JARLE OLSEN TEMAUTREDNING

JARLE OLSEN TEMAUTREDNING REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK PÅ HAUGEDAL, MARNARDAL KOMMUNE Utarbeidet juni 2012 av 3315 EFL

1 FORORD Jarle Olsen har igangsatt planarbeid og det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende dokumenter for masseuttak på gnr/bnr 136/1 på Haugedal i Marnardal kommune. I reguleringsplanen er området regulert til landbruksområde, privat vei, spesialområde for steinbrudd og massetak, og klimavernsone. Det ble meldt oppstart av planarbeid den 17.03.2008, og planforslaget ble behandlet i FLMutvalget (Forvaltning, landbruk og miljøutvalget) den 24.01.2011. FLM-utvalget vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn, for perioden 02.02. 15.03.2011, med utvidet høringsfrist til 05.04.2011. I mottatte merknader fra Fylkesmannen i Vest-Agder i brev datert 25.03.2011, ble det reist innsigelse i forhold til mangelfull konsekvensutredning. Planbeskrivelse med konsekvensutredning skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Følgende skal utredes: Natur og landskap Biologisk mangfold Bekk LNF Barn og unge Støy Utredningen utgjør en del av planbeskrivelsen til reguleringsplan masseuttak. en er utarbeidet av på vegne av tiltakshaver og grunneier Jarle Olsen. Direktoratet for mineralforvaltning er orientert om arbeidet med reguleringsplan. Pb. 541 4665 Kristiansand Even Fallan Lorentsen 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD... 2 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 4 2.1 BELIGGENHET OG AVGRENSING... 4 2.2 EIENDOMSFORHOLD... 4 2.3 EKSISTERENDE BRUK... 4 3 OVERORDNEDE FØRINGER... 5 3.1 KOMMUNEPLAN... 5 3.2 REGULERINGSPLAN... 6 3.3 ANDRE KOMMUNALE AKTIVITETER... 7 3.4 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER... 7 4 FORMÅL... 7 5 UTREDNINGSTEMA... 8 5.1 LANDSKAP... 8 5.2 BIOLOGISK MANGFOLD... 9 5.3 BEKK... 10 5.4 LNF... 12 5.5 BARN OG UNGE... 12 5.6 STØY... 13 6 KONKLUSJON... 14 3

2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og avgrensing Området ligger i Marnardal kommune, rett sør for Mannflåvatnet som utgjør en del av Mandalselva. Planområdet ligger på østsiden av elva i et lite dalsøkk, og terrenget skråner oppover mot øst. Området ligger i sin helhet på eiendommen gnr/bnr 136/1. Området som er tiltenkt masseuttak utgjør ca. 105 daa. Planområdet ligger nord og øst for våningshuset på gården. Området er ikke tidligere regulert. I kommuneplanens arealdel er planområdet regulert til LNFR-område. 2.2 Eiendomsforhold Følgende eiendommer omfattes av planområdet: Gnr/bnr 136/1. 2.3 Eksisterende bruk Området er i hovedsak et landbruksområde med utmark og skog, samt noe dyrket mark. Oversiktskart med planområdet. Figur 1: Oversiktskart av planområdet I Marnardal kommune med tilstøtende kommuner. 4

3 OVERORDNEDE FØRINGER 3.1 Kommuneplan I gjeldende kommuneplanens arealdel for perioden 2006-2010 i Marnardal kommune (vedtatt 15.04.2006), er området regulert til LNFR-område. Kommuneplanens arealdel består av kart og utfyllende bestemmelser. I tekstdelen til kommuneplanens arealdel står det følgende: Figur 2: Utsnitt av kommuneplanen i Marnardal kommune. Kommuneplanens visjon er å ta hele Marnardal i bruk. Overordnede mål i kommunen omfatter at LNF-områdene skal kunne nyttes økonomisk til jord- og skogbruk på en slik måte at både miljø og sysselsetting opprettholdes. Jordvernet står sterkt, og skal særlig hindre nedbygging av jordbruksarealet i dalbunnen. 5

