En levedyktig matframtid

Transkript

1 En levedyktig matframtid

2 En levedyktig matframtid Utgitt av Utviklingsfondet Økonomisk støtte til utgivelsen er gitt av Norad gjennom Utviklingsfondet og Norsk bonde- og småbrukarlag Dette er en forkortet, oppdatert og revidert utgave av rapporten A Viable Food Future som Utviklingsfondet ga ut i 2010 Alle rettigheter tilhører Utviklingsfondet Desember 2011 ISBN (Trykt versjon) ISBN (Internett-versjon) Lesere av rapporten oppfordres til å bruke, sitere og trykke opp informasjon fra dette heftet med henvisning til det. For mer informasjon, vennligst kontakt Utviklingsfondet Grensen 9 B N-0159 Oslo Norge post@utviklingsfondet.no Redaktør: Aksel Nærstad, Utviklingspolitisk rådgiver i Utviklingsfondet Organisasjoner som direkte har bidratt i arbeidet med denne rapporten: Canada: USC-Canada; India: Forum for Biotechnology & Food Security, and Navdanya; Italia: Terra Nuova; Spania: Veterinarios sin Fronteras; USA: Food First, Oakland Institute; Storbritannia: Practical Action; Norge: Norsk bonde- og småbrukarlag; og internationale organisasjoner: ETC-group, Friends of the Earth, GRAIN, More and Better, La Via Campesina og the International Commission on the Future of Food and Agriculture. For referanser, se engelsk utgave, del 1 og 2. Dette heftet, samt engelsk, spansk og fransk utgave av A Viable Food Future del 1 som dette heftet bygger på, og del 2 (kun engelsk) kan lastes ned fra Foto: Omslag: Lesscholz Dreamstime.com Utviklingsfondet. Side 15: Scanpix. Side 33: Felleskjøpet, Tine, Mats Olsen (Norges Bondelag), Yvonne Tonnaer og Utviklingsfondet. Layout på engelsk utgave som dette heftet bygger på: 2 T&T Partners, Norge. Alle oversettelser fra engelsk er gjort av Utviklingsfondet. Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi støtter fattige mennesker i deres eget arbeid for å kunne fø seg selv, komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Utviklingsfondet har tretti års erfaring med å kombinere miljø- og utviklingstiltak i konkrete selvhjelpsprosjekter i Afrika, Asia og Latin-Amerika

3 Forord Dette heftet er en forkortet norsk versjon av rapporten A Viable Food Future som Utviklingsfondet først utga i 2010, og som kom i en oppdatert og revidert utgave i november Rapporten, som er utgitt på engelsk, spansk og fransk, har fått svært positiv mottakelse fra bønder, fiskere, politiske aktivister, utviklingseksperter, forskere og representanter fra myndigheter over hele verden, og er trykket i fire opplag. Mange personer har vært involvert i arbeidet med rapporten. Her vil vi bare nevne Angela Hilmi, som sammen med undertegnede har skrevet rapporten. Hun har også skrevet mesteparten av del to. Den går mer i dybden på en del tema, og har også egne kapitler om fiskeri og kjøttproduksjon skrevet av andre uavhengige eksperter. Oversikt over hvem som har bidratt i arbeidet med rapporten, og henvisninger til kilder som er brukt i rapporten, finnes i den engelske, franske og spanske utgaven. Alle utgavene av rapporten, inkludert del to (kun på engelsk), kan lastes ned fra Aksel Nærstad Redaktør Innholdsfortegnelse HOVEDBUDSKAP 4 I. INNLEDNING 6 II. LANDBRUKET ER MULTIFUNKSJONELT 8 Verdien av små gårdsbruk 8 Hvem er småbønder? 9 Kvinner spiller en stor rolle 10 III. ER DET MULIG Å PRODUSERE NOK MAT TIL 9 MILLIARDER MENNESKER? 11 IV. MILJØ-ØDELEGGENDE PRAKSIS I LANDBRUKET 16 Rovdrift på økosystemer og naturressurser 16 Utfordringer også for norsk landbruk 24 V. BÆREKRAFTIG LANDBRUK: hovedveier til en levedyktig matframtid 25 Bærekraftig landbruk er utbredt 26 Bærekraftig landbruk er basert på vitenskapelig kunnskap og erfaring 26 Bærekraftig landbruk kan bygge sterke økonomier 29 Bærekraftig landbruk er nøkkelen for å møte klimaendringene 31 Bærekraftig landbruk bygger på verdier om likhet, rettferdighet og respekt for jorda og folkene som lever på den 32 VI. VEIEN VIDERE 34 Matsuverenitet 34 Rikdom og utvikling av noen nye indikatorer 35 Noen anbefalinger 36 Start med å gå i retning av småskala bærekraftig matproduksjon 36 Mer langsiktige tiltak 37

4 Hovedbudskap Vi kan ikke fortsette å ignorere utfordringene... Matkrise, klimakrise, energikrise og økonomiske kriser henger sammen og er knyttet til en omfattende økologisk krise Vi kan ikke fortsette med rovdrift og ødeleggelse av naturressursene. Vårt økologiske fotavtrykk overstiger nå jordas tåleevne med mer enn 40 prosent. Sult er ikke akseptabelt Nesten 1 milliard mennesker lider av sult, mer enn noen gang før. Dette skjer selv om det produseres nok mat til å utrydde sulten. Matproduksjonen må øke i årene som kommer. Småskala matprodusenter med bærekraftig produksjon kan fø en befolkning på 9 milliarder mennesker eller mer. Matproduksjon1 som ikke er bærekraftig, er ikke lenger et alternativ Industrielt landbruk forurenser jord, vann og luft, og bidrar vesentlig til klimaendringer. Industriell matmatproduksjon driver millioner av småskala matprodusenter ut i fattigdom, og skaper stadig større bølger av fattigdom, sult og migrasjon. Industriell matproduksjon ødelegger folks helse Usunn mat og usunt kosthold fører til sykelig overvekt, hjerte-og karsykdom. Type 2 diabetes rammer 2 milliarder mennesker, og alvorlige pandemier vil sannsynligvis skje i nær framtid. Bruk av plantevernmidler, insektmidler, og midler som forlenger lagringstid for mat, har enorme konsekvenser for helsen til mennesker og andre levende organismer. Vi er ved et veiskille, og har mulighet til å gå i en annen retning Det er mulig å etablerer systemer som produserer nok og sunn mat, skaper sunne samfunn og økonomier og redusere klimaendringene. Vi må endre vår tenkning og våre handlinger slik at landbruk 2 som vedlikeholder og forbedrer økosystem-tjenester og naturressurser, og samtidig produserer tilstrekkelig og sunn mat, blir prioritert. Det finnes en rikdom som ikke er blitt lagt merke til og ikke er blitt fremmet, men som derimot har blitt marginalisert og ignorert. Mer robuste og bærekraftige modeller for matproduksjon finnes. De har utviklet seg og tilpasset seg gjennom årtusener i tradisjonelle former for landbruk, og er mer aktuelle enn noensinne som levedyktige metoder for å redusere sult og arbeidsløshet over hele verden. De kan kombineres med den nyeste kunnskapen om bærekraftige former for produksjon. Studier har vist at man kan få minst en tosifret prosentvis økning i produksjonen i utviklingsland uten bruk av syntetisk gjødsel og plantevernmidler. 1 I denne rapporten omfatter matproduksjon i tillegg til produksjon av mat på gårder, også høsting og samling av mat, mat produsert av nomader, samt fiske. 2 I denne rapporten omfatter landbruk dyrking, dyrehold på gårder og av nomader, fiske, skogbruk, og annen bruk av naturen for matproduksjon, samling og høsting på landsbygda og i byer dersom ikke noe annet er spesifisert i teksten. 4

5 Det er mulig å produsere nok mat ved å bruke agroøkologiske metoder Små gårder har høy produksjon per arealenhet. Bruk av bærekraftige metoder viser at det er et potensial for å øke produksjonen og samtidig ta vare på miljøet gjennom å redusere eller eliminere bruken av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, bedre vannforvaltningen, og å øke karbonopptaket og dermed bidra til å redusere klimaendringene. Ny forskning på jord-biologi og effekten av jordsmonn rikt på mikroorganismer, representerer et betydelig og fortsatt ukjent potensiale for bærekraftige produksjonssystemer. Endring av kurs i retning av motstandsdyktighet og bærekraft innebærer også en dreining mot demokratisk tilgang og forvaltning av ressursene Det er tre milliarder småskala matprodusenter 3 over hele verden (inkludert deres familier) og de produserer maten til de fleste menneskene på jorda. Støtte til småskala produsenter og overføring av avgjørelsesmyndighet til dem over bruk og forvaltning av ressurser har et stort potensial for å bidra til å skape levende lokalsamfunn som nyter godt av ikke bare mat, men også levende økonomier, trivsel og muligheter til å legge langsiktige planer for framtiden. Store endringer i støtten og i regelverket er nødvendig for levedyktig matproduksjon Strengere regler for industrielt landbruk er nødvendig for å stoppe skadelig produksjon. De reelle eksterne kostnadene (miljømessige og sosiale) må inkluderes i produksjonskostnadene. Småskala bærekraftig matproduksjon må aktivt støttes og fremmes. Politikken, støtte og forskning må bli mer innovativ i søken etter tilnærminger som blander tradisjonell kunnskap, prøvd ut gjennom tusener av år, og den mest moderne kunnskapen tilpasset skiftende forhold. 3 Se definisjoner av betegnelser side 7 rapporten setter dagens situasjon inn i en sammenheng Sult: Nesten en milliard mennesker er permanent underernært, 75% av dem er matprodusenter og deres familier. Fedme: 400 millioner mennesker lider av fedme, og 1,2 milliarder til er overvektige. Dette er et raskt voksende helseproblem, ikke bare i de industrialiserte landene, men også i utviklingsland. Underernæring: I tillegg til underernæring og fedme fører andre former for feilernæring til død og alvorlige helseproblemer for millioner av mennesker. Klimaendringer: Matproduksjon og hele livsgrunnlaget er truet av klimaendringene, samtidig er landbruket også en viktig bidragsyter til klimaendringer. Miljøtrusler: Biologisk mangfold, jord og vann er avgjørende for framtidig matproduksjon og matsikkerhet, men disse ressursene blir drastisk utarmet og forurenset. Fattigdom: Nesten halvparten av verdens befolkning - 3 milliarder mennesker - lever i fattigdom, og nesten 1,4 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Flertallet av de fattige bor på landsbygda og er knyttet til landbruk og andre typer matproduksjon. 5

6 I. INNLEDNING Målet med denne rapporten er å gi vitenskapelig baserte fakta, argumenter og ideer for hva som er nødvendig for å møte noen av de viktigste utfordringene i verden i dag. Denne rapporten handler om mat og jordbruk, men den ser mat som mer enn kalorier som fyller folks mager, og den ser landbruk som mer enn å produsere og høste mat. Vår livsform, vår trivsel, vår kultur og samhandling med de menneskene vi elsker og har omsorg for er nært knyttet til hvordan og hvor maten produseres, hva som produseres, hvordan vi kjøper den, hvordan vi tilbereder den og hvordan vi spiser den. Menneskehetens framtid avhenger av hvordan maten er - og vil bli - produsert og levert. Som aktører eller observatører, er vi både i våre sinn og hjerter vitner til en rekke omfattende kriser som kan være helt avgjørende for vår framtid: Matkrisa: Nesten en milliard mennesker lider av sult, mellom 20 og 30 tusen mennesker dør av sult og sultrelaterte årsaker hver eneste dag. Klimakrisa, sammen med andre miljømessige kriser som tap av biologisk mangfold og jordas fruktbarhet, overforbruk av vann og utryddelse av fiskebestander, har allerede en ødeleggende innvirkning på mennesker og miljø. De økte drivstoffprisene er en påminnelse om at oljealderen vil ta slutt i løpet av få tiår og en advarsel om hvordan dette vil påvirke økonomien og matproduksjon. Her vil vi oppleve en krise hvis transportbehovet ikke er redusert og grønne alternativer ikke er utviklet i tide. Den økonomiske krisa som startet i 2008 er langt fra over - hundrevis av millioner av mennesker er kastet ut i arbeidsledighet, det er blitt dramatiske reduksjoner i sosial velferd i mange land, mens milliarder av kroner i statlige midler er brukt til å støtte banker og finansinstitusjoner. Fattigdommen: omtrent halvparten av verdens befolkning lever i fattigdom, og mer enn en av fem personer lever i ekstrem fattigdom. Ettersom krisene øker i antall og dybde rammer de stadig større deler av verdens befolkning og viser begrensningen til den strukturelle politikken og praksisens begrensninger. Enkeltpersoner og hele samfunn - virkelige mennesker - lider mens det internasjonale samfunnets koreografer prøver å berolige og sy sammen raske og midlertidige løsninger. Denne rapporten erkjenner at dette ikke er kortvarige kriser. De er symptomer på en økonomi, industri og matproduksjon som ikke er bærekraftig. Det er nå klart at menneskeheten er ved et veiskille og at det haster med å tenke gjennom formen for vår eksistens på jorda. Sunne matsystemer står i sentrum for en levedyktig framtid for menneskeheten. Matproduksjonen ved et veiskille Agriculture at a Crossroads - Landbruket ved en korsvei - er tittelen på den mest omfattende rapporten som noensinne er laget av jordbruksvitenskap og teknologi; International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD) 4. Den la fram en profetisk konklusjon: Business as usual er ikke lenger et alternativ. En av de to lederne for arbeidet med rapporten, Hans Herren, mener det er nødvendig å svare på følgende spørsmål: 6 4 Initiativet til IAASTD ble tatt av Verdensbanken og FNs organisasjon for mat-og landbruk (FAO). Ca 400 forskere, eksperter og utviklingsspesialister jobbet med rapporten i fire år. I 2008 godkjente 58 regjeringer sammendraget av rapporten.

