Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad



Like dokumenter
Retten til mat er en menneskerett

Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Framtidsscenarier for jordbruket

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Utviklingsfondet sår håp

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Hva er bærekraftig utvikling?

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

Det internasjonale år for JORDSMONN

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

Myter og fakta om biodrivstoff

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

En levedyktig matframtid

Klima, miljø og livsstil

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter;

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Helse, mat, miljø og klima

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Norsk korndyrking i framtida

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Geografi. Grunnskole

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september Signy. R. Overbye

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Utviklingsfondets strategi

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

Nok mat til alle og rent vann.

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Framtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Menneskeheten står stadig overfor utfordringer. En av vår tids største. Retten til mat og global matsikkerhet oppnås først når hvert enkelt land

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Potensialet i norsk kornproduksjon

Mat er makt - globalisering

Miljø, forbruk og klima

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Verdens etterspørsel etter korn

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

GMO på Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Tre forskjellige historier om en varmere verden mot 2100

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Skog som biomasseressurs

Skrei. Foto: Erling Svensen

Klima og skog de store linjene

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Hva er utvikling og hvordan måle?

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Landbrukspolitiske veivalg

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Transkript:

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad

Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de kan ikke sees eller løses isolert Fattigdom og sosiale forhold Andre miljøkriser enn klima; vann, biologisk mangfold Vekstøkonomi Markedsliberalisme

Vi har bare én jord I 1961 brukte vi litt over halvparten av jordas biokapasitet I 2006 brukte vi 44% mer enn det som er tilgjengelig Klimaendringene undergraver matproduksjonen

Hva slags matproduksjon kan - drastisk redusere fattigdom, - redusere klimaendringene og kjøle planeten, - gjenopprette biologisk mangfold, fruktbarheten i jorda og vannressurser, - forbedre levekår og skape arbeid til milliarder av mennesker, - produsere nok, god og næringsrik mat for 9 milliarder mennesker eller mer? The Development Fund

KLIMAKRISE Økt hyppighet og styrke for tørke, flom, orkaner Usikkerhet og uregelmessighet Matproduksjonen vil synke i tropiske strøk Vil den øke i tempererte strøk? Smeltingen av isbreene i Himalaya en global trussel. Det biologiske mangfoldet kan bli redusert med 40-50 prosent de neste 50 årene.

Kilde: www.grida.no

Forskjellige anslag om reduserte avlinger Ris- og kornproduksjonen i tropiske strøk reduseres med 10 % for hver grad gjennomsnitts-temperaturen øker. Afrikas matproduksjon kan gå ned med 20-40% fram til 2030. Verdens matproduksjon kan bli redusert med 25% innen 2050 (UNEP) Beregnet sannsynlig nedgang i matproduksjonen i 2080 pga klimaendringer: Verden: 15.9 % Latin Amerika: 24.3 % Asia: 19.3 % Afrika: 27.5 % Folk som lever i områder med som i høy grad er påvirket av problemer med vann: 2010-2.4 milliarder 2050-4 milliarder

Beregnede endringer av produktiviteten i landbruket i 2080 pga klimaendringer Kilde: W. Cline, /kart Grid Arendal H. Ahlenius

Økte matpriser fram til 2050 Hvete: + 170-194 % Ris: + 113-121 % Mais: + 148-153 %

Folk flest er bønder... 2,6 milliarder mennesker er knyttet til landbruk, pastoralisme og fiske 40% av alle yrkesaktive er bønder 85% av alle gårder er på mindre enn 20 dekar, 95% er på mindre enn 50 dekar. The Development Fund

Hvem produserer maten? Omtrent 70% produseres av småskala matprodusenter. Industrilandbruket: 30% Bylandbruk: 15-20 % Fiske: 5-10 % Småskala landbruk 35-50% Jakt og sanking: 10-15%

Industriell matproduksjon Produserer mat til bare ca 30% av verdens befolkning Ansvarlig for stor del av klimaendringene Reduserer det biologiske mangfoldet Ødelegger fruktbarheten i jorda Overforbruk av vann Gir alvorlige helseproblemer Gambler med framtida (GMO) Fører til arbeidsløshet, fattigdom og emigrasjon til slum i byene Er gammeldags!

Landbruk og klimagassutslipp Det industrielle matsystemet er ansvarlig for 44-57% av globale klimagassutslipp Bearbeiding, transport, pakking og utsalg 15-20% Avfall: 2-4% Avskoging og endring av bruken av jord relatert til landbruk: 15-18% Andre utslipp, ikke relatert til mat: 43-54% 1 2 3 4 5 Landbruksproduksjon: 11-15%

Eksisterende rikdom av kunnskap Bærekraftige og fleksible produksjonssystemer finnes. De er utviklet i løpet av årtusner, tilpasset lokale forhold. Mesteparten av denne kunnskepen er ignorert, ikke støttet, og til og med marginalisert. Landrbuk som bygger på tradisjonell kunnskap, kombinert med den nyeste kunnskapen, teknikker og utstyr kan gi enorm økning i produktiviteten. Det er mange resultater å vise til.

Agroøkologisk / økologisk / er moderne, avansert, og framtidsrettet Økologiske avlinger: 132% mer enn dagens produksjonsnivå i verden (FAO) Mer enn dobling av produksjonen for enn 10 millioner bønder i 20 afrikanske land over 3-10 år i årene 2000-2010. (Forsight) 79% økning i avlingene. Studier i 57 land, 12 millioner gårder. (Pretty et al) 116 % økning i Afrika med ressursbevarende metoder (UNEP-UNCTAD) 2-5 ganger økning i avlinger (Mange eksempler) Tar vare på miljøet

Bærekraftig landbruk kan kjøle planeten gjennom reduserte utslipp og økt opptak av karbon i jord tilsvarende 50-75% av klimagassutslippene: Karbon tilsvarende 20 35 % av de globale klimagassutslippene kan bindes i jorda ved å bringe organisk materiale tilbake i jorda, til nivået det var på for 50 år siden. 5 9 % av de globale klimagassutslippene kan fjernes ved å reversere konsentrasjonen av kjøttproduksjon og reintegrere planteproduksjon og husdyrhold. 10 12 % av klimagassutslippene kan fjernes ved å sette lokale markeder og ferskvarer tilbake i sentrum av matsystemene. 15 18 % av klimagassutslippene kan fjernes ved å stoppe avskoging og omgjøring av savanner m.m. til landbruksjord.

Hva med norsk landbruk? Det bør - økologiseres; redusere bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, - baseres på norske naturressurser ikke soya fra Brasil, - integrere husdyrhold og ploduksjon - satse på kortreist mat, - ha langt flere bønder, - gi bøndene mye høyere inntekt,

Utviklingsfondet kan vise til gode resultater for klimatilpasning

www.utviklingsfondet.no/superbonden

Takk for oppmerksomheten