Industriell utdanning i en postindustriell tid. - Kristin Svendsen -

Transkript

1 Industriell utdanning i en postindustriell tid - Kristin Svendsen - Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI Nyskaping og kommersialisering 2011/12

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG... III INNLEDNING... 1 PROBLEMSTILLING... 5 TEORI OG FORVENTNINGER... 7 BRUK AV IKT... 7 KUNDER STRATEGI RESSURSER ANNEN TEORI METODE Undersøkelsen Kvalitativ metode Intervjuer Behandling av data: Analyse og tolkning: Etikk RESULTATER SAMLEDE RESULTATER RESULTATER FOR MIN FORDOM OM BRUK RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 1 OM KUNDER: RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 2 OM STRATEGI: RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 3 OM RESSURSER: ANALYSE BRUK KUNDER STRATEGI RESSURSER KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG INFORMASJONSSKRIV Side i

3 VEDLEGG INTERVJUGUIDE Side ii

4 Sammendrag Studenter i dag har aldri opplevd en verden uten datamaskiner og internett. De er vant til å kunne være online til enhver tid, å samarbeide, og bruke nettet og teknologi til læring. Likevel fortsetter vi å undervise mer eller mindre på samme måte som det ble gjort for hundre år siden. Hvorfor brukes det i liten grad IKT som et pedagogisk virkemiddel for å fremme læring i høyere utdanning? Teknologi muliggjør tilpasset og variert læring. Mange høyskoler og universiteter bruker IKT, men i stor grad er det for å digitalisere eksisterende metoder. I denne oppgaven ser jeg på om institusjonenes strategier, kunderelasjoner og ressurser påvirker pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. I følge min undersøkelse ser alle at det er et behov for endring, men jeg har et inntrykk av at man ikke helt vet hvordan man skal få det til. Flere av informantene etterlyser en diskusjon på hva som er god IKT-bruk. Oppgaven er en kvalitativ studie hvor jeg undersøker hvordan fire høyskoler og universiteter forholder seg til pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Jeg ser på bruk, strategier for innovasjon og utvikling av utdanningen, og fokus på kunder og ressurser. Jeg har gjort et utvalg av to høyskoler og to universiteter hvorav to av dem er private og to er statlige. Jeg har gjennomført delvis strukturerte intervjuer som omhandler bruk, strategi, kunder og ressurser. Mitt teoretiske grunnlag er basert på generelle innovasjonsteorier, men også teorier knyttet opp mot utdanning og den nye digitale kulturen. Oppgaven gir et bilde på hva som påvirker pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning. Side iii

5 Innledning Vi står i dag ovenfor en ny digital tidsalder med en ny oppvoksende generasjon som aldri har opplevd en verden uten datamaskiner eller internett. Dette påvirker hele samfunnet, og utdanningsinstitusjonene slipper ikke unna. Utdanningsinstitusjoner har på en måte ikke endret seg stort siden deres oppstandelse. Dette er også noe Ken Robinson påpeker i sine mange foredrag. Han sier at utdanningsinstitusjonene er bygd på bakgrunn av industrialisernings tidsalder, og at de ikke har endret seg etter dette. Don Tapscott (2009) sier også mye av det samme, men han sier også at det er bygd på broadcasting; lærerne broadcaster til studentene. Det er lærere som har all kunnskap som de deler med sine studenter, og på slutten av året eller semesteret tester de om de husker det de har blitt fortalt. Det vi må huske på at nå er ikke lenger kunnskap og informasjon tilgjengelig for noen få utvalgte enkeltpersoner. Det er tilgjengelig online overalt, og det er gratis. Vi lever i et informasjonssamfunn basert på en delekultur og samarbeid, mens skolene fortsatt i stor grad er bygd opp rundt den tradisjonelle klasseromsundervisningen med liten fokus på samarbeid. I den forbindelse ønsker jeg å se på hva som påvirker pedagogisk bruk av IKT på bachelorstudier. Jeg mistenker at mange setter strøm på gamle metoder, og utnytter ikke alle de mulighetene som finnes i IKT. Jeg velger å bruke begrepet pedagogisk bruk, da jeg mener det er viktig at teknologien skal bidra til læring. Sir Ken Robinson (2010) er en anerkjent professor, forfatter og foredragsholder innen utdanning, kreativitet og innovasjon. I et TEDforedraget Changing Education paradigms, sier han at problemet med skolene er at de prøver å møte fremtiden med det de gjorde i fortiden. Det nåværende utdanningssystemet var designet, unnfanget og konstruert for en annen tidsalder. Han sier at utdanningssystemet bygger på industrialiseringens måte å tenke på, og at skoler fremdeles i stor grad er organisert som fabrikker; ringeklokker, separate fasiliteter, spesialisert innen forskjellige fag. Og vi sorterer barn etter alder, som om det er det viktigste barn har til felles. Han sier videre at skolene gjør oss mindre og mindre kreative. Det finnes kun et riktig svar, og man får ikke lov til å Side 1