7 Hvordan skal vi revurdere våre globale matsystemer slik at de kan fø folk, skape sunne samfunn og økonomier, og holde planeten ved like? Selv om det er et dystert bakteppe for denne rapporten, er hovedbudskapet i den positivt og optimistisk: Det er mulig å utrydde sulten i verden, det er mulig å produsere nok mat til ni milliarder mennesker eller mer, og det er mulig å gjøre det på måter som ikke ødelegger miljøet. Det er ikke mulig å finne en god og dekkende betegnelse på de formene for landbruk som vi ønsker å støtte og fremme. Vi har valgt å bruke betegnelsen bærekraftig, til tross for at begrepet er misbrukt i mange sammenhenger. Med bærekraftig landbruk mener vi et landbruk som samspiller med og tar vare på naturressursene, og som ikke forringer fruktbarheten i jorda, det biologiske mangfoldet, vannressursene mm. Det omfatter landbruk som kalles agro-økologisk, økologisk og permakultur, i tillegg til andre former for landbruk som ikke er basert på monokulturer eller bruk av store mengder kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Definisjoner av betegnelser Denne rapporten bygger på et bredt spekter av referanser, og de bruker til dels ulike begreper på de samme temaene. Derfor er det viktig å definere begrepene vi bruker. Bærekraftig landbruk, økologisk og agro-økologisk landbruk brukes i ulike sammenhenger i denne rapporten, men alle henviser til landbruk som fokuserer på matproduksjon som gjør den beste bruken av naturen uten å ødelegge disse ressursene. De innebærer også: bruk av økologien til planlegging og styring av bærekraftig agro-økosystemer, helhetlig tilnærming til landbruk og utvikling av matsystem basert på tradisjonell kunnskap, alternative landbruksmetoder og erfaringer fra lokale matsystem, knytte økologi, kultur, økonomi og samfunn sammen for å opprettholde landbruksproduksjon, sunne miljøer, og levedyktige lokalsamfunn. Industrielt landbruk er basert på å maksimere storskala produksjon og produktivitet av enkelte råvarer og produkter gjennom mekanisering og motorisering, utvikling av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel for øke avlingene og kontrollere ugress og skadedyr, og bruk av høyt-ytende plantesorter. Tradisjonelt landbruk refererer til former for dyrking som har utviklet seg gjennom et samspill mellom lokale, sosiale og miljømessige systemer. Det er i høy grad økologisk bærekraftig gjennom intensiv bruk av lokal kunnskap og naturressurser, herunder forvaltningen av det biologiske mangfoldet i ulike former for landbrukssystemer. Småskala matprodusenter er menn og kvinner som produserer og høster ulike avlinger, samt husdyr, fisk og andre organismer i vann. De omfatter småbrukere og andre familiebruk, pastoralister (husdyrnomader), småskala fiskere, jordløse bønder og landarbeidere, hagebruk og annen småskala matproduksjon i byer, folk som bor i og lever av skog, urfolk, jegere og samlere, og andre småskala brukere av naturressurser for matproduksjon. 7

8 II. Landbruket er multifunksjonelt Landbruket er forankret i naturens mangfold og kompleksitet, og følger årstidenes rytme. Noen verdsetter landbruket bare som en måte å forvandle innsatsvarer til ferdige landbruksvarer på, kun en aktivitet for å skape fortjeneste. Andre ser det derimot som en livsstil, et synlig resultat av en utvikling både av menneskeheten og naturens verden som har skapt ufattelig mangfold, og som har dannet grunnlaget for etablering av menneskelige kulturer gjennom årtusener. Multifunksjonaliteten til landbruket ble understreket i den mest omfattende landbruksrapporten som noen gang er skrevet, International Assessment og Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development, IAASTD 5 : Landbruk er multifunksjonelt. Det gir mat, fôr, fiber, drivstoff og andre varer. Det har også en stor innflytelse på andre viktige økosystemtjenester som vannforsyning og binding eller utslipp av karbon. Landbruket spiller også en viktig sosial rolle ved å gi bøndene sysselsetting og en livsstil. Både landbruket og produktene fra det er sentrale kulturelle kjennemerker over hele verden. Landbruksbaserte samfunn gir grunnlag for lokal økonomi og er et viktig virkemiddel for land for å sikre sine territorier»(iaastd Global Report, 2008). Verdien av små gårdsbruk I 1997 opprettet landbruksdepartementet i USA en kommisjon for små gårder for å undersøke situasjonen til og behov for småbønder i USA. Rapporten, Tid for handling, som ble utgitt i 1998, anerkjenner viktigheten av og styrkene til små gårdsbruk. Selv om rapporten er skrevet spesielt om forholdene i USA, så er konklusjonene universelle. Tid for handling Noen av de felles godene som skapes av små gårdsbruk omfatter: Mangfold: Små gårder utgjør et mangfold av eierskap, former for dyrking, landskap, biologiske forhold, kulturer og tradisjoner Miljøfordeler:... Ansvarlig forvaltning av naturressursene jord, vann og dyreliv som omfattes av disse handlingene [av småskala-bønder redaktørens merknad] skaper betydelige miljømessige verdier som samfunnet drar nytte av. Derfor vil investeringer i levedyktigheten til disse gårdene gi utbytte i form av bedre forvaltning av nasjonens naturressurser. Selvstendighet og samfunnsansvar: Desentralisert eierskap av jord gir mer rettferdige økonomiske muligheter for folk i distriktene, samt større sosial kapital Steder for familier: Gårder, spesielt familiegårder, kan være plasser der barn kan få omsorg, vokse og lære verdier som ansvar og hardt arbeid. Kunnskapene om gårdsdrift er blitt overført fra generasjon til generasjon Personlig tilknytning til mat:... Gjennom bøndenes markeder, lokalt støttet landbruk (Community Supported Agriculture, CSA), og strategier for direkte markedsføring for småbønder, begynner folk å få kontakt med dem som produserer maten de spiser. Forbrukere utvikler meningsfulle, direkte relasjoner med bøndene og et forhold til mat som et produkt av bøndenes samarbeid med naturen. Økonomisk fundament: I noen stater og regioner i USA er spredte gårder nøkkelen til økonomisk vitalitet... K kilde: USDA, ibid

9 Hvem er småbønder? Hva som regnes som småbruk varierer mye fra land til land, og til og med innenfor enkelte land. Brasil har for eksempel fire ulike definisjoner på grunn av at det er så store forskjeller mellom ulike regioner. Klassifiseringen av småbruk bestemmes også av andre forhold enn størrelsen på jorda som dyrkes, for eksempel om gården også har drivverdig skog. Det kommer også an på hva som dyrkes og på produktiviteten. I Australia regnes 100 kg hvete per dekar for en god avling, i Frankrike er det 700 kg. Nesten 90% av alle gårder i verden er mindre enn 20 dekar. 6 Fordi det aldri har vært en felles definisjon av småbønder, har det ikke blitt rapportert systematisk om svært små jordparseller eller om småbrukere. For å illustrere omfanget av variasjonen: en gjennomsnittlig gård i Bangladesh er på 3 dekar mens den i Australia er på dekar (FAO, 2005). Land har ulike kriterier for hva som regnes som en gård. FAOs definisjon i er følgende: [En gård er] den økonomiske enheten for jordbruksproduksjon under én ledelse som omfatter alle husdyr og all jord som brukes helt eller delvis for landbruksproduksjon, uansett form for eierskap eller rett til å drive, juridisk form eller størrelse. Gården kan omfatte mer enn én parsell i en eller flere lokalsamfunn og ledelsen kan utøves av én husholdning eller i fellesskap av to eller flere husholdninger, eller av en juridisk person inkludert autoriserte bedrifter eller offentlige institusjoner. For å kategorisere bønder ut i fra omfanget av driften, er det vanligste underliggende kriteriet økonomisk bidrag, som er definert på basis av en eller flere av følgende faktorer: Størrelse på gården, antall dyr, overskuddsproduksjon som kan selges eller inntjeningspotensialet til driftsenheten. For land i Europa er kategoriseringen basert på potensialet for inntjening. Standard Gross Margins (bruttofortjeneste) er en måte å klassifisere gårder på i henhold til type virksomhet, og deres relative bidrag til den samlede fortjenesten. Det gir et mål på omfanget av virksomhet uavhengig av området for og intensitet av produksjonen. 6 IAASTD Global Report, side 8. 7 Sitert i Characterisation of small farmers in Asia and the Pacific, Asia and Pacific Commission on Agriclutural Statistics 23rd Session April Sammenhengen mellom landbrukets ulike roller og funksjoner Økonomi Inntekt Matproduksjon Markedsføring Handel Dyrking og markedsføring av tradisjonell mat Helse Kjønn Tradision Sosial Kultur Verdsetting av miljøtjenester Anerkjennelse av tradisjonell og variert bruk av områder Sosial Jord Vann Klima Biologiskmangfold Miljø Kilde: IAASTD: Global Summary for Decision Makers. 9

10 Med utgangspunkt i mangfoldet av definisjoner bruker en rekke organisasjoner internasjonalt begrepet småbruk for gårder som er mindre enn 20 dekar. I Norge vil de fleste regne gårder som er mindre enn 100 dekar, for småbruk, men i forhold til de fleste andre industrialiserte land, må flertallet av gårdene i Norge regnes for små. Kvinner spiller en stor rolle Kvinner spiller en stor rolle i landbruket, og deres produktive aktiviteter er helt avgjørende for deres familier og samfunnet. I følge FAO 8 utgjør kvinner 42,7 prosent av arbeidsstyrken eller de økonomisk aktive 9 innen landbruket globalt, varierende fra 11,9 prosent i Sentral- Amerika til over 50 prosent i Øst-Afrika, Sentral-Afrika og Stillehavsøyene. I Norge økte andelen kvinner i landbruket fra 30,3 prosent i 1980 til 39,8 prosent i 2010 i følge FAO. Det er imidlertid mye av kvinnenes arbeid som ikke regnes med i slike statistikker. Kvinners arbeid omfatter i store deler av verden dyrking, omsorg for husdyr, å sørge for mat, vann og ved til familien, å ta vare på felles matressurser for lokalsamfunnene. De er også ofte kvinnene som tar vare på tradisjonell kunnskap om dyrking, vedlikehold og bruk av tradisjonelle plantevarianter, og kvinnene er avgjørende for å bringe tradisjonell kunnskap til nye generasjoner. Kvinnebønder er spesielt oppmerksomme på nytten av plantegenetiske mangfold, og i mange deler av verden har de hovedansvaret for produksjon av avlinger som er avgjørende for familiens matsikkerhet. 8 Ibid. Alle tallene er for FAO THE STATE OF FOOD AND AGRICULTURE. WOMEN IN AGRICULTURE. Closing the gender gap for development ( FAOs rapport bruker arbeidskraft, og økonomisk aktive i landbruket som synonyme.

11 III. ER DET MULIG Å PRODUSERE NOK MAT TIL 9 MILLIARDER MENNESKER? Sult er et av verdens mest brennende spørsmål. Selv om det finnes tall som viser omfanget av sult, så starter forståelsen av sult med individer, ikke data. Sult betyr at kvinner og menn er for svake til å arbeide, og at barn aldri vil utvikle full mental kapasitet fordi mødrene deres var underernærte og ikke kunne gi riktig ernæring til spedbarna sine. Sult innebærer at foreldre ser sine barn lide og dø. Sult er den stille drapsmaskinen. Summen av slike individuelle historier er den utrolige dimensjonen av sult. Hver dag dør ca barn av underernæring og sultrelaterte sykdommer. 10 I 2009 var antallet mennesker som sultet for første gang i menneskehetens historie over en milliard. I 2010 gikk tallet ned til ca 925 millioner, men i 2011 økte antallet igjen. FAO er i ferd med å legge om måten antallet som sulter beregnes på, så nye tall er ikke kommet ut i Verdensbanken har anslått at tallet var nær en milliard ved utgangen av Retten til mat er en grunnleggende menneskerett, men kan denne retten bli oppfylt for alle når vi legger befolkningsveksten til den enorme sulten som er i dag? Er det mulig å produsere nok mat til å mette alle? Når vi i denne rapporten skriver om å fø eller mette folk, så mener vi ikke den passive handlingen med å dele ut mat eller at alle får nok kalorier. Å utrydde sult handler om mye mer enn å sørge for at mat er tilgjengelig og oppnåelig for alle. Å utrydde sult begynner med å bevare og skape levedyktige lokalsamfunn der folk har kontroll over egne liv og levekår. Dernest handler det om å produsere mat - nok mat, sunn mat og kulturelt akseptabel mat. Omtrent halvparten av dem som sulter er småskala bønder og deres familier, ytterligere 20 prosent er familier på landsbygda uten jord, 10 prosent lever i samfunn hvor livsgrunnlaget er avhengig av beiting, fiske eller skogressurser, og de øvrige prosentene er fattige mennesker som bor i byer. Det er nok mat i dag Legger man sammen tallene for dagens globale matproduksjon, forteller de en positiv historie - det produseres nok mat til å gi hver person på jorda mer enn nok næring. Det produseres i gjennomsnitt mat tilsvarende 4600 kcal per person per dag - nok til å mette dobbelt så mange mennesker som det er på kloden i dag. Men, som vi beskriver nedenfor, så forsvinner mye på veien fra jorder og hav til våre mager. Tilgjengelig mat per person økt nesten 18,6 prosent mellom midten av 1960 og 2007 til 2796 kcal per dag per person 11. Det er nok til å dekke matbehovet til en gjennomsnittlig voksen mann. Det er allikevel ingen automatisk sammenheng mellom økt tilgjengelighet av mat og reduksjon av sult. Mellom , økte antallet mennesker som lider av sult med om lag 150 millioner. Det var en dramatisk økning som ikke var knyttet til noen nedgang i matproduksjonen, men til en bratt økning i verdens matvarepriser, hovedsakelig forårsaket av økte oljepriser, spekulasjon og konkurranse mellom avlinger til mat og drivstoff. 10 World Food Programme. Hunger Stats 11 World Health Organization (WHO) and FAO data, ; ; DesktopDefault.aspx?PageID=368&lang=en#ancor 11

12 Antall kalorier tilgjengelig per person i utviklingsland er i gjennomsnitt bare ca 15 prosent lavere enn verdensgjennomsnittet og 20 prosent lavere enn i industrialiserte land, så verken tilgjengeligheten av mat eller distribusjon kan forklare sultsituasjonen. Må matproduksjonen øke? Erklæringen fra Verdens mattoppmøte i november 2009 sier at: For å kunne fø verdens befolkning som er forventet å overstige 9 milliarder i 2050, er det anslått at landbruksproduksjonen vil måtte øke med 70 prosent mellom nå og da. 12 FNs tall på 70 prosent er nå det vanligste tallet for å anslå hvor mye matproduksjonen må øke i de neste 40 årene. Disse beregningene er basert på prognoser bygd på trender i forbruk og en forventet befolkningsvekst på om lag 32 prosent fra nå til Men anslagene vurderer i hovedsak økt inntak av kalorier, inkludert økt forbruk av kjøtt, mens det er langt flere faktorer som bør vurderes. Tap av mat. Globale studier som FAO gjennomførte i viser at en tredjedel av maten som blir produsert, går tapt. Det utgjør om lag 1,3 milliarder tonn per år. Omtrent en like stor andel går tapt i de industrialiserte landene og i utviklingsland, men måten det skjer på er svært forskjellig. Anslag viser at det i Europa og Nord-Amerika kastes kg mat per innbygger per år, mens det i Afrika sør for Sahara og Sør- / Sørøst-Asia bare er 6-11 kg. Det kastes nesten like mye mat på forbrukernivå i de industrialiserte landene (222 millioner tonn) som den samlede netto matproduksjonen i Afrika sør for Sahara (230 millioner tonn). I utviklingsland går imidlertid 15-50% av maten tapt etter innhøsting 13 på grunn av dårlige lagringsmuligheter, transport og mangel på muligheter for bearbeiding. Hva vi spiser teller. Det er både riktig og feil å si at det blir produsert nok mat i dag for å fø alle i verden. Det avhenger av hva vi spiser og hvordan maten er produsert. For eksempel er kjøttforbruket i USA om lag 120 kg per år per person, mens gjennomsnittet i verden er ca 42 kg, og i India er det 5 kg. Mye av kjøttproduksjonen i USA er avhengig av korn til fôr. Det er en viktig årsak til at forbruket av korn i USA er 800 kg per person 12 FAO Declaration of the World Summit on Food Security 13 FAO (2010) / Fra jord til bord Spiselige plateavlinger: Avlingstap etter høsting: kcal/capita/dag Dyrefor: Kjøtt, egg og melkeprodukter: Tap og sløsing i distrubisjon. og husholdninger: Netto tilgjengelig til forbruk: Jord Bord 12 En skjematisk framstilling av mengden mat som blir produsert globalt. og anslag på tap, omdanning og sløsing i matkjeden. Kilde: SIWI Policy Brief: Saving Water: From Field to Fork

