Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom?

Transkript

1 Vibeke Opheim Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom? Hovedtemaet i denne artikkelen er inntekt blant yrkesaktiv ungdom uten fullført videregående opplæring. Generelt viser resultatene betydelige lavere inntekter blant ungdom uten fullført kompetanse fra videregående opplæring sammenliknet med ungdom med fullført yrkesfaglig eller studieforberedende kompetanse. Både valg av studieretning og karakternivå har betydning for størrelsen på inntektsforskjellene. Karakternivået har dessuten større betydning for dem som ikke har fullført videregående opplæring enn for dem med fullført kompetanse. Inntektsforskjellene er større blant ungdom fra de yrkesfaglige studieretningene enn blant ungdom som enten har eller ikke har fullført kompetanse fra de studieforberedende linjene. 1 Frafall i videregående opplæring har fått mye oppmerksomhet fra flere hold. Det er en uttalt politikk å legge til rette slik at flest mulig klarer å oppnå formell kompetanse gjennom videregående opplæring (St.meld. nr. 44, ). De som faller utenfor utdanningssystemet, står i fare for å falle utenfor eller havne i marginale posisjoner i arbeidslivet. En del får likevel innpass i arbeidslivet uten fullført videregående opplæring, særlig i perioder med lav arbeidsledighet. Mangel på formell kompetanse utelukker altså ikke nødvendigvis adgangen til arbeidsmarkedet, men kan gi adgang til mindre attraktive og usikre jobber (Larsen & Hompland 1999). Dette har også vært et sentralt tema i en rekke internasjonale studier, der omfang av arbeidsledighet blant ungdom og hvilke forhold som har betydning for å få innpass på arbeidsmarkedet, har stått i fokus (Hammer 2003, OECD 2005). Et gjennomgående funn er viktigheten av å ha fullført formell kompetanse (på videregående eller høyere nivå) for å unngå å falle utenfor på arbeidsmarkedet. Internasjonale studier har derimot i mindre grad vært opptatt av å sammenlikne inntektsforskjeller mellom ungdom med fullført og uten fullført kompetanse innenfor ulike fagfelt eller studieretninger i videregående opplæring. Dette skyldes blant annet manglende internasjonalt sammenliknbare data. Vi vet lite om dem som ikke har fullført videregående opplæring og hvilket inntektsnivå de oppnår. Utgangspunktet for denne artikkelen er å se nærmere på inntekter blant ungdom som har fått innpass i arbeidslivet uten fullført videregående opplæring, sammenliknet med ungdom med fullført kompetanse fra ulike studieretninger i videregående opplæring. Tidligere norske studier har i hovedsak undersøkt hvem som fullfører eller avbryter videregående opplæring, samt hvilke forhold som har betydning for elevenes gjennomføringsgrad og valg av utdanning og arbeid etter videregående (se Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 326 Søkelys på arbeidslivet f.eks. Byrhagen, Falch & Strøm 2006, Markussen et al. 2008). Frafallet i videregående opplæring synes å være størst blant elever med foreldre med lavt utdanningsnivå, blant elever med svake skoleprestasjoner i form av lav gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen samt innenfor enkelte studieretninger. Når det gjelder hvilke forhold som har betydning for elevenes valg av utdanning og arbeid etter videregående, viser tidligere forskning at det enkeltforholdet som har klart størst betydning for hva man gjør i tiden etter videregående, er hvilken kompetanse man går ut av videregående opplæring med (Frøseth 2008). Denne kompetansen bestemmes både av hvilken studieretning man har fulgt, og hvilke karakterer man har oppnådd. Betydning av studieretning og karakterer har derfor en sentral plass i analysene som inngår i denne artikkelen. For å finne årsakene til at en del ikke fullfører videregående opplæring, har tidligere studier blant annet sett på betydningen av ulike kjennetegn ved elevene, deriblant mangel på evner eller vilje eller begge deler. De som har evner, men ikke ønsker å fortsette skoleløpet, står sterkere enn de som slutter fordi de ikke mestrer skolekravene. Den første gruppen kjennetegnes gjerne av en aktiv motstand mot skolen og det skolen står for, og ønsker lønnet arbeid fortest mulig (Grøgaard 1997, Grøgaard et al. 1997). Det er med andre ord ikke sikkert at alle som avbryter videregående skole, har vanskeligheter med å få innpass på arbeidsmarkedet eller oppnår lavere lønn. Det kan være at noen av dem som avbryter utdanningen, gjør det fordi ønsket om og utbyttet av lønnet arbeid er større enn gevinsten ved å fullføre videregående opplæring. Et spørsmål vi stiller her, er hvilken betydning elevenes prestasjonsnivå, i form av karakterer, har for inntektsnivået blant dem som ikke har fullført videregående opplæring. Kan et høyt karakternivå kompensere for manglede fullført formell kompetanse? Et neste tema er betydning av studieretning for inntekt blant dem med fullført og avbrutt kompetanse fra videregående opplæring. Utover å undersøke forskjeller i inntekt mellom ulike studieretninger, er temaet her først og fremst å undersøke forskjeller i inntekt blant dem med fullført og ikke fullført kompetanse fra ulike studieretninger. Kan betydningen av å ha formelle kvalifikasjoner variere etter studieretning? Det kan være nærliggende å anta at det å ha formelle kvalifikasjoner i form av fullført videregående opplæring, er særlig viktig blant dem som har fulgt studieretninger som leder mot spesifikk yrkeskompetanse, mens det kanskje er mindre viktig blant dem som har fulgt mer generelle, studieforberedende studieretninger. Ifølge Larsen og Hompland (1999) kan manglende yrkeskompetanse trolig gi adgang til mindre attraktive jobber med lavere lønn, sammenliknet med jobbmulighetene til ungdom med formell yrkesfaglig kompetanse. Det kan også tenkes å være variasjon mellom de ulike yrkesfaglige studieretningene, og at denne variasjonen har sammenheng med inntektsnivået i de deler av arbeidsmarkedet som hver enkelt av studieretningene leder mot. Tidligere studier har for eksempel påvist betydelig lavere lønn blant ungdom med helse- og sosialfaglig utdanning og utdanning fra formgivningsfag, enn blant ungdom med annen yrkesfaglig utdanning (Brekke 2007, Grøgaard 2006). Dette kan skyldes flere

