ALT HENGER SAMMEN MED ALT. Et arbeidshefte for skolen med informasjon, forslag til tiltak og oppgaver til undervisningen

Transkript

1 ALT HENGER SAMMEN MED ALT Et arbeidshefte for skolen med informasjon, forslag til tiltak og oppgaver til undervisningen

2 2 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 1: Innholdsfortegnelse 3 Innholdsfortegnelse 02 Forord 04 Klimakvote 05 Kolofon 05 01:INTRO UTSLIPPSKILDER Se oversikten over de 04:norske utslippene :FAKTA Drivhuseffekten 08 Klimagasser 10 05: TILTAK Internasjonalt samarbeid 26 Hva gjør vi i Norge? 28 Lokale klimaplaner 30 Isen smelter 14 Havet stiger 16 Været endres 17 Dyr og planter får problemer 19 03:KONSEKVENSER 06: HVA KAN DU GJØRE? Inviter personer med klimakompetanse Engasjer deg i klimaspørsmål Hvilke læringsmål bør du sette? Grunnleggende ferdigheter i faget Læreplan i norsk Læreplan i naturfag Konkrete arbeidsoppgaver Dine notater

3 4 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 1: Intro 5 Forord Kampen mot klimagassene og global oppvarming er den aller største miljøutfordringen i dag. Miljøproblemene henger sammen og påvirker hverandre. Vi har derfor valgt tittelen «Alt henger sammen med alt» på dette heftet. Global oppvarming og andre miljøspørsmål skal inn i skolen på alle trinn. Formålet med dette heftet er å inspirere lærere på mellomtrinnet og ungdomsskolen til å ta inn dagsaktuelle klimaproblemstillinger i undervisningen. Elever på videregående trinn vil også ha nytte av å bruke heftet. Heftet kan brukes som et verktøy til å få mer kunnskap om klimaendringene og til å bli mer aktiv og miljøbevisst. Det står i opplæringslova 1-1 at: «Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.» I den generelle delen av Kunnskapsløftet (K06) er det i første rekke avsnittene Det miljøbevisste mennesket og Det integrerte mennesket dette heftet tilfredsstiller. «Elevene må lære å se ting i sammenheng og bevare overblikk lære å skue fremover i livet og utover i verden. Undervisningen må vekke deres tro på at solidarisk samhandling og felles innsats kan løse de store globale problemene» Heftet dekker også noen konkrete mål i fagplanene i NORSK og NATURFAG etter 4. trinn, 7. trinn og etter 10. trinn. I tillegg blir grunnleggende ferdigheter i begge disse faga godt trent på ved å jobbe med oppgaver fra dette heftet. Du vil finne flere oppgaver på nettsidene til Avis i Skolen. Vi ønsker dere lykke til med dagsaktuell klima-undervisning! David Helbæk 6 kvoter DU KAN LASTE NED DETTE HEFTET HER: CO2 Vi har kompensert for klimagassutslippene fra produksjonen av dette heftet ved å kjøpe kvoter tilsvarende utslipp av 6 tonn CO2. Dette tilsvarer 909 kroner (pris 26. august 2009) gjennom SFTs nettbutikk for frivillig kvotekjøp: Utgiver: Miljøstatus i Norge og Avis i Skolen/Mediebedriftenes Landsforening Forfatter: David Helbæk Redaktører: Per Tore Moen, Sigurd Ø. Sæthre, Ingunn Selvik og Gro Haram Konsept og design: Lettlest Media AS Trykk: Grøset Trykk AS Foto: istockphoto.com om ikke annet er spesifisert

4 02: Fakta Verdens forskere har aldri vært sikrere på at det er vi mennesker som har skylda for den globale oppvarminga de siste 50 årene.

5 8 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 2: Fakta Drivhuseffekten 9 Drivhuseffekten Drivhuseffekten er navnet på den kompliserte prosessen som gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. Navnet skyldes at prosessen ligner på den som gjør at temperaturen inne i et drivhus øker når sola skinner inn gjennom glassrutene. Atmosfæren kan sammenlignes med glasset i drivhuset, og er et tynt luftlag som omslutter jorda. Luftlaget består av 20 prosent oksygen (O2) og 78 prosent nitrogen (N2), samt små mengder av såkalte klimagasser. Klimagassene er både naturlige gasser som CO2, metan og lystgass og menneskeskapte klor- og fluorforbindelser som for eksempel KFK- og HFKgasser. Mesteparten av energien fra sola kommer som kortbølget stråling som trenger lett gjennom atmosfæren. Bare visse skyer og isdekkede områder reflekterer 30 prosent av denne kortbølga strålinga. 20 prosent absorberes av skyer, vanndamp og enkelte andre gasser. Det meste (50%) når fram til, og varmer opp jord-overflata, både på land og i havene. Den oppvarma jord-overflata sender ut energi i form av langbølga stråling. Klimagassene i atmosfæren slipper ikke den langbølga strålinga like lett igjennom som den kortbølga, og energien blir holdt igjen i den laveste delen av atmosfæren. Uten drivhuseffekten, hadde gjennomsnittstemperaturen vært rundt -18 C og ikke +15 C som den er nå. Da hadde store deler av jorda vært dekket av is og helt ubeboelig. Dette systemet har vært i balanse i millioner av år. Det har riktignok vært klimaendringer tidligere; blant annet på grunn av variasjoner i solaktiviteten, endringer i jordbanen og jordaksen i forhold til sola og sammensetningen av gasser i atmosfæren. De klimaendringene vi ser i dag skyldes en dramatisk økning i jordas middeltemperatur, hovedsaklig som følge av menneskelig aktivitet. Siden den industrielle revolusjonen har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren økt med nesten 40 prosent. Nå er den Oppgave 1: Eksperten Tenk deg at du er blitt ekspert på drivhuseffekten. Du har fått i oppdrag å holde et kort foredrag for en gruppe mennesker som er noen år yngre enn deg. Hvordan ville du ordlegge deg? Hvilke eksempler ville du brukt? Hvilke hjelpemidler ville du trukket inn i foredraget for gi en enkel og god forklaring? høyere enn den har vært de siste årene. Klimagassene lever lenge i atmosfæren. Selv om vi sluttet helt med å slippe ut klimagasser i dag, ville temperaturen fortsette å stige i flere tiår framover. Noe over halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten skyldes økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Men også andre gasser og partikler har betydning for drivhuseffekten. Les mer på Miljøstatus i Norge: DRIVHUSEFFEKTEN miljostatus.no/drivhuseffekten FORKLARING: Kortbølget strålling Langbølget stråling JORDA sender ut langbølget stråling. Klimagasser i atmosfæren absorberer noe av denne energien. 20% av disse strålene blir absorbert av atmosfæren. 50 % av strålene som sola sender blir absorbert av jorden. KLIMAGASSER i atmosfæren absorberer langbølget stråling fra jorda og øker temperaturen på jordoverflaten. Karbondioksid og vanndamp er eksempler på slike gasser. SOLA sender kontinuerlig kortbølgete stråler til jorda. Kilde: 30 % av strålene reflekterer jorda ut i rommet. ATMOSFÆREN består for det meste av oksygen og nitrogen.ingen av disse er klimagasser. De tar nemlig ikke til seg infrarød stråling fra sola. Illustrasjon: Lettlest Media AS