13 per år, mens det i India er 200 kg. Det betyr at dagens kornproduksjon er nok for 2,5 milliarder mennesker med en diett som i USA, eller til 10 milliarder mennesker med et indisk kosthold (FAOSTAT, november 2008). Matavfall. Industrialiserte land kaster enorme mengder mat. Det som kastes av forbrukere i Storbritannia og USA i tillegg til restauranter og forhandlere er nok til å fø 1,5 milliarder mennesker. 14 I sin publikasjon Hvem vil fø oss? skriver ETC-group at i USA økte andelen av mat som kastes, fra 28 prosent i 1974 til 40 prosent i Det tilsvarer gjennomsnittlig 1400 kcal om dagen per innbygger 15 - mer enn halvparten av kaloriene som trengs for en voksen person per dag. Hvor mye mer mat som vil være nødvendig for å møte behovene til en befolkning som vil være 32 prosent større i 2050, avhenger av faktorene ovenfor. Hvis de industrialiserte landene reduserer sitt kjøttforbruk og kastingen av mat, og avlingstapene etter innhøsting i utviklingsland reduseres, så vil det ikke være behov for prosent økning i mat produksjonen slik det er anslått. Med mer bærekraftig matproduksjon og forbruk, kan prosent økning absolutt være tilstrekkelig. Fra mateksportører til matimportører Flertallet av de 50 minst utviklede landene, og flertallet av alle utviklingsland var netto mateksportører inntil 1980-tallet. Fra da av har flertallet vært nettoimportører av mat. Det er klare politiske grunner til det. Utviklingsland ble tvunget av Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), andre finansinstitusjoner og rike land til å åpne opp for import av sterkt subsidiert mat fra rike land, hovedsakelig USA og EU, og til å produsere avlinger for eksport, for eksempel kaffe, te og blomster. Gjennom struktur tilpasningsprogrammene (SAP) ble de av Verdensbanken og IMF også tvunget til å kutte ned offentlige utgifter, bl.a. veiledningstjenester for bønder, slutte med pris garantier for bønder og forbrukere, nedlegging av offentlige matlagre, samt å kutte ned på offentlige utgifter til utdanning og helsetjenester. Småskala økologisk landbruk kan fø verden Småskala bønder produserer maten til flertallet av befolkningen i verden i dag og har et enormt potensial for å øke produksjonen. Omfattende studier viser produksjonsøkninger på prosent med forbedrede, bærekraftige dyrkingsmetoder, mens studier av enkeltprosjekter viser at det er mulig med opp til en femdoblet produksjon (se kapittel V og boks på side 25). FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier De Schutter, la i mars 2011 fram sin rapport om agroøkologi og småskala matproduksjon for FNs råd for menneskerettigheter. Rapporten ble presentert for pressen under tittelen Bærekraftig landbruk 16 kan doble matproduksjonen i løpet av 10 år, sier ny FN-rapport. Rapporten understreker at: For å produsere nok mat til ni milliarder mennesker i 2050, må vi snarest ta i bruk de mest effektive dyrkingsmetodene som finnes og Det er nå vitenskapelige bevist Hvem er det som sulter? Småbrukere: 50% Folk på landsbygda uten jord: 20% Kilde: Hunger Task Force Fattige i byene: 20% Pastoralister, fiskere, folk som lever av skog: 10% ETC-group: Who will feed us? with reference to Economist, Environment: A Hill of Beans, November Eco-farming er brukt i den originale pressemeldingen. VI har valgt å oversette det med Bærekraftig landbruk selv om det ikke er helt dekkende. 13

14 at agro økologiske metoder utkonkurrerer bruk av kunstgjødsel når det gjelder å øke matproduksjonen der hvor sulten finnes - spesielt der miljøet skaper problemer for matproduksjon. I rapporten refererer FNs spesialrapportør til mange vitenskapelige rapporter som viser den høye produktivitet i agroøkologisk og andre former for bærekraftig landbruk. Et godt eksempel er forskning bestilt av prosjektet Foresight Global Food and Farming Futures i regi av den britiske regjeringen. 40 prosjekter i 20 afrikanske land hvor bærekraftig intensivering ble utviklet mellom 2000 og 2010, ble studert. Ved begynnelsen av 2010 hadde disse prosjektene dokumenterte forbedringene for million bønder og deres familier på ca millioner hektar. Avlingene ble i gjennomsnitt mer enn doblet (de økte 2,13 ganger) over en periode på 3-10 år... Hans Herren, en av de to som ledet IAASTD, sier meget klart at det ikke bør være noen tvil om at bønder som driver bærekraftig produksjon, kan fø verden: Bevisene til støtte for et landbruk med lite bruk av innsatsvarer, økologisk landbruk eller bevaringsjordbruk er ubestridelige. Dette støttes av blant andre av IAASTD, Union of Concerned Scientists og en fersk UNCTAD-rapport som sier at økologisk landbruk i større grad kan bidra til matsikkerhet i Afrika enn de fleste konvensjonelle produksjonssystemer, og det er mer sannsynlig at de vil være bærekraftig på lang sikt. Det er nå grundig dokumentert at bærekraftig, økologisk basert landbruk kan gi ernæring og inntekter til de mer enn en milliard fattige og sultne som det er i dag, og til de to milliarder nykommerne i Kan industrielt landbruk også fø oss? Storskala industrilandbruk produserer maten til et mindretall av verdens befolkning, mens småskala matprodusenter produserer maten til flertallet (se boks på side 27). I neste kapittel går vi inn på de store miljøproblemene som det industrielle landbruket fører med seg. Utvidelse av slike former for matproduksjon for å dekke verdens behov for mat, vil føre til enorme miljøproblemer og undergrave mulighetene til å produsere nok og sunn mat for framtidige generasjoner. Konfrontert med de negative konsekvensene av industrielle former for matproduksjon, er det flere og flere slike produsenter som legger om produksjonen i mer bærekraftig retning. Også storskala landbruk kan være bærekraftig, men det er store utfordringer knyttet til det. Store plantasjer i bl.a. Chile, Argentina og Brasil legger nå om driften i tråd med en helt annen filosofi enn de tidligere var basert på. De satser på mindre bruk av eksterne innsatsfaktorer, rotasjon av ulike avlinger og et større mangfold av vekster. De arbeider med i stedet for mot naturen og ser på helheten og samspillet mellom planter og dyr i stedet for å produsere hver plantesort eller dyreart helt isolert fra øvrig matproduksjon Hans Herren, op.cit.

15 Industrielt landbruk har kun fokus på å øke produksjon og produktiviteten for enkelte råvarer og produkter; baserer seg på monokulturer som er avhengig av kunstgjødsel, sprøytemidler og bruk av fossilt drivstoff; overbeskatter begrensede naturressurser; gir miljømessige, sosiale og andre kostnader som ikke måles i penger; fører til at nasjonale og internasjonale markeder og kontrollen av dem konsentreres; ignorerer det viktigste formål med landbruket - å produsere mat og sikre levebrød; fører til at lokal og regional kunnskap, herunder felles verdier, går tapt; fører til at lokalsamfunn og bønder mister kontroll over arealbruk. Kilde: Greenpeace, 2009.

16 EKSEMPLER PÅ Tap av biologisk mangfold FAOs rapport om situasjonen for verdens plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (FAO, 1997) gir eksempler på tap av mangfold som skjedde i forrige århundre. Av de 7098 eplevarianter som var dokumentert i USA på begynnelsen av tjuende århundre, har 96% gått tapt. I Mexico er bare 20% av maisvarianter som ble rapportert i 1930, nå kjent. I Kina var det i 1949 nærmere hvetesorter som ble brukt i produksjon, men i 1970, bare ca 1000 i bruk. IV. MILJØ-ØDELEGGENDE PRAKSIS I LANDBRUKET Det er mange historiske bevis på at mennesker har overbeskattet naturen (Diamond, 2004). Da de første menneskene startet med jordbruk for omtrent år siden, ble nye landområder og skog ryddet og landskap forvandlet. Men verdens småbønder har samtidig gjennom årtusener bedret jordas fruktbarhet og det biologiske mangfoldet og brukt naturressursene i sine lokale områder på en bærekraftig måte. I løpet av de siste tiårene har dette endret seg - ikke på grunn av oppførselen til de fleste bønder, men på grunn av den måten industrielt landbruk har drevet fram miljø-ødeleggende eller skadelig praksis som økende bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel. Den globale kapasiteten for framtidig matproduksjon blir nå raskt ødelagt. Rovdrift på økosystemer og naturressurser Rovdrift på økosystemer og naturressurser er en alvorlig trussel for framtidig matproduksjon. FNs miljøprogram (UNEP) sier at verdens matproduksjon kan bli redusert med opptil 25 prosent innen 2050 som et resultat av negative miljømessige konsekvenser, med økt sult og fattigdom i mange regioner som resultat (UNEP, 2010). Tap av biologisk mangfold, avskoging, reduksjon av jordas fruktbarhet og overforbruk av vann undergraver mulighetene for å produsere nok næringsrik mat for framtidige generasjoner. Det varsler muligheten for ufattelige katastrofer i årene som kommer. Det er flere grunner til denne ikke-bærekraftige utviklingen, men det industrielle landbruket spiller en stor rolle. Biologisk mangfold Intensivering av jordbruket har skjedd gjennom mange tiår, spesielt i det industrielle landbruket. Tradisjonelle sorter er blitt erstattet av kommersielle varianter som gir høye avlinger når det samtidig brukes kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, og det er tilgang på rikelig med vann. Dette har ført til et tap av det plantegenetiske mangfoldet, og dermed reduserte muligheter for å tilpasse matproduksjonen til skiftende forhold. Bønder har kultivert minst 5000 plantearter, men den industrielle næringskjeden bruker kun 3 prosent av dem (Small og Catling, 2008). Globalt er over 4000 plante- og dyrearter truet av intensiveringen i landbruket (IUCN 2008). Avskoging Avskoging er kilde til rundt 17 prosent av de totale klimagassutslippene 18 og betydelige tap av biologisk mangfold. Det øker også fattigdommen blant urfolk som lever i og er avhengige av skogen. I tropiske strøk er utvidelse av ulike former for jordbruk og husdyrhold ansvarlig for nesten 85 prosent av avskogingen (Lanly, 2004). Ifølge hovedfunnene i FAOs mest omfattende gjennomgang av skog ble rundt kvadratkilometer skog gjort om til annen bruk eller tapt gjennom naturlige årsaker hvert år mellom 2000 og 2010, og med rundt kvadratkilometer per år på 1990-tallet. (FAO. 2010a). Tapet av skog tilsvarer at et område på størrelse med Hellas forsvinner hvert år, eller at skogområder på størrelse med Norge forsvinner i løpet av tre år NORAD. Basic facts on deforestation and climate change ( binary/42394?download=true)

17 Omdanning av savanner Savanner består av en kombinasjon av grasland, busker og småskog, og dekker omtrent 20 prosent av verdens landareal. Omdanning av savanner til jordbruk har fått langt mindre oppmerksomhet enn nedhogging av regnskog, men det er all grunn til å sette søkelys på dette også. Savannene binder mer karbon enn regnskogen slik at den negative påvirkningen av klimaet blir ende større ved omdanning av savannene enn ved nedhogging av regnskogen. Det er også et stort og unikt biologisk mangfold på savannene. Det er i første rekke i det store savanneområdet i det sentrale Brasil Cerado, et område omtrent seks ganger så stort som Norge, at omdanningen har skjedd, men det skjer også i Argentina og Afrika. I løpet av de siste 40 årene har halvparten av cerradoen blitt omgjort til jordbruksland kvadratkilometer ble årlig omgjort til jordbruksland i perioden , mens det var en gledelig nedgang i året , til kvadratkilometer i følge det brasilianske miljøverndepartementet. 19 Det gjenstår imidlertid å se om nedgangen skyltes den internasjonale finanskrisen eller økt innsats for å bevare savannene. Tap av fruktbarhet i jord Forringelse av jord kan ta mange former utarming av næringsstoffer, jorderosjon, forsalting, forurensning av agro-kjemiske produkter, reduksjon av vegetasjonen på grunn av overbeiting, og omgjøring av skog og savanner til jordbruksareal. Ifølge International Soil Reference and Information Centre (ISRIC) har det skjedd en betydelig reduksjon i produktiviteten på 46,4 prosent av all jord. I tillegg kan 15,1 prosent av jorda ikke lenger brukes til jordbruk fordi de biologiske funksjonene er blitt alvorlig utarmet, og det ville kreve store investeringer for å gjenopprette dem. Omtrent kvadratkilometer jord (0,5%) er så ødelagt at den ikke lenger har noen biologiske funksjoner. Vann Vann er en nøkkelfaktor i landbruket og påvirkes både av klimaendringer og overforbruk. Dette truer framtidig matproduksjon i mange deler av verden. Klimaendringene gjør været mindre forutsigbart - regnet kan komme tidlig eller sent, det kan komme for mye eller mindre enn normalt, og ytterpunkter som tørke og flom, kommer oftere. Overforbruk av vann er et raskt økende problem. I mange land tas det ut mer vann fra elver, innsjøer og grunnvann enn tilsiget. Det kan ikke fortsette i det uendelige. Fiskebestander Achim Steiner, direktør i FNs miljøprogram (UNEP), har advart om at kommersielt fiske kan bli historie innen 50 år. Dette er ikke et science-fiction scenario. Dette kan skje innenfor levetiden til et barn født i dag. 20 Bestanden av de ti viktigste fiskeslagene er fullt utnyttet eller overutnyttet. 80 prosent av verdens fiskebestander som det finnes tilgjengelig informasjon om, er fullt utnyttet eller overbeskattet, og det er nødvendig med effektive tiltak for å hindre sammenbrudd i Tap av mangfold Bare ca 150 plantearter er dyrket kommersielt rundt om i verden. Av disse er den globale produksjonen av matplanter konsentrert til bare 12 av dem; mais, ris, hvete, soyabønner, poteter, søtpoteter, bananer og kokebananer, sorghum, kassava, hirse, solsikker og raps. Noen anslår at 75 prosent av det biologiske mangfoldet i landbruket gikk tapt i løpet av de siste 50 årene av det tjuende århundre, og opptil 90 prosent av de vanligste artene (ETC-group, GRAIN and ITDG. 2002). Dette tapet av mangfold skjer også når det gjelder husdyr. Ifølge FAO er det 6536 lokale raser for mat og landbruk. Av alle kjente raser er 9 prosent allerede blitt utryddet, 20 prosent er i faresonen og 35 prosent er ikke er i faresonen, mens status for de resterende 36 prosent er ukjent (FAO. 2007c). Stern-rapporten slår fast at rundt 15-40% av dyre- og planteartene vil dø ut dersom det er en 2 C økning i gjennomsnittlig global temperatur (Stern Review, 2006). 19 Opplysningene er hentet fra artikkel av Torkjell Leira, Amazonasrådgiver i Regnskogsfondet ( Lenke sjekekt ) 20 Aftenposten

