MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

Transkript

1 MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

2 O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole et grunnlag for å gjennomføre et forskningsprosjekt på egenhånd. Heftet gjennomgår grunnleggende begrep og metoder innen forskning og vitenskap - både naturfaglig og samfunnsfaglig, og til en viss grad også humanistisk. Kapitlene er delt i to. Første del er en kort oppsummering av kapitlet. For de som alle-rede er fortrolige med å gjennomføre et forskningsprosjekt, holder det å lese dette. For de som vil vite mer gjennomgår vi deretter viktig informasjon. Dette utgjør selve kapitlet, og inneholder det vi mener man bør kunne om forskning og vitenskap. Dette heftet har også en appendiks hvor vi gjennomgår kvantitative analyseteknikker og fremstillingsmetoder enda grundigere. Stiftelsen Ungdom og Forskning 2008

3 K a p i t t e l 1 : h v o r f o r f o r s k e? Forskning handler om nysgjerrighet. Forskning handler om å finne ut nye ting. Forskning handler om å forbedre noe som allerede finnes. Med andre ord, forskning handler om fremgang. Og om fremtid. Ikke fortvil, forskning er mer enn vanskelig vitenskap og tunge matematiske uttrykk. Vitenskap begynte i tiden da det egentlig ikke var noen vitenskap. Da menneskene betraktet himmelen med nysgjerrighet og ærefrykt. Det begynte med noen som spurte hvorfor? Og som så ville finne dette ut. Forfatteren George Bernhard Shaw har sagt at du ser ting slik de er og spør hvorfor? Jeg drømmer om ting som aldri har vært og spør hvorfor ikke? Også dette er forskning. De grunnleggende gjennombruddene er ofte et resultat av drømmer, og av at noen våger. Sentralt i all forskning og vitenskap står følgende tanke: Ikke alt er hva det først utgir seg for å være. Gammel tro og overbevisning blir ofte stilt til veggs av møysommelig vitenskapelig arbeid. Men også etablert vitenskap kan være basert mer på tro enn på bevis. Det er nysgjerrighet som har brakt oss dit vi er nå på godt og vondt. Det er nysgjerrighet som driver oss videre, stadig mot nye høyder og nye mål. Samfunnet er avhengig av mennesker, unge som gamle, som spør, graver og undersøker. Mennesker som forsker.

4 K a p i t t e l 2 : f ø r d u s t a r t e r Vi bruker vitenskap for å tilegne oss objektiv kunnskap. Dette betyr at kunnskapen skal være uavhengig av hvem vi er, hva vi mener eller i hvilken situasjon vi er. Vi snakker ofte om naturvitenskaper, samfunnsvitenskaper eller humanistiske vitenskaper (humanoria). Her er vitenskapen delt inn etter hva som undersøkes. Vi skiller mellom naturfenomener, mennesker og samfunn, og språk, litteratur og filosofi. Andre inndelinger av vitenskapene kan være etter hvilken metode som brukes når du undersøker, eller om du forsøker å forklare enkelthendelser eller komme fram til generelle teorier. De fleste av de moderne vitenskapene befinner seg i flere kategorier samtidig. Det er gjennom forskning at vi får den vitenskapelige kunnskapen. Sentralt i vitenskapen står tanken om at kunnskapen skal være etterprøvbar andre må ha muligheten til å gjenta våre undersøkelser. Når man forsker følger man ofte en bestemt metode - denne kalles den Hypotetisk-Deduktive metoden. Vi begynner med en problemstilling. Dette er det vi lurer på, og utgangspunktet for hva vi ønsker å undersøke. Vi prøver å forklare det vi lurer på, og disse forklaringene kalles hypoteser. Når vi tester hypotesene gjennom vitenskapelige undersøkelser, får vi resultater. Disse resultatene kalles empiri. Empirien analyseres, og hypotesen styrkes eller svekkes. Til slutt skal vi komme fram til en konklusjon. Her oppsummeres forskningen på en grundig måte, og vi må argumentere for eller imot hypotesene vi kom fram til i begynnelsen. Vi sammenlikner gjerne også med annen forskning. Det er viktig at andre får vite om forskningen vår og resultatene våre. Vi kan formidle på mange måter, den viktigste er rapporten.

5 2. F Ø R D U S TA R T E R 2.1 Hva er vitenskap? Vitenskap defineres som metoder for fremskaffelse av objektiv kunnskap. Også kunnskapen som er fremskaffet ved hjelp av vitenskapelige metoder kalles vitenskap. Med objektiv kunnskap mener vi kunnskap som er upartisk og allmenngyldig. Dette betyr at kunnskapens gyldighet skal være uavhengig av hvem som har fremskaffet den. Det motsatte av objektiv er subjektiv. Hvis du sier Cola er den beste brusen er dette en subjektiv uttalelse. Beste er avhengig av deg hva du liker og hvorfor. Det finnes ikke enighet om hva som er best - heldigvis! Hvis du derimot påstår at avstanden fra jorda til månen er i gjennomsnitt kilometer, er dette en objektiv uttalelse. Gjennomsnittsavstanden fra jorda til månen er nemlig noe vi kan måle. Du og jeg og alle andre. Andre kan prøve å finne ut om avstanden til månen er hva du hevder den er, og dermed styrke din påstand. Når det er blitt enighet om at avstanden fra jorda til månen faktisk er det du hevder den er, kan det kalles objektiv kunnskap. Og det er her vi finner essensen i all vitenskap: for at kunnskap skal regnes som vitenskap, må den være etterprøvbar. Andre må ha muligheten til å gjenta dine undersøkelser. Skillet mellom vitenskap og ikke-vitenskap er dermed et spørsmål om innhold og formuleringer. Spekulasjoner kan være ikkevitenskapelige, men de er ikke alltid det. Mange vitenskapelige teorier startet som spekulasjoner som man lo godt av før i tiden. Men da bevisene begynte å trille inn, fordi en eller flere modige personer startet å undersøke spekulasjonene, ble tonen brått en annen. Eksempler på ikke-vitenskapelige utsagn er dogmer eller definisjoner. Et dogme er uvitenskapelig fordi utsagnet ikke kan (eller skal) diskuteres, av ulike årsaker. En definisjon er såkalt sant ved overenskomst. En sirkel er rund per definisjon, fordi ordet sirkel medfører egenskapen rund. Sannheten ved denne påstanden kan dermed ikke diskuteres. Og nettopp derfor er den ikke-vitenskapelig. Men definisjoner er likevel grunnleggende for vitenskapen. Vi vil gjerne vite hva vi snakker om, og være enige om dette. Da kommer definisjoner godt med. Så selv om nøyaktige definisjoner ikke er vitenskapelige, er de likevel livsviktige for all vitenskap. De ulike vitenskapene deles ofte inn etter hva som undersøkes. Naturvitenskapene forsker på naturfenomener, samfunnsvitenskapene forsker på mennesker og samfunn, mens humanoria forsker på språk, litteratur, filosofi, og så videre.

