Brøyting, snø og isrydding. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøyting Generelt



Like dokumenter
Brøyting, snø og isrydding

Brøyting, snø og isrydding

Brøyting, snø og isrydding. Torstein Isaksen

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Kurs i vinterdrift. Kapittel D: Utstyr Kap D 1

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Utfordringer sett fra utfører siden

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9100a Ploger og annet vinterdriftsutstyr. Innhold

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Opplæring drift og vedlikehold

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

Kompetansekrav - Vinterdrift

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

VEGDRIFT 2007 BRØYTEUTSTYR I FUNKSJONSKONTRAKT I REGI AV TELLEFSDAL AS VED LARS ERIK LØVDAL

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Vegseksjonen Stavanger

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Navn/tittel: Prosess 95 Vinterdrift

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Hvordan få drifts- og vedlikeholdserfaring inn i planlegging

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Standard for drift og vedlikehold

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

D2-ID9300a Bruk av salt

Ved snøvær skal brøyting settes i gang og fullføres i henhold til verdiene nedenfor: Seneste igangsetting før snødybden når: Våt snø (cm)

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Opplæring i vinterdrift for operatører

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra entreprenør. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYER OG TETTSTEDER UTFORDRINGER I BY OG TETTSTED KRAV TIL FREMKOMMELIGHET

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok

Vinterdriftsplanlegging. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Scandic Solsiden, Trondheim Torsdag 16.

Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON. for. Snømåking og feiing ID 15-28

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Vinterdriftsplanlegging

SNOWEK. Ploger og sandspredere I FRONT NÅR DET GJELDER UTVIKLING U-PLOGER V-PLOGER DIAGONALPLOGER SANDSPREDERSKUFFER BØRSTEUTSTYR

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon. Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

D2-ID9300e Bruk av salt

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger Kap H 1

Tar alle typer snø, fantastiske kasteegenskaper, og driftssikkerhet i første klasse.

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer

Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: HMS, lover og forskrifter Kap F 1

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Vintervedlikehold av Fjellgardsvegene i Sunndal kommune 2012/ /15

Standard for vintervedlikehald

...the snow professionals

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Tittel: Prosjektnr: Forfatter: Totalt antall Sider: 98. Nils Kobberstad

H A S V I K K O M M U N E

VINTERPLANLEGGING. 12. april Kjell Otto Bragstad

H A S V I K K O M M U N E

Syklister tar ansvar

SIKKERHET. Sikker transport

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Vegseksjonen Stavanger

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Samferdsel Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER

I FRONT NÅR DET GJELDER UTVIKLING

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Rundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: /236/CRH

VINTERPLANLEGGING. Kurs 07. November Kjell Otto Bragstad

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn Inn- og utkjøring større veg

Vinterdriftsplanlegging

Saltdal Kommune Teknisk Drift 15/351 TILBUDSGRUNNLAG VINTERDRIFT KOMMUNALE VEGER SALTDAL KOMMUNE, RODE MYRLAND OG STORMOEN

Transkript:

, snø og isrydding legger grunnlaget for god vinterdrift 2 Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder -Strøareal omfatter kjørefelt, sykkelfelt, lommer og parkeringsfelt. 2. Sideanlegg: -Brøyte-, rydde- og strøareal på sideanlegg omfatter kjøreareal og parkeringsareal, samt ferdselsareal for gående og syklende. 3 1

Generelt 3. Ferdselsareal for gående og syklende: -Brøyte/ryddeareal og strøareal omfatter: Fortau Gang- og sykkelveg Sykkelveg med fortau Gang felt med tilhørende arealer på fortau og trafikkøy Venteareal ved leskur Trapper og ramper -For fortau hvor det er etablert veggsone, ferdselsareal og møbleringssone skal det foreligge instruks for brøyting, strøing og rydding av veggsone og møbleringssone. 4 Generelt Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele brøyte/strøarealet er bearbeidet med brøyting eller strøing. Syklustid beregnes uten forsinkelser som skyldes trafikk eller hendelser. Dimensjonerede hastighet maksimalt 30 km/t. Lavere hastighet må vurderes på f.eks. smale svingete veger eller på veger med mange tidkrevende objekteter. 5 Besiktigelse av roden er viktig. God besiktigelse er god investering. Uhell koster ofte store summer Hindringer (ujevnheter, kumlokk, ferister, røtter osv.) Siktforhold (kurver og kryss) Bruer/overganger underliggende gang-/sykkelveger Lokale forhold Topografi Klimaforhold Frostutsatte områder (bruer, etc.). Områder utsatt for vind og snøfokk. Plassering av snø (behov for bortkjøring) Foto: Rudi Thomassen 6 2