3 Kostnader ved frafall 327 forhold, både knyttet til arbeidstakerne og til stillingsstrukturen i de segmentene i arbeidsmarkedet som etterspør slike utdanninger (Støren, Helland & Grøgaard 2007). Norsk utdannings- og arbeidsmarked kjennetegnes av sterk kjønnssegregering; helse- og sosialfag og formgivningsfag er begge studieretninger med høy andel kvinner som leder mot arbeid i kvinnedominerte deler av arbeidsmarkedet (NOU 2008a). Helse- og sosialfaglig utdanning leder i hovedsak til arbeid i offentlig sektor, noe som også kan ha betydning for lønnsnivået. Det vil ligge utenfor rammene til denne artikkelen å gå nærmere inn på årsakene til lønnsforskjeller i ulike deler av arbeidsmarkedet. Vi velger å fokusere på i hvilken grad slike forskjeller har betydning for omfanget av inntektsforskjeller mellom ungdom med og uten fullført videregående kompetanse. Ut ifra en antakelse om at lavt lønnsnivå er uttrykk for lav gevinst av formell kompetanse, kunne man anta at forskjellene i inntekt blant dem med fullført og ikke fullført kompetanse fra videregående opplæring er mindre innenfor de deler av arbeidsmarkedet der inntektsnivået generelt er lavt, enn der inntektsnivået er høyt. Data og analysemodell Grunnlaget for analysene er et datasett bestående av samtlige som begynte i videregående opplæring for første gang høsten 1999, 2000 og 2001, og som var yrkesaktive i heltidsstilling i Til sammen utgjør dette i overkant av personer. Det vil si at alle som ikke var yrkesaktive i heltidsstilling i 2005, er utelatt fra analysene. Dette omfatter alle som fortsatt var i utdanning (høyere utdanning eller på videregående nivå), i deltidsarbeid, var arbeidsledige eller utenfor utdanning og arbeid. Personer som er registrert både som yrkesaktive og i utdanning, er definert som yrkesaktive dersom de er i lønnet arbeid 30 timer eller mer per uke. 3 Tidligere studier har vist at ungdom som ikke har fullført videregående opplæring, har større risiko for arbeidsledighet og for å være utenfor arbeid og utdanning (se f.eks. St.meld. nr. 44, , Støren et al. 2007). Når vi her konsentrerer oss om dem som er yrkesaktive, er det med andre ord en selektert gruppe som studeres. Betydning av frafall i videregående opplæring for arbeidsledighet og/ eller grad av yrkesaktivitet er derfor ikke et tema i denne artikkelen. Her undersøkes hvilken betydning manglende formell kompetanse fra videregående opplæring har for oppnådd inntekt den første tiden i arbeidslivet. Datamaterialet inneholder informasjon hentet fra to sammenkoplede (avidentifiserte) dataregistre; VIGO (fylkenes administrative datasystem for søkere, elever og lærlinger i videregående opplæring) og Statistisk sentralbyrås personregistre (SSB). Disse registrene omfatter opplysninger om elevenes valg av studieretning og gjennomstrømning i videregående opplæring, demografiske kjennetegn ved elevene (kjønn, alder, bosted etc.), igangværende og fullført utdanning (informasjon for hvert år i perioden ), kompetanseoppnåelse og karakterer (i grunnkurs og videregående kurs trinn 1), arbeidsmarkedsstatus (2005), yrke (2005), inntekt (2005) og bakgrunnsforhold. Elevenes bakgrunnsforhold omfatter fødeland

4 328 Søkelys på arbeidslivet og botid for elever født utenfor Norge samt kjennetegn ved foreldrene (utdanningsnivå, yrkesstatus og fødeland). 4 Informasjon om inntekt er hentet fra skatteregistrene og er basert på individets brutto inntekt. Med brutto inntekt menes samlet inntekt (fra lønn, kapital og overføringer) før fradrag og skatt er trukket fra. Analysemodellen er basert på en multivariat analyse, der avhengig variabel er logaritmen av inntekt for Ved å bruke logaritmen av inntekt i stedet for inntekt i 2005-kroner gjøres resultatene mindre følsomme for ekstremverdier. I analysene benyttes lineær regresjon. Analysen er gjennomført i to trinn. I første trinn undersøkes betydningen av å ha fullført eller avbrutt videregående opplæring, kontrollert for ulike sider ved elevenes bakgrunn. Bakgrunnsforhold inkluderer kjønn, alder (påbegynt videregående opplæring før og etter fylte 16 år), innvandrerbakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet samt tidspunkt for påbegynt videregående opplæring (første gang). I dette trinnet undersøkes også betydningen av elevenes karakterer for inntekt, samt eventuelt samspill mellom karakterer og oppnådd kompetanse (fullført eller avbrutt). I neste trinn undersøkes betydning av studieretning. Her undersøkes det også om betydning av fullført kompetanse varierer mellom ulike studieretninger. Dette gjøres ved å innføre samspillsledd mellom studieretning og oppnådd kompetanse (fullført eller avbrutt). Variablene som inngår i analysemodellen, er konstruert på følgende måte: De fleste av bakgrunnsvariablene er konstruert som binære variabler. Aldersgruppen som inngår i analysene, er relativt homogen ettersom datasettet består av tre elevkull fra videregående opplæring. Det skilles mellom dem som påbegynte videregående opplæring før og etter fylte 16 år. Når det gjelder elevenes innvandrerbakgrunn, inngår kun et meget lavt antall personer med slik bakgrunn i analysene (antallet reduseres når personer utenfor utdanning og arbeid utelates fra analysene). Antallet er for lavt til å kunne gjøre detaljerte analyser av personer med bakgrunn fra ulike landområder, og det skilles derfor kun mellom personer med og uten bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa (som enten selv har innvandret til Norge eller er etterkommere av innvandrere). 5 I analysene inngår foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet som indikatorer på elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Det skilles mellom ungdom med foreldre med høyere utdanning (en eller begge) og ungdom som har foreldre uten høyere utdanning. Videre skilles det mellom ungdom med foreldre som er yrkesaktive (en eller begge), og ungdom som har foreldre som ikke er yrkesaktive. Tidligere studier har påvist sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet og elevenes gjennomføringsgrad (Markussen et al. 2008, Støren et al. 2007). Derimot er det mindre klart om foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet også har betydning for inntekt blant dem som er yrkesaktive. I analysene skilles det mellom de tre tidspunktene for påbegynt videregående opplæring, med 1999-kullet som referansegruppe. Dette kullet vil naturlig nok være det som i størst utstrekning har fullført videregående opplæring og opparbeidet seg erfaring fra arbeidslivet, sammenliknet med de to senere kullene. Vi kan derfor forvente at dette kullet har