6 2. F Ø R D U S TA R T E R Andre inndelinger kan være etter universalitet eller metode. Med universalitet mener vi om vitenskapene prøver å forklare enkeltfenomener eller å avlede en lov, som er gyldig i alle sammenhenger. Da har vi de idiografiske vitenskapene, som forklarer enkeltfenomener. Et eksempel her er historiske hendelser. De nomotetiske vitenskaper leter etter regelmessigheter, som for eksempel naturlover. Hvis vi går etter metode, får vi en tredeling. Da har vi de empiriske eller deduktive vitenskapene, de formale eller induktive vitenskapene, og de hermeneutiske vitenskapene. I de deduktive vitenskapene forklarer man enkeltfenomener ut i fra en generell teori. I de induktive vitenskapene gjør man det omvendte, å forklare generelle sammenhenger ut i fra enkeltpåstander. I de hermeneutiske vitenskapene ser man på handlinger og prøve å fortolke disse. Eksempler her er historiefaget eller tekstanalyse. Det er viktig å huske på at få av vitenskapene passer i én kategori. De fleste faller mellom kategoriene eller befinner seg i flere samtidig. 2.2 Forskning og den vitenskapelige metode Forskning er forsøk på å skape eller systematisere vitenskapelig kunnskap. Forskning står sentralt i moderne vitenskap. Før i tiden søkte man kunnskap gjennom religiøse tekster, spekulasjoner eller filosofiske verk. Men på 1600-tallet begynte man å utvikle teknikker for å fremskaffe objektiv kunnskap basert på erfaring. Én av disse teknikkene kalles den Hypotetisk- Deduktive metoden. Forskning starter ofte med en problemstilling. For å undersøke denne med den Hypotetisk-Deduktive metoden lanserer forskere én eller flere hypoteser. En hypotese er et utsagn om eller en forklaring på et fenomen eller en sammenheng, som ikke er blitt testet noe særlig ennå. Når man gjennom forskning gang på gang bekrefter at hypotesen gir en god forklaring, blir den en teori. Vi skiller gjerne mellom teori og hypotese. I dagligdags tale bruker vi teori om noe som er ubekreftet, som vi bare antar og ikke er sikre på. Men i vitenskapen er det altså stikk motsatt. Er teori er én eller flere godt begrunnede og godt testede påstander om eller beskrivelser av fenomener og sammenhenger. En hypotese blir gjerne en teori når størsteparten av forskersamfunnet er enige om at dette er en god forklaring.

7 2. F Ø R D U S TA R T E R Men vi begynner altså med en hypotese. Denne testes eller utforskes så ved hjelp av undersøkelser. Resultatene som disse undersøkelsene gir oss kaller vi empiri. Vi kan samle empiri på mange måter, for eksempel gjennom observasjoner, beregninger, intervju, spørreundersøkelse, eksperimenter eller feltstudie. Neste steg i den Hypotetisk-Deduktive metoden er analysen av empirien. Hvis resultatene av undersøkelsene er i samsvar med hypotesen, er den styrket. Hvis ikke, må den endres, eller i verste fall forkastes helt. Når undersøkelsene er avsluttet drøfter forskeren sine egne data og kanskje hva andre har kommet fram til tidligere. På denne måten ser man om hypotesen som ble utsatt for undersøkelser stemmer eller ikke, og om den må modifiseres eller forkastes. Oftest viser undersøkelsene at hypotesen var feil, og den blir modifisert. Selv om hypotesen ble styrket, synes noen det er greit å teste den på nytt på en annen måte. med annen forskning kan være aktuell for konklusjonen. Den Hypotetisk-Deduktive metoden er den mest brukte i forskningsverden. Det er denne metoden som stort sett benyttes i naturvitenskapene og også i samfunnsvitenskapene. Men det finnes også andre tilnærminger, som for eksempel hermeneutikk som vi har fortalt om tidligere. Hermeneutikk, eller fortolkning, er et viktig verktøy i mye humanistisk vitenskap. Vi skal ikke gå nærmere inn på hermeneutikk i dette heftet. Sist, men ikke minst stilles det krav til formidling. Noen vil mene dette er det viktigste punktet i vitenskapen. Gjennom formidling gjør man forskningen sin kjent for andre, slik at de kan teste påstandene dine, gjenta undersøkelsene dine og kommentere forskningen. Slik overfører man også ny kunnskap. Formidling kan være i tidskrifter, aviser, på TV eller radio, på plakater, utstillinger eller på internett. Når dataen er ferdig analysert er det klart for en konklusjon. Her oppsummerer man sin forskning på en grundig måte. Forskeren må vise om hypotesen er styrket eller svekket, og argumentere for og imot. Argumentasjonen må underbygges av den innsamlede dataen, og den må svare på problemstillingen. Også sammenlikninger

8 2. F Ø R D U S TA R T E R Viktige begrep: Vitenskap: Metoden for fremskaffelse av objektiv kunnskap, eller kunnskap fremskaffet ved hjelp av den vitenskapelige metode Forskning: Forsøk på å skape eller systematisere vitenskapelig kunnskap Problemstilling: Utgangspunktet i forskningsarbeidet. En enkel og avgrenset formulering av det man ønsker å undersøke Hypotese: Et utsagn om eller en forklaring på et fenomen eller en sammenheng. En problemstilling kan gi opphav til flere hypoteser Empiri: Materialet eller dataen som undersøkelsene gir Objektivitet: Upartisk og allmenngyldig. Viktig i vitenskap for at kunnskapen skal være etterprøvbar

9 K a p i t t e l 3 : p r o b l e m s t i l l i n g Det er tre ting som står sentralt i starten av prosjektet ditt: 1. Problemstilling Det er med problemstillingen at du starter forskningen din. Er det noe du interesserer deg for, noe du har lurt på, er det noe du kunne tenke å bruke tid på å undersøke? Husk at du kan forske på hva som helst, men skal det bli et bra prosjekt, må det være noe nytt, spennende og anvendelig, samtidig som det skal være lett å gjennomføre. 2. Hypoteser Med utgangspunkt i problemstillingen prøver du å finne forklaringer på spørsmålet; dette kalles hypoteser. Det er viktig at hypotesene er korte og presise. Ikke minst er det viktig at de lar seg teste! 3. Forberedelser Med gode forberedelser lager du et glimrende utgangspunkt for prosjektet, og det blir lettere å forutsi vanskeligheter. Dette gjelder ikke minst problemstillingen og hypotesene, som er grunnlaget for alt annet du skal gjøre. Det kan være lurt å lese litt mer om temaet i bøker, magasiner eller på internett. Du kan snakke med en forsker som har temaet som spesialfelt. Familie, venner eller kommunen kan ha mye kunnskap om nærmiljøet ditt. Hvis du finner informasjon fra andre forskere som har resultater innen ditt felt, kan de være nyttige som grunnlag for ditt eget prosjekt. Hvis dere er flere, kan det være greit å planlegge hvem som skal gjøre hva i prosjektet.