Vinterdrift er ingen spøk 24.09.2014 og snørydding 7 24.09.2014 og snørydding 8 24.09.2014 og snørydding 9 3

24.09.2014 og snørydding 10 24.09.2014 og snørydding 11 24.09.2014 og snørydding 12 4

24.09.2014 og snørydding 13 24.09.2014 og snørydding 14 Forberedelse Utstyrskontroll Plogmateriell og bærekjøretøy Tilstandskontroll Vedlikehold Reparasjon (skader, slitasje, brekkasje) Funksjonstest 15 5

Forberedelse Vedlikehold av plog - generelt Sjåføren har ansvar for det daglige vedlikeholdet Vedlikehold/reparasjoner skal følge instruksjonsboken Alle feil utbedres før bruk Benytt verksted som er godkjent av leverandør Bruke kun godkjente deler Daglig vedlikehold utføres med instruksjonsbok som veiledning Spenst i avfjæring skal sikre at slitestålet står riktig under bruk Kontroller slitegrenser for stål 16 Forberedelse Vedlikehold av plog smøring Instruksjonsboken angir når og hvor For de fleste ploger er smørepunktene: Parallellogram Innfesting av hydraulikksylindre Plogrammens svingbevegelse Justeringsmekanisme for hjul og ski 17 Krav til brøyteutstyr Førerens ansvar Vegtrafikkolven: 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m. Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand. Lys og merking Dispensasjoner Krav i kontrakter 18 6

Krav til brøyteutstyr Forskrift Krav til maskiner Forskrift 544 Samsvarserklæring Instruksjonsbok CE-merking 19 Krav til brøyteutstyr Samsvarserklæring Bekrefte samsvar mellom instruksjonsbok og produkt Overholde krav til standard og HMS Inneholder navn på produsent/leverandør, produktnavn og produktnummer Utfylt og signert av produsent/leverandør Skal følge utstyret Skal oppdateres ved endring av utstyr 20 Krav til brøyteutstyr Instruksjonsbok Instruksjonsbøker på norsk Skal ligge i bilen 21 7

Krav til brøyteutstyr CE-merking CertifiCate Europa i hht. EU-direktiv Gjelder alt utstyr Betyr at utstyret er i samsvar med forskriftene Symbolet skal ikke fjernes eller overmales Endringer av maskiner må godkjennes av kontrollmyndighet 22 Krav til brøyteutstyr Innfestingstyper To hovedtyper: Fast Avfjæret 23 Krav til brøyteutstyr Grunninnstilling av plogfeste Høyde til overkant av brøyteplate: 920 960 mm (alt. høyde opp til underkant av brøyteplate 420 460 mm) Brøyteplaten skal stikke 8-9 mm lengre frem nede (forspenning av gummidempere i bufferstag) 24 8

Krav til brøyteutstyr For høyt montert plogfeste For høyt plogfeste fører til at skyvelinjen treffer vegen bak sliteskjæret, som dermed løfter seg Plogen hopper Forverres ved økt snømengde og kjørehastighet Kan føre til at man mister styringen på kjøretøyet 25 Krav til brøyteutstyr For lavt montert plogfeste For lavt plogfeste fører til at skyvelinjen treffer vegen foran sliteskjæret, som dermed presses sterkere mot bakken når det møter motstand 26 Krav til brøyteutstyr Riktig justert skyve-/kraftlinje for diagonalplog 27 9

Bærekjøretøy Lastebil Traktor Hjullaster Veghøvel Redskapsbærer 28 Plogtyper Vegstål Utstyr for fjerning av slaps Snøfreser Utstyr for gang- og sykkelveger 29 4.5 Plogtyper Spissplog 30 10

4.5 Spissplog: Fordeler: + Brøyter i dyp snø + God kasteevne + Lite oversprut + Trenger kun én enkeltvirkende hydraulikkfunksjon (løft av plog) Ulemper: - Følsom for feil justert skyvelinje og slitte boltforbindelser i plogfeste og parallellogram - Har ingen innebygd sikring mot påkjørsel - Avgir mye støy - Fare for sprut på møtende trafikk 31 4.5 Plogtyper Spissplog Kommunalblad 32 4.5 Kommunalblad: Fordeler: + Rimelig plog i standardutgave + Kan tilkobles alle typer bærekjøretøyer/-maskiner + Enkel og lett plogkonstruksjon + Fleksibel ved rydding, kan svinges til begge sider + Avfjæring og angrepsvinkel gjør at den flyter over hinder + Leveres i mange størrelser og arbeidsbredder Ulemper: - Dårlig kasteevne - Ikke egnet i høyere hastigheter (ikke over 30-40 km/t) - Avgir en del støy 33 11

Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog 34 Diagonalplog: Fordeler: + Lettkjørt + Svært god kasteevne selv ved lav kjørehastighet + Lite oversprut / unngår sprut på møtende trafikk + Enkleste utgave trenger kun én enkeltvirkende hydraulikkfunksjon (løft av plog) Ulemper: - Følsom for feil justert skyvelinje og slitte bolteforbindelser i plogfeste og parallellogram (bidrar til at plogen hopper) - Stor kastelengde kan gi skader på skilter, eiendom osv. - Har ingen innebygd sikring mot påkjørsel - Avgir mye støy grunnet fast innfestning av sliteskjær - Utkast til kun én side 35 Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog 36 12

Kombinasjonsplog: Fordeler: + Kan tilkobles de fleste typer bærekjøretøyer/-maskiner + Godt rydderesultat + Kan brukes på større bærekjøretøyer + Reduserer saltmengden ved bruk av fleksibel skjærholder og slapseelementer som skraper underlaget godt rent + Leveres i mange størrelser og arbeidsbredder + Støysvak Ulemper: - Mer kostbar plogtype - Krever mer vedlikehold mange deler og hydraulikkomponenter - Høyere egenvekt med alt utstyr montert - Mindre egnet ved store snømengder og snøskavler 37 Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog 38 Seksjonsoppdelt plog: Fordeler: + Kan tilkobles de fleste typer bærekjøretøyer/-maskiner + Godt rydderesultat + Kan brukes på større bærekjøretøyer + Reduserer saltmengden ved bruk av oppdelte plogseksjoner og slapseelementer som skraper underlaget godt rent + Støysvak + Godt sikret ved påkjørsel av faste hindringer Ulemper: - Mer kostbar plogtype - Krever mer vedlikehold mange deler og hydraulikkomponenter - Høyere egenvekt - Ikke egnet ved store snømengder og snøskavler 39 13

Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog 40 Sideplog: Fordeler: + Optimal utnyttelse av ett bærekjøretøy da utstyrskombinasjonen gjør jobben for to vanlige brøytebiler i visse situasjoner. + Økt lønnsomhet Ulemper: - Krever en del ombygging og utvidet hydraulikkanlegg på lastebilen - Krever god planlegging for tilfredsstillende utnyttelse - Krever høy oppmerksomhet fra sjåføren under bruk (stor totalbredde) 41 Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog 42 14

V-plog (Vikeplog): Fordeler: + Ett redskap til mange oppgaver + Kan tilkobles de fleste bæremaskiner + Samme egenskaper som et kommunalblad med avfjærede sliteskjær og sjokkventiler på svingbevegelsene + Mange anvendelsesmuligheter med kun 2 hydraulikkfunksjoner + Effektiv for rydding av plasser Ulemper: - Krever tilvenning før effektiv bruk oppnås - Ved noen typer bæremaskiner kan plogen lett ta styringen over maskinen 43 Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer 44 Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer Underliggende skjær 45 15

Underliggende skjær: Fordeler: + Effektiv utnyttelse av ett bærekjøretøy + Gjør lastebilen om til en liten veghøvel + Fjerner effektivt snøsåle + Øker friksjonen ved å rive opp snø-/issålen Ulemper: - Krever en del ombygging - Gir redusert bakkeklaring - Skjæret reduserer lastebilens lasteevne 46 Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer Underliggende skjær Bakmontert skjær 47 Vegstål Slett stål 10/12 mm God skrapeevne Benyttes ved snø- og issåle Perforert stål God skrapeevne, spesielt rundt 0 C JOMA 6000 Gummi og hardmetall Gode renskeegenskaper på sporet veg Lite støy og lang levetid Benyttes på veger som saltes P 300 Joma 6000 48 16

Vegstål (forts.) Gummi-Küpper Gummi og stål/keramikk Lite støy og lang levetid Hardmetallskjær Lang levetid Kan benyttes på de fleste veger Avgir støy Gummiskjær Gode renskeegenskaper på sporete veg Støysvakt Fjerning av slaps 49 Mest vanlige typer til høvel: Glatt stål (6 og 12 mm) Isriverskjær Perforert Hardmetallstift-skjær (System 2000) 50 - Utstyr for fjerning av slaps Lameller Børster 51 17

