelse

Planteskadegjørere i et endret klima Generelt: Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet

Hovedmål: Ny Bioforsk-SIP: Plant metabolites for healthy plants and healthy people Bidra til konkurransekraft for matproduksjon i nordlige områder ved å fremskaffe grunnleggende kunnskap om hvordan klima, agroøkosystem og insekternæring påvirker syntese og regulering av sekundære metabolitter i korsblomstra matplanter som har betydning i humanernæring. Delmål: 1) Bestemme effekten av agroøkosystem (jordsmonn, gjødsling, plantearter) på forekomst og konsentrasjon av glukosinolater og andre sekundære metabolitter 2) Forstå betydningen av klimaparametre (temperatur, daglengde, lyskvalitet- og mengde) på produksjon og regulerings av disse metabolittene 3) Bestemme effekten av insektenes beiting på produksjon og genregulering av sekundære metabolitter under ulike forhold 4) Bestemme funksjonen til og praktisk bruk av sekundære metabolitter i plantevern mot viktige skadedyr

Hva kommer til å karakterisere framtidige FoU miljøer? Internasjonalisering/globalisering Integrering av fagdisipliner Arbeide i nettverk nasjonalt og internasjonalt Relevans i forhold til politisk fokus Økende Markedsorientering Konkurranse Uforutsigbarhet og raskere endringer - Økonomiske rammevilkår - Faglig fokus

Hvilke krav stiller det til personalet fremover? Resultatkrav til FoU personalet ytelser og innsats kontinuerlig omstilling/tilpasning relevans/nytte av faglig aktivitet Kombinere dybde- og breddekompetanse, kunne arbeide i og utvikle nettverk, dele nettverk Anvende basiskompetansen på ulike og stadig nye områder Dynamikk, mobilitet og positiv innstilling Mer spennende og utfordrende oppgaver?

Er det bruk for Bioforsk sin kompetanse? De globale perspektivene Bærekraftig utvikling hovedforutsetning for sosial sikkerhet/stabilitet og økonomisk utvikling Mat og matproduksjon Forvaltningen av naturressursene vann, jord og arealer, genetiske ressurser Nasjonale perspektiver påvirkes av de internasjonale fokusområdene Fortsatt matproduksjon i Norge Økt råvarepriser på visse matvarer Produksjon av mat vs bioenergi Andre forhold ved landbruk enn å produsere mat Miljø- og ressursforvaltning

Hva kommer Bioforsk til å vektlegge ved rekruttering av nye medarbeidere? Mange dimensjoner å vektlegge Fagkompetanse grunnlaget Hvordan du er i stand til å anvende og utvikle din kompetanse Hvordan du fungerer innen våre rammevilkår Andre kvalifikasjoner Må være tilpasningsdyktig og fleksibel Personlige egenskaper er svært viktige