5 Kostnader ved frafall 329 høyere inntekt enn de som påbegynte videregående opplæring i 2000 og I de senere kullene, og særlig i 2001-kullet, vil det trolig være en høyere andel som fortsatt er i gang med videregående opplæring. Variabelen for karaktersnitt er laget med utgangspunkt i siste registrerte karakteropplysninger for hver person. Dette er som regel karakterene på videregående kurs trinn 1 (vk1). For dem som ikke har opplysninger om karakterer på vk1, brukes karakterer fra grunnkurs. I tillegg finnes en liten gruppe hvor registrerte opplysninger om karakterer i videregående opplæring helt mangler. Ved å inkludere en egen (binær) variabel for om man har eller ikke har karakteropplysninger, inngår også denne gruppen i analysene. På den måten er det mulig å skille mellom ungdom som har strøket i ett eller flere fag (de med lavt karaktersnitt, ofte mellom 0 1) og ungdom vi helt mangler opplysninger om karakterer for. Variabelen for sist registrerte studieretning er basert på årlig informasjon om hver enkelt elevs studieretning (fra VIGO). Hver enkelt elev kan med andre ord følges gjennom opplæringsløpet fra grunnkurs til videregående kurs trinn 1 og 2 (eller til opplæring i bedrift; lærlingordningen). Ettersom en del elever gjør omvalg og bytter studieretning underveis, er variabelen laget med utgangspunkt i hver enkelt elevs sist registrerte studieretning. Elevene fordeler seg på totalt 15 studieretninger, 3 studieforberedende og 12 yrkesfaglige (fra 2006 ble strukturen i videregående opplæring endret, og antallet yrkesfaglige studieretninger ble redusert til 9). I analysene er de 15 studieretningene samlet i 8 grupper. Dette er: 1) Studiekompetanselinjer (består av linjene allmenn, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama, idrettsfag og medier og kommunikasjon 6 ), 2) helse- og sosialfag, 3) formgivningsfag (består av linjene formgivningsfag og trearbeidsfag), 4) hotell og næringsmiddelsfag, 5) byggfag (består av linjene byggfag og tekniske byggfag), 6) elektrofag, 7) mekaniske fag og 8) annet (består av linjene salg og service, kjemi- og prosessfag, naturbruk og ukjent linje). Det er relativt vanlig i Norge å ta et avbrekk fra utdanningen etter fullført videregående opplæring (se f.eks. Støren et al. 2007). Mange velger å arbeide en periode før de fortsetter til høyere utdanning. Trolig vil derfor en del av dem som har fullført en studiekompetansegivende linje, fortsette til høyere utdanning senere enn høsten Vi har likevel valgt å inkludere også denne gruppen i analysene, både fordi det er en relativ stor gruppe, og fordi det kan være interessant å gi et bilde av inntektsfordelingene også blant yrkesaktiv ungdom i denne gruppen. Tabell 1 gir en oversikt over hvordan gruppen med fullført og ikke fullført videregående opplæring fordeler seg etter de sentrale variablene som inngår i analysene. Som det fremgår av tabell 1, fordeler de tre kullene seg totalt sett relativt jevnt. Skiller vi mellom elever som har fullført og elever som ikke har fullført videregående opplæring, ser vi at det er høyere andeler blant 1999-kullet som har fullført, og tilsvarende en høyere andel blant 2001-kullet som ikke har fullført opplæringen. Andelen jenter er totalt 29 prosent. Den er noe høyere blant dem som har fullført enn blant dem som ikke har fullført videregående opplæring, 32 mot 25 prosent.