6 10 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 2: Fakta Oppgave 2: Kommentaren Klimagasser 11 Klimagasser De viktigste klimagassene er karbondioksid, metan, lystgass, ozon og fluorholdige gasser. Økt konsentrasjon av CO2 er den viktigste årsaken til den globale oppvarminga. De andre gassene er også viktige, selv om de bare finnes i små konsentrasjoner. Dette skyldes at disse gassenes drivhuseffekt er så sterk. For eksempel har metan 21 ganger så sterk drivhuseffekt som CO2. Fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og PFK-gasser FAKTA: n Jordas overflatetemperatur har økt med 0,74 C de siste 100 åra. Siden 1990 har vi opplevd 14 av de varmeste årene som har blitt målt siden globale målinger av lufttemperatur startet i n Temperaturen på jorda øker i takt med økende konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Temperaturen kan ende 4-5 C over dagens er blant de sterkeste kjente klimagassene. SF6 vil forårsake nesten ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv. Vanndamp har også en betydelig drivhuseffekt. Atmosfærens evne til å holde på vanndampen øker med temperaturen. Vi får en selvforsterkende effekt. Utslipp av klimagasser fører til høyere temperatur, som igjen fører til mer vanndamp i atmosfæren. Dermed øker temperaturen ytterligere. Hvor mye har temperaturen økt? nivå på slutten av dette århundret, dersom vi ikke bremser veksten i klimagassutslippene. Dette vil få katastrofale konsekvenser for livet på jorda. n Norge og EU har som mål å begrense den globale temperaturøkningen til 2 C. Selv en slik økning vil få dramatiske konsekvenser. Store områder vil bli ubeboelige og millioner Norge og EU har som mål å begrense den globale temperaturøkningen til 2 C. Hvilke konsekvenser vil en økning på 2 C få ut fra illustrasjonen på neste side? Hva mener du? Kommenter denne prognosen til en kamerat. På denne måten resulterer utslipp av en klimagass som CO2 til en vesentlig større oppvarming enn klimagassens direkte drivhuseffekt. Les mer på Miljøstatus i Norge: KLIMAGASSER miljostatus.no/klimagasser av mennesker kan tvinges til å flytte fra hjemmene sine. KILDER: FNs klimapanel IPCC: Bjerknessenteret et internasjonalt forskningssenter med fokus på høye breddegrader: CICERO en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo: Vann Økosystemer Mat Kyststrøk Helse Enkelthendelser Kilde: FNs klimapanel, 2007 Konsekvenser av at temperaturen øker: Økt tilgang på vann i fuktige tropeområder og ved høye breddegrader Redusert tilgang på vann og mer tørke nær ekvator og i delvis uttørkede områder ved lave breddegrader Antall berørte mennesker: 0,4 til 1,7 milliarder Flere utryddede amfibier Mer korallbleking Mer skader som følge av flom og storm Lokal tilbaketrekking av isen på Grønland og i Vest-Antarktis De fleste koraller blekes Endring i leveområder og økt fare for skogbrann Flere mennesker i fare for flom ved kysten hvert år: 1,0 til 2,0 milliarder 1,1 til 3,2 milliarder Lave breddegrader: Avlingene fra enkelte kornsorter reduseres Middels til høye breddegrader: Enkelte kornsorter vil gi større avlinger Store belastninger for helsetjenestene På sikt vil vi få flere meter høyere havnivåer som følge av at isen smelter Enda flere mennesker med truet vannforskyning Jordsmonn og vekster går over fra å ta opp til å slippe ut CO2 ~15 % av økosystemene berørt ~40 % av økosystemene berørt Økte belastninger fra feilernæring, diaré, infeksjonssykdommer og hjerte- og lungesykdommer Flere syke og døde som følge av hetebølge r, flom og tørke Omtrent 20 til 30 % av artene i større fare for utryddelse 0 til 3 millioner 2 til 15 millioner Endrete marine økosystemer pga svekkelse av havsirkulasjonen i Atlanterhavet Store utryddelser over hele jorden Avlingene fra alle kornsorter reduseres Reduksjon i visse regioner Omtrent 30 % tap av våtmarker ved kysten Endrete kystlinjer over hele verden og oversvømmelser av lavtliggende områder

7 03: Konsekvenser Fattige utviklingsland, som har hatt små utslipp og bidratt minst til å skape problemet, vil bli hardest rammet av klimaendringene. Disse landene har også dårligst forutsetninger for å tilpasse seg endringene.

8 14 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 3: Konsekvenser Isen smelter 15 Isen smelter En naturlig konsekvens av høyere temperatur, er at is og snø smelter. Satellittbilder viser klart at iskanten rundt innlandsisen på Grønland har trukket seg atskillig tilbake på få år. Temperaturendringer har også gjort landisen på Antarktishalvøya mer ustabil. Store isfjell brekker av fra isbremmene som flyter på havet disse er forlengelser av innlandsisen i Antarktis. Det er i første omgang på denne delen av Antarktis vi ser en nedsmelting av isen. Smelting av iskappene på Grønland og Antarktis bidrar til at havet stiger. Satelittbilder viser at havisens utbredelse om sommeren i Arktis har minket med rundt 34 prosent siden Dette bidrar ikke til at havet stiger, men vi får mindre isdekkede områder som reflekterer innstråling fra sola. I stedet absorberes innstrålinga i havet, som da blir varmere. Dette forsterker issmeltinga. Permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt) tiner flere steder. Når permafrosten tiner blir metangass, som er en sterk klimagass, frigjort. Da får vi ytterligere fare for økt global oppvarming. I tillegg oppstår andre problemer. I områder der grunnen tiner vil transportmulighetene og infrastrukturen påvirkes. Bygninger som sto støtt på frossen grunn kan rase sammen. Vi ser også endringer i økosystemene. Våtmarker kan oppstå der det før var permafrost og tørr tundra, og vegetasjonsdekket kan ødelegges og skape erosjon slik at jordsmonnet forsvinner. Oppgave 3: Miljøjournalisten Tenk deg at du er ansatt som journalist i en liten lokalavis i år Du har fått i oppdrag av redaktøren å skrive en reportasje om en fisker (eller en bonde) som forteller om hvilke utfordringer som har oppstått i yrket sitt på grunn av klimaendringene. Hva tror du han/hun ville fortelle, og hvordan ville du vinklet reportasjen? Noen eksempler: n Mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. FAKTA: n Ekstrem nedbør blir trolig vanligere, det samme blir ras og flom. n Temperaturen vil stige over hele landet, mest i innlandet og Nord-Norge, og mest om vinteren. n Grensa for kaldt innlandsklima med snø vil flytte seg oppover i høyden og mot øst. n Kraftig tilbakegang av Klimaendringer og konsekvenser i Norge isbreer sannsynligvis vil alle mindre isbreer forsvinne. n Både enkeltarter og hele økosystemer kan bli påvirket negativt. Spesielt arter som allerede er sårbare og trua, vil bli rammet. n Fremmede planter og dyr vil få bedre vilkår (for eksempel villsvin, mårhund, platanlønn og flere insekter) og kan være en trussel mot hjemmehørende arter. Oppgave 4: Kart om konsekvenser av klimaendringer Gjør deg kjent med dette kartet fra Miljøstatus i Norge: kart-over-klimaendringer Hvilke tanker gjorde du deg da du leste denne informasjonen? Plukk ut de viktigste opplysningene. Fortell til en kamerat. n Havet tar opp store mengder CO2. Dette forsurer vannet og fører til vanskeligere leveforhold for ulike typer plankton og koraller. n Lengre vekstsesong og nye plantearter. Samtidig kan hyppigere og mer intens nedbør skape problemer under innhøstinga og føre til erosjon. Et varmere klima kan også gi oss flere og nye skadedyr. KILDER: Klimatilpasningsutvalget: CICERO: cicero.uio.no/fakta Miljøstatus i Norge: miljostatus.no senorge.no daglig oppdaterte kart viser snø, vær, vann og klima for Norge:

9 16 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 3: Konsekvenser Været endres 17 Havet stiger At havet stiger skyldes både oppvarming av havet, som fører til at vannet utvider seg, og smelting av is- og snødekke på land. Omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Ca. 50 millioner mennesker opplever flom Lagring av overflatevann, utvinning av grunnvann, bygging av reservoarer, endringer av avløp og vann som siver inn i formasjoner i grunnen hvert år. Ved en økning i havnivået på 50 centimeter kan dette tallet dobles. En økning i havnivået på en meter vil ha dramatiske konsekvenser. Mange øyer og store kystområder vil bli oversvømt. FNs klimapanel forventer en havnivåstigning på cm innen Hva er det som får havnivået til å endre seg? Sirkulasjonsendringer i havoverflate og havdyp, samt stormfloer Senkede overflatenivåer i elvedeltaregioner, landforflytninger og forskyvninger i jordskorpa Oppvarming av havene får vannet til å utvide seg Kilde: Philippe Rekacewicz (GRID-Arendal) Vital Climate Graphics 2002, basert på: David Griggs i Climate Change 2001, synteserapport, bidrag fra arbeidsgruppe I, II og III til tredje analytiske rapport fra FNs klimapanel, Cambridge University Press, Ca. 50 millioner mennesker opplever flom hvert år. Vann lagret på land som isbreer og iskapper, brekker av eller smelter, og renner ut i hav Været endres VÅTERE DER DET ALLEREDE ER VÅTT Tropiske orkaner og tyfoner herjer stadig oftere og sterkere. Når de treffer kysten der folk bor, blir ødeleggelsene enorme. Ofte bringer de også med seg store nedbørsmengder som forsterker ødeleggelsene. Også her hjemme opplever vi oftere ekstreme nedbørmengder. Faren for elveflom vil øke i store deler av Europa. Kystområder vil være mer utsatt for flom og erosjon, noe som vil være til skade for kystbosetting og jordbruk. TØRRERE DER DET ALLEREDE ER TØRT I allerede tørre områder fører økt fordamping til uttørking av jordsmonnet. Høyere temperaturer og mindre nedbør år etter år forsterker forørkningen flere steder. FNs klimapanel venter en reduksjon i landområder som egner seg for jordbruk i Afrika, der store områder allerede i dag er trua av tørke. DET BLIR VARMERE Temperaturen øker mest over landområdene ved polene. I Arktis øker temperaturen dobbelt så mye som gjennomsnittet ellers i verden. Temperaturøkningen her er ekstra alvorlig fordi konsekvensene - mindre snø og is som kan reflektere sollyset - bidrar til å forsterke den globale oppvarminga. Allerede i dag er det mange millioner mennesker som har dårlig tilgang til rent vann. Får vi en temperaturøkning på 2 C kan så mye som én til to milliarder mennesker stå i fare for å miste tilgangen til rent vann i I Europa vil høyere temperaturer kunne gi flere positive effekter for jordbruket i nord, mens produksjonen i Sør- og Øst-Europa ventes å gå ned på grunn av tørke. Tradisjonelle turiststeder vil bli berørt av temperaturøkninger. Dette gjelder både sommerdestinasjoner i Sør-Europa hvor vi får flere hetebølger, og vintersportssteder som noen steder allerede sliter med snømangel. Kartet på neste side viser hvordan klimaendringene påvirker vannforsyningen i verden.

10 18 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 3: Konsekvenser Trusselnivå ingen lite n De senere årene har vi stadig oftere fått nyheter om ekstremvær som hetebølger, kraftige stormer, flom, tørke og andre unormale værfenomener. FAKTA: Truet vannforsyning og klimaendringer Forhold mellom uttak og tilgang til vann (i 2000) moderat høyt svært høyt Regioner der klimaendringer forventes å redusere tilgangen på vann Mer ekstremvær gir flere katastrofer Mye tyder på at hetebølgene og reduksjonen i kuldeperioder de siste tiårene skyldes menneskeskapte klimaendringer. n Også flom, blant annet i Europa, Sørøst-Asia og Afrika, og ødeleggende tørke i andre deler av verden har trolig sammenheng med klimaendringene. Kilde: FNs klimapanel, 2007 n Hyppigere, mer intenst og uforutsigbart ekstremvær framover vil kunne føre til økt omfang av katastrofehendelser som akutt tørke og oversvømmelser. KILDER: FNs klimapanel (engelskspråklig): FLERE SYKDOMMER Tropesykdommer som malaria, gulfeber og denguefeber kan spre seg til nye områder når det blir varmere. Mer flom og tørke kan få store konsekvenser. Vi kan få mer underernæring og flere tilfeller av sykdommer som spres med mat eller vann, som kolera, salmonella og dysenteri. FLERE MÅ FLYKTE FN frykter at om lag 50 millioner mennesker må flykte fra leveområdene sine på grunn av den globale oppvarminga innen Men klimaflyktninger har ikke internasjonalt anerkjent status. I følge FNs flyktningekonvensjon er en flyktning en person som flykter fra forførgelse på grunnlag av rase, religion, nasjonalitet, medlemsskap i en bestemt sosial gruppe eller politisk overbevisning. Flyktningen må også ha krysset en landegrense, og det er det mange klimaflyktninger som ikke gjør. Dyr og planter får problemer Beregninger viser at en gjennomsnittlig temperaturøkning på rundt 2 C kan føre til at prosent av verdens arter står i økt fare for å bli utryddet. Flesteparten av økosystemene vil få problemer med å tilpasse seg. Et varmere klima gjør at arter må flytte oppover i fjellet eller nordover. Noen av artene som Oppgave 5: Ekstreme nyhetskriterier? Journalister er glade i ekstreme situasjoner. Det blir godt nyhetsstoff. KVISA er en enkel huskeregel for nyhetskriterier. KVISA står for Konflikt, Vesentlig, Identifikasjon, Sensasjon og Aktualitet. En sak har større mulighet til å komme med i nyhetene dersom den er nær, angår mange, har med en maktperson eller kjendis å gjøre, er uvanlig, er følelsesladet og det er mange penger involvert. Nyhetskriteriene kan være ulikt vektlagt i en riksavis og en liten lokalavis. Let etter en ekstrem klimahendelse i avisspaltene. Ville du ha presentert saken på samme måte som avisa? Dyr og planter får problemer 19 holder til i fjellet og i Arktis, vil miste sine leveområder og har ikke noe godt sted å flytte til. Arter med små populasjoner er spesielt utsatt. I Norge kan opprinnelige arter bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Et eksempel er fjellreven, som bare finnes i små populasjoner, og som allerede er en svært trua art. De senere årene har rødreven økt sin utbredelse mot nord og oppover i fjellet. Mattilgangen for rødreven har bedret seg, blant annet som følge av et varmere klima. Når rødreven etablerer seg i fjellet, vil dette kunne gå på bekostning av fjellreven. Isbjørnen er helt avhengig av havisen for å finne mat. Isbjørnens viktigste byttedyr, ringselen, er om mulig enda mer avhengig av havisen. Ringselen føder ungene sine i snøhuler på isen. I noen fjorder på vestkysten av Svalbard hvor det ikke har vært is om våren de siste årene, har det heller ikke blitt født ringselunger. Slik trues ringselen og dermed også næringsgrunnlaget for isbjørnen.