18 disse fiskebestandene (FAO 2009d). Bare om lag 20 prosent av bestandene var moderat utnyttet eller underutnyttet med en mulighet til å produsere mer (FAO 2009d). En studie det ofte henvises til (Worm et al, 2006), forutser at dersom dagens trender fortsetter, vil de fleste fiskebestandene ha kollapset ved midten av århundret. Energibruk I tusenvis av år har landbruket produsert mat og fôr kun ved bruk av fornybare ressurser. Nå har innføringen av industrielle metoder i landbruket gjort dette til et energikrevende system avhengig av fossil energi. En av de største utfordringene for landbruket er å redusere bruken av fossilt brensel og innsatsvarer som er avhengig av det, bl.a. kunstgjødsel og andre ikke-fornybare ressurser. Det nye industrielle landbruket har erstattet kunnskapsintensive teknologier som har vært i bruk og utviklet gjennom årtusener, med energikrevende teknologier basert på fossile kilder. Det finnes ulike beregninger av energibruken i forskjellige matsystemer. Noen anslår at det industrielle matsystemet i gjennomsnitt bruker kalorier for å produsere og distribuere en kalori mat (GRAIN, Seedling, July 2007). En annen studie (Pimentel 2009) sier at den totale energien i matsystemet i OECD-landene som trengs for å produsere en kcal mat, er omtrent 4 kcal, mens forholdet i utviklingslandene er at ca. 1 kcal blir brukt for å produsere 1 kcal mat. 21 Storfekjøtt produsert i hovedsak med kraftfôr krever 35 kalorier for hver kalori av storfekjøtt som blir produsert - en fullstendig reversering av den opprinnelige grunnen til å utvikle landbruket. Agrodrivstoff 22 Dyrking av planter og trær for å lage agrodrivstoff og erstatte minkende fossile ressurser ble opprinnelig presentert som en mulighet for bønder. Resultatet har imidlertid i hovedsak blitt utbytting og ødeleggelse av menneskelige og naturmessige ressurser. For eksempel konkurrerer produksjon av agrodrivstoff med produksjon av mat, og var en av årsakene til matvarekrisa i I sin periode som FNs spesialrapportør for retten til mat, klassifisert Jean Ziegler agrodrivstoff som en forbrytelse mot menneskeheten. Både han og hans etterfølger, Olivier de Schutter, har tatt til orde for et fem års moratorium på utvidelse av industriell produksjon av agrodrivstoff. Det er umulig å produsere agrodrivstoff i mengder som kunne erstatte fossilt brensel eller erstatte vesentlige deler av oljen som blir forbrukt. Det ville kreve mer jordbruksland enn det finnes på hele planeten bare å erstatte bensin og diesel som brukes til transport (se boks på neste side). Forskere diskuterer i hvilken grad ulike typer produksjon og bruk av biodrivstoff har positive eller negative virkninger på klimaet. Betydelig forskning viser nå at effekten av agrodrivstoff på utslipp av klimagasser i beste fall er ubetydelig i positiv retning, men mer sannsynlig negativ. For noen av produksjonsmetodene for agrodrivstoff er effektene klart negative, som for produksjon av palmeolje på plantasjer i tidligere regnskogsområder. Det må imidlertid også bemerkes at småskala produksjon av drivstoff fra planter kan spille en positiv rolle dersom produksjonen er lokalt kontrollert og brukt av småbønder og lokalsamfunn. Da kan produksjonen foregå på jord lokalsamfunnet ikke trenger for matproduksjon, og halm og andre rester fra produksjon av mat kan også brukes i drivstoff-produksjon Quoted from ETC-group (2009): Who will feed us. Original source: Pimental, David: Energy Inputs in Food Crop Production in Developing and Developed Nations, Energies 2(1) 2009, pp mdpi.com/ /2/1 22 Vi bruker betegnelsen agrodrivstoff slik som GRAIN ( og andre har definert det:, som biodrivstoff produsert av avlinger dyrket på industrielle plantasjer.

19 Vi trenger 0,8 til 3,6 jordkloder US National Academies of Sciences har slått fast at selv om all mais og soyabønner som ble produsert i USA i 2005 hadde blitt brukt til produksjon av bio-etanol, ville det bare ha erstattet 12% av landets forbruk av bensin og 6% av sitt forbruket av diesel. ( FAO, 2008c). Ifølge UNEP ville ca 118 til 501 millioner hektar være nødvendig for å dekke 10% av den globale etterspørselen for drivstoff for transport med første generasjons biodrivstoff i Dette tilsvarer 8% til 36% av nåværende dyrket mark, inkl. permanente kulturer (UNEP, 2009). Et enkelt regnestykke basert på UNEPs forskning forteller oss at mellom 0,8 og 3,6 ganger jordens totale dyrket mark vil være nødvendig for å produsere nok agrodrivstoff til å erstatte bensin og diesel som brukes til transport globalt. 19

20 Klimaendringer Industrielt landbruk forbruker store mengder fossilt brensel, med en direkte drivhuseffekt, hovedsakelig på grunn av mekanisering og massiv bruk av innsatsfaktorer, spesielt kunstgjødsel. I tillegg brukes store mengder fossilt drivstoff i matkjeden som det industrielle landbruket er en del av; maten transporteres for det første over lange avstander, og for å tåle transporten og ha lang levetid før den forbrukes, kreves det omfattende bearbeiding og pakking. Industrielt landbruk og det globale matsystemet bidrar til totalt ca 40% av klimagassutslippene. I bærekraftig småskala produksjon hvor maten bearbeides og forbrukes lokalt er det mye mindre eller ingen bruk av fossilt brensel i produksjonen. Samtidig har bærekraftig landbruk et stort potensial for binding av karbon i jorda. Den negative påvirkning av klimaet direkte fra jordbruksproduksjonen er om lag 13% av de totale klimagassutslippene. Produksjon og bruk av kunstgjødsel er de viktigste kildene til det. Avskoging på grunn av utvidelse av jordbruksområdene, hovedsakelig for produksjon av fôr for å øke kjøttproduksjon og for biodrivstoff, står for 15-18% av de totale klimagassutslippene. Bearbeiding, pakking og transport av mat bidrar med 10-12% (GRAIN, 2009). Disse negative bidragene til klimaendringene kan unngås med en annen produksjonsmodell og lokale matsystemer Usunn mat De helsemessige konsekvensene av det industrielle jordbruket er godt dokumentert. Det er nå kjent at kjemikaliene som brukes i industrielt landbruk (plantevernmidler, insektmidler, ugressmidler, soppmidler mm) forårsaker endokrine forstyrrelser (knyttet til kjertler og hormoner) og kreft hos mennesker. Overdreven bruk av antibiotika i husdyr bidrar til antibiotika-resistens hos mennesker. Syntetiske veksthormoner har vært til bekymring i flere tiår fordi de endrer normale menneskelige hormon-nivå og funksjoner. I tillegg til kjemikalier som brukes til å dyrke mat, har bruken av industrielt produserte måltider økt kraftig. Forskjellig bearbeiding av mat kan øke holdbarheten med måneder og til og med år, og dermed øke mulighetene for global handel med mat. Samtidig har mennesker en arvelig preferanse for mat med høyt energiinnhold og til smaken av sukker og fett. Den økte energitettheten av bearbeidet mat er en viktig årsak til type II diabetes og fedme som nå rammer 400 millioner mennesker over hele verden. I tillegg er ytterligere 1.2 milliarder overvektige. Totalt 2.7 millioner dødsfall årlig skyldes lavt inntak av frukt og grønnsaker, noe som også er årsaken til 19 prosent av mage-tarm-kreft, 31 prosent av iskemisk hjertesykdom (sykdom forårsaket av mangel i sirkulasjonen i kronararteriene eller andre defekter som påvirker blodtilførselen til hjertemuskelen) og 11 prosent av slag (WHO, 2003). 20 Pandemier Utviklingen av fugleinfluensa demonstrerte hvordan dyresykdommer som kan utvikle seg på småbruk, kan spre seg til industrielle forhold som er ideelle for utvikling av sykdommen. Bruk av genetiske monokulturer av husdyr i det industrielle landbruket fjerner alle immune brannvegger som kunne bremset overføringen av smitte. Den store mengden dyr og dyretettheten i slik kjøttproduksjon legger til rette for større omfang av smitteoverføring. Samtidig hemmer dyretettheten respons fra immunsystemet. Høy gjennomstrømning, en del av enhver industriell produksjon, gir en kontinuerlig fornyet forsyning av dyr som lett blir smittet. (Wallace, 2009). Industriell dyreproduksjon kan være en katastrofe i form ødeleggelse av landskapet, men framfor alt utgjør det en stor risiko for pandemisk sykdomsutvikling. Det er anslått at en alvorlig pandemi vil koste rundt tre billioner dollar, på grunn av samfunnsmessige

21 forstyrrelser, mye verre enn en kombinasjon av 10 alvorlige jordskjelv, tsunamier, sykloner eller smelting av Nordpolen til sammen. Likevel er det relativt lite som er gjort med det. (Jan Slingenbergh, personlig kommunikasjon, 2010) Bioteknologi En vurdering fra Union of Concerned Scientists i 2009 av den samlede effekten av genteknologi på avlinger viste ingen signifikant økning i avlingene. Og selv om det er blitt antatt at genteknologi vil redusere bruken av plantevernmidler ved å gjøre planter motstandsdyktige mot insekter og andre skadedyr, så viste en studie fra United States Department of Agriculture i år 2000 at det samlet sett ikke var noen reduksjon i bruken av plantevernmidler med genmodifisert avlinger. Samtidig er biologisk og genetisk forurensning et svært reelt problem. Forskere har sett at bare noen få genmodifiserte fisk blant villfisk, kan føre til at arter utryddes. Og pollen fra genmodifisert mais som er konstruert for å produsere sitt eget insektmiddel, kan være dødelig for nytteinsekter. Forskning viser også at genmodifiserte planter kan være dominante i forhold til lokale arter og de er derfor en direkte trussel mot mangfoldet. Det er stor frykt for at en pest- eller herbicid-resistent art skal kunne spre seg fra avlinger til ugress, og at det dermed kan utvikles superugress som det vil være nesten umulig å stoppe. Faktisk kan det ha vist seg å være tilfelle i de sørlige USA der mer enn dekar i delstaten Georgia er blitt alvorlig rammet av et nytt superugress som blir kalt griseugress. Dyrking er blitt gitt opp på mer enn dekar og Georgia står overfor trusselen om å bli forvandlet til en uhåndterlig ødemark. Ifølge forskeren Stanley Culpepper ved University of Georgia dukket dette superugresset opp etter at bøndene hadde startet med intensiv dyrking av Monsantos genmodifiserte soyabønner og bomull. Dette ugresset har også dukket opp i andre stater som South Carolina, North Carolina, Arkansas, Tennessee, Kentucky og Missouri. Den grønne revolusjonen På begynnelsen på 1960-tallet ble den grønne revolusjonen utviklet i mange utviklingsland, spesielt i Asia. Det var en variant av den moderne jordbruksrevolusjonen Konsentrasjon av selskapenes makt - og en annen virkelighet Storselskapenes økonomi De 10 største frøselskaper kontrollerer 67% av det globale markedet for frø med patenter og andre former for eiendomsrettigheter og 82% av verdens kommersielle frøsalget. 80% av forskningen til storselskapene er viet til transport, lagring og teknologier som kan maksimere markedsverdien. Den 100 største selskapene innen dagligvarehandelen står for 35% av hele det globale salget til dagligvarehandelen. De største 10 farmasøytiske selskapene kontrollerer 55% av de globale av medisiner og andre farmasøytiske produkter. Kilde ETC-group, Den lokale økonomien Tre fjerdedeler av verdens bønder bruker enten lokale frøsorter eller lagrer frø fra sine egne avlinger. Minst 1.4 milliarder mennesker er avhengig av frø som bønder har fra sine egne avlinger. 100% av bonde-basert forskning er viet til miljømessig bærekraft, produktivitet og ernæring. 85% av den globale matproduksjonen er spist nær der den er dyrket - mye av det utenfor det formelle markedssystemet. Omtrent 70% av verdens befolkning får medisinsk behandling av lokale helsespesialister som bruker lokale medisiner. 21