6 samarbeide. Dette ses på som juksing. Han sier at vi må tenke annerledes om menneskelig kapasitet. Vi må se at den største læringen skjer i grupper og at samarbeid er tingen for vekst. Hvis vi atomiserer folk og separere dem og vurderer dem separat, former vi en slags adskillelse mellom dem og deres naturlige læreområde. Don Tapscott (2009) har skrevet om den nye generasjonen og deres måte å forholde seg til verden på. Han kaller dem netgenerasjonen. Han sier at mange er kritiske til denne generasjonen, og at det kommer mange påstander som for eksempel at det er dummere enn deres foreldregenerasjon var på deres alder, at de ikke har sosiale evner, at de ikke eier skam, de er for dulla med, så de er redd for verden, de stjeler, de mobber folk online, de er voldelige osv. Han spør om hvorfor det er slik fiendtlighet mot ungdomskulturen og dens medier, og svarer med at folk kommer i forsvar når de trues av noe nytt som de ikke forstår. Historiske innovasjoner og skifter i tenkemåter er ofte mottatt med skepsis og til og med mobbing. Slik har det vært fra den dagen det ble påstått at jorda var rund, vi fikk skriftspråk, TV, radio osv. (Tapscott 2009). Det er altså helt normalt å være skeptisk til endring Tapscott (2009) nevner noen karakteristikker som skiller netgenerasjonen fra deres foreldres generasjon. De priser frihet og friheten til å velge. De vil tilpasse ting og gjøre det til sitt eget. De er naturlige samarbeidere som liker konversasjon, ikke forelesning. De vil granske deg og din organisasjon. De insisterer på integritet. De vil ha det gøy både på jobb og på skole. Speed er normalt og innovasjon er en del av livet. Han sier videre at denne generasjonen ikke er passive mottakere. De er aktive, og nesten 80 % av dem interagerer daglig på sosiale medier. De kommenterer og deler lenker. De multitasker og bruker telefonen til alt (vekkerklokke, gps, kamera, ringe osv). De ser på datamaskinen som mer enn et verktøy. De ser på det som et sted å møte og samles med venner. De er ikke antisosiale, men de utvikler helt nye sett av sosiale ferdigheter. De bruker mye nettverkssider som blant annet Facebook. Side 2

7 Han sier at i arbeidslivet, så samarbeider man og lærer hele dagen. Dette trenger vi i skoler også. Han sier at det ikke handler om teknologi, men om forandring i forholdet mellom student og lærer og mellom student og læreprosesser. Han sier at hvis vi ikke gjenoppfinner utdanningen for det 21ende århundre, vil noen andre gjøre det. Vi har mulighet til å gjøre dette, vi har en ny generasjon og ny teknologi. Clayton Christensen har skrevet flere bøker om innovasjon innen utdanningen. En av dem handler om universiteter. Han og medforfatteren Henry Eyring sier at universitetene må forstå samfunnsendringen og benytte seg av alle mulighetene som ligger i teknologi og tilpasset det studentenes behov. De må se hvilken jobb kunden (studenten) prøver å få gjort, og så finne løsninger på dette. De sier at det ikke holder å sette strøm på gamle metoder, men vi må bruke IKT for å tilpasse læringen der man tidligere ikke hadde disse mulighetene. I dag finnes det software som tillater studenter å for eksempel gjøre puggeoppgaver online. Dette betyr at læreren slipper å bruke verdifull undervisningstid på dette. (Christensen & Eyring 2011). Det finnes også mange eksempler og varme omtaler av Flipped Classroom på nett. Dette er lærere som spiller inn en kort forelesning på video. Et eksempel kan være at de her forklarer en utregning. Elevene ser på denne hjemme, og på skolen kan de stille spørsmål, samarbeide og løse oppgaver isteden. Jeg var i fjor på et foredrag hvor jeg hørte kjemilærerne Bergman og Sams (2011) fortalte om hvordan de brukte Flipped Classroom. De sa at egentlig gjorde de det samme som språkfagene har gjort i alle år, hvor man leser boka hjemme, og diskuterer den på skolen. De sa at det er mye mer fruktbar måte å bruke tiden på. Elevene kan se på videoen så mange ganger de vil, og de kan sette den på pause der de trenger det. Dette er ikke noe man får gjort i et klasserom. I tillegg sier de at det er bedre å bruke tiden på skolen til å løse oppgaver, for der har de mulighet til å samarbeide og kunne få hjelp av læreren til å løse dem. De fleste universiteter og høyskoler bruker en del nye teknologier som pc, projektor og internett. Men bruker de det på en ny måte tilpasset læringsbehovene eller setter de strøm på gamle metoder? Er det egentlig så mye nytt ved å bruke Power Point vist på projektor i forhold til å skrive Side 3