11 Utslipp av klimagasser i Norge fordelt på kilde : Utslippskilder Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Andre mobile utslipp Landbruk Annet I Norge kommer størstedelen av klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomhet, transport og industri. Økt økonomisk aktivitet medfører økte utslipp av klimagasser, spesielt gjelder dette utslipp av CO2 fra oljeog gassvirksomhet og transport. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn, 2009 ilde: Statistisk sentr

12 22 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 4: Utslippskilder 23 OLJE OG GASS I Norge står olje- og gassvirksomheten for en stor og økende andel av klimagassutslippene. Størsteparten av utslippene er knyttet til strømproduksjon ved FAKTA: Utslipp av klimagasser i 2008* (totalt 53,8 mtonn CO2-ekvivalenter) Andre utslipp 7% Landbruk 8% Andre mobile utslipp 13% Veitrafikk 19% *foreløpige tall Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn 2009, bruk av gass på plattformene og fakling av naturgass. Teknisk sett er det mulig å redusere utslippene betydelig. Utslipp av klimagasser i 2008* Industri 26% Olje- og gassvirksomhet 27% *foreløpige tall Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn, 2009 TRANSPORT En stor andel av Norges utslipp kommer fra transport. 40 personer i en buss forurenser mindre enn 40 personer i hver sin bil. Også tiltak som reduserer behovet for transport, for eksempel en mer kompakt by- og tettstedsutvikling, kan bidra til å redusere utslippene. Det samme vil mer drivstoffgjerrige kjøretøy eller bruk av fornybar energi. Ved at en større andel av transportbehovet blir overført til jernbane vil vi unngå utslipp fra veitrafikk. INDUSTRI Industriens utslipp av klimagasser ble redusert med 27 prosent fra 1990 til Prosessforbedringer og andre tiltak har ført til n CO2-ekvivalenter: For å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren, kan de regnes om til CO2-verdier. Mengdene kalles for CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte etter som de får samme enhet. UTSLIPPSKILDER OG TILTAK: Miljøstatus i Norge: miljostatus.no/kilder-til-utslipp (totalt 53,8 mtonn CO2-ekvivalenter) reduserte utslipp av flere klimagasser, spesielt fluorholdige gasser. Utslippene av CO2 har økt noe. Selv om utslippene totalt sett har gått ned, er det mulig å få til ytterligere reduksjoner gjennom prosessforbedringer og energieffektivisering. LANDBRUK Klimagassutslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, og utgjør om lag åtte prosent av de samlede utslippene. Landbruket er den største kilden til utslipp av metan og lystgass. AVFALL Utslippene fra avfallsdeponier utgjør rundt to prosent av klimagassutslippene i Norge, og noe over en fjerdedel av metanutslippene. Metangassen dannes når organisk materiale som matavfall og n Man kan lett føle seg maktesløs når man grubler på globale spørsmål som klimaendringene. FAKTA: Men det finnes mye du kan gjøre noe med. All forandring begynner med deg selv. papir brytes ned uten tilførsel av oksygen. I 2009 ble det forbudt å deponere organisk materiale. Over tid vil dette ha stor effekt på utslippene fra avfallssektoren. BOLIGOPPVARMING I Norge er klimagassutslippene fra boligoppvarming små, fordi størsteparten av oppvarminga skjer ved hjelp av vannkraftbasert elektrisitet. Billig vannkraft har ført til høyt elektrisitetsforbruk, og svak motivasjon for energieffektivisering og bruk av alternative energikilder. Energieffektivisering vil gi en klimagevinst uansett om oppvarminga skjer ved bruk av olje, gass eller elektrisitet. Dette skyldes først og fremst at mindre import eller økt eksport av elektrisitet gir mindre utslipp fra kraftanlegg i utlandet, som bruker Beregn dine egne utslipp Klimakalkulator: n Ved hjelp av klimakalkulatorer kan du beregne dine egne utslipp av klimagasser. På bakgrunn av din klimaprofil vil du så kunne gi et klimaløfte om å kutte i egne utslipp. En nordmann slipper ut ca. 12 tonn CO2 hvert år, tre ganger så mye som gjennomsnittet i verden. fossile brensler. Overgang til alternative energikilder som bioenergi, spillvarme, varmepumper og solenergi kan både redusere oljeforbruket og behovet for å bygge ut mer gass-, vann- og vindkraft. Oppgave 6: Miljødetektiven Tenk deg at du er utnevnt til miljødetektiv på hjemstedet ditt. Du har fått i oppdrag å finne de største klimagasskildene. Hvordan ville du gripe an arbeidet? På hvilket tidspunkt og hvordan ville du informere pressen om dine funn? KLIMAKALKULATORER: Enova: Klimakutt: Mitt klima: Klimaløftet: Klimaloftet/Klimakalkulator/ co2.sft.no:

13 PER INNBYGGER 05: LANDENE RIKE HAR DE UTSLIPPENE STØRSTE Tiltak Både internasjonalt og nasjonalt arbeides det med å få på plass avtaleverk for å redusere omfanget av klimaproblemene. Myndighetene har et stort ansvar for å sørge for at utslippene kuttes. I tillegg er det mye hver enkelt av oss kan gjøre. DE

14 26 Foto: Statens forurensningstilsyn Klimahefte: Alt henger sammen med alt 5: Tiltak Internasjonalt samarbeid FNs klimakonvensjon er det sentrale rammeverket for internasjonalt samarbeid om å bekjempe klimaendringer og forberede tilpasninger til klimaendringer. Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og trådte i kraft i I alt 192 land har sluttet seg til konvensjonen. Klimakonvensjonens artikkel 2 definerer målet for klimaarbeidet slik:«stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå der vi unngår farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet». Konvensjonen fastsetter en rekke viktige prinsipper for klima- arbeidet, for eksempel at industrilandene har et særskilt ansvar for å gå foran i prosessen med å redusere klimagassutslippene. Kyotoavtalen under Klimakonvensjonen fastsetter bindende og tallfestede utslippsforpliktelser for industrilandene. Målet er å redusere industrilandenes samlede utslipp av klimagasser med minst fem prosent i forhold til 1990-nivået i perioden Den prosentvise størrelsen på forpliktelsene varierer fra land til land. Norge har forpliktet seg til å ikke øke utslippene med mer enn en prosent fra 1990 til Kyotoavtalen trådte i kraft i Nå har mer enn 180 land sluttet seg til avtalen. USA, som er et av de landene som har høyest utslipp av klimagasser per innbygger i verden, har valgt å stå utenfor. KINA STØRST I VERDEN Kina har gått forbi USA som det land i verden som har størst totale utslipp i verden. Men i forhold til folketallet er det fortsatt de rike landene som har de største utslippene. En gjennomsnitts amerikaner har fem ganger så høye utslipp som en gjennomsnitts kineser. I 2012 slutter Kyotoavtalens første avtaleperiode. Forhandlinger pågår om en ny avtale som skal starte fra Disse forhandlingene skal etter planen avsluttes på et møte i København i desember Følg med i nyhetene: Hva ble resultatet av møtet? Les mer på Miljøstatus i Norge: KYOTOAVTALEN miljostatus.no/kyotoavtalen Nå har mer enn 180 land sluttet seg til avtalen. USA, som er et av de landene som har høyest utslipp av klimagasser per innbygger i verden, har valgt å stå utenfor. Internasjonalt samarbeid 27 Hva er FNs klimapanel? n FNs klimapanel, Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC, ble etablert i I 2007 fikk IPCC Nobels freds-pris sammen med Al Gore. n Klimapanelet driver ikke egen forskning, men vurderer og sammenfatter den nyeste vitenskapelige litteraturen som er relevant for å forstå menneskeskapte klimaendringer, mulige tiltak og tilpasninger. Rapportene fra IPCC ansees som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. n Klimapanelets siste hovedrapport kom i Mer enn 1000 forskere fra 130 land deltok i arbeidet med rapporten. n Den neste hovedrapporten fra FNs klimapanel kommer i KILDER: Statens forurensningstilsyn: FNs klimapanel (engelskspråklig): FAKTA:

15 28 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 5: Tiltak Hva gjør vi i Norge? 29 Hva gjør vi i Norge? Gjennom Regjeringens klimamelding fra 2007 og klimaforliket i Stortinget har Norge fått mer ambisiøse mål enn det som ligger til grunn i Kyotoavtalen. Målet er at klimagassutslippene skal være ni prosent lavere i perioden enn i Dette skal skje gjennom en kombinasjon av tiltak i Norge, samarbeidsprosjekter med andre land og kjøp av kvoter i utlandet. Norge bidrar også med tre mrd NOK per år i fem år til bevaring av regnskog i utviklingsland. Norge innførte en CO2-avgift i Denne avgiften og andre virkemidler har ført til at utslippene har vært lavere enn de ellers ville ha vært. Men de har ikke vært tilstrekkelige til å gi en nedgang i de norske klimagassutslippene. Fra 1990 til 2008 økte utslippene med åtte prosent. Dette skyldes først og fremst en kraftig økning i utslippene fra transport og olje- og gassvirksomheten. Utslippene fra industrien har derimot gått ned med 27 prosent. I klimameldingen fra 2007 er det presentert handlingsplaner for hvordan sektorene i samfunnet skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser. I klimaforliket i Stortinget ble målet for reduksjon av klima- Oppgave 7: Hva foreslår du? Myndighetsgruppa jobber med forslag som kan redusere utslippene av klimagasser. Hva tror du kan bidra til mindre utslipp? Diskutér dette i klassen. Send gjerne forslagene dine til lokalavisa. Kanskje kommer det på trykk? gasser innen 2020 satt til millioner tonn. Miljøverndepartementet har gitt Statens forurensningstilsyn (SFT) i oppdrag å lede en myndighetsgruppe som har fått navnet Klimakur Gruppa vil komme med forslag til hvordan dette kan oppnås. Oppgave 8: Kanskje en gave? Klimakvoter er betegnelsen på omsettelige rettigheter til utslipp av klimagasser. Én klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2). Ønsker du deg en klimakvote til jul? Det kan du kjøpe her: eller her: Finn ut hva en klimakvote er, hvor mye den koster, hvem som får pengene, hvem som har funnet opp dette systemet osv. Norge bidrar også med 3 mrd NOK per år i fem år til bevaring av regnskog i utviklingsland. FAKTA: n Klimakvoter er fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2. n Kvotehandel: Kyotoavtalen tillater internasjonal kvotehandel. Et i-land kan selge en Kvotehandel hvordan fungerer det? del av sin tildelte utslipp til et annet i-land. Selgerlandet må da redusere sine utslipp mer enn det som er avtalt i Kyotoavtalen, mens kjøperlandet kan redusere sine utslipp mindre enn avtalt. n Det norske kvotesystemet: I Norge har mange bedrifter en kvoteplikt. Myndighetene setter et tak på hvor mye klimagasser disse bedriftene har lov til å slippe ut til sammen. Bedriftene må sørge for å ha kvoter som tilsvarer utslippene. Kvotene tildeles gratis og/eller de auksjoneres ut til bedriftene. Hovedhensikten med kvotesystemet er å redusere klimagassutslippene. Myndighetene utsteder færre klimakvoter enn det forventede utslippet fra bedriftene. Derfor må bedriftene enten redusere utslippene sine eller kjøpe klimakvoter fra andre som har redusert utslippene sine. Norge er tilsluttet EUs kvotesystem. Kvoter som deles ut av nasjonale myndigheter i EU-landene er også gyldige i Norge. Norske bedrifter kan handle med kvoter både seg i mellom og med bedrifter i EU. n Frivillige kvoter: Som privatperson kan du kjøpe frivillige kvoter, for eksempel når du skal ut å fly. Både Statens forurensningstilsyn og flere miljøorganisasjoner tilbyr slike kvoter. n Her kan du kjøpe kvoter: Statens forurensninsgtilsyn (SFT): Framtiden i våre hender: mittklima.no

16 30 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 5: Tiltak Lokale klimaplaner 31 Lokale klimaplaner Kommunene kan bidra betydelig til å redusere Norges samlede utslipp av klimagasser. De kan sette i gang tiltak i egen drift, gi føringer for utviklingen i kommunen og stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. FAKTA: n Følg med på klimanyheter: CICERO: Norske aviser: Aftenposten.no/klima Dagbladet.no/miljo Den britiske avisen Guardian: Guardian.co.uk/environment Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsdeponier, landbruk og energibruk i boliger og næringsbygg. Mange kommuner har for lengst forstått dette ansvaret og har utarbeida egne lokale klima- og energiplaner. Det kan være en god idé for deg å undersøke om kommunen har slike planer. Kriseberedskapen blir også stadig viktigere når klimaet endres. Klimalenker LINKAGES The International Institute for Sustainable Development - informasjon om internasjonale forhandlingsmøter under FNs klimakonvensjon på engelsk: n Andre lenker: Miljøstatus i Norge - informasjon om klimaendringer, utslipp av klimagasser, viktige utslippskilder og tiltak : Kommunene må blant annet lage beredskapsplaner for ras og flom, ødelagte hus, veier og broer som følge av hyppigere ekstremnedbør. Det er også viktig å forebygge gjennom god planlegging. Du kan undersøke om kommunen din tar hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen. senorge.no - daglig oppdaterte kart viser snø, vær, vann og klima for Norge: Klimaløftet oppgaver: Klimaloftet/Skoler/Pedagogiskeverktoy/ Klimakommune.no - Informasjon for kommunene i arbeidet med tilpasninger til klimaendringer: Kriseberedskapen blir også stadig viktigere når klimaet endres. Kommunene må blant annet lage beredskapsplaner for ras og flom, ødelagte hus, veier og broer som følge av hyppigere ekstremnedbør. Hvordan tilpasser vi oss? n Klimagassene lever lenge i atmosfæren. Selv om vi sluttet helt med å slippe ut klimagasser i dag, ville temperaturen fortsette å stige i flere tiår framover. Dette betyr at arbeid med tilpasninger til klimaendringer må skje samtidig med at man fortsetter arbeidet med å redusere utslippene. n Etter forslag fra Norge har FNs klimapanel vedtatt å lage en egen rapport om ekstreme klimahendelser, for å sette fattige land bedre i stand til å takle dem. n I Norge har Regjeringen oppnevnt et utvalg som utreder hvordan Norge kan tilpasse seg klimaendringene. Utvalget kommer med sin rapport mot slutten av FAKTA:

17 06: Hva kan du gjøre? Du kan ta i bruk dette heftet fra Avis i Skolen og miljostatus.no og i tillegg bruke noen av oppgavene her eller på nettstedene til Avis i Skolen eller miljostatus.no. Du kan også sette i gang prosjekter for å redusere klimagassutslipp hjemme og på skolen gjennom strømsparing, mindre bilkjøring, sortering av avfall m.m.