22 som hadde funnet sted i de fleste industrialiserte landene, men uten den samme store motoriseringen og mekaniseringen. Den var i hovedsak basert på utvikling og bruk av høytytende varianter av ris, mais, hvete og soya som krevde et stort forbruk av syntetisk gjødsel og plantevernmidler, og i mange områder også vanning. Regjeringer ble oppfordret til å ta i bruk disse teknologiene gjennom landbrukspolitikken, prisstøtte, subsidier for innsatsvarene, gunstige renter på lån, og investeringer i infrastruktur for vanning, drenering og transport. Global produksjon av hvete, ris og mais, de viktigste artene for den grønne revolusjonen, ble mer enn doblet på 25 år - i 1986 var produksjonen 229% av produksjonen i Det var flere grunner til denne store økningen og tallet sier ikke noe om at systemer med samdyrking av flere ulike planter ble forlatt, og at det var en parallelt tap av avlinger for andre planter, samt for fisk og frosk til mat som tidligere ble alet opp i risåkre. Det er likevel ingen tvil om at den grønne revolusjonen spilte en viktig rolle i å øke avlingene for noen av de viktigste plantesortene, men forestillingen om at den spilte en viktig rolle for å redusere antallet sultne mennesker, er ikke riktig. Selv om de sosiale og miljømessige problemer som følge av den grønne revolusjonen er blitt godt dokumentert (Daño, 2007; Shiva, 1992), støtter nå mange regjeringer, stiftelser og institusjoner Alliansen for en grønn revolusjon i Afrika (AGRA) som Bill & Melinda Gates Foundation og Rockefeller Foundation tok initiativet til og massivt finansierer. Hans Herren, en av de to lederne for arbeidet med rapporten Landbruk ved et veiskille (IAASTD), snakket nylig om denne Nye grønne revolusjonen og erfaringene fra Asia: Det meste av praten nå om dagen er om en grønn revolusjon for Afrika, med i hovedsak den samme tenkningen vi så i Asia for tre tiår siden. Den grønne revolusjonen i Asia var bygd på én dimensjon: å øke jordbruksavlingene gjennom moderne teknologi for å øke produksjonen og fø mennesker. Og det var virkelig vellykket. Men vi vet nå at denne delvise suksessen hadde en stor kostnad: sterkt utarmet jord og store skadevirkninger på vannforsyning, tap av biologisk mangfold, forgiftede økosystemer, bønder som ble forgjeldet av de høye kostnadene til innsatsvarer, økt ulikhet og akselerert folkeforflytning fra landsbygda til byene. I tillegg så regnet vi ikke karbon-fotavtrykket av et landbruk med stort bruk av innsatsvarer. Men i dag vet vi at denne industrielle formen for landbruk er ansvarlig for opp til 14 prosent av verdens klimagassutslipp, ikke medregnet avskogingen som legger til ytterligere 18 prosent (Herren, op.cit). Landran Det har vært en rask økning i utleie og kjøp av land i utviklingsland, spesielt i Afrika, fra multinasjonale selskaper og utenlandske regjeringer. Fruktbar jord blir kjøpt og leid av investorer, ofte til gi-bort-priser fastsatt av regjeringer sammen med investorer og lokale høvdinger. Dette landranet ble ansporet av den finansielle krisa og den sterke økningen i internasjonale matpriser i Land og myndigheter stoler ikke lenger på at det globale markedet kan tilby mat som før, og mat er blitt et lukrativt objekt for spekulasjon. En rapport lagt fram i oktober 2011 for FNs komité for verdens matsikkerhet anslår at mellom 223 og 245 millioner hektar jord er kjøpt opp eller utleid i utviklingsland de seinere årene 23, omtrent ti ganger Norges landareal. Howard G. Buffet beskriver landran i forordet til rapporten (Mis) investment in agriculture (Daniel, et al, 2010.): Det som skjer akkurat nå mens vi ser på, skjules ikke. Det er anslått at 50 millioner hektar allerede er leid ut til utenlandske foretak, og minst 20 afrikanske land vurderer 23 HLPE, 2011: Land tenure and international investments in agriculture. A report by The High Level Panel of Experts on Food Security and Nutrition of the Committee on World Food Security, Rome 2011.

23 lignende avtaler. Noen av disse leieavtalene (på 99 år for 1USD per hektar) er utrolige avtaler. Men de er kun tilgjengelig for noen få utvalgte. Lokale bønder (folk som strever med å fø sine familier...) er ikke kvalifisert for å inngå slike leieavtaler selv om tilbudene blir fremmet i land der millioner av mennesker fortsatt er avhengige av matvarehjelp. Syntetisk biologi 24 Syntetisk biologi, bygging av nye livsformer med syntetisk DNA laget av kjemikalier som kan kjøpes over disk, er ikke lenger science fiction. Denne ekstreme genteknologien er nå en realitet. I mai 2010 annonserte tidsskriftet Science at J. Craig Venter Institute and Synthetic Genomics Inc. hadde laget verdens første selv-reproduserende organisme der hele genomet 25 ble bygget fra bunnen av en maskin. Ifølge tidsskriftet kan denne organismen forbedre produksjonen av biodrivstoff, og det er teoretisk mulig å produsere mat til folk og drivstoff til biler samtidig. Artikkelen antyder videre at Synthia, som den nye organismen kalles av ETC-group, eller syntetisk biologi, vil kunne bidra til å rydde opp i miljøet, redde oss fra klimaendringene, og møte matkrisa. Pat Mooney, lederen for ETC-group som har fulgt utviklingen av bioteknologi tett i flere tiår, sier at Det er mye mer sannsynlig at syntetisk biologi vil forårsake et helt nytt sett av problemer som regjeringer og samfunnet er dårlig forberedt på å møte. Bygging av kunstig liv og konsekvensene av det er stort sett et ukjent felt, og syntetisk biologi reiser mange etiske spørsmål. Det er fortsatt ingen skikkelig nasjonal eller internasjonal kontroll av nye høyrisiko-teknologier som vil kunne få store konsekvenser for menneskeheten og miljøet på jorda. ETC-group og andre organisasjoner har krevd et formelt, åpent og inkluderende tilsyn av syntetisk biologi, og har tatt til orde for stans av forskning i påvente av utviklingen av globale regler. 24 Dette avsnittet bygger på ETCgroup Synthia is Alive og Breeding. Panacea or Pandora s Box? og ei bok Pat Mooney, som snart vil bli utgitt: BANG. 25 Et genom er en celles totale mengde av genetisk materiale, dvs. samtlige gener på alle kromosomer. LandRAN Kilde: UNEP/GRID-Arendal 23

24 Geo-engineering 26 Et bredt spekter av forslag er blitt lagt fram for store tiltak som har til hensikt å gripe inn i jordas hav, jord og atmosfære med sikte på å bekjempe klimaendringer, såkalt geoengineering. Storskala forsøk har funnet sted i flere år. Eksempler på geo- engineering omfatter spredning av sulfat-partikler i den øvre atmosfæren for å reflektere solstrålene, dumping av jernpartikler i havene for å gi næring til CO2-absorberende plankton, å skyte sølv-jod-forbindelser inn i skyer for at de skal produsere regn, genetisk modifiserte planter med reflekterende blader, sprøyting av sjøvann inn i skyer for å gjøre dem hvitere, dumping av store mengder plantemateriale i havet eller å omdanne plantemateriale til trekull for så å begrave det i jord for å binde karbon. Eksperimentering med store geo-engineering prosjekter og deres mulige konsekvenser er ikke tekniske spørsmål, men handler i stedet om rettigheter, ansvar og framtida til jorda. Disse eksperimentene kan føre til irreversible prosesser med dramatiske negative konsekvenser for menneskeheten og miljøet. Føre-var-prinsippet må derfor følges. Det er viktig at myndigheter og allmennheten får informasjon og kunnskap om geo-engineering og at det blir store offentlige debatter. For å unngå mulige katastrofer må regjeringer og internasjonale institusjoner umiddelbart vedta et forbud mot slike eksperimenter og ta tiltak for å sikre at forbudet er effektivt og blir respektert. Utfordringer også for norsk landbruk Store deler av norsk landbruk drives på bærekraftige måter, og de negative miljøpåvirkningene fra mesteparten av det norske landbruket er ikke så store som fra det storskala industrilandbruket som finnes i mange andre land. Likevel står norsk landbruk overfor store utfordringer. Antall gårder har gått ned fra ca i 1959 til ca i 2009, en nedgang på 75 prosent i løpet av 50 år. Arealet som drives har gått opp fra et gjennomsnitt på ca 50 dekar per gård i 1959 til litt over 200 dekar i All praksis og erfaring tilsier at det er vanskeligere å drive et allsidig og bærekraftig jordbruk jo større gårdene er. Det er sannsynlig at det ut i fra et hensyn til bærekraftig drift burde vært langt flere gårder i Norge enn det er i dag. Hver 28. dag kommer det en båt fra Brasil til Fredrikstad med tonn med soya. Det meste av det går til fôr. Før soyaen er blitt lastet på båten, har 1000 lastebillass blitt transportert 1000 kilometer fra savannene i det sentrale Brasil, og det er store miljøproblemer knyttet til produksjonen. Kjøttproduksjonen i Norge har økt med 36 prosent bare i perioden 1995 til Bruken av norske grasressurser og utmarksbeiter har imidlertid gått ned gjennom mange år. Samtidig har importen av kraftfôr økt kraftig, og ca 1/3 av alt kraftfôr blir nå importert i normale år. Kjøttforbruket i Norge bør ut ifra mange hensyn reduseres, og produksjonen bør baseres på norske ressurser. Utviklingsfondet er ikke en økologisk organisasjon, og går ikke i mot all bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, men forbruket av dette bør gå drastisk ned i Norge, og andelen økologiske gårder bør gå sterkt opp. Normaltilstanden bør også bli at husdyr er en integrert del av driften på de fleste gårder, og at det er allsidig dyrking, ikke bare en eller to slags vekster. Omlegging av politikken og rammebetingelser er nødvendig for å endre kursen i norsk landbruk. Det er en stor utfordring. Omlegging av driften på svært mange gårder i mer agro-økologisk retning, er også en stor utfordring for den enkelte bonden Dette avsnittet bygger på Agriculture and Climate Change Real Problems, False solutions.2009 og Swedish Society for Nature Conservation Retooling the Planet?

25 V. BÆREKRAFTIG LANDBRUK: hovedveier til en levedyktig matframtid Det finnes alternativer til det ikke bærekraftige landbruket og matsystemet som er beskrevet ovenfor. Altfor ofte blir alternative landbruksstrategier som er basert på mer tradisjonelle strukturer og kunnskap, sett på som bakstreverske og utilstrekkelige for å skaffe nok mat til verden. Vi hevder det motsatte. Nye og innovative agro-økologiske og andre bærekraftige strategier og forbedrede tradisjonelle teknikker kan øke landbruksproduksjonen betydelig og samtidig opprettholde levedyktige lokalsamfunn. I dette kapitlet ser vi på hvordan en endring fra industrielt landbruk til agro-økologisk og andre former for bærekraftig landbruk kan gi et levedyktig alternativ til business as usual. Tradisjonelt landbruk som har utviklet seg fra lokale kulturer, har fødd verden i årtusener. Småbønder har utviklet, bevart og bragt oss tusenvis av arter som har gjort det mulig for mennesker å tilpasse seg et bredt spekter av miljøer. I dag er nærmere tre milliarder bønder (inkludert deres familier) avhengige av disse tradisjonelle og bærekraftige formene for landbruk, pastoralisme og fiskeri. Likevel har både bærekraftige landbrukssystemer og bøndene selv ofte blitt marginalisert og ignorert. I dag har trusselen om klimaendringer og sammenbrudd av økosystemer ført til en erkjennelse av at selve eksistensen av disse tradisjonelle systemene, som er en skatt for menneskeheten, står på spill. Men disse systemene har potensial til å beskytte miljøet og fø jordas økende befolkning. Disse systemenes iboende robusthet er en altfor dyrebar kvalitet til at vi kan la dem gå tapt. Denne rapporten framhever følgende sentrale punkter når det gjelder å forstå hvordan bærekraftig landbruk kan være et mer levedyktig alternativ enn industrielt jordbruk: Bærekraftig landbruk: er basert på metoder, teknikker og strategier som bevarer og forbedrer miljøet, og som kan vise til høyere avkastning per enhet jordbruksareal enn det industrielle landbruket; Økt produksjon med bærekraftig landbruk Nedenfor er det listet opp noen av resultatene som er vist i studier utført over hele verden om virkningen av å i bruke bærekraftige landbruksmetoder i småskala landbruk. Rapporten Foresight Global Food and Farming Futures i regi av den britiske regjeringen undersøkte 40 prosjekter i 20 afrikanske land hvor bærekraftig intensivering ble utviklet mellom 2000 og Avlingene ble i gjennomsnitt mer enn doblet (de økte 2,13 ganger) over en periode på 3-10 år for million bønder og deres familier på ca millioner hektar. Vitenskapelig forskning utført i 57 land fant at ressurs-bevare jordbruk økte de gjennomsnittlige avlingene med 79 prosent (Pretty et al., 2006). Den gjennomsnittlige avlingsøkning var 116 prosent for alle afrikanske prosjekter og 128 prosents økning for prosjektene i Øst-Afrika (UNEP-UNCTAD, 2008). Verdens økologiske avlinger er beregnet til å være i gjennomsnitt 132 prosent større enn dagens nivå for matproduksjon. (Organic Agriculture and Food Security, FAO, 2007). Maisavlingene økte mellom 20 og 50% i Brasil ved å bruke grønngjødsel (Parrot et al., 2002). Bønder i Nepal økte avlingene med 175 prosent ved hjelp av agro-økologisk praksis (Parrot et al., 2002). I Tigray i Etiopia, gav jord der det ble brukt kompost, tre til fem ganger så store avlinger som der det bare ble brukt ble kunstgjødsel (Parrot et al., 2002). Bønder over hele den tredje verden har gjennomgående større avlinger når de innlemmer intensive agro-økologiske teknikker, slik som vekstskifte, tildekking av jord med plantrester eller plantedekke, trær på jordene, i tillegg til organisk gjødsel eller mer effektiv bruk av vann (Badgley et al., 2007).

26 Bønder, fiskere og pastoralister Bønder tar vare på og avler 40 husdyrarter og nesten 8000 ulike varianter av dem. Bønder dyrker 5000 plantearter og har gitt mer enn 1,9 millioner plantesorter til verdens genbanker, Fiskere tar vare på og driver fangst på mer enn ferskvannsarter, Pastoralister opprettholder jordas fruktbarhet. Det er beregnet at det er verdt 18 ganger mer enn gjødselproduksjonen til de syv største selskapene. Kilde: ETC-group, styrker bønders posisjon i forhold til marked og samfunn, og reduserer dermed fattigdom blant småbønder - som utgjør nesten halvparten av verdens befolkning (inklusive familiene); er bedre egnet til å fø verdens sultne, 50 prosent av dem er selv småskala bønder; har potensiale til å øke matproduksjonen til et nivå som kan fø framtidige generasjoner Det er manglende forståelse for at å snakke om bærekraftig landbruk innebærer å snakke om en myriade av svært mangfoldige landbrukssystemer som er utviklet gjennom årtusener i svært varierte økosystemer, som spenner fra de mest avsidesliggende, isolerte og utilgjengelige stedene på jorda til tett befolkede byområder. Bærekraftig landbruk omfatter et uendelig mangfold av de mest avanserte landbruksteknikkene som er oppfunnet og kontinuerlig videreutviklet av bønder og organisasjoner. I motsetning til den vanlige oppfatningen er bærekraftig landbruk den mest avanserte og sofistikerte menneskelige aktiviteten, i stand til å legge den nyeste vitenskapen til sin rikdom av tradisjonell kunnskap og tilpasse det til både tid og rom. For å forstå bærekraftig landbruk trenger man bare å engasjerer seg i samtaler med småskala produsenter eller se på unike kulturlandskap. Tenk på den unike skjønnheten og harmonien av risterrasser med avanserte vanningssystemer nedover bakkene i Asia, mosaikken av fargerike flekker i Andesfjellene med vann som går i sikksakk mellom felt som avgir varm damp om natten som beskytter forskjellige varianter av poteter, de flotte grønne flekkene av oaser i ørkenens der uendelige varianter av frukt og grønnsaker blir dyrket, sitrus- terrasser i skråningen av Middelhavet, kombinasjonen av landbruk og skogbruk på Zanzibar der vanilje og pepper dyrkes sammen med et ekstraordinært mangfold av trær, grønnsaker og krydder, grønne lappetepper der sauer og kyr beiter i bratte skråninger på små gårder i Norge med en blanding av skog, dyrka mark og beiteområder - alle er levende vitnesbyrd for en anonym arv av menneskeheten på tvers av generasjoner og århundrer. Bærekraftig landbruk er utbredt I dag er det en tendens til å tro at småskala agro-økologisk og tradisjonelt landbruk er noe gammeldags og bakstreversk, noe som praktiseres av en marginal del av befolkningen og som snart vil forsvinne. Det er også en vanlig oppfatning at det industrielle landbruket før verden. Realiteten er det motsatte. FNs offisielle statistikk sier at det er 1,5 milliarder småbønder (inkludert familiemedlemmer), men FN erkjenner samtidig at disse tallene er lave, og ikke gjenspeiler virkeligheten fordi småbønder og små matprodusenter i byene ikke er identifisert i nasjonale folketellinger (se boks side 29). 26 Bærekraftig landbruk er basert på vitenskapelig kunnskap og erfaring I de siste tiårene har utallige eksempler på bærekraftig og mangfoldig landbrukspraksis som bygger på gammel kunnskap og samtidig bruker den nyeste kunnskapen, kommet fram i lyset. Bøndenes egne organisasjoner, frivillige organisasjoner og andre institusjoner har vist og dokumentert at produksjonen kan intensiveres, jorda bevares og forbedres, og det biologiske mangfoldet bevares, basert på bærekraftige teknologier og lokalt tilgjengelig kunnskap og ressurser. Det er nå blitt demonstrert at tosifret prosentvis økning i avkastning kan oppnås samtidig som bruken av kunstgjødsel reduseres, og at bekjempelse av skadedyr kan bli vesentlig bedre med drastiske kutt i bruken av kjemiske innsatsfaktorer. Utover størrelsen på avlingene og mengden av mat som kan produseres,