10 3. P R O B L E M S T I L L I N G 3.1 Formulering av problemstilling Problemstillingen er utgangspunktet for all forskning. Det hele starter med en observasjon. Noe skjer, og du undrer hvorfor. Du lurer kanskje på årsaken? Du vil finne ut hvordan eller hvorfor det virker? Du vil undersøke. Du har en interesse og vil utforske nærmere? Det finnes mange innganger til forskningens verden. Men alle starter med undring. Hvis du er alene, hjelper det å formulere ideene dine eller planer ved å skrive dem ned. Er dere en gruppe, kan det være lurt med en idémyldring. Gå deretter igjennom forslagene og plukk ut det som gruppa er enige om lar seg best gjennomføre. Det er viktig å formulere en enkel, motiverende og avgrenset problemstilling. Dette skal helst ikke være noe uinteressant - husk at du eller dere skal bruke mye tid på dette. Ikke alle spørsmål lar seg undersøke like lett. Noen undersøkelser forutsetter spesielt utstyr. Noen tar mye tid eller andre ressurser. Velg en problemstilling som lar seg gjennomføre under de forutsetningene som du har. Hva skal du undersøke, og hvilke undersøkelsesmetoder vil du bruke? Det er for eksempel lettere å finne en problemstilling i lokalmiljøet enn et sted langt borte, som vil forutsette mye reising og kunnskap om et fjernt sted. Tenk også litt igjennom hva slags arbeid problemstillingen vil medføre. Hvis du bare bruker oppslagsverk til å finne svar, vil du kunne ende opp med å levere en beskrivende oppgave som ikke inneholder forskning, men som bare gjennomgår allerede eksisterende informasjon. Dette er ikke et forskningsarbeid. Du skal komme fram til dine egne konklusjoner basert på dine egne undersøkelser, ikke ved en litteraturgjennomgang. 3.2 En passende problemstilling En idémyldring vil gi opphav til mange interessante problemstillinger og spørsmål, selv etter at man har fjernet de som av en eller annen årsak ikke lar seg gjennomføre. Likevel er det viktig at du forholder deg til kun én problemstilling. Arbeidet vil bli altfor omfattende om du skal forholde deg til flere atskilte problemstillinger, og det øker også faren for at konklusjonen blir for vid og intetsigende. Alt arbeidet du kommer til å gjennomføre dreier seg om å finne svar på problemstillingen og hypotesen(e) som den gir opphav til. En passende problemstilling er dermed også en problemstilling som er interessant og motiverende for deg, og som du ønsker å finne ut mer om.

11 3. P R O B L E M S T I L L I N G En av de aller viktigste forberedelsene er å finne ut mer om temaet du ønsker å undersøke. Ved å foreta et litteratursøk på biblioteket eller internett, eller ved å snakke med en ekspert i faget får du et glimrende utgangspunkt for å spissformulere problemstillingen din og sette i gang med forskningen. Kanskje noen andre allerede har funnet ut det du ønsker å undersøke? Kanskje noen har undersøkt i sitt eget lokalmiljø, og du kan bygge videre på denne forskningen? Kanskje noen kan dele erfaringene sine med deg, og komme med tips? Kanskje du finner ut at arbeidet blir for vanskelig, og du velger en annen problemstilling? Alt dette er en del av forskerens hverdag. 3.3 Hypotesedannelsen Vi nevnte tidligere at en hypotese er et utsagn om eller en forklaring på et fenomen eller en sammenheng. Det er altså ikke en sikker påstand, men et forslag til en forklaring. Det sies at hypoteser ikke blir oppdaget, men de blir funnet opp. Med dette mener vi at å danne hypoteser er en skapende aktivitet, det kreves innsikt og konsentrasjon, men også fantasi. Hypotesen skal være kort, presis og mulig å teste den skal være empirisk prøvbar. Det lønner seg å gjøre litt bakgrunnsundersøkelser når du har formulert din problemstilling. På denne måten blir Hva er en god problemstilling? Er dette et tema som du er interessert i? Kan du tenke deg å bruke mye tid på dette en god stund framover? Krever forskningen utstyr som er lett tilgjengelig, og som du behersker? Krever forskning lite unødvendig tidsbruk? Krever problemstillingen at du faktisk skal forske, undersøke og komme til egne konklusjoner, eller skal du bare gjengi litteratur og andres resultater? Er problemstillingen enkel og avgrenset, og gir den opphav til én eller flere hypoteser som selv er korte, presise og lar seg teste. Hvis du vil teste flere hypoteser, er disse beslektet og lar de seg teste ved mer eller mindre det samme utstyret. Eller krever hypotesene veldig ulikt utstyr og metoder? Kan du komme godt i gang med forskningen gjennom gode forberedelser, som litteratursøk eller å snakke med en ekspert, eller er det gjort lite eller ingenting på dette feltet før?

12 3. P R O B L E M S T I L L I N G det lettere å komme frem til hypoteser som oppfyller kravene som vitenskapen stiller til dem. I korte trekk inneholder hypotesen en formulering om variabler som lar seg teste i virkeligheten. Med variabler mener vi egenskaper ved det vi skal teste. Dette kan være kjønn, alder, bosted, inntekt, meter, grader Celsius, volt, ampere, PH, antall timer, dager eller år, og så videre. Variabler er IKKE egenskaper som mye, lite, god eller dårlig. Disse er ikke objektive, men personlige og vil være forskjellige fra person til person, og fra tilfelle til tilfelle. Problemstillingen kan godt inneholde disse subjektive egenskapene, men i hypotese bør du fokusere på egenskaper som lar seg teste og analysere på en objektiv måte. Det er det du skal finne ut. Når hypotesen er formulert på denne måten, er det lett å se hvordan vi kan lage undersøkelser som gir oss nok data til å komme fram til en konklusjon på problemstillingen. 3.4 Forberedelser: Hva kan jeg forske på? I utgangspunktet kan du forske på hva som helst! Med en kort undersøkelse om temaet finner du ut om dette er passende for deg eller ikke. Kan du holde på med dette en stund? Får du det til med tanke på utstyr, tidsbruk og økonomi? Krever det for dyp forståelse av et vanskelig fagområde? Er det samfunnsrelevant eller nyttig? Hypotesen kan formuleres på flere måter, men den er lettest å forstå og teste slik: Hvis en variabel endrer seg, skal det også forekomme en endring i en annen variabel Ta for eksempel denne problemstillingen: Fører gjødsling til bedre plantevekst? Her kan vi formulere hypotesen slik at det står: hvis jeg gjødsler, vil planten vokse fortere eller hvis jeg gjødsler, vil planten få flere blader, og bli større. Kanskje gjødsling ikke fører til bedre vekst? Inspirasjonskilder finnes overalt. Når du først har kommet over noe som interesserer deg finnes det mange steder å greie ut mer. Du kan besøke et museum eller vitensenter. Du kan ringe en professor eller annen fagperson med ekspertise på området. Dra på biblioteket for å finne litteratur, eller søk i aviser og på nett. Finner du en artikkel, kan du ringe personen som ble intervjuet. Til og med journalisten kan være behjelpelig! Internett er et stort område, men det finnes noe gode utgangspunkter. Nysgjerrigper. no har mye informasjon om vitenskap,

13 3. P R O B L E M S T I L L I N G skrevet på en lettfattelig måte. Forskning. no er et norsk nettsted som er godt oppdatert på forskning og vitenskap i Norge og ellers i verden. På Wikipedia.org finnes det informasjon skrevet av kyndige skribenter på nesten alt du kan tenke deg. Eller du kan ta en titt i det gode, gamle leksikonet! Sist, men ikke minst, finnes det populærvitenskapelige bøker, og tidskrifter som Illustrert Vitenskap eller National Geographic. Her får du også oppleve hvordan tilsynelatende tung vitenskap blir formidlet på en lettfattelig, spennende og engasjerende måte noe du kan ta med deg i ditt eget forskningsprosjekt! Eksempler på problemstillinger og hypoteser Her har du noen eksempler på problemstillinger og hypoteser. Du ser fort at noen er ganske like. Ofte medfører en problemstilling flere hypoteser, eller de er helt identiske. Det er viktig å formulere problemstillingen eller hypotesen slik at den er mest mulig avgrenset og presis. Problemstilling: Hypotese: Hvordan endrer frykt seg med alder? Det er en sammenheng mellom alder og frykt Problemstilling: Hypotese: Hva fryser raskest: varmt vann eller kaldt vann? På grunn av varmetapet vil varmt vann fryse raskere enn kaldt vann. Problemstilling: Hypoteser: Hvordan påvirker klesstilen vår inntrykket til mennesker rundt oss? Velkledde mennesker gjør et godt førsteinntrykk Velkledde mennesker gjør et bedre førsteinntrykk enn mindre godt kledde Problemstilling: Hypoteser: Vokser planter som blir gjødslet raskere enn planter som ikke blir gjødslet? Hvor mye gjødsel er optimalt? Planter som blir gjødslet vokser raskere enn planter som ikke blir gjødslet. Det er en sammenheng mellom gjødsling og plantevekst. Mer gjødsel gir ikke bedre plantevekst