8 på tavla? Handler det bare om å gjøre all undervisning teknologisk? Bør man ikke heller benytte oss av mulighetene for individuell og tilpasset opplæring som de nye teknologiene gir oss? Dette viser Khan Academy på en fin måte. De har gjort opptak av forelesninger, på samme måte som Flipped Classroom. De kan sette på pause og spole tilbake helt til de forstår det, og de trenger ikke å være redd for å rekke opp hånden og stille dumme spørsmål, eller lærerne trenger ikke å tenke på at han ikke rekker å gå gjennom alt hvis han svarer på alle spørsmål. I tillegg har Khan Academy online oppgaver hvor du jobber med ulike temaer helt til du har forstått et tema, så går du videre til neste. Og det beste er at systemet husker hvor langt du var kommet til neste gang du logger deg på. Du fortsetter der du slapp. Du gjør de nødvendige oppgavene som trengs til du viser at du har mestret det. Så går du videre når du er klar for det. I tradisjonell klasseromsundervisning går man videre til neste kapittel i neste time, selv om ikke alle har fått det med seg. Folk lærer i ulikt tempo og på ulik måte, og det er viktig å legge et grunnlag før du bygger videre. Fundamentet må være på plass først. På en måte minner Kahn Academy meg litt om videospill. Du kommer videre til neste nivå når du har behersket det ene. I spillene er det ikke et nederlag å ikke komme videre. Du drives av en motivasjon til å komme videre til neste nivå. (khanacademy.com) Så, det jeg ønsker å se på i denne oppgaven er i hvilken grad det er pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning, og se på ulike faktorer som påvirker dette. Jeg har sett at det ligger mye webcast ute på nett, og mange bruker Learning Management Systems (heretter kalt LMS), men bruker de dette pedagogisk? Utnytter de mulighetene som ligger i teknologien for å gjøre læring bedre? Er Power Point egentlig bare en måte å sette strøm på tavla? Side 4

9 Problemstilling Problemstillingen min er: Hva er det som påvirker pedagogisk bruk av IKT på laveregradsstudier ved universitet og høyskoler? Ut fra hva jeg har skrevet i innledningen, er det viktig å gjøre en endring i utdanningen for å tilpasse den til en ny generasjon. Vi har nå teknologi som muliggjør dette. Etter å ha jobbet med utdanning i flere år, og selv vært student, har jeg lagt merke til at innen høyere utdanning har IKT stort sett blir brukt for å forlenge eksisterende undervisningsmetoder. Et eksempel på dette er å bruke Power Point isteden for tavle. Det er praktisk og lett og dele, men tilfører det noe nytt til undervisningen? På grunnskole finnes det mange ulike digitale læremidler, men jeg kjenner ikke til så mange for høyere utdanning. Et annet paradoks er at man ikke trenger pedagogikk for å forelese ved en høyskole eller universitet. Jeg tror at dette har en sammenheng med at det har vært så lite fokus på pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning. For å belyse problemstillingen vil jeg først starte med en fordom. Jeg har en fordom om at det i liten grad er pedagogisk bruk av IKT ved høyskoler og universitet. Jeg har stilt spørsmål til informanter om hva de bruker av teknologi i dag for å belyse dette. Jeg har en hypotese om at fokus på kundenes behov, vil påvirke pedagogisk bruk av IKT positivt. Jeg mener at uten å sette kunden i sentrum, vil man ikke lykkes med å utvikle produkter som er best for kunden. Vi kan lage gode produkter ja, men vi kan gjøre dem ennå bedre hvis vi ser hva kundene faktisk trenger. For å finne ut dette, holder det ikke med intervjuer, man må også observere kundene. Det er ikke alltid de vet hva de selv vil ha, og et godt eksempel på dette er at om Henry Ford hadde spurt folk om hva de ville ha, hadde de mest sannsynlig svart en raskere hest. Jeg skal ikke observere kundene i denne oppgaven, men jeg ønsker å få innblikk i hvordan institusjonene bruker kundenes tilbakemeldinger og behov for å utvikle tilbudet. Jeg har en hypotese om at dersom en organisasjon har en sterk innovasjonsstrategi vil påvirke dette påvirke pedagogisk bruk av IKT Side 5