27 Hvem produserer maten vi spiser? Det finnes ingen eksakte tall på hvor mye mat som blir produsert av ulike typer produsenter og folk som høster fra naturen. Det finnes heller ingen entydige definisjoner på hva som er småskala matprodusenter eller på hva som er industriell matproduksjon. Brasil har f.eks. fire ulike definisjoner på hva et familiebruk er, ut i fra regionale forskjeller. En vanlig definisjon på småskala matprodusenter er at det omfatter småbrukere og andre familiebruk, pastoralister (husdyrnomader), småskala fiskere, jordløse bønder og landarbeidere, hagebruk og annen småskala matproduksjon i byer, folk som bor i og lever av skog, jegere og samlere, og andre småskala brukere av naturressurser for matproduksjon. Ofte brukes betegnelsen småbønder (på engelsk peasants) som en samlebetegnelse for alle typer småskala matprodusenter og folk som høster fra naturen 1. Noen tall Regjeringen skriver i statsbudsjettet for 2012 at småbønder produserer 80 prosent av maten i utviklingsland. 2 Det betyr at småbønder i utviklingsland produserer maten til ca 65 prosent av verdens befolkning, når vi holder eksport og import utenfor. Og selv om import av mat er viktig for mange land, også utviklingsland, så utgjør andelen av mat som krysser landegrensene bare ca 10 prosent av den totale matproduksjonen. 3 Presidenten for FNs fond for landbruksutvikling (IFAD) bruker det samme tallet som regjeringa, at småbønder i utviklingsland produserer 80 prosent av maten i utviklingsland. 4 FN s utviklingsprogram, UNEP, sier at småbønder står for 70 prosent av verdens landbruksproduksjon. 5 IAASTD Global Report 6 gir også anslag på hvor mye av maten som produseres av småbrukere. De baserer seg på FAO data for 525 millioner gårder over hele verden. 90% av dem er små gårder, definert som gårder som har mindre enn 20 dekar jord, og de bidrar vesentlig til den globale matproduksjonen. Rapporten fremhever at i Afrika alene, kommer 90% av landbruksproduksjonen fra små gårder. FAO har anslått at ca 15% av det årlige forbruket av mat for bønder og deres familier på landsbygda i utviklingsland, 1 En grundigere gjennomgang av hvem som er småbønder, finnes i A Viable Food Future, Part II, side ( 2 Det kongelige utenriksdepartement. Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak), side Andel som blir eksportert av ulike typer landbruksprodukter: Ris og korn: 12,3%, melk og melkeprodukter: 6,5%, fisk og fiskeprodukter : 38,2%, kjøtt : 9 %, oljer og fett: 52%. (Kilde: FAO. Food Outlook, June 2011).Alle tallene er for 2010 eller 2010/2011) Frukt (2004): 6%, grønnsaker (2004): 3% (Kilde: Eric Baas The world of vegetables. Challenges and opportunities for vegetable suppliers. Rabobank International) 4 IFAD s President: Kanayo F. Nwanze. Statement by IFAD President on the measures to enhance global food security: rural development, smallholder farmers and trade considerations. 18 November, FAO, Rome, Italy. 5 UNEP, 2011, Towards a Green Economy: Pathways to Sustainable Development and Poverty Eradication, Landbruksproduksjon omfatter I denne sammenhengen også fiske, høsting av mat som ikke er dyrket mm. 6 International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD). Global Report, side 8. kommer fra områder som ikke er dyrket, 7 og at 75-90% av all basismat produseres og forbrukes lokalt. 8 FoodFirst publisert i 2008 en artikkel 9 fra M. Altieri med følgende tall: Små gårder (20 dekar og mindre) produserer nå mesteparten av basismaten for befolkningen både i byer og på landsbygda over hele verden. I Latin-Amerika produserer 17 millioner småbrukere 51 prosent av maisen, 77 prosent av bønnene, og 61 prosent av potetene som forbrukes innenlands. I Afrika produserer 33 millioner smågårder (for det meste drevet av kvinner), som representerer 80 prosent av alle gårder, en betydelig mengde av basismaten, praktisk talt uten eller med lite bruk av kunstgjødsel og forbedret såkorn. I Asia blir mesteparten av risen som forbrukes, produsert av mer enn 200 millioner småbønder. Worldwatch Institute anslår at bylandbruket produserer 15-20% av all mat i verden. 10 Andre institutter bruker tilsvar ende tall, men studiene dekker ikke hele verden. FAO anslår at bylandbruket produserer mat til rundt 700 millioner mennesker. 11 I enn artikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science i skriver 16 forskere at to tredjedeler av verdens befolkning er knyttet til landbruk med en blanding av dyrking og husdyrhold, i all hovedsak smågårder med mindre enn 20 dekar jord. Slike blandede systemer produserer nesten 50 prosent av verdens korn, og mesteparten av basismaten for fattige mennesker; 41% av maisen, 86% av risen, 66% av sorghum, og 74% av hirse. Forfatterne skriver også at de produserer hoveddelen av produktene fra husdyr i utviklingslandene 75% av melken og 60% av kjøttet. Den anerkjente internasjonale organisasjonen ETC-group bruker i rapporten Who will feed us? 13 det samme tallet som UNEP, at småskala matprodusenter står for ca 70 av den totale matproduksjonen. Basert på en rekke kilder, skriver de at småbønder står for ca 50% av verdens matproduksjon, små matprodusenter i byene for ca 7,5%, jakt, fiske og annen høsting fra naturen ca 12,5%, og at mat fra den industrielle matproduksjonen står for ca 30%. Vi understreker at alle slike tall er usikre, også de som FNorganisasjonene oppgir, men vi kan vise til en rekke flere kilder som oppgir liknende tall. Vi har ikke funnet noen kilder som oppgir at det storskala industrilandbruket og andre former for industriell matproduk sjon står for mesteparten av matproduksjonen i verden. 7 FAO GEA4/2011. Working Document 4. Improving Food Sustems for Sustainable Diets in a Green Economy. FAO/OECD Expert Meeting in Greening the Economy with Agriculture, Paris, 5-7 September Draft: 12 August Ibid Worldwatch Institute State of the World FAO Newsroom, 3. juni 2005: «Farming in Urban Areas Can Boost Food Security» 12 SCIENCE. 12 February 2010 Vol 327. M. Herrero, P. K. Thornton, A. M. Notenbaert, S. Wood, S. Msangi, H. A. Freeman, D. Bossio, J. Dixon, M. Peters, J. van de Steeg, J. Lynam, P. Parthasarathy Rao, S. Macmillan, B. Gerard, J. McDermott, C. Seré, M. Rosegrant. Smart Investments in Sustainable Food Production: Revisiting Mixed Crop-Livestock Systems. 13 ETC -group Who Will Feed Us? Questions for the Food and Climate Crises. Who_Will_Feed_Us.pdf )

28 bidrar disse ulike produksjonsformene til en hel rekke miljømessige og sosiale goder, både materielle og immaterielle, som lokalsamfunn og økosystemer nyter godt av. Den største og mest illustrerende vitenskapelig forskning på ressursbevarende landbruk, foretatt av Pretty et al. (2006), omfattet 12,6 millioner gårder i 57 fattige land, med 37 millioner hektar jord, noe som tilsvarer 3 prosent av det totale dyrkede arealet i alle utviklingsland. Den gjennomsnittlige produksjonsøkningen på disse gårdene ved å ta i bruk ressursbevarende dyrkingsmetoder var på 79 prosent. I Afrika var produksjonsøkningen gjennomsnittlig på 116 prosent, og for Øst-Afrika var den på 128 prosent. Samtidig gav omleggingen positive virkninger på miljøet, bl.a. mer effektiv bruk av vann. Et dokument fra FAO, til den internasjonale konferansen om økologisk landbruk som organisasjonen arrangerte i 2007, slo fast at Samlet sett er det beregnet at økologiske avlinger i verden i gjennomsnitt er 132 prosent større enn dagens gjennomsnittlige produksjonsnivå for mat. Badgley et al (2007) rapporterer i sin forskning på økologisk landbruk og global matforsyning at: Det mest overraskende aspektet ved denne studien er de gjennomgående høye avlingsnivåene i utviklingsland. Disse store avlingene er oppnådd når bønder har tatt i bruk intensive agro-økologiske teknikker, for eksempel vekstskifte, tildekking av jorda med planter og planterester, kombinasjon av skog og jordbruk, bruk av organisk gjødsel, eller mer effektiv bruk av vann. IAASTD-rapporten oppsummerer at agro-økologiske systemer har selv i de fattigste landene et potensiale til å oppnå de samme eller langt større avlinger enn det som produseres med konvensjonelle metoder, gjennom økologisk landbruk og integrerte metoder for bekjempelse av skadedyr og plantesjukdommer, og samtidig redusere behovet for mer jord til landbruk, gjenopprette økosystemtjenester (særlig vann), redusere bruk av og behov for kunstgjødsel, som produseres med fossilt brensel, samt bruk av sterke kjemiske sprøytemidler (IAASTD, Synthesis Report). Definisjon av bærekraftig landbruk I rapporten Reaping the Benefit (The Royal Society, UK, 2009) blir begrepet bærekraft sett i sammenheng med at landbruks- og matproduksjon vil står sentralt når det gjelder alle fremtidige utfordringer (Pretty 2008). Rapporten streker opp fire sentrale prinsipper for bærekraftig landbruk: Utholdenhet: evne til å fortsette å levere ønskede resultater over lang tid, på tvers av generasjoner og dermed være forutsigbart. Tilpasningsdyktig: evne til å absorbere, utnytte eller til og med dra nytte av sjokk og stress, og fortsette uten kvalitative endringer i strukturen. Leveringsdyktig: evne til å levere de ønskete produktene fra de ressursene som er tilgjengelige innenfor kapasiteten til viktige økosystemer. Bæreevne: kapasitet til å produsere ønskede resultat som mat, fiber, drivstoff eller olje, og samtidig opprettholde funksjonen til økosystemtjenestene, og ikke forårsaker utarming av naturkapitalen - inklusive mineraler, biologisk mangfold, jord og rent vann. Ifølge disse prinsippene er system ikke bærekraftige dersom de er avhengige av ikke-fornybare innsatsfaktorer, ikke vedvarende og forutsigbart kan leverer ønsket produksjon, bare kan oppnå produksjonsmål ved å dyrke større områder eller forårsake uheldige og irreversible miljøskader som truer viktige økologiske funksjoner. Kilde: Pretty

29 Toppmoderne, men likevel lav-risiko teknologi Bærekraftige former for landbruk bruker tilgjengelige ressurser på en optimal måte samtidig som risiko og sosiale og miljømessige skadevirkninger reduseres. Agro-økologer erkjenner at samplanting, kombinasjon av jordbruk og skog og andre metoder etterligner naturlige økologiske prosesser, og at bærekraften til komplekse agro-økologiske systemer ligger i de modellene de følger. Ved å skape landbrukssystemer som etterligner naturen, kan en gjøre seg optimal bruk av sollys, næringsstoffer i jordsmonnet og av nedbør. Den store fordelen med små jordbrukssystemer er de høye nivåene av biologisk mangfold i form av ulike plantesorter og varianter, kombinasjon av husdyr, og dyrking av ulike typer planter eller kombinasjon av trær og dyrking. Å utvikle slike nye agro-økologiske systemer kan være svært verdifullt for bønder som har systemer som har kollapset på grunn av gjeld, ødeleggelser av jordsmonnet eller fra virkningene av klimaendringer. Slike mangfoldige systemer står i mot naturlige eller menneskeskapte variasjoner i produksjonsforholdene. Det er mye å lære fra produksjonsmetodene til urfolk fordi disse systemene har et sterkt økologisk grunnlag, opprettholder verdifullt genetisk mangfold og fører til regenerering og bevaring av biologisk mangfold og naturressurser. Tradisjonelle metoder er spesielt lærerike fordi de har et langsiktig perspektiv på vellykket landbruksdrift under varierende klimatiske forhold (Altieri, 2008). DET ER MANGE BØNDER Ifølge offisiell statistikk har verden omtrent 1,5 milliarder småbønder (inkl. familiemedlemmer). Imidlertid er mer realistisk tall sannsynligvis det dobbelte når det tas hensyn til matproduksjon i byer, folk som holder husdyr, pastoralister, fiskere og folk som lever i og av skog rundt om i verden. Folk som produserer mat i byer drar ofte fram og tilbake mellom by og land, og fiskere er også ofte gårdbrukere. (ETC-group, 2009) Globalt ser statistikken slik ut: millioner bønder på 380 millioner gårder 800 millioner til dyrker mat i byer 410 millioner samle mat fra de skjulte avlingene i skog og på savanner 190 millioner pastoralister (husdyrnomader) 100 millioner fisker-bønder 370 millioner av gruppene som er listet opp ovenfor, er også urfolk. Tilsammen utgjør disse bøndene nesten halvparten av verdens befolkning og de dyrker mesteparten av maten i verden (se boks på side 27). Mer enn noen annen gruppe produserer de mat til dem som sulter. Hvis vi skal spise i 2050, vil vi trenger alle av dem og alt deres mangfold. Kilde: ETC-group, Dokument har referanser til ti andre vitenskapelige rapporter. Se også boks på side 27. Bærekraftig landbruk kan bygge sterke økonomier Det er en vanlig oppfatning at små gårder er mindre produktive og mindre effektivt enn store gårder. Det er overraskende og urovekkende å se hvor dypt disse overbevisningene sitter og de alvorlige konsekvenser de kan ha med tanke på å utforme feil politikk som kan ha ødeleggende effekt på lokal økonomi og lokalsamfunn. Vitenskapelig forskning fra de siste tre tiårene har vist at produktiviteten per arealenhet er mindre jo større gårdene er (Rosset, 1999). Dette er det nå allmenn enighet om blant ledende utviklingsøkonomer, inkludert i Verdensbanken. Det er en brei enighet om at omfordeling av jord til småbønder vil føre til større samlet produktivitet. Store gårder dyrker ofte bare én plantesort fordi monokulturer er de enkleste å håndtere, mens små gårder oftere dyrker flere plansorter, og dyrker også på marginale områder som store gårder ofte lar ligge brakk. Småbruk roterer oftere mellom flere typer avlinger og mellom dyrking og beiting for husdyr, og bruker naturgjødsel for å bevare eller øke jordas fruktbarhet. Slike integrerte systemer produserer langt mer per enhet enn store områder med monokulturer. For å vurdere forskjellene i produktiviteten til små og store gårder er det nødvendig å bruke den totale produksjonen, ikke bare mengden av et produkt per arealenhet, f.eks. 29