6 330 Søkelys på arbeidslivet Den relativt lave andelen jenter skyldes at vi her kun ser på dem som er yrkesaktive i heltidsstilling, og som ikke har gått videre til høyere utdanning. Tabell 1. Fordeling av sentrale variabler som inngår i analysene blant ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring Alle som påbegynte videregående opplæring for første gang høsten 1999, 2000 og 2001, og som var yrkesaktive i heltidsstilling i 2005 Fullført videregående oppl. Ikke fullført videregående oppl. Alle Kull (andeler, sum = 100): Startet i videregående ,3 38,8 26,5 Startet i videregående , ,8 Startet i videregående ,1 27,2 42,6 Kjønn (andel jenter) 29,0 31,8 25,4 17 år eller eldre ved start i videregående (andel) 3,7 2,5 5,2 Innvandrerbakgrunn (andel): 4,0 2,9 5,4 Foreldre med høyere utdanning (andel) 22,7 25,2 19,6 Foreldre yrkesaktive (andel) 94, ,7 Andel med manglende opplysninger om karakterer 4,9 1,9 8,7 Sist registrerte gjennomsnittskarakter (vk1, ev gk) 3,2 3,6 2,7 Inntekt (gjennomsnitt) Inntekt (median) Studieretning (andeler, sum = 100): Studiekompetanselinjer 25,4 27,7 22,6 Helse og sosialfag 7,1 8,3 5,7 Formgivningsfag/trearbeid 7,6 7,3 7,9 Hotell og næringsmiddel 6,8 6,6 7,1 Byggfag 15,6 15,5 15,8 Elektrofag 13,7 13,4 14,0 Mekaniske fag 16,9 15,2 18,9 Annet 6,8 6,0 7,9 Antall Langt på vei de fleste starter i videregående opplæring rett etter avsluttet 10-årig grunnskole. Kun 4 prosent var 17 år eller eldre ved start i videregående opplæring. Andelen med bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa er også lav: 4 prosent. Om lag en fjerdedel har foreldre med høyere utdanning (23 prosent), mens de fleste har yrkesaktive foreldre: 95 prosent. Av hele gruppen yrkesaktive ungdommer mangler opplysninger om karakterer for 5 prosent. Kanskje ikke så overraskende er andelen lavere blant dem som har fullført, enn blant dem som ikke har fullført videregående opplæring: 2 mot 9 prosent. I gjennomsnitt har gruppen som helhet en årlig brutto inntekt på vel kroner (median kroner). Blant dem som har fullført, er gjennomsnittsinntekten kroner, mens de som ikke har fullført videregående opplæring, har en gjennomsnittlig inntekt på kroner. Ser vi på fordelingen mellom studieretningene, finner vi den største andelen blant dem som har fulgt en studiekompetanselinje. Selv om analysene kun inneholder dem som er yrkesaktive

7 Kostnader ved frafall 331 i heltidsstiling og ikke har gått videre til høyere utdanning, er likevel en fjerdedel i denne gruppen. Resultater Tabell 2 viser resultater fra en multivariat analyse (lineær regresjon) av ulike forhold som påvirker inntekt. I modell 1 inngår ulike bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, innvandrerbakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet, karakterer samt tidspunkt for påbegynt videregående opplæring (første gang). Tabell 2. Bruttoinntekt i 2005 blant ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Lineær regresjon. Avhengig variabel er logaritmen til bruttoinntekt. Modell 1 Modell 2 Koeffisient Standardfeil Koeffisient Standardfeil Konstantledd 120,268*** 0, ,179*** 0,048 Startet i videregående ,189*** 0,012 0,187*** 0,011 Startet i videregående ,446*** 0,012 0,430*** 0,012 Ikke fullført vgo 0,233*** 0,032 0,338*** 0,047 Kjønn (jente) 0,142*** 0,010 0,058*** 0, år eller yngre ved start i vgo 0,125*** 0,026 0,109*** 0,026 Innvandrerbakgrunn 0,012 0,026 0,025 0,026 Foreldre med høyere utdanning 0,172*** 0,011 0,095*** 0,011 Foreldre yrkesaktive 0,054** 0,022 0,060** 0,021 Mangler opplysninger om karakterer 0,222*** 0,029 0,226*** 0,029 Siste registrerte gjennomsnittskarakter 0,073*** 0,008 0,057*** 0,008 Ikke fullført vgo* Snittkarakter 0,041*** 0,010 0,045*** 0,009 Studieretning (ref: Helse og sosialfag) Studiekompetanselinjer 0,273*** 0,026 Formgivningsfag/trearbeid 0,151*** 0,031 Hotell og næringsmiddel 0,057 0,033 Byggfag 0,293*** 0,029 Elektrofag 0,156*** 0,030 Mekaniske fag 0,323*** 0,029 Annet 0,040 0,034 Ikke fullført vgo* Studieretning: *Studiekompetanselinjer 0,204*** 0,040 *Formgivningsfag/trearbeid 0,083 0,049 *Hotell og næringsmiddel 0,061 0,050 *Byggfag 0,024 0,043 *Elektrofag 0,126** 0,044 *Mekaniske fag 0,028 0,042 *Annet 0,121 0,050 Justert R 2 0,066 0,105 Antall (N) * = p < 0,05, ** = p < 0,01, *** = p < 0,001 Resultatene viser at elever som startet i videregående opplæring i 2000 og 2001, har lavere inntekt enn kullet som startet i Som tidligere nevnt, er dette ikke overraskende ettersom 1999-kullet er de med lengst tid på seg både til å fullføre videregående opplæring og til å opparbeide seg arbeidserfaring. Vi ser at de som