10 positivt. Jeg tror at uten en felles strategi, et felles mål, er det vanskelig for en bedrift å gå i en felles retning. Dette er nødvendig for å vite hva man skal jobbe med og for at alle skal kunne være med å dra i samme retning. Jeg har en hypotese om at dersom man har fokus på å kjøpe inn riktig teknologi og ha god opplæring blant ansatte, vil dette påvirke pedagogisk bruk av IKT positivt. Jeg mener at det må være fokus på å kjøpe inn teknologi som kan bidra til læring, og at det er viktig at de som underviser får en opplæring i hvordan de kan bruke det, slik at de føler seg trygge og at de behersker det. Jeg tror at god og riktig opplæring i verktøy som lærere ser kan bidra til å gjøre undervisningen bedre både for seg selv og studentene er viktig. Jeg vet at dersom man ikke føler seg trygg på teknologi, bruker man den ikke. I tillegg tror jeg at beste praksiser er fint å vise til. Man henter eksempler fra hvordan andre bruker det. Lærere er faktisk ganske like studenter når det gjelder å jobbe. De samarbeider og lærer av hverandre. Side 6

11 Teori og forventninger All litteraturen jeg har lest gjennom dette året understreker flere elementer som er viktige å tenke på når det gjelder innovasjon. Det er blant annet strategi, kunder og ressurser i organisasjonen. Jeg har formet min oppgave rundt disse elementene, og knyttet det opp mot pedagogisk bruk av IKT i utdanningen. De går ofte inn i hverandre, men på grunn av lesbarhet og struktur, har jeg prøvd å adskille dem på en hensiktsmessig måte i forhold til problemstilling og hypoteser. Hovedtyngden av teorien min er hentet fra Goffin og Mitchell, Clayton Christensen, Ted Tapscott og Elisabeth Saalman. Bruk av IKT Don Tapscott har skrevet boken Grown Up Digital: How the Net Generation is Changing Your World (2009). Her skriver han om den oppvoksende generasjonen som aldri har opplevd en verden uten datamaskiner eller internett. Han sier at denne generasjonen har en helt annen måte å forholde seg til verden på, og dette påvirker hele samfunnet, ikke minst utdanningen. Vi må møte den nye generasjonen på deres premisser. Han skriver at tradisjonell utdanning består av masseprodusert informasjon som er distribuert på samme måte til alle. Dette fungerer ikke i dag; utdanningsmetodene er utdaterte. Han sier at utdanningen må utvikle seg for å møte den oppvoksende nettgenerasjonens forandrede krav, og å lære dem det de trenger for å lykkes i en informasjonsbasert økonomi. Studenter kan få tilgang til fakta og informasjon online når som helst. Og siden kunnskap lett blir foreldet, må man heller fokusere på å lære studentene hvordan de skal lære. Lærerne bør skifte fra standard forelesninger til interaktiv samarbeidende veiledning, og la studentene utforske og oppdage på egenhånd. Han sier at skoler bør bruke datamaskiner for å individualisere tilgang og maksimere bruken av studenttid. Videre sier han at tradisjonelt er en pedagog en som har kunnskap og en student som ikke har det. Pedagogen broadcaster kunnskap til Side 7