30 hvete, mais eller ris. Den total produksjon på små gårder består ofte av korn, frukt, grønnsaker, fôr og animalske produkter. I mange tilfeller brukes produktivitet bare som en betegnelse på produksjonsmengde per arbeider. Når det gjelder en slik arbeidsproduktivitet, er industrilandbruket langt mer effektivt. Produksjonsmengden per arbeider i industrilandbruket kan være opp til 1000 ganger større enn på småbruk i utviklingsland. Landbruket gir arbeid til milliarder av mennesker Når vi legger sammen antall småbønder, matprodusenter i byene, folk som holder husdyr, pastoralister, fiskere og folk som lever i og av skog rundt om i verden, blir summen minst tre milliarder mennesker (inkludert familiemedlemmer), mer enn 40 prosent av jordas befolkning. Omfanget av sysselsettingen som jordbruket skaper på bygdene og i økende grad også gjennom bylandbruk, er større og mer sammensatt enn vi tror. Sysselsettingen medfører et mangfold av forvaltning av naturressurser, styrking av lokalsamfunn gjennom bearbeiding og salg av bøndenes produkter, og utvikling av tjenester for å dekke bøndenes behov. Landbruket er kjernen og drivkraften i økonomien i de aller fleste utviklingsland og betyr også mye i industrialiserte land. En vanlig oppfatning er at utviklingsland vil eller bør følge den samme utviklingsbanen som de industrialiserte landene har fulgt. Det forutses at det vil skje den samme reduksjonen av antall bønder - fra prosent av befolkningen ned til 1-3 prosent, og at de fleste av disse bøndene vil få arbeidsplasser i industri og tjenestesektorer. Men det Produktiviteten er størst på små gårdsbruk Rosset (1999) legger fram en rekke forklaringer på hvorfor små gårdsbruk har større produktivitet per arealenhet enn store. Samplanting: mens det på store gårder nesten alltid er monokulturer og bare en eller på det meste to avlingssykluser per år, så er det på små gårder mer vanlig å dyrke flere typer planter på det samme området, plante flere ganger i løpet av året, og integrere avlinger, husdyr og til og med fiskeoppdrett, og på den måten bruke rom og tid mye mer intensivt. Arealutnyttelse: større bønder og store grunneiere har en tendens til å la mye av jorda ligge brakk, mens småbønder som regel bruker hele arealet. Sammensetning av produksjonen: store gårder er rettet inn på virksomheter som krever store landareal, som beite for storfe eller omfattende dyrking av monokulturer, mens småbønder legger vekt på arbeids- og ressursintensiv bruk av arealet. Store gårder kan gi avlinger med lavere verdi enn de mindre gårder. Vanning: småbønder kan gjøre mer effektiv bruk av vanning. Arbeidskvalitet: mens det på små gårder vanligvis er familien som er arbeidskraft, og dermed har personlig ansvar for suksessen av driften, så bruker store gårder relativt fremmedgjort innleid arbeidskraft. Arbeidsintensitet: små gårder bruker langt mer arbeidskraft per arealenhet enn større gårder. Bruk av innsatsvarer: små gårder bruker ofte langt mer innsatsvarer per arealenhet enn større gårder, men sammensetningen på små gårder favoriserer innsatsvarer som ikke kjøpes, slik som naturgjødsel og kompost, mens store gårder som oftest bruker innkjøpte innsatsvarer som for eksempel kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Ressursbruk: Eierne av store gårder føler seg generelt mindre forpliktet til å forvalte andre ressurser (for eksempel skog- og vannressurser) som kombinert med jorda kan gi større mengde og bedre kvalitet på produksjonen. Kilde: Rosset, 1999.

31 er ikke mange slike jobber i de fleste utviklingsland, og flertallet av bøndene vil ende opp i arbeidsledighet og dypere fattigdom dersom de må forlate jorda si. Det bør også sies at dersom produksjonen og forbruket hadde vært like stort i utviklingslandene som i de industrialiserte landene de siste tiårene, ville miljøødeleggelser, inkludert klimaendringer, har vært så alvorlige at det ville ha vært umulig for milliarder av mennesker å overleve. Bærekraftig landbruk er nøkkelen for å møte klimaendringene Landbruket er både en viktig kilde til klimaendringene og den virksomheten som blir hardest rammet, men det representerer også en av de aller viktigste løsningene. Det er først og fremst den industrielle matproduksjonen og det globaliserte matsystemet som står for de store klimagassutslippene. Med omlegging til et agro-økologisk landbruk og lokale matsystemer kan store deler av klimagassutslippene fra landbruket fjernes. Samtidig kan et slikt landbruk binde store mengder karbon. Landbruket kan bidra til å stoppe klimaendringene ved å redusere bruken av fossilt brennstoff gjennom å redusere forbruket av kunstgjødsel og bruken av fossilt brensel til transport og maskiner, ved å basere kjøttproduksjonen på beiting og andre lokale ressurser, og ved å øke bindingen av karbon, spesielt i jord, men også i trær. Tilpasning til klimaendringer Det er bred enighet om den negative effekten klimaendringene vil ha på jordbruket i utviklingsland. Studier indikerer at Sør-Asia og det sørlige Afrika de to områdene med mest sult, trolig vil få de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Maisproduksjonen i det sørlige Afrika er sannsynligvis det som vil bli hardest rammet. Mais er den viktigste kilden til kalorier for de fattige i denne regionen, og med effektene av klimaendringene, kan det føre til at avlingene reduseres med opptil 30 prosent innen I Sør-Asia, der om lag en tredjedel av verdens underernærte bor, er det mer enn 75 prosent sjanse for at det blir reduserte avlinger på grunn av klimaendringer for viktige matplanter som hvete, ris, raps, hirse og mais (The Conservation of Global Crop Genetic Resources in the Face of Climate Change 2007). Flere studier indikerer at avlingene av ris og viktige kornslag vil gå ned med 10 prosent for hver grad gjennomsnittstemperaturen øker i tropiske strøk. Om målsettingen til politikere om at den globale temperaturøkningen skal holdes under to grader nås, vil det med andre ord bety hele 20 prosent nedgang i avlingene til de viktigste matplantene for flere milliarder mennesker. Alt tyder nå på at temperaturøkningen i dette århundret vil bli langt større. Det internasjonale energibyrået, IEA, sa høsten 2011 at temperaturstigningen sannsynligvis vil bli på 6 grader om ikke den nåværende utviklingen endres drastisk. Det har vært anslått at matproduksjonen i tempererte strøk vil øke på grunn av global oppvarming. Mye tyder imidlertid på at avlingstap på grunn av økt hyppighet av ekstremvær og uregelmessigheter i været, kan komme til å bli minst like store som avlingsøkningene kan bli. Usikkerheten om framtidig nedbørsmønstre, kombinert med den sannsynlige økningen i ekstreme nedbørsmengder eller tørke, og framveksten av ukjente skadedyr og sykdommer, Landbruket kan redusere utslipp og øke karbonlagring Det er beregnet at: karbon tilsvarende 20-35% av nåværende drivhusgasser (GHG) kan lagres i jorda ved hjelp av agro-økologisk praksis for å gjenoppbygge organisk materiale som er gått tapt i jord drevet av det industrielle jordbruket; de totale klimagassutslippene kan reduseres med 5-9% ved å desentralisere husdyrhold og integrere det med kornproduksjon; de samlede klimagassutslippene kan reduseres med 10-12% ved å distribuere mat hovedsakelig gjennom lokale markeder istedenfor transnasjonale næringskjeder; klimagassutslippene kan reduseres med 15-18% ved å stoppe rydding av jord og avskoging for plantasjer. Tilsammen vil disse tiltakene føre til reduksjon av klimagassutslipp og økt lagring av karbon tilsvarende halvparten til tre-fjerdedeler av dagens globale klimagassutslipp. Det vil også føre til desentralisering av produksjon og distribusjon, effektiv støtte til landbrukspraksis basert på agro-økologiske prosesser, biologisk mangfold og lokal kunnskap, og til grunnleggende landbruksreformer. Kilde: GRAIN, 2009.

32 krever en form for jordbruk som er motstandsdyktig og fleksibelt, og et system av matproduksjon som støtter kunnskapsoverføring og eksperimentering gjennom å bygge evne til tilpasning blant bøndene (Ensor og Berger, 2009; GECHS et al, 2008.). Mange egenskaper funnet i lokale plantesorter vil bli stadig viktigere ettersom klimaendringer endrer miljøet. Småskala landbruk kan selvfølgelig gi et variert kosthold, inkludert et bredt spekter av linser, bønner, frukt, grønnsaker, kornprodukter og animalske produkter. I tillegg til å være bra for forbrukernes helse, har denne dietten også implikasjoner for klimaet. Et mer vegetarisk kosthold gir mindre klimagassutslipp over tid. Det blir i gjennomsnitt brukt 25 kcal fossil energi per kcal av kjøtt produsert, sammenlignet med 2,2 kcal for plantebaserte produkter (Pimentel og Pimentel, 2003). Hvis utviklingslandene skulle forbruke like mye kjøtt som de industrialiserte, ville vi trenge to tredjedeler mer jordbruksland enn vi har i dag (Jackson et al., 2007). En sammenliknende analyse av energiforbruket på langsiktige forsøk ved Rodale Institute i USA fant at økologisk landbruk bruker kun 63 prosent av energien som brukes av konvensjonelle gårder, hovedsakelig fordi de sparer det energiforbruket som ville vært nødvendig for syntetisk nitrogengjødsel (Pimentel et al, 2005). De fleste tiltakene for å redusere klimagassutslippene fra landbruket, er hjørnesteiner i økologisk landbrukspraksis. Økologiske systemer er som regel også mer motstandsdyktige enn industrielle former for landbruk overfor miljømessige sjokk og påkjenninger, inkludert tørke og flom. Bærekraftig landbruk bygger på verdier om likhet, rettferdighet og respekt for jorda og folkene som lever på den Agro-økologisk og andre former for allsidig og bærekraftig landbruk bygger på og er forankret i lokale kulturer. Antropologen Pablo B. Eyzaguirre fra Bioversity International sier at nettopp denne forankringen... er det fundamentale instrumentet og prosessen som gjør at mennesker kan tilpasse seg og utvikle seg. Den gir veiledning til utvikling av institusjoner, avgjørelser, sosiale forhold, rettigheter og felles handlinger. Kultur har i seg og overfører kunnskap. Så lenge landbruk først og fremst blir sett på som en teknisk prosess for å bruke jord, vann og biologisk mangfold til å produserer goder og varer, vil vi fortsette å ha sult samtidig som det er overproduksjon, feil- og underernæring samtidig som det er overernæring og en voksende befolkning som i økende grad er avhengig av et enda smalere utvalg av planter og husdyr for å dekke deres behov (Eyzaguirre, 2006). Å være bonde er langt mer enn å være en produsent. For de aller fleste er det også en livsform. Det handler om verdier, livskvalitet og kultur. Den kunnskapen innehas og bevares av bønder, pastoralister og andre som produserer og samler mat, er avgjørende for matproduksjonen i framtida. Gjennom den store reduksjonen i antall gårder i de industrialiserte landene og overgangen til industrielle produksjonsformer av bare noen få arter planter og dyr, går mye av den tradisjonelle kunnskapen tapt kunnskap som er avgjørende for å kunne tilpasse og utvikle matproduksjonen på en bærekraftig måte under skiftende klimatiske forhold. 32

33

34 VI. VEIEN VIDERE Regulering og omdanning av den ikke bærekraftige industrielle formen for jordbruk, husdyrproduksjon og fiskerier til småskala økologiske produksjonssystemer er påtrengende nødvendig hvis sult skal utryddes, et rettferdig matsystem etableres og miljøet restaureres og bevares. Småskala bønder bør anerkjennes for deres evne til å brødfø verden, redusere klimaendringene og bevare den naturlige rikdommen av jordbruks- og beiteland, jord, biologisk mangfold, vann og organismer i vann som de bruker i produksjonen. Lokal matproduksjon og småskala landbruk har et potensiale til å gi anstendige arbeidsplasser noe som er av enorm betydning for spesielt ungdom og kvinner - og til å revitalisere økonomier basert på landbruk, pastoralisme og fiskeri, og dermed hindre ufrivillig flytting til byer. Det er på tide å bevege seg i retning av en levedyktig matframtid. 34 Matsuverenitet Politisk handlingsrom er nødvendig, både for folk og myndigheter, for å omforme dagens dominerende matsystem til et mer levedyktig og bærekraftig system. Matsuverenitet vil skape dette handlingsrommet, og tilbyr en vei framover. Matsuverenitet handler om både staters og folks rettigheter. Det omfatter blant annet staters rett til å bestemme egen landbruks- og handelspolitikk, om bønders rettigheter til jord, vann, til å bruke egne frø og til å kunne selge sine varer på lokale og nasjonale markeder uten å bli utkonkurrert av høyt subsidiert import; og det handler om at forbrukere må ha rett til å få kjøpt nok, sunn og lokalprodusert mat. Det finnes imidlertid ingen felles definisjon av matsuverenitet, men de ulike definisjonene går langs de samme linjene. IAASTD Synthesis Report har denne korte definisjonen: Matsuverenitet er definert som folk og suverene staters rett til gjennom demokratiske prosesser å bestemme sin egen landbruks- og mat politikk. Siden begrepet matsuverenitet ble introdusert internasjonalt av bondebevegelsen La Via Campesina i 1996 på World Food Summit i regi av FAO, har matsuverenitet fått brei støtte fra sosiale bevegelser, frivillige organisasjoner og institusjoner. Også noen regjeringer støtter prinsippet og har tatt det inn i nasjonal lovgivning og politikk. Matsuverenitet utfordrer den dominerende modellen for mat og landbruk og skisserer en alternativ modell. Det norske Utenriksdepartementet nedsatte i 2006 ei prosjektgruppe med representanter fra et bredt spekter av organisasjoner, institusjoner og selskaper for å få råd om hva som burde være regjeringens politikk for matsikkerhet og sultkatastrofer. Til tross for ulike meninger om matsuverenitet, slo gruppa samlet fast at matsuverenitet har mange positive elementer, og anbefalte at regjeringen bør stimulere til debatter og forskning på temaet (NORAD, 2007). En av de vanligste definisjonene av matsuverenitet som brukes av bøndenes organisasjoner, andre sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner er den som er utformet av Peoples Food Sovereignty Network (2002): Matsuverenitet er folkenes rett til å definere sin egen mat og landbrukspolitikk, for å beskytte og regulere nasjonal landbruksproduksjon og handel for å oppnå en bærekraftig utvikling, å avgjøre i hvilken grad de ønsker å være selvforsynt, til å begrense dumping av produkter i sine markeder, og å gi lokale fiskeri-baserte samfunn prioritet i å håndtere bruk av og rettighetene til akvatiske ressurser. Matsuverenitet gå ikke i mot internasjonal