8 332 Søkelys på arbeidslivet ikke har fullført videregående opplæring, har lavere inntekt enn de som har fullført. For ungdom med referansegruppens kjennetegn (konstantleddet) utgjør forskjellen mellom gruppene om lag kroner. Dette tilsvarer en inntektsforskjell på om lag 23 prosent mellom dem som har fullført videregående opplæring, og dem som ikke har fullført (Hopkins 2009). 7 Modell 1 viser også lavere inntekt blant jenter enn gutter, mens de som var 17 år eller eldre ved start i videregående, har høyere inntekt enn de som var 16 år eller yngre. Som vi så i tabell 1, er dette en gruppe med noe høyere andel frafall i videregående sammenliknet med dem som startet i videregående som 16-åringer. Blant dem som har fullført, oppnår likevel ungdommer med utsatt start i videregående opplæring i gjennomsnitt noe høyere inntekt. En mulig forklaring kan være at forskjellen skyldes en uobservert effekt av arbeidserfaring før eller under utdanningen. De med foreldre med høyere utdanning oppnår lavere inntekt enn andre, mens de med foreldre som er yrkesaktive, har høyere inntekt enn de uten yrkesaktive foreldre. At yrkesaktive foreldre gir et fortrinn, er kanskje ikke overraskende. Derimot er det kanskje mer overraskende at det å ha foreldre med høyere utdanning gir lavere inntekt. Som vist i tabell 1, er det en høyere andel med foreldre med høyere utdanning blant dem som har fullført, enn blant dem som ikke har fullført videregående opplæring. Mange i denne gruppen går videre til høyere utdanning og inngår dermed ikke i disse analysene. En forklaring på inntektsforskjellen kan være at de med foreldre med høyere utdanning, som ikke selv har gått videre i utdanningssystemet, er en negativt selektert gruppe. En annen forklaring kan være at en del av dem med foreldre med høyere utdanning kun har en midlertidig periode som yrkesaktive før de går videre til høyere utdanning. En betydelig andel ungdom tar et avbrekk i utdanningen før de starter på et høyskole- eller universitets studium. Eksempelvis viser videre analyser av 1999-kullet at 16 prosent hadde begynt i høyere utdanning tre år etter (høsten 2002), mens andelen i høyere utdanning var 39 prosent etter fem år (Støren et al. 2007). Det innebærer i overkant av elever som begynte i høyere utdanning senere enn tre, men innen fem år etter påbegynt videregående opplæring. Dette skyldes delvis forsinket gjennomføring av videregående opplæring. Et nøyaktig anslag av hvor mange som hadde midlertidig arbeid i denne perioden, er derfor vanskelig å gi. På grunn av store sosiale forskjeller i utdanningsorientering er det likevel nærliggende å anta at dette i særlig grad gjelder dem med foreldre med høyere utdanning (Støren et al. 2007). En mulig tilleggsforklaring kunne også være å se dette som et område der det i motsetning til de fleste andre områder ikke gir en fordel å ha høyt utdannede foreldre. Det kan være at ungdom med foreldre med høyere utdanning i mindre grad har tilgang til de typer nettverk som kan være nyttige med hensyn til å få tilgang til ufaglærte jobber. En nærmere undersøkelse av eventuelle fordeler ved å ha foreldre uten høyere utdanning, ligger imidlertid utenfor rammene til denne artikkelen. Modell 1 viser også at karaktersnittet har betydning for inntekten. Jo bedre

9 Kostnader ved frafall 333 karakterer, jo høyere inntekt. Denne sammenhengen er enda sterkere for dem som ikke har fullført videregående opplæring. Dette illustreres også i figur 1. Figur 1. Inntekt etter karaktersnitt. Ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Basert på tabell 2, trinn Fullført Ikke fullført Figur 1 er basert på analysen i tabell 2, modell 1, og viser beregnet gjennomsnittlig inntekt blant ungdom med og uten fullført videregående opplæring etter karakternivå. Som det fremgår av figuren, varierer den gjennomsnittlige inntekten mellom om lag og , avhengig av karakternivå blant dem uten fullført kompetanse fra videregående. Blant gruppen med fullført kompetanse, varierer gjennomsnittlig årlig inntekt fra om lag til kroner. Blant dem med lavt karakternivå har det å ha formell kompetanse større betydning for inntektsnivået enn blant dem med et høyt karakternivå. I denne gruppen utgjør forskjellen mellom dem som har fullført, og dem som ikke har fullført videregående opplæring, om lag 21 prosent av inntekten. Her bør det understrekes at analysene er basert på elevenes karakterer fra videregående trinn 1, og ikke avslutnings karakterene fra videregående opplæring. En del av dem som er registrert med svake karakterer fra videregående trinn 1, kan ha forbedret karakterene sine i løpet av opplæringen, mens andre kan gå ut av videregående med et lavere karaktersnitt enn de hadde på videregående trinn 1. Dette kan bidra til å forklare hvorfor det er en svakere sammenheng mellom karakterer og inntekt blant dem med fullført videregående opplæring enn blant dem uten fullført formell kompetanse. Tabell 2 viser ellers at å mangle karakteropplysninger gir en positiv effekt på inntekt, alt annet likt. Dette kan ha sammenheng med at de i denne gruppen som ikke har fullført videregående opplæring, kan ha avbrutt opplæringen på et tidlig tidspunkt og derfor ikke er blitt registrert med karakterer fra grunnkurs. De kan dermed ha rukket å opparbeide seg mer arbeidserfaring enn de som avbrøt videregående på et senere tidspunkt, etter å ha fått karakterer på grunnkurs (og eventuelt på videregående kurs trinn 1). I trinn 2 i tabell 2 undersøkes betydningen av studieretning. Her undersøkes også

10 334 Søkelys på arbeidslivet om betydningen av fullført kompetanse varierer mellom ulike studie retninger. Dette gjøres ved å innføre samspillsledd mellom studieretning og oppnådd kompetanse (fullført eller ikke fullført). Resultatene viser betydelig variasjon i inntekt mellom de ulike studieretningene. De som har fulgt studieretning for mekaniske fag, tjener mest. Deretter følger byggfag og elektrofag. Nederst i inntektsfordelingen finner vi dem fra studiekompetanselinjer og formgivningsfag. Som et generelt trekk finner vi med andre ord de høyeste inntektene blant studieretninger som i hovedsak leder mot arbeid i privat sektor, og innenfor mannsdominerte deler av arbeidslivet. Dette er ikke uventet, tilsvarende inntektsfordelinger er også funnet i tidligere studier (Brekke 2007, Grøgaard 2006). Forskjellen i inntekt mellom de ulike studieretningene forklarer også hele kjønnsforskjellen i inntekt, som vi så i trinn 1. I trinn 2 er effekten av kjønn endret fra å være negativ til positiv. Det vil si at jentene i snitt har noe høyere inntekt enn guttene når vi sammenlikner inntekt innenfor hver av studieretningene. Dette må ikke forstås som uttrykk for noen utjevning av kjønnsforskjellene i inntekt. Det er store og stabile kjønnsforskjeller i gutters og jenters valg av studieretning. For eksempel er andelen jenter nærmere 90 prosent på studieretningene helse- og sosialfag og formgivningsfag. Byggfag, elektrofag og mekaniske fag er typiske guttefag med 90 prosent gutter. Det er disse forskjellene i valg av studieretning som gir de store utslagene i sammenlikning av inntekt mellom kjønnene. Analysene kan imidlertid tyde på en betydelig inntektsgevinst for jentene ved å velge utradisjonelt. For øvrig viser tabell 2 at effekten av foreldrenes utdanning reduseres fra trinn 1 til trinn 2, men fortsatt er signifikant. Ser vi på de andre bakgrunnsforholdene som også var inkludert i trinn 1, finner vi derimot kun ubetydelige forskjeller mellom trinn 1 og 2. Heller ikke i trinn 2 finner vi signifikante inntektsforskjeller mellom ungdom med bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa og andre land. 8 Med tanke på de vedvarende inntektsforskjellene i befolkningen mellom personer med innvandrerbakgrunn og andre, kan dette synes overraskende (St.meld. nr. 9, ). Imidlertid har dette sammenheng med forskjeller i utdanningsnivå samt arbeidsledighet og vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet (se f.eks. Brekke 2007, OECD 2009, Støren, Opheim & Helland 2009). Ettersom vi her sammenlikner inntektsnivået blant yrkesaktive ungdommer som ikke har gått videre til høyere utdanning, er det derfor mindre overraskende at vi ikke finner forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og annen ungdom. Også i trinn 2 i tabell 2 viser analysene en betydelig inntektsgevinst av å fullføre videregående opplæring. Inntektsforskjellene mellom dem som har fullført, og dem som ikke har fullført videregående opplæring, varierer likevel atskillig mellom de ulike studieretningene. Dette illustreres i figur 2.