18 34 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 6: Hva kan du gjøre? Personer med kompetanse og læringsmål 35 Invitér personer med klimakompetanse Hvilke læringsmål bør du sette? Det finnes alltid personer med spesiell klimakompetanse i ditt nærmiljø. I kommunen finnes kompetanse på energi og oppvarming av offentlige bygg som skoler, sjukehjem, rådhuset eller liknende. Fylkesmannens miljøvernavdeling kan være et annet tips, eller ildsjeler i ulike miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom, Greenpeace, Naturvernforbundet, Bellona, Framtiden i våre hender eller andre. De kan inviteres til et vel forberedt intervju eller rett og slett til å holde et foredrag om klimaproblemet sett fra deres synsvinkel. Oppgave 9: Et klima-arrangement Ta initiativ til et arrangement om klimaendringene på skolen, i nærmiljøet eller for familien. Tenk igjennom: Hva vil du si? Hva vil du oppnå med arrangementet? Hvem vil du samarbeide med? Hvem vil du invitere? Hva vil du gjøre for å få målgruppen til å komme? Hvor skal det hele skje? Hvordan vil du markedsføre det? Osv. Planlegg forbered og sett planene ut i livet dersom de er gjennomførbare! ENGASJER DEG I KLIMASPØRSMÅL Dette heftet er bare ment som en innføring i temaet. Mye av informasjonen er hentet fra nettstedet miljostatus.no, som miljødirektoratene står bak. Aviser, både på nettet og på papir, kan være gode kilder til oppdatert kunnskap om temaet. Utviklingen når det gjelder global oppvarming går så fort, og stadig legges det fram nye forskningsresultater. Vi må derfor stadig søke ny kunnskap hvis vi har som mål å delta i en dagsaktuell miljøbevisst dialog. Oppgave 10: Si hva du mener! I denne saken er det svært viktig at unge meninger kommer til orde i det offentlige rom. Det er jo dere unge som «skal arve jorden»! Formuler budskapet ditt klart og tydelig og benytt de offentlige kanalene som er tilgjengelige, som leserbrev, blogger, lag plakater, arranger utstillinger og diskusjonsfora. Gå på jakt etter flere slike offentlige meningsarenaer. På de neste sidene finner du mål som du kan hake av etter hvert som arbeidet med dette heftet er gjort. Det er mål etter 7. trinn i fagene NORSK og NATURFAG som er listet opp. Mål for andre fag og trinn kan også være aktuelle, blant andre RLE (Religion, livssyn og etikk), kunst og håndverk og matematikk. Det er et viktig poeng at elevene gjennom å følge med i ulike medier, samtidig som de arbeider med et dagsaktuelt tema, får lære om viktige sider ved vårt demokrati, og vår etikk. Dessuten lærer de å være kritiske til de kildene de bruker. Flere av oppgavene i dette heftet gjelder nettopp kildekritikk. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. FAKTA: FNs barnekonvensjon - barns rett til informasjon n Som voksne har vi ansvar for å spre informasjon som fokuserer på løsninger, og gi rom og mulighet for at barn kan danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Artikkel 12 Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Artikkel 13 Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det og egne meninger skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge. Artikkel 17 Partene erkjenner massemedienes viktige rolle og skal sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som har som formål å fremme barnets sosiale, åndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse. KILDER: Barnekonvensjonen: Barneombudet: Miljøagentene:

19 36 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 6: Hva kan du gjøre? Læreplan i norsk 37 Læreplan i norsk KOMPETANSEMÅL ETTER 7. ÅRSTRINN Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Målet oppnådd Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Målet oppnådd n opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner n lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres n lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy n bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner n drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker n bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon n drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold n vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner n gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer n bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene n presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler

20 38 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 6: Hva kan du gjøre? Læreplan i naturfag 39 Læreplan i naturfag KOMPETANSEMÅL ETTER 7. ÅRSTRINN Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Målet oppnådd Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Målet oppnådd n formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet n forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater n bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid n gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt n foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler n beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen n trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier n publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Teknologi og design Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Målet oppnådd n planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer n planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt n gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann

21 40 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 6: Hva kan du gjøre? Konkrete arbeidsoppgavet 41 Konkrete arbeidsoppgaver Nedenfor følger 35 oppgaver du kan bruke i ditt undervisningsopplegg: 1:LÆR OM NYHETSKRITERIER n Ved å følge et aktuelt miljøproblem over tid, kan dere få et visst inntrykk av hva som har gjort at nyheten har blitt en nyhet. Har det skjedd noe brått og plutselig? Er det gitt ut bøker eller rapporter om saken? Det er nyttig å lære seg litt om nyhetskriterier før eller under dette arbeidet. 2: NYHET ELLER FAGARTIKKEL? n Hvordan kan informasjon om klimaendringer nå fram til folk flest? Forsøk å samle stoff om en slik sak. Skriv en artikkel eller en meningsytring om emnet og prøv om dere kan få den publisert. Ta gjerne kontakt med lokalavisa. 3: LAG EN POWERPOINTPRESENTASJON n Lag en Powerpoint-presentasjon om energibruk i nærmiljøet. Tenk ut hva dere vil si og til hvem. Temaet kan også være kulturlandskapet rundt skolen, verneverdige områder i nærmiljøet, eksempler på vakre motiver i nærmiljøet. 4: PRØV DEG SOM JOURNALIST n Er det noen klimanyheter i deres nærmiljø akkurat nå? Dere kan bruke flere kilder, f.eks. kommunen, miljøorganisasjoner, fylkesmannens miljøvernavdeling, enkeltpersoner. Lag ei liste over de kildene dere kan komme på. Dersom dere kommer over nyheter, kan dere presentere dem i skoleavisa eller tipse lokalavisene, nærradioen eller NRK om dem. Følg nøye med om tipset blir fulgt opp. 5: FILM SOM FAKTAKILDE n Grupper med elever som arbeider med et tema, kan velge seg filmer og bestille disse på film eller DVD-er, mens de noterer faktaopplysninger som er interessante for gruppearbeidet. 6: STUDER MILJØTIDSSKRIFTER n Hva finnes av tidsskrifter som tar opp miljøspørsmål? Dere kan først finne ut hvilke klassen vet om, og deretter ringe eller besøke f.eks. Narvesen, Bladkompaniet eller andre for å finne ut om dere kan forlenge lista. Bibliotekene har også slike oversikter. Der har de sikkert også flere av tidsskriftene til gjennomsyn eller utlån. Undersøk: n Hvem gir ut bladet? n Hvem er målgruppa? n Hvilket formål har bladet? Lag et skjema av de opplysningene dere kommer fram til. 7: DRØFT BEGREPENE SUBJEKTIVITET OG OBJEKTIVITET n Når vi vet hvem som har sendt et mediebudskap og hvilken hensikt senderen har, er det interessant å se på vinklingen av det stoffet som presenteres. I de aller fleste tilfellene vil det være spesielt utvalgt og dessuten blir det som regel gitt en spesiell vinkling og vektlegging. Vi sier at budskapet er subjektivt. Selv om mange medier hevder at de ønsker å presentere saker objektivt, viser det seg at dette er et prinsipp det kan være svært vanskelig å følge. Mange av de tidsskriftene som behandler miljøspørsmål har til hensikt å være subjektive. Ofte kan vi finne tilfeller med kraftig vinkling av sakene. Let etter tydelige eksempler og drøft dem i klassen. 8: FINN KILDENE n Opprinnelsen til et oppslag i avisa kan være et tips fra en leser. Andre kilder kan være f.eks. politiet, politikere eller ansatte i kommune, stat eller næringsliv. Andre medier kan også være nyttige kilder. Let fram et antall klimasaker fra noen aviser. Forsøk om dere kan finne ut : n Hvem har tipset om denne saken? (Gjett!) n Hvilke kilder har journalisten brukt? n Har saken fått noen vinkling? (bilde? tekst?) 9: SØK PÅ INTERNETT n Søk på Google, Kvasir, Yahoo eller andre søkemotorer. Skriv inn ord som «klima» eller «global oppvarming» i søkefeltet på søkemotoren. Sammenlikn hvilken søkemotorer som får flest treff. På og finnes en oversikt over miljønyheter fra norske og utenlandske aviser. Stoff dere får fra et slikt søk, kan danne grunnstammen i et hefte om klima eller være et supplement til miljønummeret av skoleavisa. 10: LAG GRAFISKE FRAMSTILLINGER n Mange miljøsaker overvåkes ved observasjoner, målinger og prøvetaking. En enkel oppgave kan være å notere dagtemperaturen dere finner i ei dagsavis over et visst tidsrom. Denne kan gjerne sammenholdes med egne målinger. Dere kan også gå inn på nettsidene til Statistisk sentralbyrå ( eller Miljøstatus i Norge ( og laste ned statistikk og lage grafiske framstillinger av disse. 11: HOLD KLASSEMØTE OVER DAGENS AVIS n Hva finnes det av klimastoff i avisa i dag? Ved å ha klassen i en ring rundt seg trenger en ikke mer enn ei avis for å finne svar på dette spørsmålet. Læreren bør helst ha kikket i avisa på forhånd og skumlest de aktuelle sakene. Etter hvert vil også de mest interesserte elevene ha kikket igjennom avisa før de kommer på skolen for å være godt forberedt. De kan også få i oppgave å lede klassemøtene etter hvert. Stoffet dere finner kan enten registreres gjennom føring av en logg, eller klippes ut og settes opp på ei oppslagstavle.

22 42 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 6: Hva kan du gjøre? Konkrete arbeidsoppgaver 43 12: SKAFF DEG SYNSPUNKTER n Velg en kontroversiell klimasak. Let fram ulike synspunkter i saken gjennom f.eks. lesing av leserbrev, artikler og tidsskrifter, eller gjennom å følge med i radio og TV eller blogger. En slik sak kan være «0buss eller privatbil» eller «tog eller fly» Dere kan sette opp synspunktene på to sider av en vertikal strek (for/imot) eller la halve klassen finne argumenter for og resten imot. 13: KJØR PANELDEBATT n Denne oppgaven kan gjerne sees i sammenheng med den foregående. Argumentene dere samlet i den forrige oppgaven kan brukes i f.eks. et rollespill i form av en paneldebatt. Del ut roller som representerer ulike grupper av meningsberettigete i saken. Velg også en ordstyrer. Paneldebatten kan enten holdes i en seriøs tone, eller gjøres mer eller mindre parodisk. I enkelte tilfeller kan den brukes som utgangspunkt for en sketsj til underholdning. Det kan også være aktuelt å lage en video av debatten. Stikkord for en videoproduksjon kan være: n bruk stativ, kamera i øyenhøyde n bruk gjerne ekstra lys n bordmikrofoner gir bedre lyd n navneskilt til debattantene, eller n kameraets tittelfunksjon kan brukes n både til navn på deltakere og til programmets åpningsbilde og rulletekst 14: YOUTUBE informer om global oppvarming n La elevene oppleve natur på film eller video. Vis gjerne en film som rører litt ved følelsene! Forsøk med søkeord som «global oppvarming», «klimakrise» eller «matvarekrise» i søkefeltet for eksempel «youtube». 15: VÆR KRITISK TIL KILDENE n Kildekritikk er et ord alle elever bør lære seg. Skjulte agendaer kan være spennende å finne ut av. Det kan være svært vanskelig avsløre hvem som egentlig står bak et budskap. Det er særlig vanskelig på Internett! Wikipedia er en encyklopedi på over 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Det begynte i 2001 og nå finnes det over elleve millioner artikler, hvorav over finnes i den norske bokmålsutgaven. Hvor sikker kilde er Wikipedia når hvem som helst kan skrive artikler der? Finn fram til Wikipedia (den norske utgaven) og søk på ordene «global oppvaming» Kan du stole på det som står artikkelen? Hvilke kildehenvisninger er brukt? 16: LES GODE KLIMABØKER n Den vanlige «pensumlista» over bøker elevene skal lese, kan med fordel inneholde en del bøker med miljøinnhold. Unge norske forfattere som for eksempel Klaus Hagerup har skrevet bøker om temaet. Bøkene om Regnmakerne n Hvordan skal planeten Jonia reddes? Hvordan hadde det vært å bo i store bilhus? Hvem er forræderen? Og hvordan kan det være å leve på Rustiania? Regnmakernebøkene er en spennende introduksjon til energifaglige tema. Bøkene er skrevet av Klaus Hagerup og er en trilogi som bør leses fortløpende. Alternativt kan første bok leses for seg og elevene komme med forslag til videre historie. Bakerst i del I og II er det energifaglige spørsmål knyttet til innholdet i bøkene. De figurene elevene blir kjent med gjennom bøkene, finnes også på og andre steder der Regnmakerne er til stede. Bøkene er sendt til alle grunnskoler som klassesett. Del I, Regnmakerne Del II, Kampen om Jonia Del III, Jorda vår skal leve 17: SKRIV OM EN KLIMAFILM n Film kan gi inspirasjon til skriving innenfor mange sjangere. Novelleskriving, diktskriving og leserinnlegg er eksempler på slike. Særlig når vi har vist en film som rører litt ved følelsene, har vi et svært godt utgangspunkt for skriving. 18: OPPSLAGSTAVLE MED KLIMASTOFF n Avsett litt veggplass i klasserommet som forbeholdes klimastoff over en viss periode. Klipp ut artikler og bildestoff fra aviser ukeblader og tidsskrifter. 19: DAGENS KLIMANYHET n Elevene kan på omgang få i oppdrag å presentere en nyhet om klimakrisa for de andre i klassen, f.eks. fem minutter hver dag eller en bestemt dag i uka. 20: KLIMANYHETER DIREKTE FRA NYHETSBYRÅENE n Hvert nyhetsbyrå har sitt eget nettsted. Let etter nyhetsbyråer på nettet. Hvor mange finner du? 21: INFORMER OM BÆREPOSER n Bæreposer kan betraktes som et massemedium. De har et reklamebudskap, og i tillegg har de gjerne en påskrift som argumenterer for at posen er miljøvennlig. Dere kan samle slike bæreposer og sammenlikne reklamen og miljønotisene. Miljøvennligheten er oftest relativ. Er for eksempel plastposen miljøvennlig i forhold til bæreposer av resirkulert papir? Hva med et bærenett av bomull, - eller en pappkartong? Etter studier og informasjonsinnhenting kan dere lage en utstilling som får fram den informasjonen dere har samlet. Forsøk å komme ut med et klart budskap til publikum, f.eks. på et foreldremøte eller på nærbutikken. 22: SE KRITISK PÅ POSTREKLAME n I annonser og direkte tilsendt reklame, finner vi både produkter som er livsnødvendige, og andre som vi slett ikke har behov for. Alle produktene presenteres som nødvendige. Studér en del kuponghefter og annen postreklame for å drøfte hva som er nødvendige produkter og hva vi kunne klare oss svært godt uten. Slike samtaler vil i stor grad dreie seg om livsstil.