35 handel, men fremmer en handelspolitikk og praksis som tjener folks rettigheter til mat og til trygg, sunn og økologisk mat. (Windfuhr og Johnsen, 2005). Det er avholdt en rekke konferanser for å fremme og videreutvikle matsuverenitet. Mer enn 500 delegater fra mer enn 80 land deltok i Nyéléni 2007 Forum for matsuverenitet i Mali hvor matsuverenitet ble utviklet videre og konkretisert (Nyéléni Synthesis Report). I tilknytning til Verdens mattoppmøter i 2002, 2008 og 2009 ble det holdt parallelle konferanser for representanter for sivilt samfunn som alle basert på og fremmet matsuverenitet. Rikdom og utvikling av noen nye indikatorer Behovet for å gjenspeile den menneskelige dimensjonen i utvikling førte for to tiår siden til at FNs utviklingsprogram (UNDP) opprettet utviklingsindeksen Human Development Index. Nå ser en rekke institusjoner på om en kan finne bedre måter å kvantifisere kostnadene ved ødeleggelse av biologisk mangfold og økosystemtjenester. Det er også satt i gang en rekke tiltak for å utvikle indekser og indikatorer for produksjonssystemer som reflekterer energieffektivitet og innvirkning på miljø og samfunn. I juli 2010 lanserte Oxford University og Human Development Report Office of United Nations Development Programme (UNDP) en ny fattigdomsindeks som gir et flerdimensjonalt bilde av mennesker som lever i fattigdom. Denne indeksen (Multidimensional Poverty Index, MPI) ser på et breiere spekter enn bare inntekt for å vurderer husholdningenes levekår, herunder om en husholdning har et anstendig toalett, rent drikkevann innen en avstand av30 minutters gange, elektrisitet, i hvilken grad barn i skolepliktig alder går på skole, og om medlemmer av en husholdning er underernært. Slike nye indikatorer for både fattigdom og velvære kan bli viktige verktøy for å skape en levedyktig framtid. Samtidig er det ingen tvil om at vi har nok kunnskap til å handle nå for å utrydde sult og fattigdom. Støtte til småskala bønder Bønder har demonstrert det store potensialet til tradisjonell kunnskap kombinert med moderne bærekraftig praksis og ny kunnskap, og det har vært stor framgang når det gjelder å analysere dagens situasjon og utvikling. Alle internasjonale toppmøter som handler om mat, landbruk, sult og miljø har de siste årene understreket viktigheten av småskala landbruk og nødvendigheten av å øke støtten til småskala bærekraftig landbruk. Men det har i liten grad blitt fulgt opp. Det gjenstår mye for at løftene og festtalene om støtte til småbønder blir omsatt i praksis. Samtidig er den multinasjonale agroindustrien på offensiven for å fremme sin landbruksmodell med monokulturer, stor bruk av eksterne innsatsmidler, genmodifiserte planter mm. Det vil bli en hard politisk kamp i åra framover om landbrukspolitikk - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 35

36 Noen anbefalinger Ingenting er viktigere enn å få slutt på sult og fattigdom, stoppe klimaendringene og stoppe ødeleggelsen av naturressurser som er avgjørende for menneskehetens framtid. Drastiske endringer av politikk og tiltak på mange områder er nødvendig, men lange reiser starter alltid med små skritt. Det er mange tiltak som kan iverksettes umiddelbart for å gå i retning av en levedyktig matframtid. Anbefalingene nedenfor går, som hele denne rapporten, inn på globale forhold, men det meste vil også være viktig lokalt og nasjonalt i de fleste land. Anbefalingene tar bare for seg de mest presserende og umiddelbare problemene - og noen retningslinjer og tiltak direkte knyttet til produksjon og høsting av mat. For mer omfattende gjennom gang av hva som må gjøres, se dokumentet Policies and actions to eradicate hunger and malnutrition som mange organisasjoner fra hele verden utviklet i 2009 ( Anbefalingene nedenfor blir utdypet i A Viable Food Future part 2 (utviklingsfondet.no/viablefuture). Rapporten og anbefalingene er basert på menneskeretten til mat som gir en rekke klare forpliktelser til stater (De Schutter, 2009). Regjeringer må oppfylle sine menneske rettighetsforpliktelser, respektere og følge FN-konvensjoner og deklarasjoner de har signert - ikke bare i ord, men i praksis. Start med å gå i retning av småskala bærekraftig matproduksjon Et skifte i fokus og politikk fra regjeringer og internasjonale institusjoner er nødvendig. Selv om betydningen av småskala bærekraftig matproduksjon er understreket i alle erklæringer fra mattoppmøter og alle rapporter om mat og sult, så er realiteten fortsatt at industrielle landbruk blir fremmet og støttet, og ikke småskala bærekraftig matproduksjon. Støtt og styrk organisasjonene til småskala matprodusenter Sterke sosiale bevegelser er avgjørende for å skape de endringer som trengs i politikk og praksis, samt for demokratisk og bærekraftig utvikling av samfunn. Det er derfor avgjørende å støtte og bidra til å styrke organisasjonene til småskala matprodusenter, og spesielt å styrke kvinnenes deltakelse og rolle. Det er også viktig å være spesielt oppmerksom på ungdommers spesielle situasjon og rolle, og aktivt støtte ungdoms deltakelse i disse organisasjonene. Omprioriter landbruksstøtten til små-skala bønder og reguler agroindustrien Første prioritet for politikk på alle nivåer for matproduksjon og forbruk bør være å støtte og beskytte matproduksjon for lokale markeder og forbruk i lokalsamfunnene selv. Insentiver i matproduksjonen må legges om fra støtte til industrilandbruk og agroindustrien til å støtte bærekraftig matproduksjon og småskala bønder. Det er presserende å regulere og legge om storskala industrialisert jordbruk, husdyrhold og fiskeriaktiviteter som ikke er bærekraftige, til bærekraftige produksjonssystemer i mindre skala. Forskning og avl må ta en ny retning Landbrukskunnskap, vitenskap og teknologi (AKST) må bli omdirigert og styrkes for å støtte agro-økologiske og andre former for bærekraftig matproduksjon. Behovene til småskala matprodusenter må legges til grunn og det må oppmuntres til aktiv deltakelse fra lokale landbruksmiljøer i alle stadier av forskningsprosessene. 36

37 Stopp landran Kjøp, leie og leasing av jord for landbruksproduksjon fra multinasjonale selskaper og utenlandske regjeringer må stoppes umiddelbart. Dette ranet av jord i utviklingsland presser lokalbefolkningen vekk fra jord de bruker og trenger for å overleve, undergraver lokal og nasjonal matsikkerhet, og fremmer produksjonsmodeller og praksis som ikke er bærekraftige. Legg om finansieringen av klimatiltak for å støtte løsninger for småskala bønder Det må etableres et finansieringsvindu under FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC) for å støtte småskala matproduksjon som et tiltak for å tilpasse seg klimaendringene og bidra til å redusere de globale klimagassutslippene. Mat og landbruk må holdes utenfor ordninger med CO2-kvoter, fleksible mekanismer og karbonhandel. Stopp utryddelse av fiskebestander Overutnyttelse av fiskebestander og utryddelse av arter truer framtidig matforsyning for en voksende befolkning, og må stoppes. Industrielt fiske må reguleres sterkere og myndigheter bør prioritere småskala bærekraftig fiske. Stopp gambling med framtiden Menneskeheten kan ikke tillate at noen regjeringer, forskere eller selskaper gambler med selve eksistensen av liv på jorda. Forskning på og finansiering av genmodifiserte planter, trær, fisk og dyr i jordbruk, husdyrhold, fiskeri og havbruk må bli omdirigert. De facto moratorium, på spredning og kommersielle salg av GURTS, kjent som selvmordsfrø, må opprettholdes. Eksperimenter i naturen og bruk av geo-engineering, slik som havgjødsling, påvirkning av skyer og blokkering av solstråler gjennom stratosfæriske barrierer, må stanses og forbys. Ingen produkter av syntetiske biologi bør slippes ut i miljøet. Regjeringer og multilaterale institusjoner må umiddelbart få på plass tilsynsorganer og kontrollmekanismer for å styre eksperimenter på nanoteknologi og syntetisk biologi. Støtt og implementer matsuverenitet Myndigheter, institusjoner og organisasjoner bør bygge sin mat -og landbrukspolitikk på prinsippet om matsuverenitet. Det er viktig å forstå at problemer knyttet til mat ikke bare handler om produksjonssystemer, og at andre globale tiltak knyttet til tilgang på ressurser, handel eller styring er nødvendig. Matsuverenitet omfatter politikk og konkrete tiltak for å møte alle disse problemene. Mer langsiktige tiltak Utvikle strategier og planer for å løse de viktigste og mest presserende problemer for menneskeheten og miljøet Basert på politisk støtte til småskala, differensiert og bærekraftige matproduksjon og for matsuverenitet, bør myndigheter, institusjoner og organisasjoner utvikle strategier og konkrete planer for hvordan de skal sette dette ut i praksis. Slike strategier og planer må utarbeides i nært samarbeid med småskala matprodusenter og være basert på deres behov. Spesiell oppmerksomhet må vies til den særegne rollen og behovene som kvinner og ungdom har. Det biologiske mangfoldet i landbruket må bevares og økes, jordas fruktbarhet må gjenopprettes, vannet tas vare på og økosystemene beskyttes Myndigheter, institusjoner og organisasjoner må støtte bevaring av genetisk mangfold som er truet, primært in situ, men også ex situ. Det er behov for en global innsats 37

38 for å forbedre og gjenopprette jordas fruktbarhet og bevarer vannressurser. Et belønningssystem for handlinger foretatt av småskala bønder for å sikre bevaring av økosystemer, må utvikles og gjennomføres. For å hindre ødeleggelse av økosystemer, er det nødvendig med sterkere regulering og utvikling av effektive straffesystemer for å ta hånd om slike forbrytelser der de oppstår. Legg om industrialisert jordbruk, dyrehold og fiske Strengere og bedre regulering av industrielt landbruk er nødvendig for å stoppe de negative miljømessige og sosiale konsekvensene. Myndighetene bør også sette i verk programmer for å veilede og støtte bønder i å legge om industrielle former for jordbruk til bærekraftig produksjon. Småskala familielandbruk, pastoralisme og småskala fiske bør igjen bli hjørnesteinene for matproduksjon over hele verden. Industriell kjøttproduksjon må endres og kostholdet må bli sunnere Industriell kjøttproduksjon må bli endret og kjøttforbruket redusert i industrialiserte land. Kjøttproduksjon bør være en integrert del av et småskala jordbrukssystem, basert på de enkelte landenes egne naturressurser. Forbruksmønstre, spesielt i industrilandene, må endres til mindre kjøttforbruk og i stedet mer bruk av frukt, grønnsaker, røtter og korn. Bønder må sikres en anstendig inntekt Det er et sterkt behov for å utvikle matprismekanismer og støtte til bønder og andre matprodusenter som gir dem en trygg inntekt og dermed sikrer dem anstendige levekår. Slike systemer må være basert på arbeidet og de reelle behovene til matprodusenter som lever under svært ulike naturforhold. Nye internasjonale handelsregler må lages Internasjonal handelsregler, i WTO og i bilaterale og regionale handelsavtaler, må endres for å støtte, og ikke svekke lokal småskala bærekraftig matproduksjon for lokale og nasjonale markeder. Internasjonale handelsregler for mat må bare omhandle varer som krysser grenser. Hvert land må ha rett til å bestemme nivået av selvforsyning, og hvordan de vil beskytte og støtte bærekraftig matproduksjon for lokalt og nasjonale forbruk. Alle direkte og indirekte subsidier på eksportproduksjonen i industrilandene må forbys. Utvikle en indeks for velvære og bærekraft Myndigheter, internasjonale institusjoner og sivilt samfunnsorganisasjoner bør arbeide sammen for å utvikle nye indekser som reflekterer utviklingen av velvære for mennesker, samfunn og natur. Etableringen av UNDPs Human Development Index var et stort framskritt fra bare å måle framgang og tilbakeslag for samfunn i økonomiske begreper som brutto nasjonal inntekt og brutto nasjonalprodukt. Nå er det imidlertid behov for å utvikle nye indekser for å reflektere den helhetlige situasjonen for mennesker, samfunn og natur. Utforsk nye innovative muligheter for å støtte bærekraftig matproduksjon Nyskapende nettverk og metoder er nødvendig for å støtte og fremme bærekraftig matproduksjon. Hvordan kan bedre koblinger og samarbeid bygges mellom småskala bønder og forskere? Hvordan kan forretningsfolk bidra? Hvordan kan moderne informasjons -og kommunikasjonsteknologi brukes for å dele erfaringer og informasjon blant småskala bønder? Hvordan...? Vi oppfordrer alle som leser dette til idémyldring og til å komme med ideer til nye og innovative muligheter for å støtte bærekraftig matproduksjon. 38

39

40 En levedyktig matframtid Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten, forbedre levekår og skape arbeid til milliarder av mennesker, gjenopprette biologisk mangfold, fruktbarheten i jorda og vannressurser, produsere nok, god og næringsrik mat for 9 milliarder mennesker eller mer? Organisasjoner som direkte har bidratt i arbeidet med denne rapporten: Canada: USC; India: Forum for Biotechnology & Food Security, and Navdanya; Italia: Terra Nuova; Spania: Veterinarios sin Fronteras; USA: Food First, Oakland Institute; Storbritannia : Practical Action; Norge: Norsk bonde- og småbrukarlag; Internasjonale organisasjoner: ETC-group, Friends of the Earth, GRAIN, More and Better, La Via Campesina og The International Commission on the Future of Food and Agriculture. Utgitt av Utviklingsfondet No. 0004