12 studenten. Dette fungerer ikke på en generasjon som er vant til å interagere. Med teknologi kan man skifte fra enveis- og lærerfokus og one size fits all til studentfokus og samarbeid. Man kan tilpasse de individuelle behovene hos den som lærer. Det handler ikke om teknologi per ce, og det handler ikke om å redusere fjes-til-fjes kontakten. Men det handler om at læreren faktisk kan jobbe med individuelle studenter fremfor å stå fremst i rommet og overføre kunnskap. Det er en ny læremodell som er riktig for et nytt århundre. Clayton Christensen og Henry Eyring sier i boken The innovative university (2011) at grunnet lojal støtte, føler de sittende universiteter lite press. Historisk har utdanning unngått kompetitiv disrupsjon og det har vært fravær av disruptiv teknologi. Disruptive produkter og tjenester er ikke så gode som nåværende tilgjengelige produkter. Disruptive teknologier har andre fordeler. De er enklere, mer praktiske og mindre kostbare og appellerer til nye eller mindre krevende kunder. I utdanningen har læringsteknologier stort sett vært de samme over lang tid. Til og med pc er har blitt brukt til å forlenge instruksjonelle tilnærminger isteden for å supplere dem. Han sier at online læring kan individualisere læringen. Man bør engasjere i klasseromsdiskusjoner hvor læringen er deltakersentrert. De sier at man bør kunne fokusere på både nåværende studenter og nonconsumers. Nonconsumption er når folk prøver å få gjort en jobb, men ikke får gjort den selv fordi tilgjengelige produkter er for kostbare eller kompliserte. Disruptive innovasjoner er i utgangspunktet en velsignelse for nonconsumers til et produkt eller tjeneste. Tradisjonelle tilbydere ignorerer det, og antar at deres nåværende klientell ikke vill være interessert. Men ettersom den disruptive innovasjonen forbedres blir det en trussel til tradisjonelle tilbydere. For eksempel, onlinekursutviklere legger ikke bare til funksjoner som videokonferanse som gjør onlinekurset mer likt en klasseromssetting, de skaper også online tutorials og studentdiskusjonsforum som de tradisjonelle fjes-tilfjes kursene ikke tilbyr. Fordi den underliggende teknologien tilbyr fordeler i kost og brukervennlighet, forbedres disse kvalitetsinnovasjonene gradvis produktet til det punktet at til og med studenter ved tradisjonelle institusjoner finner det tiltalende. Selv om Side 8

13 tradisjonelle universiteter fortsetter å utføre den kritiske, unike funksjonen av å oppdage og bevare kunnskap og av å utdanne studenter i et samfunn av akademikere, står de også ovenfor disruptive innovasjoner. Hvis de ikke kan finne innovative, mindre kostbare måter å utføre deres unike verdifulle funksjoner, er de dømt til å avta, høy globale og nasjonal rakninger til tross. Heldigvis er slik innovasjon innenfor deres makt. Universitetenes innovasjon må informeres om ved selvbevissthet og ved å forstå historien. (Christensen & Eyring 2011: xxv) De påpeker at studenter og mennesker generelt har ulike læringserfaringer. Det finnes ulike typer intelligenser og innen hver type intelligens kan det være ulike lærepreferanser. Teknologi muliggjør tilpasninger. Riktig bruk av teknologi gir mulighet for tilpasset læring, en studentsentrert læring. For å lykkes med disruptive teknologier må de anvendes i applikasjoner hvor alternativet er ingenting. De sier at tradisjonelt har skoler ansatt datamaskiner på en måte som har vært forutsigbar. Forbedringer fører ikke til studentsentrisk læring. Men man må bruke maskiner der det ikke er lærere til å undervise, og så kan heller lærerne få mer tid til å gi studenter individuell oppmerksomhet. Forfatterne sier videre at forelesere må både beherske faget og kunne tilpasse det til studentene. De må forstå hvordan engasjere studentene. Du må kjenne studentene like godt som du kjenner faget. Det må være en integrasjon av pensum og pedagogikk. Kombinasjon av online- og klasseromsundervisning tillater varierte læringsaktiviteter å bli utført via det mest effektive medium. Dette kalles av mange for blended learning. Videre hevder de at onlinelæring øker forespørselen til universitetene. Det vil alltid være behov for folk på campus. Den store fordelen til tradisjonelle universiteter er deres mulighet til å smelte sammen online og fjes-til-fjes læringserfaringer. Fjes-til-fjes læring er mer enn bare klasseromsundervisning. Det handler om å interagere. (Christensen og Eyring 2011) Christensen, Curtis og Horn (2010) skriver at teknologi blir bare suksessfull dersom den konkurrerer mot ingenting. Onlinelæring tar hensyn til ulike faser av læring og tillater studenter å velge ulike veier Side 9

