(Uforutsette) konsekvenser av kostholdsrådene Bjørg Egelandsdal og Anna Haug Universitetet for miljø og biovitenskap NHO Mat og Drikkes årskonferanse 19.mai 2016 1
Utfordringene med å etterleve kostråd Kostråd er ikke noe nytt https://www.google.no/search?q=dietary+advice& biw=1280&bih=586&source=lnms&tbm=isch&sa= X&ved=0ahUKEwiL9bWKkcjMAhUD2SwKHVS2B eeq_auibigb#imgrc=rtnpkf6pobjvwm%3a Karbo Fett 37% St.meld. nr. 32 (1975/76): «Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk»ble lagt frem for Stortinget i 1975. Total fett < 35 Energy%; så <30 E% in 1982 Flerumettet fett være > 10 energiprosent Etterlevelse er vanskelig! Kun 10 % av gravide greier å følge kostrådene (Helle Meltzer, MoBa undersøk) Protein 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/a ttachments/1021/utviklingen-i-norsk-kosthold- 2015-IS-2382.pdf Kostråd Nordmenn er på 3,5; Bør til 7? https://www.google.no/search? q=5+om+dagen&biw=1280&bih =586&source=lnms&tbm=isch& sa=x&sqi=2&ved=0ahukewiz8 LuMncjMAhVGhywKHf1kBSIQ _AUIBigB#imgrc=ZvwrgVfC4 Norges miljø- og biovitenskapelige 5b4KM%3A universitet Fokuser kun på det som vil utgjøre en stor forskjell? 2
Mer protein i dietten? ÅR Fett E% Karbohydrat E% Protein E% 1996 27 58 15 1998 27 58 15 2000 28 56 16 2002 29 53 17 2004 30 51 18 2006 32,5 48 18 2008 31 49 19 2010 33 48 18 2012 37 45 17,5 2014 35 44 19 2015 35 45 20 Fleksibilitet i protein inntaket, 30 E%? Eksempel på kostendringen hos studenter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Shalene Mc Neil, 2014, ICoMST Kostråd 3
Virkemidler for å etterleve kostråd? Produktendringer: synlige og usynlige «Nudging» / dytting Lovgivning Vevsratio endres https://mathjelpen.files.wordpress.com/2013/01/nc3b8kk elhullsmerket.png?w=151&h=151 EFSA: Ernæring og helse påstander Avgifter på tilsatt sukker Audun Flåtten A B A B Avgifter på mettet fett (DK fra 2011) A B Mindre konsum av mettet fett Økt salt konsum 4
Er matvareomgivelsene våre til å håndtere? Har vi for høy matsikkerhet i verden? dvs dagens 3500 kcal/ hode*dag matutbud Kan vi stole på prognosene om verdens befolkningsøkning? https://www.google.no/search?q=food+24/7&biw=1280&bih=586&noj=1&source=lnms&tbm=isch &sa=x&ved=0ahukewjiq9f9gsrmahvctxqkhr9vdkeq_auiccgc#imgrc=ydwmvpiqtbyl7m %3A CIA World Factbook: global variations in fertility rate per woman matavfall Vi bor mer konsentrert og bruker mindre natur/ capita http://www.globalis.no/grafikk/figurer/andel-av-befolkning-som-bor-i-by 5
Kronisk lav grads inflammasjon Vår tids folkesykdom? Obs- kroppsfettets betydning! Anti-inflamm. Pro inflamm. http://nutritiondata.self.com/foods-000992000000000000000.html Inflammasjonsrangeringer av mat - Ikke offentlig anerkjente - En del uenighet med hensyn til hva man vektlegger 6
Kostråd: Kostholdstrekantene Tradisjonell Vann Anbefalt Berit Johansen, 2016 Anti-inflammasjonstrekanten 7
Metthetsindekser Proteiner 1) Protein gir mer metthet enn karbohydrater og fett 2) Øker varmeproduksjon i kroppen 3) Reduserer muligheten for vekst av fettvev og stimulerer vekst av muskel (hjelper med mosjon da) 4) Viktig for > 65 år og for å redusere fedme https://www.google.no/search?q=satiety+index+of+protein+%2b 2015&biw=1280&bih=586&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0 ahukewjftpsi88_mahwidsakhbb3c6wq_auibigb#imgrc=btjl VJvbKUa4GM%3A Kostråd Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
Hvorfor er det så vanskelig å etterleve kostråd? Utfordringen er at vi må både sikre variasjon men også uhelse ved et ensidig kosthold i vanskelige matomgivelser Og alle måltider bør være balansert! 9