11 Kostnader ved frafall 335 Figur 2. Inntekt etter studieretning. Ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Basert på tabell 2, trinn 2 Mekaniske fag Byggefag Elektrofag Hotell- og næringsmiddelfag Helse- og sosialfag Formgivningsfag Studiekompetanselinjer Fullført Ikke fullført I figur 2 er resultatene fra analysene i tabell 2, trinn 2, omregnet til beregnet inntekt for de ulike gruppene. Inntektene er beregnet med utgangspunkt i en person med referansegruppens egenskaper og et karaktersnitt på 4,0. 9 Blant dem som har gått på linjene byggfag og mekaniske fag, er inntektsforskjellene størst, målt i kroner. Her ligger beregnet inntekt for dem med fullført kompetanse på rundt kroner den første tiden etter avsluttet videregående opplæring. De uten fullført kompetanse fra disse linjene har rundt kroner mindre i årsinntekt, altså kroner, alt annet likt. Samtidig er dette de linjene der lønnsnivået er høyest. Det betyr at selv de som ikke har fullført utdanningen innenfor disse linjene, i gjennomsnitt har høyere inntekt enn de uten fullført videregående opplæring fra andre linjer. Blant dem med generell studiekompetanse, altså nederst i inntektsfordelingen, finner vi minst forskjell mellom dem med fullført og ikke fullført videregående opplæring. På disse linjene oppnår ungdom med fullført kompetanse om lag kroner mer i årslønn enn de som ikke har fullført opplæringen. Tabell 3. Bruttoinntekt etter studieretning. Ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Basert på tabell 2, trinn 2. Fullført Ikke fullført Differanse Kroner Differanse prosent Hotell og næringsmiddelfag ,9 Mekaniske fag ,7 Byggfag ,4 Formgivningsfag ,6 Elektrofag ,1 Studiekompetanselinjer ,6 Helse og sosialfag ,6 Gjennomsnitt ,5 I tabell 3 er resultatene fra figur 2 fremstilt i tall. Her er studieretningene rangert etter prosentmessig differanse i inntekt mellom dem med fullført og dem uten fullført kompetanse innenfor hver studieretning. Tabellen viser at det er innenfor hotell- og næringsmiddelsfag at prosentdifferansen mellom ungdom med og

12 336 Søkelys på arbeidslivet uten fullført kompetanse er størst: 33 prosent. Deretter følger linjene byggfag og mekaniske fag, altså der inntektsforskjellene er størst, målt i kroner. Her har de med fullført kompetanse i gjennomsnitt vel 30 prosent høyere inntekt enn de som har fulgt videregående opplæring uten å oppnå formell kompetanse fra disse studieretningene. Nederst finner vi studiekompetanselinjene og helse- og sosialfag med en prosentdifferanse mellom dem med og uten formell kompetanse på 13 prosent. Diskusjon og oppsummering av resultater Resultatene viser inntektsforskjeller mellom ungdom med fullført og ungdom uten fullført videregående opplæring. Både valg av studieretning og karakternivå har betydning for hvor store inntektsforskjellene er. Inntektsnivået varierer mellom dem med høyt og lavt karaktergjennomsnitt fra videregående opplæring (målt etter grunnkurs og videregående trinn 1). Karakternivået har dessuten større betydning for dem som ikke har fullført videregående opplæring enn for dem med fullført kompetanse. Dette kan bety at karakterer kan kompensere for manglende formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring ved inngangen til arbeidsmarkedet. Enkelte av dem som avbryter utdanningen, til tross for gode karakterer, synes å oppnå like høye inntekter som de med fullført videregående opplæring. Resultatene kan indikere at enkelte velger å avbryte utdanningen ikke fordi de mangler evner, men fordi de heller ønsker gå over i arbeidslivet. Dette kan tolkes som støtte til tidligere studier der frafall i videregående har blitt sett på som uttrykk for manglende evne og/eller vilje og at de som slutter av mangel på vilje, står sterkere enn de som slutter fordi de ikke mestrer skolekravene (Grøgaard et al. 1997). Det bør likevel understrekes at dette er unntakene. Hoveddelen av dem som ikke oppnår formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring, har relativt svake karakterer og oppnår til dels betydelig lavere inntekter enn de med fullført videregående opplæring. Hvilken studieretning man har fulgt, har også stor betydning for oppnådd inntekt de første årene etter videregående. Inntektsnivået varierer mellom studieretningene; generelt er det de som har tatt studieretninger som i hovedsak leder mot arbeid i privat sektor innenfor mannsdominerte deler av arbeidslivet, som oppnår de høyeste inntektene. Dette gjelder særlig de som har gått på linjene byggfag og mekaniske fag. Selv om forskjellen mellom dem med en fullført og avbrutt utdanning innenfor disse linjene er betydelig, har likevel de uten fullført kompetanse fra disse linjene et høyere inntektsnivå sammenliknet med dem som har fulgt andre studieretninger. Blant dem som har fulgt studieretningene som leder mot studiekompetanse, finner vi minst forskjell mellom dem med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Dette er også gruppen med de laveste inntektene. Ettersom de studieforberedende linjene ikke er spesielt rettet mot arbeidslivet, er det kanskje ikke overraskende at det å ha oppnådd studiekompetanse gir liten lønnsmessig uttelling. Fullført studiekompetanse blir trolig ikke oppfattet som en sluttkompetanse blant arbeidsgivere, noe som kan bidra