14 gjennom læringsmaterialet. Software kan hjelpe studenter å lære på måter som er i samsvar med deres lærebehov. Onlinelæring kan fylle gapene. Det kan også gi muligheter og tilgang til de som ikke tidligere hadde mulighet til å ta kurs. Mange studenter er ikke motivert til å lære fordi skoler underviser på homogene måter i motsetning til de som er tilpasset omstendighetene. Jeg har en fordom at det i liten grad er pedagogisk bruk av IKT ved høyskoler og universiteter. Kunder Tapscott (2009) sier at utdanningen må utvikle seg for å møte netgenerasjonens forandrede krav og å lære det de trenger for å lykkes i en informasjonsbasert økonomi. Videre skriver han at netgenerasjonen ikke er passive forbrukere. De forventer et mer inaktivt forhold til de firmaer de kjøper fra. Du må ha et forhold til dem. De ser etter tilbakemeldinger, de leter i sosiale medier etter informasjon. De stiller spørsmål og de ønsker svar. De dømmer deg ikke bare ut fra det du selger, men også ut fra adferden din. Christensen og Eyring (2011) sier at studenter i dag har nye verktøy for å spørre om oppmerksomhet fra sine forelesere. Online teknologi tillater dem å uttrykke sine meninger til lavere kost enn tidligere. De sier at hvis ikke universiteter behandler studentene som sin mest kritiske bestanddel vil de miste dem. De må se på det å tjene sine studenter som sin primære misjon. Dersom de ikke har fokus på dette vil de profittbaserte vinne de studentene som ikke er så opptatt av prestisjeuniversiteter. Nå som utdanninger er dyrere og akademisk prestisje blir vanskeligere handelsvare, vil studentene trekke egne konklusjoner om hva som er bra og hva universiteter gjør for dem. Rangeringer betyr ikke så mye. I boken Disrupting class skriver Christensen, Curtis og Horn (2010) at en jobb er det fundamentale problemet en kunde trenger å få løst i en gitt situasjon. De sier at markedsførere i hver industri må konferere denne virkeligheten. Forbrukere demonstrerer daglig hangen til å prioritere hva de ønsker å oppnå, ikke bli fortalt hva de ønsker å oppnå. De sier det er to hovedjobber studenter prøver å gjøre hver dag: de ønsker å føle seg Side 10

15 suksessfulle og gjøre fremgang, og de vil ha det gøy med vennene sine. Skole konkurrerer med gjengmedlemskap om å la studenter oppleve suksess og å ha det gøy med venner; andre valg er å droppe ut av skolen. De spør hvordan skoler klarer seg mot disse konkurrentene som noe som studenten kan kjøpe for å bli suksessfulle og ha det gøy med venner? Hovedmekanismen i de fleste skoler for å gjøre disse jobbene er eksplisitt separert fra utdanningen. De sier at de ikke må ikke skille læring og samarbeid. Hvis du ikke vet hva kunden prøver å oppnå, vet du ikke hvilke erfaringer i kjøp og bruk du trenger å skaffe. Og hvis du ikke forstår hva disse nødvendige erfaringene er, er du sannsynlig i å integrere elementene i bedriften din på måter som er irrelevant til hva kundene dine prøver å oppnå. Derfor er det viktig at utdanningsinstitusjoner ser dette. For å forstå jobben studenter prøver å få gjort, sier de at det hjelper å se at det ikke bare handler om å selge et produkt. Man trenger å skaffe erfaringene som trengs for å få gjort jobben perfekt. De sier at når umotiverte student- kunder ikke kjøper det skolene tilbyr, har skoleledere og lærere ofte jobbet ekstra hardt for å forbedre eksisterende produkt i håp om at mer interessante leksjoner, tekstbøker og media kan løse problemet med studentmotivasjon. De sier at de løser feil problem. I softwarens natur kan oppnåelse bli integrert med leveranse av innhold, på måter som hjelper studenter å føle seg suksessfulle mens de lærer hver dag. Ofte kommer dette i former av rewievs eller eksamen som er bygd inn i softwaren. Det krever at studenten demonstrerer at han eller hun behersker et tema før de kan gå videre. Feedback kan bli gitt jevnlig i små doser, noe de sier er nødvendig for å hjelpe hver student i å føle seg suksessfull. Behovet for å føle seg suksessfull er et behov alle barn har. Selv om det ikke er marked for aktiviteter som inkluderer følelsen av suksess og oppnåelse, betyr det ikke at jobben ikke eksisterer i barnas liv. (Christensen, Curtis & Horn 2010) Goffin og Mitchell (2010) sier at organisasjonen må levere økt tilfredshet til kundene. Man må gjøre forbedringer som møter kundebehovene. Men det er ikke alltid man kan spørre om hva kundene ønsker seg. Det vet de ikke nødvendigvis. Dette er noe som kommer tydelig frem i disruptive Side 11