Bearbeidet kjøtt: pølser IARC: gir tarm- og andre krefttyper Norsk forskning: gir tarmkreft hos norske kvinner (Parr, 2013) Som frittstående måltid får man 13 Energi % protein* 46 E% fett 40 E% karbohydrater (alt? er tilnærmet sukker) 0,8 gram fiber Er det lykopen i ketchupen, hvem vet? Kostråd * eksempel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
Er det følge matvarene og ingredienser som gjør pølsen «farlig»? https://www.google.no/search?q=guilty+by+association&noj=1&source=lnms&tbm=isch&sa=x&v ed=0ahukewjjuf_c9odmahxf_swkhzcaanyq_auibygb&biw=1067&bih=488#imgrc=jgrbfu z6w-rrzm%3a Måltidet er ikke balansert For lite protein og for mye sukker Ikke balansert, for høyt i fett, men mye lavere total energi «Usynlig» endring mot balanse, gir enda lavere energi Usynlige endringer kan endre sensorikk Foreslåtte andre endringer i produktet Fra 20 til 8 % fett i pølsen Må endre lompen (øke protein) og endre ketchupen (redusere sukker) Fettsyresammensetning kan endres. Dette er før man overhodet har grepet fatt i noen av IARCs kreft hypoteser Nudging: Vil du ha snacks to go? Lav fett pølser er et lite produktsegment i dag manglende etterlevelse av kostråd 11
Helt kjøtt og fisk kan forbrukeren lettere tilpasse et balansert måltid Norge har vært bosatt siden ca 10000 før Kristus Mennesket: herbi- eller karnivor Gener er enda lite endret Matomgivelsene er svært endret USA <20% rød Genetisk (ut fra FADS gen klusteret/ lage LC PUFA) er ikke Europeere vegetarianere, vi mangler ofte en gensekvens for å lage LC-PUFA effektivt fra vegitabilsk fett. Sekvensen kan styre utvikling av metabolske sykdommer ( N6: N3 relatert og inflammasjons relatert) Molecular Biology and Evolution, 2016; msw049 DOI: 10.1093/molbev/msw049 https://www.sciencedaily.com/releases/2016/03/160329184939.htm 12
Fettsyresammensetning og kjøtt 40 35 30 25 20 SO RLO Drøvtygger (pga melk) var på gårder før gris og kylling I et evolusjonsperspektiv er vi globalt tilpasset ratio N6:N3 = 4-1 15 10 5 0 C16:0 C18:0 C18:1,c9 C18:2,n-6 (LA) Anna Haug C18:3,n-3 (ALA) n6/n3 Gris og kylling har i dag ikke gode ratio N6:N3 Dette kan forbedres ved fôring, eks kylling Vit K Alt kjøtt bør forbedres på de næringsstoffer som kunne vært bedre før og hvor det oppstår spekulasjoner, e.g. vit K, vit E, Se 13
https://www.google.no/search?q=meat+consumption+by+country+2015+%2b+europ e&biw=1067&bih=488&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ved=0ahukewiyk_dxnnzma Middelshavs dietten betyr ikke at de spiser mindre kjøtt ved Middelhavet, Oct 2012 14
Så hvor står vi etter IARC rapporten? Det var en epidemiologisk vurdering/rapportutvalget kritiseres Eksperimentelle data er sprikende Hypotesene er til dels ulogiske (nitrosaminer, hemin, sterk varmebehandling) Proteinandelen i kostholdet vårt er svært viktig og kjøtt og fisk har svært lenge vært våre viktige proteinkilder Bærekraftig ernæring betyr at kvalitet skal sikres før volum, må gjelde for kjøtt og sjømat også Kjøttbransjen bør stimulere «allianser» med grønnsaker fremfor karbohydrat rike matvarer i måltider 15
Hvordan skal vi håndtere miljøangrepene? Både svin og storfekjøtt er angitt som «usunt» https://www.google.no/search?q=ammeku&biw=1067&bih=488&source=lnms&tbm=isch&sa=x& sqi=2&ved=0ahukewjv1vbys9zmahumkpokhaogazeq_auibigb#imgdii=p7hrc2bifecfhm %3A%3Bp7HRC2biFEcFHM%3A%3BjcdHO9uc7hv-eM%3A&imgrc=p7HRC2biFEcFHM%3A Storfeproduksjonen får miljøkritikken, og kjøtt fra ammeku ønskes redusert (Bioforsk Vol. 10 Nr. 24 2015; 40 % reduksjon fra 2012 forbruket) Om folkehelsen da vil forbedres, er ikke åpenbart og miljø og folkehelse bør ikke koples for sterkt! 16
Takk for oppmerksomheten!