14 K a p i t t e l 4 : g j e n n o m f ø r i n g Det finnes i hovedsak to metoder for å innhente empiri i vitenskapelige undersøkelser: den kvantitative og den kvalitative. Kvantitativ metode brukes for å samle inn store tallmengder, gjennom telling og måling, spørreskjema eller undersøkelser av eksisterende statistikk. Utvalget som undersøkes er stort. I den kvalitative metode går man mer i dybden på et mindre utvalg, for eksempel gjennom observasjon eller intervjuer. I naturvitenskapelige eksperimenter starter vi med et oppsett. Eksperimenteringen består i å endre noe i dette oppsettet, og så observere hva som skjer. Eksperimentet repeteres mange ganger, og man undersøker gjerne resultatet av flere forskjellige endringer. Men det er viktig kun å endre en ting av gangen i hvert undersøkelsestilfelle. Det er også viktig å sammenligne med det originale oppsettet, for å utelukke at noe annet enn endringene kan være årsaken til observasjonene. Det er gjerne mennesker og deres valg og begrunnelser som står sentralt i samfunnsvitenskapene. Gjennom en bred undersøkelse ved hjelp av spørreskjema eller eksisterende statistikk får vi et grunnlag for en dypere granskning. Vi får mer informasjon om hvorfor folk handler eller velger som de gjør i intervjuene eller observasjonene. Når den innsamlede empirien skal analyseres, er det lurt å sette resultatene av de kvantitative undersøkelsene i tabeller, og vise de som diagrammer. På denne måten får du en oversiktlig fremstilling, og det er lettere å se viktige årsaker og sammenhenger. Det kvalitative materialet må du tolke og oppsummere, og finne fram til det som er relevant for problemstillingen din. Det er vanlig å sitere fra intervjuer, for å illustrere interessante poeng.

15 4. G J E N N O M F Ø R I N G 4.1 metoder Hvilken metode du velger for gjennomføring av undersøkelsene dine er avhengig av hva du ønsker å undersøke og på hvilken måte du ønsker å samle inn empirien din. Det finnes to hovedmetoder: den kvantitative metoden og den kvalitative metoden. Gjennom den kvantitative metode samler vi inn empiri som lar seg tallfeste. Dette er den absolutt mest brukte metoden i alle naturvitenskapene, og er også mye brukt i samfunnsvitenskapene. Vi sier at vi med den kvantitative metode undersøker variable som er målbare. Telling og måling er vanlige fremgangsmåter, og resultatene kommer ofte som tall eller rekker av tall. Resultatene blir fremstilt som tabeller, i diagrammer eller andre statistiske fremstillinger. Empirien samles inn gjennom naturvitenskapelige eksperimenter og målinger, eller gjennom spørreskjema eller undersøkelse av eksisterende statistikk. Det er et stort utvalg som undersøkes, og det er viktig å ha klart hva man ønsker å undersøke før empirien samles inn. Den kvalitative metode brukes mest i samfunnsvitenskapene, men også i liten grad i naturvitenskapelige grener som fysiologi eller biologi. I den kvalitative metode undersøkes ikke et så stort utvalg som i den kvantitative metode, men det lille utvalget undersøkes veldig grundig. Metoden er god å bruke når forskeren ønsker å undersøke og forstå et fenomen. Kvalitative undersøkelser gjøres gjerne gjennom intervjuer eller observasjoner. Men også i tilfeller hvor dokumenter skal undersøkes og tolkes kan metoden være kvalitativ. Kvalitative undersøkelser er nyttige når du skal undersøke temaer du ikke vet mye om på forhånd, når du vil forstå hvorfor folk handler som de gjør eller hvilke oppfatninger de har av verden rundt seg. Det er oftere regelen enn unntaket å bruke begge metodene, spesielt i samfunnsvitenskapene. For eksempel kan det være lurt å lage en oversikt basert på et stort utvalg, i tillegg til å undersøke noen få objekter i dybden. Du bør derfor ikke føle deg bundet av skillet mellom de to metodene, men ha i bakhodet at de to metodene produserer forskjellig empiri. Hvilken metode du velger, er derfor ganske avhengig av problemstillingen din. 4.2 Naturvitenskapelige undersøkelser Naturvitenskapelige undersøkelser er preget av en gjentakende nøyaktighet. Eksperimenter gjøres flere ganger etter hverandre, og man prøver å legge merke til de minste detaljene. Det omfattende arbeidet gjør at eksperimentene bør plan-

16 4. G J E N N O M F Ø R I N G legges godt på forhånd. Når du utfører naturfaglige eksperimenter, endrer du en variabel og ser hva som skjer. I vårt eksempel med plantegjødsling vil vi endre gjødselsmengden når vi eksperimenterer, vi observerer og noterer oss hva som skjer. For at eksperimenteringen blir mest mulig oversiktlig, endrer vi bare en variabel av gangen. Når vi endrer gjødslingsmengden, passer vi på at vannmengden, lysmengden, jordmengden og typen, og så videre de såkalte kontrollvariable - er de samme hver gang vi utfører eksperimentet. På denne måten er vi sikre på at endring i gjødselsmengde faktisk er grunnen til en eventuell endring vi observerer. Det er helt opplagt å utføre eksperimentet flere ganger når du forsker. Vi vil gjerne bekrefte at resultatene våre er konsistente. Med andre ord vil vi bekrefte at vi får de samme resultatene når vi utfører eksperimentet flere ganger under de samme forutsetningene. Da er vi sikre på at resultatet ikke er tilfeldig. Hvor mange ganger du vil gjenta eksperimentene dine avhenger litt av problemstilling, utstyr, tid, sted og andre forutsetninger, men det er greit å forholde seg til et minimum på tre repetisjoner. Men gjerne flere ganger (spesielt hvis forandringene du skal måle er små)! Av og til kan du utføre repetisjonene samtidig. I gjødselseksperimentet kan du for eksempel plante tre eller flere identiskeplanter i tre eller flere identiske potter under identiske forhold og observere forandringene. Dette vil telle som flere gjentakelser. Når vi eksperimenterer, pleier vi å dele forsøksobjektene våre inn i grupper: en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Eksperimentgruppen er gruppen av forsøksobjekter hvor du endrer en variabel. Dette kan være en pasientgruppe som får en ny type medisin, idrettsutøvere som får en ny type næring, eller planter som blir gjødslet, i vårt tilfelle. Men vi trenger et sammenligningsgrunnlag. Hvordan vet vi at den nye medisinen, den nye næringen eller gjødslingen faktisk førte til det vi observerte? Det er her kontrollgruppen kommer inn i bildet. Kontrollgruppen er de forsøksobjektene hvor man ikke endrer variable. En gruppe pasienter som ikke får medisin, eller som får den gamle medisinen. En gruppe idrettsutøvere som bare spiser vanlig. Eller, i vårt tilfelle, en gruppe planter som ikke blir gjødslet. Det er på denne måten du skaper et sammenligningsgrunnlag, og det er slik du finner ut at det faktisk er gjødslingen som fører til forandringene du observerer, og ikke noe annet.