16 innovasjoner hvor man ser hva kunder prøver å få gjort fremfor å spørre dem hva de vil ha. På bakgrunn av dette har jeg følgende hypotese: Hvis en organisasjon har fokus på kundenes behov, vil de i større grad lykkes med å implementere riktige løsninger når det gjelder IKT i utdanningen. Strategi Christensen og Eyring (2011) sier at det er for mange universiteter som prøver å være som Harvard, uten å fullstendig forstå kostnaden av det Harvard gjør. For å utføre sine oppgaver på en kompetitiv måte, må universitetets strategi reflektere organisasjonsvalgene om hva det vil og ikke vil forsøke å oppnå. De skriver at universiteter må finne en strategi som overskrider Harvardimitasjon. De må gå ut av den tradisjonelle stigen når de skal definere seg selv. De sier at universitetet må ha sin strategi reflektert i dets institusjonelle DNA; dets tilbud av programmer, organisasjonell struktur, policyer og prosedyrer og andre systemer som guider og støtter dets aktiviteter. Spesielt må universitetets strategiske mål reflekteres i dets suksesstiltak. Høyere utdanningsinstitusjoner må utvikle strategier som overgår imitasjon. De må også beherske den disruptive teknologien til online læring og gjøre andre innovasjoner. Men de skriver at konseptet ved å lage unike utbytter er lett å uttale, men vanskelig å konsekvent bruke. Jo større dess bedre -tendensen frister suksessfulle organisasjoner til å ville gjøre alt for alle. Videre skriver de at behovet for det arbeidet universitetene gjør, både når det gjelder forskning, formidling og undervisning, er større enn noensinne, og deres evne til å utføre disse funksjonene er unike. Det er ikke bare at online-teknologien produserer konkurransedyktige disrupsjoner og at det kommer truende universiteter utenfra. I dag er den tradisjonelle universitetsbyens utfordring å endre på måter som reduserer prisen, og å øke sine bidrag til studenter og samfunnet. De skriver at dens dyre campus og professorat må plasseres innovativt mot arbeidet til forskning, formidling og undervisning. Det vil ikke være nok å endre overfladisk, for eksempel ved å kutte budsjetter eller få fakultetet til å arbeide hardere. Vanskelige valg om studenter, fag, og stipend må gjøres. Disse valgene må gjenspeiles i universitetets institusjonelle DNA og i dens suksess tiltak. Side 12

17 Goffin og Mitchell skriver i sin bok Innovation management (2010) at det er fire hovedfaktorer som skaper behov for innovasjon. Dette er teknologiske fremskritt, forandret forretningsmiljø, intensivert konkurranse og endrede kundebehov. De sier videre at det er ulike grader og dimensjoner av innovasjon. Goffin og Mitchell 2010, 16 Med dette menes at det er både små inkrementelle innovasjoner, som gjerne går på forbedringer og store radikale eller disruptive innovasjoner, som gjerne er noe helt nytt. Markedet og andre krefter påvirker hvordan en organisasjon skal håndtere sin innovasjon. Videre skriver de at dersom en organisasjon skal være effektiv, så må hver del av organisasjonen bidra til innovasjon, og bedriftskulturen er fundamental i støtte av dette arbeidet. For å kunne lede og jobbe med innovasjon, sier de at det trengs et rammeverk. En innovasjonsprosess illustreres ofte ved innovasjonstrakten. Man har en idéfase, en prioriterings- fase og til slutt implementering. Men rundt dette har man strategi og mennesker og organisasjoner. Disse to er med på å påvirke hele innovasjonsprosessen. Jeg mener derfor det er viktig å se på dette når det gjelder hvordan institusjonen skal implementere pedagogisk bruk av IKT. Side 13