23 44 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 6: Hva kan du gjøre? Konkrete arbeidsoppgaver 45 23: TA STANDPUNKT TIL NOTISEN/ARTIKKELEN n Let etter notiser og artikler som formidler et verdisyn. Hver og en går inn i problemstillingen og tar standpunkt, f.eks. «Jeg er enig i at det er fryktelig med all søpla i gatene 18. mai» eller «Det er ikke noe rart at det er mye søppel etter et arrangement hvor så mange er samlet». 24: TA STANDPUNKT TIL AVISBILDET n Et bilde kan inneholde mye informasjon og ha et klart uttalt budskap. Enkelte ganger kan det være mer underliggende budskap. Slikt kan være tilsiktet eller tilfeldig. Klipp ut bildet og gi det en bildetekst hvor du klart gir uttrykk for din mening om bildets innhold. 25: REGISTRER MENINGER I AVISENE n Både i lederartikler, kronikker og leserbrev er det meninger som presenteres. Et prosjekt som går ut på å klargjøre og systematisere slike meninger over et visst tidsrom, vil bevisstgjøre elevene. Det kan være aktuelt å forsøke å avgjøre tyngden av argumentene og avsløre eventuelle usakligheter. 26: PROSJEKT LESERINNLEGG n Elevene kan skrive leserbrev som bygger på kunnskapen de har tilegnet seg om klimaendringene. Disse reinskrives og sendes til aktuelle mottakere og det føres oversikt over hvem som har sendt hva hvor. På den måten vil elevene både få øving i å skrive i denne sjangeren, og de får dessuten en erfaring med hvorvidt leserbrev kommer på trykk. 27: PROSJEKT KLIMABLOGG n Få noen bloggere til å lære deg hvordan en kan lage sin egen blogg på nettet. Hvorfor skal vi blogge på skolen? n du lærer å publisere tekster på nettet og du får utvikle din digitale kompetanse n du kan skrive om saker som opptar deg n du kan legge ut lenker, bilder, videoer osv. som kan være relevante for klimaspørsmålet 28: PROSJEKT MENINGSMÅLING n Meningsmålinger og forbrukerundersøkelser brukes for å avdekke «folkemeninga» i stadig flere sammenhenger. Både det private og offentlige nærings-liv bruker disse metodene. De mener også at slike undersøkelser har en reklameeffekt i seg selv. Elever kan lett gjennomføre enkle varianter av meningsmålinger og forbrukerundersøkelser. Forarbeidet må det legges stor vekt på, og slikt arbeid kan gjerne komme som avslutning på et større miljøprosjekt. Det er viktig å bruke god tid på utarbeidelsen av spørsmålene. De må være laget slik at det er enkelt å sammenfatte svarene etterpå, og de må være klare og ikke tvetydige. Distribusjonen av spørsmålene kan skje gjennom skolen eller via posten. Husk å innhente tillatelse fra rektorer/skolesjef el. Resultatene kan videre framstilles grafisk eller danne utgangspunkt for artikler. 29: PROSJEKT KLIMAAVIS n Ved hjelp av en kopimaskin kan dere lett lage en egen avis i klassen eller på skolen. Den kan for eksempel trykkes på begge sider av et A3-ark og brettes slik at hvert ark utgjør 4 sider. Produksjonen av stoff lettes ved å bruke datamaskin til utskriving av stoffet og til lay-out. 30: LAG ET PORTRETTINTERVJU n Finn fram til aktuelle personer som kan portretteres i forbindelse med aktuelle klimasaker. Det kan være miljøvernrådgiver, ordfører, skogbrukssjef eller lederen i en bondeorganisasjon. Særlig er avisenes lørdagsutgaver fulle av slike portrettintervjuer. Det kan også være interessant å intervjue «hverdagsmennesker» som har levd en stund. Planlegg spørsmål dere vil stille, og bilder dere vil ta i forbindelse med intervjuet. For å få ideer til dette kan det være nyttig å studere noen portrettintervjuer på forhånd. Se f.eks. i avisenes lørdagsutgaver. 31: REGN UT FORBRUKET n Regn ut de årlige utslippene til familien din i løpet av et år. Ligger dere over det norske gjennomsnittet? Hvilke aktivtiteter er det som gir de største utslippene? Se faktaboksen på side 23 for en liste over nettsider med utslippskalkulatorer. 32: SE NÆRMERE PÅ EN KAMPANJE n Velg ut en større aktuell kampanje for bedring av miljøet. Forsøk om dere kan svare på disse spørsmålene: n Hvem står bak kampanjen? n Hva er budskapet? n Hvilke kanaler nyttes? n Hvem er målgruppe for budskapet? n Hva håper senderne at de vil oppnå med kampanjen? 33: LAG EN KLIMAUTSTILLING n Dere kan lage plakater av stoffet dere har samla og vurdere om budskapet ville nådd målgruppa bedre dersom dere kunne laget modeller (vindmøller, minikraftverk?) i tillegg. Før dere begynner må dere sammen med læreren ta stilling til følgende: n Hvilket budskap vil dere formidle? (hva som kan gjøres for å unngå global oppvarming?) n Hva er målgruppa? (yngre elever, foreldre, politikere?) n Hvilke lokaler ville være godt egnet? n Ville det være aktuelt å bygge modeller for få budskapet bedre fram? 34: GJØR RIKSKAMPANJEN LOKAL n Velg en riksdekkende klimakampanje, gjerne en dere har studert litt nærmere. Tenk at dere har fått i oppdrag å gjennomføre en lokal kampanje med samme budskap. Hva kunne gjøres for å nå bedre fram på lokalplanet? Planlegg de tiltakene dere ville sette i verk. 35: LAG EN KAMPANJEPLAKAT n Plakater brukes ofte som en del av en kampanje. Velg tema og lag ferdig en plakat. Tenk på at budskapet må være tydelig, lettfattelig og presentert på en sånn måte at det legges godt merke til.

24 46 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 6: Hva kan du gjøre? Konkrete arbeidsoppgaver 47 Dine notater Dine notater

25 ALT HENGER SAMMEN MED ALT Utgitt av Avis i Skolen og Miljøstatus Norge