17 4. G J E N N O M F Ø R I N G Variabler En undersøkelse har oftest tre typer variable: uavhengige, avhengige og kontrollerte. Den uavhengige variabelen er den du endrer i undersøkelsene dine. En god undersøkelse bør ikke ha mer enn én uavhengig variabel av gangen. Når du endrer den uavhengige variabelen, observerer du hva som skjer. Den avhengige variabelen er den som endrer seg når du endrer den uavhengige variabelen. Det er den avhengige variabelen som du observer. De kontrollerte variablene er de som du holder konstant i undersøkelsen. For å holde styr på testene dine bør du være sikker på at du kun endrer én variabel av gangen. Dette kalles en rettferdig test. La oss se litt på eksemplet med gjødsling av planter. Hvis du planter frø i jord og gjødsler, og planter frø i samme type jord og ikke gjødsler, eksperimenterer du på en rettferdig måte. Du endrer bare en variabel: gjødsling/ikke gjødsling. Hvis du derimot planter frø i jord og gjødsler, og så planter frø i sand og ikke gjødsler, er ikke testen rettferdig lengre. Her endrer du nemlig to variable: gjødsling/ikke gjødsling og jord/sand. Nå blir det vanskelig å holde styr på hva som var årsaken til en eventuell endring. Var det gjødslingen eller sanda som avgjorde? Også i samfunnsvitenskapelige undersøkelser arbeider vi med de tre ulike variablene. Her er det kanskje ikke like innlysende å oppdagene kontrollvariablene, men de finnes. I et intervju, for eksempel, bør du stille de samme spørsmålene på akkurat samme måte til alle informantene. Du er godt forberedt når du har kartlagt de tre variablene i forkant av undersøkelsene.

18 4. G J E N N O M F Ø R I N G Bruken av kontrollgruppen er naturligvis litt begrenset til hva du ønsker å forske på. Skal du måle hva som skjer når du endrer spenningen til en elektrisk motor, for eksempel, trenger du ingen kontrollgruppe. Her vil du heller sammenligne de forskjellige eksperimentgruppene, ved å utføre eksperimentene på forskjellige spenningsnivåer. Når du forbereder eksperimentene dine, er det altså en rekke ting du må være klar over. Hvilken variabel skal jeg endre? Hva er kontrollvariablene mine? Hvor mange ganger må jeg gjenta eksperimentet? Trenger jeg en kontrollgruppe, og hvordan setter jeg den sammen? Ved å være godt forberedt kan du spare tid og du unngår unødvendige overraskelser som kan ødelegge eksperimenteringen. lar seg tallfeste, trenger vi i samfunnsvitenskapelig forskning like ofte å gå i dybden. Vi får informasjonen vår stort sett fra mennesker i samfunnsvitenskapene, disse kalles da informanter. Undersøkelser utføres på litt andre måter, og vi får en annen type empiri. Hvilken måte du velger å benytte deg av er litt avhengig av problemstillingen din. Ønsker du å få en generell oversikt? Da trenger du mange informanter, og kan best samle empirien din ved hjelp av spørreskjema eller analyse av eksisterende statistikk. Vil du heller gå i dybden, finne årsaker, skape en dialog og få mye informasjon om et relativt begrenset utvalg, kan du velge observasjon, intervju eller kvalitative analyser av tekster. Skriv ned forberedelsene dine og lag en detaljert plan for gjennomføringen av eksperimentene. Dette er også viktig for at andre skal kunne gjenta eksperimentene dine. Husk det sentrale i moderne vitenskap: andre skal kunne duplisere eksperimentene dine ned til minste detalj! 4.3 Samfunnsvitenskapelige undersøkelser Mens vi i naturfagene gjerne vil studere mange tilfeller, belyse generelle tendenser eller sammenhenger, og få resultater som Med spørreskjema eller analyse av statistikk får du informasjon om mange enheter, og kan klare å komme frem til kunnskap som er relativt generaliserbar. De er begge kvantitative metoder. Et spørreskjema er en mengde spørsmål til en informant som med svarene sine vil gi data til en forsker. Et godt spørreskjema er kort men tar likevel vare på all den informasjon som du trenger. Derfor er det viktig at du vet hva slags informasjon du er ute etter før du lager skjemaet. Det finnes to typer spørsmål du kan stille i et spørreskjema. Disse er kjent som struk-

19 4. G J E N N O M F Ø R I N G turerte spørsmål og åpne spørsmål. Strukturerte spørsmål gir informanten et sett med forhåndsformulerte svar, som hun da kan velge fra. Strukturerte spørsmål passer best når du har en god forståelse av svarene slik at du lager gode valg, eller når du ikke trenger nye ideer eller tanker fra informanten. Det er mye du bør passe på når du formulerer strukturerte spørsmål. Alle svaralternativ bør dekkes og svarene må være unike. Det første gjør du gjerne ved å gi informanten mulighet å svare andre, flere enn eller vet ikke. Det andre oppnår du ved å passe på at ingen svar overlapper hverandre. Ønsker du å finne tidsbruk, bør svarene være slik det neste starter der hvor det foregående avsluttet ( 0-1, 2-3, 4-5, og så videre, istedenfor 0-1, 1-2 ). I tillegg bør svarene selvsagt være relevante for spørsmålet, og alternative skal være konsistente. Bruk timer eller minutter eller sekunder når du skal finne tidsbruk, men ikke bland disse sammen hele tiden. Vil du finne ut hva informanten mener eller føler om noe bestemt, kan du bruke skaleringer eller rangeringer ( ikke fornøyd, litt fornøyd, fornøyd, svært fornøyd, og så videre). Unngå å bruke upresise og vage formuleringer som mye, lite, ofte, sjelden og så videre. Vær mer spesifikk ved å bruke 1 gang per dag, 5 ganger i måneden og liknende. Ta litt tid i forkant og prøv skjemaet ut på noen du kjenner. På denne måten kan du få gode tilbakemeldinger om hvordan det fungerer. Du kan formidle spørsmålene dine til informantene på flere måter. Direkte utdeling og innsamling betyr at du går rundt, for eksempel i en skoleklasse eller sykehus, og samler inn de innfylte skjemaene etterpå. Du kan sende ut skjemaene per post eller e-post, den første da helst med en ferdig frankert konvolutt slik at informanten ikke har noen kostnader ved å hjelpe deg. Du kan stille spørsmålene per telefon, eller lage en nettside hvor informantene kan fylle inn sine svar. Alle har sine fordeler og ulemper. Statistisk Sentralbyrå og Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste er to viktige institusjoner som tilbyr ferdig innsamlet statistikk. Statistisk analyse av eksisterende materiale er et fullgodt alternativ når det du ønsker å samle inn medfører et altfor omfattende arbeid. Også i internasjonal sammenheng finnes det flere tilbydere av materiale, som European Social Survey. Ved å ta kontakt med disse institusjonene vil du tilgang til materialet, og hjelp til å sette i gang undersøkelsene. Men også kommunen din kan sitte på materiale som kan være interessant for prosjektet.