13 Kostnader ved frafall 337 til å forklare både det generelt lave inntektsnivået i denne gruppen samt den beskjedne forskjellen mellom dem med fullført og ikke fullført kompetanse. Lave inntekter blant dem med fullført studiekompetanse kan også ha sammenheng med at mange i denne gruppen trolig har et «midlertidig opphold» i yrkeslivet. Som tidligere nevnt, er det relativt vanlig å ta et avbrekk fra utdanningen etter fullført videregående opplæring. Flere velger å arbeide en periode før de fortsetter til høyere utdanning. Dette kan også være en forklaring på de relativt lave inntektene i gruppen med fullført studiekompetanse fra videregående opplæring. Innledningsvis ble det antatt at det å ha formelle kvalifikasjoner i form av fullført videregående opplæring kan være særlig viktig innenfor studieretninger som leder mot spesifikk yrkeskompetanse, mens det kanskje er mindre viktig innenfor de mer generelle, studieforberedende studieretninger. Til en viss grad synes resultatene å gi støtte for en slik antakelse, ettersom inntektsforskjellen mellom dem med og uten fullført videregående opplæring altså er minst innenfor de studieforberedende linjene. Imidlertid finner vi også relativt små inntektsforskjeller blant dem med fullført og ikke fullført kompetanse fra helse- og sosialfag. Forklaringene på disse resultatene er mindre åpenbare. Et mulig relevant forhold kan være omfanget av deltidsarbeid i denne gruppen. Andelen som jobber deltid, er betydelig høyere innenfor helse- og sosialsektoren enn innenfor andre deler av norsk arbeidsliv (NOU 2008b). Ettersom yrkesaktive i deltidsarbeid ikke inngår i analysene, er trolig en betydelig andel av ungdom fra helse- og sosialfag utelatt. Dette kan ha betydning for inntektsforskjellene mellom dem med og uten formell kompetanse, forutsatt at inntektsforskjellene blant yrkesaktive i deltidsarbeid med fullført og ikke fullført kompetanse fra helse- og sosialfag er større enn blant dem som er yrkesaktive i heltidsarbeid. Det kan for eksempel tenkes at de som er yrkesaktive i heltidsarbeid med fullført kompetanse fra helse- og sosialfag, i større grad enn de som er yrkesaktive i deltidsarbeid, har måtte finne seg arbeid utenfor helse- og sosialsektoren. Det vil være for omfattende her å gå nærmere inn på mulige årsaker til den lave inntektsforskjellen blant ungdom med og uten fullført kompetanse fra helse- og sosialfag utover å konstatere at heltidsarbeidende ungdom fra denne sektoren synes å bryte med det generelle mønsteret: Det å ha formelle kvalifikasjoner i form av fullført videregående opplæring synes generelt å ha større betydning for oppnådd inntekt innenfor studieretninger som leder mot spesifikk yrkeskompetanse, enn innenfor de studieforberedende linjene. Det neste vi ville undersøke, var om inntektsforskjellene varierer systematisk mellom studieretninger som leder mot arbeid innenfor deler av arbeidsmarkedet med høy og lavt inntektsnivå. Antakelsen var at forskjellene i inntekt blant dem med fullført og ikke fullført kompetanse fra videregående opplæring vil være mindre innenfor de deler av arbeidsmarkedet der inntektsnivået generelt er lavt, enn der inntektsnivået er høyt. I tråd med denne antakelsen skulle vi finne mindre inntektsforskjeller blant ungdom med helse- og sosialfaglig utdanning og utdanning fra formgivningsfag enn blant ungdom med annen yrkesfaglig utdanning. Dette støttes bare delvis av analysene. Mens inntektsforskjellene mellom dem med