- Snøfreser Bakmontert Frontmontert 52 -Gang- og sykkelveger Viktig å bruke egnet utstyr Aksellast Bredder 53 -Gang- og sykkelveger 54 18

-Gang- og sykkelveger 55 Gjennomføring Riktig start-tidspunkt Brøyteteknikk Effektivitet utstyr Byer og tettsteder Gang- og sykkelarealer HMS/Miljø 56 Gjennomføring Starttidspunkt Nødvendig informasjon for valg av rett tidspunkt: Kontrakt/håndbok 111 Driftsklasse og syklustid Værutsiktene Lokalkunnskap 57 19

Gjennomføring Brøyteteknikk 2-feltsveg Forhindre oppbygging av snøranke Midtlinjen brøytes (NB! brøyter har ansvar og vikeplikt) To overfarter i samme kjørefelt Der hvor vegbredden er tilstrekkelig, kan sideplog benyttes 58 Gjennomføring Brøyteteknikk - Tandemkjøring på flerfeltsveg Riktig plassering i vegbanen Begge bilene med sideplog 59 Gjennomføring-Brøytehastighetens betydning 60 km/t 40 km/t 60 20

Gjennomføring Byer og tettsteder Opprettholde kjørebane- og fortausbredde Plass for lagring av snø Fotgjengeroverganger Fortau og G/S-veger Vekt på utstyr Framkommelighet for utstyr Brøytesjåfør har vikeplikt Unngå brøyteranker: Gangfelt, leskur, avkjørsler osv. 61 Gjennomføring-Byer og tettsteder Eksempel på uheldig utførelse 62 Gjennomføring- Byer og tettsteder Viktig å utføre brøytingen riktig 63 21

Gjennomføring- Byer og tettsteder Opplasting med hjullaster eller fres (video) Egne tømmeplasser SJA Hjelpemann Tidspunkt for utførelse 64 Gjennomføring- Snø-og ishøvling Hensikt: Etablere jevnt snø-/isdekke Redusere snø-/issålen Uthøvling av vegkanter 65 Gjennomføring-Snø og ishøvling Veghøvelen skal være i bevegelse før skjæret senkes ned på vegbanen Kjør med overlappende drag Riktig avstand til vegkant Unngå stor fart! Ved sporslitt veg kan flere overfarter være nødvendig for å oppfylle kravene til såletykkelse Stø kurs. Unngå «sikksakk» høvling. Kan oppleves ubehagelig å kjøre på. Ser heller ikke bra ut. 66 22

Veghøvler kan utrustes med utallige tilleggsutstyr. Eksempeler på tilgjengelig utstyr: -Snø-/grusstopper (bildet) -Kantvinge -Grusstrengspreder (sommer) -Kantslott utstyr -Brøyteplog -Slapsefjerningsutstyr -Koster -Freser (asfalt og snø) -Etc. 67 4.6 Gjennomføring- HMS/Miljø Spruting fra plogen Støy reduseres gjennom: Begrenset tomgangskjøring (forurensningsloven) Gummiinnfesting Støysvakt skjær Hastighet Såle 68 4.6 Gjennomføring Reparasjon av skader pga. vinterdrift Reparasjoner som skyldes vinterdrift må utbedres innenfor angitt tiltakstid: Skader på skilt Skader på rekkverk Skader på kantstolper og brøytestikk 69 23

4.7, snø- og isrydding ved ulike driftsklasser fullstendige krav i kontrakt DkA Godkjent føreforhold er bar veg. Løs snø tillates ikke DkB DkC DkD Godkjent føreforhold er bar veg, hard snø/is tillates utenom hjulspor i begrenset tidsrom. Godkjent føreforhold er bar veg i milde perioder og hard snø/is i kalde perioder. * Maks 2 cm løs snø, 2 cm snø/issåle Godkjent føreforhold er hard snø/is. Maks 2 cm løs snø, 3 cm snø/issåle DkE Godkjent føreforhold er hard snø/is. Maks 3 cm løs snø, 3 cm snø/issåle * Gjelder i perioder hvor salt ikke kan benyttes 70 4.7, snø- og isrydding ved ulike driftsklasser Felles for alle driftsklasser: 71 Alternativt utstyr vinterdrift Hjulgraver med snøfres Bruksområder: - Rydding bak rekkverk - Rundt portaler - Rundt installasjoner - Fokksnø - Siktsoner - Unngå terrengkjøring - Bedre utnyttelse av maskinpark 72 24