20 4. G J E N N O M F Ø R I N G De gjenværende metoder vi skal gjennomgå her er for det meste kvalitative. De viktigste av disse er intervju og observasjon, men vi skal også gjennomgå analyse av dokumenter. Intervju brukes når du vil ha en dialog med informanten. Den vanligste måten å intervjue en informant på er å innlede en samtale som du styrer, og hvor du på forhånd har klart hvilke tema du ønsker at dere skal snakke om. Derfor er det viktig at du forbereder intervjuet godt. Du kan på forhånd skrive ned hva du ønsker å finne ut, og hvilke spørsmål du bør stille for å finne ut dette. Kanskje det er lurt å starte med noen enkle og generelle spørsmål først, som alder, kjønn, utdanningssituasjon eller lignende? Hvis du har mulighet, bør du ta opp intervjuet, enten lyd eller video. Du kan notere, men dette blir ikke like nøyaktig, og åpner fort for misforståelser senere. Det er i tillegg vanskelig å lytte aktivt og notere samtidig. Hvis du vil observere og registrere sosial samhandling og atferd, er observasjon en glimrende innsamlingsmetode. Også her finnes det forskjellige måte å observere på, og hvilken du velger er avhengig av hva du ønsker å observere og samle inn, og hva slags ressurser du har tilgjengelig. Du kan gjøre dine observasjoner i naturlige omgivelser, eller du kan skape en situasjon og så observere hva som foregår. Observasjon i naturlige omgivelser kan ta lang tid, fordi du ikke på forhånd vet om du vil observere det du ønsker. Da er det greit å kunne skape en kontrollert situasjon slik at du kan samle data raskere. På den annen side er det ikke sikkert at dette er en situasjon som reflekterer det virkelige. Du kan aktivt delta i observasjonene, eller du kan være ikke-deltagende. I den første er de som blir observert klar over at du undersøker, i den siste er de ikke det. I ikke- Etikk Når du forsker, og spesielt på mennesker, skal du være klar over visse ting. Du skal opptre etisk. Du skal ha respekt for enkeltindividet. Du skal ikke påføre det du skal undersøke mennesker eller dyr fysisk eller psykisk smerte. Du skal informere informanten om prosjektet og få samtykke. Du er faktisk underlagt taushetsplikt som forsker, og informanten kan kreve å være anonym.

21 4. G J E N N O M F Ø R I N G deltagende observasjoner kan det hende at folk er mer naturlige enn når det vet at de blir observert, spesielt når det kommer til personlige ting eller handlinger som ikke alltid er aksepterbare. Men hvis folk er klar over at de blir observert, har du muligheten å stille dem spørsmål i etterkant slik at de kan forklare sin oppførsel nærmere. Noen situasjoner krever også at du informerer om at du observerer, undersøk dette på forhånd. Du kan selv stå for observeringen, eller du kan gjøre såkalte mekaniske observasjoner, det vil si at du tar bruk opptaksmedia, først og fremst et videokamera. Men det siste kan være kostbart. Likevel gir et videokamera muligheten til å analysere nærmere enn hva menneskelig observasjon kan gjøre. Hvis det du observerer kan deles inn i godt definerte og atskilte kategorier eller grupper, kalles det strukturert (eller formell) observasjon. Hvis du ikke er ute etter noe spesielt, som kjønn, alder, tidspunkt eller lignende, men bare vil observere hva som skjer, kalles det ustrukturert (eller uformell) observasjon. Dette er godt for å få en generell oversikt, kanskje for å planlegge en mer strukturert observasjon eller annen undersøkelsesmetode. Den siste metoden som vi skal gjennomgå her, er dokumentanalyse. Internettsider, bøker, offentlig informasjon, aviser, TV-programmer, historiske kilder som kirkebøker, lyd- og bildeopptak og til og med muntlige fortellinger kan alle brukes til å samle inn empiri i undersøkelsene dine. Dokumenter kan analyseres kvalitativt, gjennom å forsøke å forstå meningsinnholdet. Da er det viktig å ha i bakhodet hvem som har produsert dokumentet, og hvem dokumentet er produsert for. Du kan også analysere dokumenter kvantitativt, gjennom å tallfeste en eller flere egenskaper ved dokumentet, for eksempel hvor ofte en person blir nevnt eller hvor ofte et ord eller uttrykk forekommer. 4.4 Hvor mange informanter trenger jeg? Vi nevnte allerede tidligere at du bør utføre dine naturvitenskapelige eksperimenter flere ganger hvis du vil være sikker på resultatene ikke er tilfeldige. I samfunnsvitenskapelige undersøkelser ønsker vi et tilfeldig utvalg. De informantene som du skal bruke skal på best mulig måte gjenspeile det du ønsker å belyse i din problemstilling. Skal du undersøke noe på en skole eller sykehus, kan det hende at du klarer å spørre alle som studerer eller jobber der, men det er selvsagt at du ikke kan sende et spørreskjema til hele Norges befolkning. Du kan derimot lage et utvalg som på best mulig måte og med minst mulig feilmargin gjenspeiler befolk-

22 4. G J E N N O M F Ø R I N G Utvalg og feilmargin Jo flere du velger å undersøke, desto mindre blir feilmarginen. Tabellen viser hvordan feilmargin minsker med et økende utvalg. Feilmarginen forteller hvor sannsynlig det er at dine resultater er forskjellige fra det virkelige befolkningsgjennomsnittet. Du ser fort at du må ha et stort utvalg for å kunne stole på resultatene dine. Antall personer: Feilmargin: 10 31,6 % 20 22,4 % 50 14,1 % % 200 7,1 % 500 4,5 % ,2 % ,2 % ,4 % % ningen. Gjør du store kvantitative undersøkelser er det vanlig å ha et utvalg på personer. Dette skal gjenspeile en befolkning. For mindre prosjekter kan det holde med et utvalg på 100 til 200 personer. 4.5 Analyse Etter at du har eksperimentert, intervjuet, observert eller på andre måten samlet inn empirien din, er det på tide å sette denne opp mot problemstillingen som du startet forskningsprosjektet med. Med den enorme mengden empiri som nå du har foran deg, hvordan får du den på en oversiktlig måte slik at du kan analysere og test hypotesene dine? Først og fremst må du starte med en selvkritisk granskning av empirien din. Det virker kanskje litt banalt, men har du gjort alt du skulle gjøre? Trenger du å samle mer empiri? Gjorde du noen feil underveis? Har du nok grunnlag for å trekke gyldige slutninger, eller åpner materialet ditt for andre tolkninger av årsakssammenhengene du fant? Hvis du undersøker sammen-