14 338 Søkelys på arbeidslivet fullført og dem uten fullført kompetanse som nevnt er blant de laveste innenfor helse- og sosialfag, er de ikke spesielt lave innenfor formgivningsfagene. Både i kroner og prosent er differansen mindre innenfor studiekompetanselinjene. Ungdom med kompetanse fra studiekompetanselinjene er også de som har de klart laveste årsinntektene. Her bør det likevel understrekes at analysene er basert på årsinntekt og ikke timelønn. Tidligere analyser har funnet høyere timelønn (og månedslønn) blant ungdom med studiekompetanse enn blant ungdom med helse- og sosialfaglig utdanning og utdanning fra formgivningsfag (Grøgaard 2006). En forklaring på de lave årsinntektene som vi her finner blant ungdom med og uten fullført studiekompetanse, kan være at denne gruppen i større grad enn andre har et mer midlertidig opphold i arbeidslivet, og kan ha vært yrkesaktive i heltidsstilling i deler av og ikke hele året. Til slutt bør det nevnes at analysene er gjort i en periode med lav arbeidsledighet og relativ god tilgang på arbeid i Norge. Fra 2005 og fram til i dag har situasjonen på arbeidsmarkedet endret seg. Det er derfor ikke gitt at de forskjeller i inntekt som her er dokumentert mellom ungdom med og uten fullført kompetanse fra videregående opplæring, er de samme i dag som de var i En effekt av finanskrisen kan være en særlig innstramning på arbeidsmarkedet for unge ufaglærte arbeidstakere. Dette kan i så fall ha medført økte inntektsforskjeller mellom ungdom med og uten fullført kompetanse fra videregående opplæring. I hvilken grad dette faktisk har skjedd, vil være opp til fremtidige undersøkelser å avdekke. Noter 1. Denne artikkelen inngår i prosjektet «Hva fremmer og hva hemmer suksess i arbeidslivet blant arbeidsorientert minoritets- og majoritetsungdom?», finansiert av Norges forskningsråds program for arbeidslivsforskning. Takk til Liv Anne Støren, Håvard Helland, Håkon Høst og Jens Grøgaard for kommentarer til tidligere utkast. Takk også til tidsskriftets anonyme konsulent for nyttige kommentarer. 2. Informasjonen er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Statistikken omfatter bosatte personer år, lønnstakere og selvstendige, som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken (registreres årlig per fjerde kvartal). 3. Ukentlig arbeidstid er også hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og er inndelt i tre kategorier: 1 19 timer, timer og over 30 timer. For 90 prosent av lønnstakerne innhentes informasjonen fra arbeidstakerregisteret. For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra lønns- og trekkoppgaveregisteret beregnes arbeidstid ut fra varigheten av lønnsforholdet og størrelsen på lønn. Arbeidstid for selvstendige vil være gjennomsnittlig arbeidstid per uke, beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra Arbeidskraftsundersøkelsen (SSB Sysselsettingsstatistikken 2009). 4. Datamaterialet er beskrevet i detalj i Støren, Helland og Grøgaard (2007). 5. Inndelingen er basert på SSBs klassifisering, og erstatter de tidligere kategoriene «vestlig» og «ikkevestlig». På grunn av lavt antall er ikke innvandrere fra EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand skilt ut som egen gruppe, men inngår sammen med etnisk norske ungdommer i analysene. 6. Det treårige løpet medier og kommunikasjon fører fram til studiekompetanse. Alternativt kan man etter toårig løp velge et tredje år (vk2) eller to år opplæring i bedrift, som i stedet gir yrkeskompetanse. 7. Koeffisientene i analysen av logaritmen til bruttoinntekt gir tilnærmet uttrykk for inntektsforskjellene i prosent mellom gruppene.

15 Kostnader ved frafall Det er gjort analyser av datamaterialet der mer detaljerte inndelinger av innvandrerbakgrunn har vært inkludert i analysemodellen, blant annet ved å skille mellom innvandrere (førstegenerasjon) og etterkommere av innvandrere. Heller ikke disse analysene viste signifikant effekt av det å ha innvandrerbakgrunn. 9. Referansegruppen består av gutter som startet i videregående opplæring høsten 1999, 16 år eller yngre, uten innvandrerbakgrunn, uten foreldre med høyere utdanning eller foreldre som er yrkes aktive. Referanser Brekke, I. (2007), «Ethnic Background and the Transition from Vocational Education to Work: A Multi-Level Analysis of the Differences in Labour Market Outcomes». Journal of Education and Work, 20(3), Byrhagen, K.N., T. Falch og B. Strøm (2006), Frafall i videregående opplæring: betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke. Trondheim: Senter for økonomisk forskning. Frøseth, M.W. (2008), Tre år etter videregående opplæring: Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren Oslo: NIFU STEP. Grøgaard, J.B. (1997), «En historie som har fått vasket seg? Om oppfølgingstjenestens målgruppe rekruttering og tiltak første skoleår». I: B. Lødding og K. Tornes (red.), Idealer og paradokser: Aspekter ved gjennomføringen av Reform 94. Oslo: Tano Aschehoug. Grøgaard, J.B. (2006), «Yrkesutdannede ungdommers overgang til arbeid: Jevne overganger og midlertidige avbrudd». I: J.B. Grøgaard og L.A. Støren (red.), Kunnskapssamfunnet tar form: Utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur (s ). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Grøgaard, J.B., M. Egge, T. Midtsundstad og E. Markussen (1997), Evaluering av opp følgingstjenesten i Reform 94. Oslo: Fafo. Hammer, T. red (2003), Youth unemployment and social exclusion in Europe A comparative study. The Policy press. Hopkins, W.G. (2009), A New View of Statistics. Hentet 9. september 2009 fra: sportsci.org/resource/stats/contents.html Larsen, K.A. og A. Hompland (1999), Trender i arbeidslivet. Oslo: ECON, Senter for økonomisk analyse. Markussen, E., M.W. Frøseth, B. Lødding og N. Sandberg (2008), Bortvalg og kompetanse: Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Oslo: NIFU STEP. NOU (2008a), Kjønn og lønn: Fakta, analyser og virkemidler for likelønn (Norges offentlige utredninger, 2008:6). Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. NOU (2008b), Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid (Norges offentlige utredninger, 2008:17). Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet. OECD (2005). Employment outlook Paris: OECD. OECD (2009). Jobs for Immigrants: Labour Market Integration in Norway (Employment, Social and Migration, Working Papers No. 94), Paris: OECD. SSB Sysselsettingsstatistikken (2009), Om statistikken. Hentet 28. august 2009, fra: ssb.no/emner/06/01/regsys/. St.meld. nr. 9. ( ), Perspektivmeldingen Oslo: Finansdepartementet. St.meld. nr. 44. ( ), Utdanningslinja. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Støren, L.A., H. Helland og J.B. Grøgaard (2007), Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene Oslo: NIFU STEP.

16 340 Søkelys på arbeidslivet Støren, L.A., V. Opheim og H. Helland (2009), «Getting through closed doors? Labour market entry among ethnic minority and majority youth with low levels of formal education.» Journal of Education and Work, 22(4),