18 De seier at innovasjonsstrategien er en del av bedriftens overordnede forretningsstrategi. Den bestemmer når og hvor innovasjon trengs for å møte målene til organisasjonen, og den forklarer i grove trekk hva som trengs å gjøres med det. De sier at man må; 1. identifisere hvor det er størst behov for innovasjon 2. bestemme hvilken dimensjon av innovasjon som trengs for å løse problemet 3. forstå graden av forandring som trengs, og 4. finne ut hvordan man best kan forsvare sin innovasjon fra konkurranse. Figur 4.1 viser at innovasjonsstrategien påvirker alle de andre elementene i pentathlon. Goffin og Mitchell 2010, 94 De sier det er viktig å analysere langtidstrender og se langt nok frem. Analyse av langtidstrender er en spesielt viktig del i å utvikle en innovasjonsstrategi fordi de ikke nødvendigvis er lette å få øye på, og er ofte ignorert hvis de blir oppdaget. Mange av de mest alvorlige truslene (og mulighetene) oppstår sakte og det er en viktig rolle til innovasjonsstrategien å se langt nok frem for å se dem komme og ta handling. Videre påpeker de at en innovasjonsstrategi bør identifisere og Side 14

19 prioritere behovene for innovasjon ved å eksaminere mismatchen mellom fremtiden slik den er spådd og fremtiden slik man ønsker den. I følge forfatterne kommer mange strategiske behov og inputs fra kunder og investorer, men de sier at også firmaets ledere må spille en vital rolle. Analyser av den strategiske situasjonen kan også peke ut nye, tidligere ukjente muligheter. Det er sannsynlig at det er flere mulige aktiviteter, og ledere må bestemme hvem de skal takle og hvordan. I en aktivitet kan det være nok med inkrementelle forbedringer, mens det i en annen del av foretningen kan stå foran seriøse problemer som krever nye og radikale løsninger. Innovasjonsstrategi må identifisere disse ulike temaene og gjøre det klart hvor vekten skal plasseres. På samme måte som effekter av nåværende policyer må vurderes mot bakgrunn for forandringer i teknologi, kundebehov og konkurranse, må de samme vurderingene anvendes på innovasjonsstrategien i seg selv. Videre skriver de at i en effektiv strategiplan må komponenter lenkes sammen på en koherent måte som krever forståelsen og engasjementet til alle som er involvert. Og det må klart drive handlingene som vil få det til å skje. Man må også huske på at innovasjon er en pågående prosess. Faktorer som er viktige å huske på er: 1. verden endres raskt, og man må adaptere nye fakta når det trengs. 2. vår forståelse av verden endres, og det må adapteres til nye innsikter når det trengs og 3. det er en prosess ved å tenke strategi. Det må være forståelse og engasjement til det det har blitt enighet om, og man må forberede seg til å møte nye utfordringer. (Goffin og Mitchell 2010) Ut fra dette har jeg følgende hypotese: Hvis en organisasjon har en sterk innovasjonsstrategi, vil dette fremme implementering av pedagogisk bruk av IKT. Ressurser Med ressurser, så mener jeg både teknologi og mennesker, da det er en kombinasjon av disse to som trengs for å realisere pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Side 15

20 Christensen, Curtis og Horn (2010) sier at det er viktig å ha teknologi som er riktig og som kan tilføre noe nytt. Saalman (2011) sier at test og evaluering av ny teknologi er viktig, for å kunne finne det som passer best. I tillegg til selve teknologien må man være oppmerksom for det Goffin og Mitchell (2010) kaller suksessfellen. Det er det at kultur, mønster og vaner i en organisasjon er med på å påvirke innovasjon. Strukturen i firmaet gjenspeiles i strukturen av det det leverer. Uten riktig kultur kan firmaer aldri være innovative. Å finne effektive måter å lede mennesker, team, organisasjoner, og skape en virkelig kultur for innovasjon er en av de mest utfordrende aspekter ved innovasjonsledelse. Goffin og Mitchell 2010, 266 Figur 8.1 illustrerer hvordan menneske- og organisasjonsspørsmål underbygger alle de andre elementene til pentathlon. 1. suksessfull innovasjonsstrategi er avhengig av lederskap og å oppnå en kultur for innovasjon 2. kreativitet og ideer avhenger av riktig atmosfære og belønning. 3. menneskespørsmål påvirker prioritering av prosjekter. 4. suksessfull implementering bygger på kryssfunksjonelle relasjoner, karismatiske innovasjonshelter og prosjekt-til-prosjekt organisasjonell læring. Ansattes villighet til å ta risiko avhenger Side 16