23 4. G J E N N O M F Ø R I N G hengen mellom frykt og alder, finner du kanskje ut at eldre menneske sjeldnere går ut. Da kan det være lett å trekke slutningen at de gjør dette fordi de er mer redde enn yngre mennesker. Men kanskje det er andre årsaker til at eldre ikke går like mye ut som yngre. Har du samlet nok informasjon til å kunne trekke de riktige slutningene? Også i analysen snakker vi om kvantitative og kvalitative teknikker. Har du samlet store mengder tallfestet empiri, gjennom eksperimenter eller spørreskjema, eller hvis du vil analysere eksisterende statistikk, bruker du de kvantitative analyseteknikkene. Disse består i stor grad av å ordne empirien i tabeller, finne tendenser, og presentere materialet ved hjelp av diagrammer. Vil du lese mer om kvantitative analyseteknikker og fremstillingsmetoder, er dette forklart nærmere bak i dette heftet (appendiks 1). Kvalitative analyseteknikker medfører at du skal tolke den empirien du har samlet inn. Det kan være resultatene fra observasjonene dine, intervjuer eller hva du har fått fra kilder som dokumenter eller media. Du er nødt til å gjøre deg godt kjent med materialet etter at undersøkelsene dine er gjort. I hovedsak består analysen i å oppsummere hva informanten din har sagt, hva du har observert eller lest, sett eller hørt, og som er relevant for problemstillingen. Hvis du finner noe spesifikt som informanten sier om det du er interessert i, kan du sitere personen. På samme måte kan du sitere dokumenter. Husk at sitatene skal være ordrette, og i mange tilfeller anonyme Siterer du fra dokumenter, skal du angi forfatter og utgivelsesår, som igjen henviser til bibliografien. På denne måten kan du sammenligne sitater, og dermed meninger, og du kan kommentere dem. Finner du noen tendens i meningene til de forskjellige informantene, eller i observasjonene dine eller dokumenter? Kan du finne er årsak til dette, eller en eventuell forklaring? Underbygger materialet på denne måten påstandene dine? 4.6 Når har jeg undersøkt nok? Nå har du gjort undersøkelsene dine én gang, tolket og analysert. Er du da ferdig med den delen? Oftest ikke. Du kan se på undersøkelsene som er sirkel: du tester hypotesene dine og analyserer resultatet. Kanskje du får det du forventet, kanskje ikke. Men kanskje du også finner ut at du kan forbedre undersøkelsene dine? Kanskje noe nytt kommer på banen som du må undersøke? Da setter du i gang igjen med en ny runde undersøkelser, tolking og analyse. Du holder på helt til du er fornøyd.

24 K a p i t t e l 5 : r a p p o r t Rapporten er viktig for å fortelle andre om din forskning. Rapporten bør inneholde tittelside, abstrakt, innholdsfortegnelse, innledning, en beskrivelse av datainnsamlingen og analysen, konklusjon og bibliografi. Ting du synes er viktig å ta med, men ikke finner plass til i teksten kan følge som vedlegg. Bruk ditt eget språk, og pass på vanskelige eller tekniske ord og uttrykk som du ikke er sikker på.

25 5. R A P P O R T Rapporten er den viktigste måten å fortelle omverdenen om forskningen din. Du tror kanskje du står foran den tyngste oppgaven? Ta det med ro, mye er allerede gjort gjennom forberedelsene, undersøkelsene og analysene dine. En god forskningsrapport bør inneholde følgende: 1. Tittelside Tittelen bør selvsagt reflektere problemstillingen og forskningen. Mange velger den lettvinte løsningen, og gjengir problemstillingen sin som tittel. Dette er ikke feil, men det finnes titler som er mye mer fengende enn dette. Spesielt for de som har en lang problemstilling er dette en dårlig løsning. Tittelen bør være kort, vekke interesse og kanskje være litt provoserende. Men samtidig bør den være en representant for hva som kommer senere. Vær kreativ, og bruk litt tid på å finne en god tittel. Tittelen er det første en leser møter i forskningsprosjektet ditt, og gjerne den første grunnen til at han eller hun ikke finner dette verdt å bruke tiden sin på. Du skriver også på hvem som har gjennomført forskningen. 2. Abstrakt: Her skal du skrive en meget kort sammenfatning av rapporten din. Som en tommelfingerregel kan vi si at den ikke skal være lengre enn 250 ord. I abstrakten starter du med å beskrive formålet med prosjektet ditt. Her er det viktig å ta med såpass med informasjon at leseren blir motivert til å lese mer av abstrakten og prosjektet. Hvorfor er forskningen din viktig? Videre skal du skrive litt om problemstillingen og hypotesene, du skal forklare om metodene dine, resultater og gi en kort konklusjon. Tenk litt over hva som er viktig å ta med i abstrakten for å overbevise leseren om at dette er spennende. Ikke nevn alt du har brukt av utstyr med mindre det var avgjørende for resultatene. Unngå for mye sjargong, tekniske termer og forkortelser du ikke er sikker på at leseren forstår. Diagrammer og tabeller har ingen plass i en abstrakt, heller ikke sitater eller forskningsresultater av andre. Kun din egen forskning er viktig i abstrakten. 3. Innholdsfortegnelse 4. Innledning: I innledningen går du litt dypere inn på problemstillingen din. Hvorfor valgte du akkurat denne problemstillingen? Begrunn den og diskuter den. Hva vet du om emnet fra før, hvordan påvirket dette deg til å velge akkurat denne problemstillingen? Hvor fikk du inspirasjon fra? Nevn gjerne faglitteratur eller andre kilder og sitater som er relevante. Beskriv og diskuter hypotesene og variablene, og begrunn. Hvis du har måttet bruke spesielle materialer, presenter

26 5. R A P P O R T en liste over disse og diskuter. I innledningen kan du også takke alle som har hjulpet deg med forskningen på en eller annen måte. 5. Datainnsamling: I denne delen forklarer du hvordan du samlet inn empirien. Hvilke valg måtte du ta, fikk du noen problemer underveis, hvordan løste du dette? Husk vedlegg: relevante tekniske tegninger, mal på spørreskjema, intervjuguider, kart eller hva annet du måtte ha som det ikke er plass til å hovedteksten, men som du burde legge fram for leseren likevel. 6. Analyse: Her presenterer du resultatene og analyserer disse. Hvordan belyser det problemstillingen? Støtter eller svekker det hypotesene dine? Summér opp hva du fant ut, og bruk tabellene og diagrammene til å illustrere dette. Kommenter fremstillingene eller sitatene, og diskuter resultatene. 7. Konklusjon: Konklusjonen er en kort oppsummering av hvordan resultatene dine står i forhold til problemstillingen og hypotesene dine. Er resultatene i samsvar med hypotesene? Fant du noen sammenheng mellom variabler? Her må du gi leseren mulighet til å avgjøre selv om konklusjonen holder mål. Alle påstander skal dokumenteres, enten med dine egne resultater eller gjennom sitater og/eller gjengivinger fra andre. Kunne noe vært gjort annerledes? Har du noen forslag til videre studier? Bruk gjerne litt plass til å komme med personlige kommentarer og refleksjoner til forskningen og resultatene. Er det noen feilkilder? Åpner tendensene for nye problemstillinger? 8. Bibliografi: En liste over bøker, magasiner eller internettsider du bruker gjennom hele forskningsprosjektet. Det finnes flere måter å lage denne listen på, men du MÅ ta med forfatter, bok- eller artikkeltittel, publiseringsår eller dato, publiseringssted, hvem som har publisert, hvilken utgave av magasinet eller leksikonet og sidenummer. For internettsider oppgir du: forfatter, tittel, hvem som publiserte nettsiden, nettadressen (URLen) og dato for siste gang du sjekket nettsiden. Organiser listen alfabetisk etter forfatterens etternavn. 9. Vedlegg: Alt du ikke fikk plass til i rapporten, men som du mener er viktig å ta med.

