Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring



Like dokumenter
Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Status etter fem år med ulike innganger til videregående opplæring

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Gjennomføring av videregående skole for minoritetselever

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo - Barrierer, frafall og endringer over tid

Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Endringer i utdanningsaspirasjoner gjennom ungdomsskolen kjønn, klasse og minoritetsbakgrunn

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Bortvalg og kompetanse

Innhold. Forord... 11

6. Utdanning og oppvekst

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte oktober 2012

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 2, Innhold. Artikler

Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident. Inkluderingskonferanse Sarpsborg, januar 2011

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie?

Bortvalg og kompetanse

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Flere tar høyere utdanning

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Hilde A. Hollås. Utdanning Kvinner dominerer på nesten alle nivåer

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX. Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom?

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Liv Anne Støren, Håvard Helland og Jens B. Grøgaard

Sluttere, slitere og sertifiserte

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Integrert? Vedleggstabeller til boka. Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Abstrakt forlag AS

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet»

Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater

Søkertall videregående opplæring

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012.

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Valgfag på ungdomstrinnet

Liv Anne Støren. Videregående opplæring gjennom ti år blant jenter og gutter, minoritet og majoritet. NIFU skriftserie nr. 36/2003

Forvaltningsrevisjon - erfaringer fra Møre og Romsdal om oppfølging av to rapporter knyttet til frafallsproblematikk i vgo.

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Overganger og gjennomføring i de studieforberedende programmene

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Linjevalg og gjennomføring av videregående skole

Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Integrering og utdanning

NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp

Kort informasjon

Velkommen til YRKESFAGKONFERANSEN Torberg Falch Instituttleder Institutt for lærerutdanning, NTNU

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Fra skole til arbeidsliv. Har minoritets- og majoritetsungdom ulike karrierer?

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Skolelederkonferansen Bergen John Arve Eide, Liedutvalget

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Kristiansand - Lokale folkehelseprofiler

En, to tre? Den vanskelige overgangen

Analyse av søkertall 2011

Elevenes opplevelse av overganger fra ungdomsskole til læretid

Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet. Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien

Overgang grunnskole videregående opplæring

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

VELKOMMEN SOM FORESATT VED HOMMELVIK UNGDOMSSKOLE!

Foreldremøte 8. Trinn. 29. August Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse

Utdanningsforløp, utdanningsaspirasjoner og realiserte utdanningsvalg

Videregående opplæring Ditt valg!

Videregående opplæring i Follo

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Vestfoldmodellen

Tre år etter videregående opplæring

Likestillingens balansekunster

VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR. YRKESFAG nye veier, flere muligheter

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner

Ikke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret

Videregående opplæring

NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget

5 Utdanning i SUF-området

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal

Transkript:

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring UTDANNING 2020 Forskerkonferanse Kristinn Hegna Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

Bekymringsmelding: Frafall, frafall, frafall Allmennfag: relativt liten forskjell Majoritetsungdom fra kullet 2000: 72 prosent av guttene og 79 prosent av jentene fullfører på normert tid. Etter 5 år har 80 prosent av guttene og 87 prosent av jentene fått kompetanse. Minoritetsungdom ligger ikke langt bak: Etter 5 år har over 60 prosent av guttene og 75 prosent av jentene fått kompetanse. Kilde: Støre, Helland & Grøgaard 2007 Men yrkesfag?

Kompetanse på normert tid - yrkesfaglige studieretninger Minoritetselever "etterkommere" Minoritetselever 1. generasjon Gutter Jenter Allmennf. Majoritetselever 0 20 40 60 80 100 Kilde: Støren, Helland & Grøgaard: NIFU STEP Rapport 14/2007 Prosent

Forklaringer på høyt frafall/manglende kompetanse blant minoritetsungdom At de selv har innvandret Svært små forskjeller mellom majoritetsungdom og minoritetsungdom født i Norge Foreldre med lavere utdanningsnivå, svak arbeidsmarkedstilknytning Forskjellen min/maj skyldes at flere min.ungd har foreldre med kort utdanning Negativ påvirkning av at far er uten arbeid Blant minoritetsungdom som er født i Norge oppnår en HØYERE andel kompetanse, sammenlignet med maj.ungdom med foreldre med lik utdanning Svakere skoleresultater MEN ved like karakterer har minoritetselever høyere kompetanseoppnåelse enn majoritetselever De bor i Oslo Minoritetselevene på allmennfag har dårligere progresjon i Oslo for lav terskel for å komme inn på studieforberedende løp? Problemer med å få praksisplass/læreplass Må ha bedre karakterer for å få læreplass, enn majoritetselevene Kilde: Støren, Helland & Grøgaard 2007, Lødding 2009

Design LUNO Longitudinell ungdomsundersøkelse i Oslo Kvantitative longitudinelle og kvalitative observasjons-/intervjudata 10.trinn. Ca 2000 unge født 1992. Kjernen i Educational Pathways NFR IMER prosjekt 2007-2012 Høsten 2006 Våren 2008 Vinteren 2009/2010 Fremtiden? Utdanningsvalg Ungdomsskolen 9. trinn 10. trinn VGS Vg2 Register data

Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske ved søkning 10.trinn Studiespesialisering Hybridfag Guttefag Jentefag Andre yrkesfag Minoritetsbakgrunn Majoritetsbakgrunn 0 10 20 30 40 50 60 70 Kilde: LUNO T2 (2008). NOVA Prosent

Hva kjennetegner minoritetsungdom i videregående utdanning? Høy motivasjon for studiekompetanse 83 prosent planlegger allmennfaglig vgs på 9. trinn Høy motivasjon for høyere utdanning tidlig på ungdomsskolen 50 prosent planlegger høyere utdanning allerede på 9. trinn tross lav sosial bakgrunn Sterkt ønske om høy status gjennom yrke Oppgir lege, advokat oftere enn maj.ungd Relativt få fedre i faglærte yrker Mange jobber ufaglært mens majoritetsfedrene oftere har middelklasse-status Kilde: LUNO T1 (2006). NOVA

Hvorfor velger majoritets-guttene guttefag? Vogt 2007: Gutter i mannsdominerte yrkesfag Å bli nokke, lære noe som ikkje alle andre kan Tungt, farlig og skittent arbeid maskulint arbeid, høy status, positiv kobling til mannsrolle Studiespesialisering og jentefag ikke aktuelle alternativer: uproduktivt, stillesittende kontorarbeid, femi arbeid Sterk identifikasjon med mannlig rollemodell i familien/nærmiljøet

Hvorfor velger minoritets-guttene guttefag? Å bli nokke men hva? Tungt, farlig og skittent arbeid maskulint arbeid, men lav status Yrker som har lav status i opprinnelsesland skomaker, bygningsarbeider, industri Svak identifikasjon med mannlige rollemodeller

Hvorfor velger ikke majoritetsjentene jentefag Jentefag: Blir man nokke? Færre valgmuligheter Jentefag positiv kjønnsidentitet? Hardt og skittent arbeid, men jenter er ikke sterke og jenter skal være rene. Omsorgsarbeid i strid med moderne, profesjonelle kvinnerolle? Som mor ikke datter?

Hvorfor velger minoritets-jentene jentefag Jentefag positiv kjønnsidentitet? Profesjonalisering av omsorgsarbeid gir status til tradisjonell kvinnerolle? Jentefag: Blir man noe? Alle kan ikke bli lege Som mor ikke datter? Utdanning en vei ut av familien helse og sosial en akseptert mellomløsning?