27 5. R A P P O R T Noen tips til skrivingen: skriv abstrakten til slutt, selv om det skal være først. Les gjennom teksten flere ganger for å finne skrivefeil, og la andre lese og kommentere rapporten. Ofte finner de ting du har oversett, enten språklige eller noe ved selve forskningen. Og ikke minst: glem ikke å lagre teksten ofte! 5.2 Tungt vitenskapelig språk eller lettfattelig tekst? Mange er overbevist om at en tung vitenskapelig tekst oser av seriøsitet og kvalitet. Dette er ikke alltid sant. Faren ligger i å krydre teksten med vanskelige begreper, for så å tro at man dermed er mer overbevisende. Det er ikke skrivemåten som overbeviser, det er tallene, metodene og sammenligningene dine. Det er forskningen din som ligger til grunn for troverdigheten i prosjektet. Noen vil hevde at en lettfattelig rapport mister integritet. Det blir for personlig, og man må velge bort visse ting for å la det forbli lett. Dette er også en sannhet med modifikasjoner. Alt lar seg forklare på en lettfattelig måte, så lenge man gjør det riktig. Bare se på populærvitenskapelig litteratur. Det viktigste er at du skriver ditt eget språk. På denne måten viser du at du har forstått forskningen din. Hvis du bruker andres språk, krydrer teksten med for mye vanskeligheter uten å egentlig vite hva du driver med, blir du fort oppdaget. Det er ikke feil å gjengi en vanskelig matematisk formel, et komplisert diagram eller en innviklet teori, men prøv å beskrive den med egne ord. Da viser du at du vet hva du snakker om, og blir dermed mer overbevisende.

28 K a p i t t e l 6 : p r e s e n t a s j o n Formidling er for mange det viktigste med forskningsprosjektet. Andre kan ha interesse av resultatene dine, og bør få vite om det. Lokalavisa eller skoleavisa kan skrive om prosjektet ditt, du kan holde foredrag på museum eller vitensenter, eller skrive en pressemelding hvis du mener forskningen din er av nasjonal interesse. Kanskje lokalpolitekere bør vite om hva du har funnet ut? Også på internett kan du fortelle om forskningen din, for eksempel gjennom en blogg. Du kan også sende ditt prosjekt til forskningskonkurranser. Da får du det bedømt av en ekspert, og kanskje du kommer i kontakt med som er interessert i det du har gjort. I disse konkurransene forventes det ofte at du lager en liten utstilling, hvor du i korte trekk og på en spennende måte viser hva prosjektet handler om.

29 6. P R E S E N TA S J O N Som vi nevnte tidligere, er formidlingen kanskje det viktigste punktet i hele prosjektet ditt. Kan du tenke deg hvem som kan ha interesse av å vite om forskningen din? Ønsker du å nå ut til noen spesielt? Med andre ord: gjør forskningen din kjent! Ta kontakt med lokalaviser, eller kanskje du har et museum eller vitensenter i nærheten, som kan være interessert? Inviter til foredrag for venner og bekjente. Et slikt foredrag kan godt legges opp som en omvisning på et sted som er relatert til forskningen. Få skoleavisa til å skrive om prosjektet. Snakk med organisasjoner som kan være interesserte i temaet ditt. Send ut en pressemelding til landets aviser, radio- og TV-stasjoner, hvis forskningen din bunner ut i noen helt spesielle og viktige resultater. Kanskje lokalpolitikerne kan ha nytte av å vite dette? Opprett en blogg på et av de mange nettstedene som finnes til dette formålet, og presenter rapporten der, med mulighet for leserne å kommentere og diskutere den. Til slutt finnes det forskningskonkurranser som Konkurransen Unge Forskere, Holbergprisen i skolen, Årets Nysgjerrigper, Prosjektkonkurranse i historie, eller Norsk Juniorvannpris. Sender du til disse, får du bedømt prosjektet ditt av en meget kompetent jury bestående av fagpersoner. Og kommer du til finalen, venter det mye heder og ære! I noen av disse konkurransene forventes det at du lager en utstilling av prosjektet ditt. Mange forskere må også lage utstillingsplakater når de skal presentere forskningen sin for andre. Når det gjelder en slik utstilling, går mange i fellen ved å ville fortelle altfor mye. Selvfølgelig er det ditt prosjekt, du synes dette er veldig interessant og ønsker å si masse, men det er ikke sikkert at andre mener det samme. Utstillingen skal i korte trekk vise hva prosjektet ditt handler om. Tenk på utstillingen som en avisartikkel. De som leser skal raskt kunne se hva prosjektet handler om, ved å lese fra toppen til bunnen, og fra venstre til høyre. Ta med de viktigste punktene, som problemstilling og hypoteser, metoder, de viktigste resultatene og konklusjonen. Tittelen skal være stor og lett å lese, og skriften det samme. Overskrifter kan være litt større enn brødteksten. Skriv heller litt for lite enn litt for mye, du supplerer ved å forklare selv. For mye tekst er slitsomt for øyet, og ikke inviterende for en som i utgangspunktet er interessert. Tenk så slitsomt å måtte lese gjennom alt dette! Bruk heller bilder til å illustrere prosjektet ditt, enn flere ord for å forklare. Når du skal presentere er utstillingen ditt hjelpemiddel. Bruk den godt, men husk at du er den viktigste kilden til informasjon. Det er du

30 6. P R E S E N TA S J O N som synes dette er interessant, og din entusiasme smitter over på de som hører på. Det er du som kan fortelle de morsomme historiene og spennende detaljene. Ta med objekter som kan illustrere prosjektet ditt, og still disse ut foran plakaten. Legg en kopi av rapporten din framme, slik at spesielt interesserte kan bla for å lese mer. Alle konkurransene har regler for hvordan utstillingen skal se ut. Sett deg godt inn i reglene, og tenk mye på hvordan du bør presentere prosjektet. Et godt prosjekt kan bli forkastet fordi utstillingen ikke følger reglene og personen presenterer på en dårlig måte. Vet du godt hva du har gjort, er du kjent med prosjektet ditt og klarer du å formidle din entusiasme og de gode historie, skulle du ikke ha noe å frykte. Vær forberedt på at du ikke klarer å svare på alle spørsmålene, men ikke vær redd for å innrømme at du ikke vet. Det verste du kan gjøre er å rote deg bort i en feil forklaring, dette gjennomskuer den du snakker med lett. Si heller at det er et interessant spørsmål, og at du skal forsøke å finne ut av det ved første anledning.

31 K a p i t t e l 7 : v e i e n v i d e r e Vi håper at forskningsprosjektet ga mersmak. Du har fått innblikk i hvordan hverdagen til en forsker kan være. Mange tror, dessverre, fortsatt at forskere bor i et laboratorium, har på seg hvit frakk, og det hvite håret står til alle kanter. Hele dagen mikser de farlige stoffer. Nå mener vi at du har funnet ut at dette ikke er sant. Du kan forske på nesten alt, og forskning kan foregå på alle mulige steder og måter. For å bli forsker, er det er godt utgangspunkt å søke opptak på et universitet eller en høyskole, i Norge eller i utlandet. Du kan studere nesten alt tenkelig. Hvis du lurer på hva du skal studere, eller hva det innebærer å studere et spesielt fag, ta en telefon til studiestedet, eller besøk en utdanningsmesse hvor du vil finne representanter fra disse. Gjør det samme hvis du vil finne ut hva en forsker tjener, eller hva du kan jobbe med etter studiene dine. Har du forresten tenkt på om resultatene dine kan brukes til noe nyttig. Utvikle et produkt, kanskje? Har du en gründer i magen? Ly k k e t i l m e d d i n v i d e r e f o r s k n i n g!