3.2 Reguleringsplan Det foreligger ingen reguleringsplaner i området. Figur 3: Forslag til reguleringsplan for masseuttak på Haugedal. I forslag til reguleringsplan for masseuttak, er området regulert til område for jord og skogbruk, privat vei, spesialområde for steinbrudd og massetak, klimavernsone. Tilstøtende areal utenfor reguleringsplangrensen er LNFR-område. 6

3.3 Andre kommunale aktiviteter Lindesnesregionen Næringshage skal gi gründere og resten av næringslivet i regionen best mulige forutsetninger for vekst. Lindesnesregionen består av kommunene Åseral, Audnedal, Marnardal, Lindesnes og Mandal. 3.4 Rikspolitiske retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, oppfordrer til samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, og kommunegrenser. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt at planlegging av felles utfordringer i regionen skal skje gjennom felles regionplan, Regionplan Agder 2020, som erstatter tidligere fylkesplanene. Regionplanen gir ingen direkte føringer for bergverkindustrien. 4 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen for Haugedal er å legge til rette for massetak for å utvinne løsmasser som skal brukes til strøsand, støpesand og fyllmasse. Masseuttaket omfatter også uttak av og knusing av fjell. På sikt er det planer om å bygge landbruksbygg til husdyrdrift i området som løsmassene skal utvinnes. Arealet som skal utvinnes er på ca. 105 daa. Samlet uttak er planlagt til 80 140.000 m 3. Massetaket er tiltenkt å betjene nærområdet i Marnardal, men kan også utvides til å betjene naboområder. Uttaksområde ligger ca. 500 meter øst fv 455, og atkomstvegen er privat. Uttak av masser og etablering av landbruksbygg, skal være en del av driften til gården for grunneier. Hovedtrekk i prosjektet: Uttaksareal: ca. 105 daa. Uttaksvolum: totalt ca. 80 140.000 m 3. Antatt levetid: ca. 10 år. Planområdet strekker seg fra ca. kote 120 meter til ca. kote 255 meter. 7

5 UTREDNINGSTEMA Hensikten med konsekvensutredningen er å belyse hvilke konsekvenser en utbygging vil føre til for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen er hjemlet i PBL 12-3, jmf PBL 4-2. Utredningen skal være tilpasset plannivået og være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Under angis de enkelte utredningstema. 5.1 Landskap Dagens situasjon: Utredningsområdet ligger midtre del i Marnardal kommune, på østsiden av Mandalselva og sør for Mannflåvannet. Det er i hovedsak et skogsterreng med barskog, med noe lauvskog i nordvest. I nordre uttaksområde er det noe slåttemark på en mindre flate. Terrenget skrånet østover og regulert område går fra ca. kote 105 til ca. kote 255. I nordre del av planområdet renner en bekk fra øst til vest. I fra gårdsområdet utenfor planområdet går det en skogsbilveg, som først går østover og deretter sørover i planområdet. Fig 4, landskap i planområdet 8

Beskrivelse av tiltaket: Eksisterende skogsbilveg er innregulert i reguleringsplan, og skal være atkomstveg i forbindelse med masseuttaket. Uttaksområdene ligger sør for bekken som renner gjennom regulert planområde. Terrenget senkes hor det tas ut løsmasser og fjell. Konsekvenser av tiltaket: Det er ikke registrert verdifullt landskap som vil gå tapt i forbindelse med masseuttak. Berørt område med skog, må hogges ned. Området ligger med en avstand på ca. 500 meter fra fv 455, og vil bli lite synlig fra vegen. Avbøtende tiltak: I driftsplanen for uttak av masser bør det være en beskrivelse på hvordan landskapet skal formes etter endt uttak av masser og fjell. 5.2 Biologisk mangfold Dagens situasjon: Utredningsområdet omfatter vann- og landareal. I artsdatabanken er det ikke registrert i rødlista sårbare arter eller nær truet. Det er heller ikke registrert arter på svartlista (uønskede arter). Figur 5 Artsdatabanken Figur 6, Naturbase, artsforekomst Figur 7, Naturbase, naturtype sumpskog og ospeområde. 9

I Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase, under artsforekomst, er det påvist leveområde for storfugl i skogsområdet vest for Mandalselva. I Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase, under naturtype som biologisk mangfold, er det påvist rik sumpskog med svartor og edellauvskog, sør for bekken som renner ut i Mandalselva. Det er også registrert et gammelt ospeholt. Begge områdene ligger vest for uttaksområdet. Skog og landskap har samlet informasjon om skog, jord, utmark og landskap. Det er ikke avdekket spesielle forhold. Beskrivelse av tiltaket: Uttak av masser medfører at jord må avdekkes og fjell må renskes for mindre løsmasser. Konsekvenser av tiltaket: Forslaget til masseuttak vil ikke få konsekvenser for biologisk mangfold. Det er ingen kjente registreringer som blir direkte berørt. Jord som fjernes i uttaksområdet skal tas vare på. Avbøtende tiltak: Eksisterende jord skal tas vare på, og tilbakeføres etter endt uttak. En ser ikke at det er behov for andre avbøtende tiltak. 5.3 Bekk Dagens situasjon: Gjennom regulert planområdet renner det en mindre bekk vestover og ut i Mandalselva. Bekken renner over området med bart fjell. Det er ikke avdekket spesielle forhold for bekken. I h.h.t. databasen for kulturminner Askeladden er det ikke registrert fornminner innenfor planområdet. Fylkeskommunen ved fylkeskonservator har utført arkeologiske undersøkelser. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Fig 9, kryssing av eksisterende bekk 10

Figur 8 NGU, bergartskart. I h.h.t. NGU sin database, er den vestlige delen av uttaksområdet består av Øyegneis, granitt og foliert granitt. Den østlige delen av uttaksområdet består av Amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis og stedvis migmatittisk. Begge områdene er lite utsatt for sulfidholdig fjell. Beskrivelse av tiltaket: Atkomstveg til uttaksområdet vil krysse eksisterende bekk. Det skal bygges bru som krysser bekken. Sør for bekkeløpet skal det drives masseuttak. Konsekvenser av tiltaket: Det skal ikke graves i bekkeløpet, og brukar skal etableres med god avstand til bekkeløpet. Utilsiktet hendelse av utslipp av væske, kan gi avrenning til vassdraget. Avbøtende tiltak: Ved etablering av voller langs bekken, vil det minske faren for at uønsket forurensing vil nå bekken. Generell behandling av overflatevann i uttaksområdet må beskrives i driftsplan for masseuttaket. 11

5.4 LNF Dagens situasjon: Planområdet er i dag LNF-område. Landbruksområdet består i dag for det meste av skogsterreng. I forhold til arealet som naturområde, er det er ikke registrert spesielle forhold. Friluftsforholdene er heller ikke dominerende for området. Fig 10, uttaksområde av fjell Fig 11, uttak av løsmasser Beskrivelse av tiltaket: Masseuttak er tenkt som en suppleringsnæring til gården. Dette fører til et tidsbegrenset uttak i landbruksområdet av ressursene løsmasse og fjell. Konsekvenser av tiltaket: Uttak av skog i området vil avta i forbindelse med masseuttaket, så lenge det er i bruk. Avbøtende tiltak: Etter endt uttak av masser, kan tilbakelegging av jord og planerende masser igjen føre til mulighet for reetablering av skogsområdet og dyrka mark. All jord som blir gravd av skal planeres ut igjen. 5.5 Barn og unge Dagens situasjon: Planområdet består av skogsområde og noe beiteområde. Det er ikke registret barnetråkk innenfor planområdet, og er det er ikke registrert at området benyttes til friluftsområde. Det er ingen boligområder i nærheten, og få tilstøtende boliger i nærområdet. Tilstøtende areal er skogsområde. Beskrivelse av tiltaket: Løsmasser og fjell skal tas ut og vil forandre terrenget. Masseuttak er ikke egnet for barn og unges lek og rekreasjon. 12

Konsekvenser av tiltaket: Medvirkning vil bli ivaretatt i planprosessen gjennom varsel om oppstart (brev og annonse) og muligheter for innspill gjennom høringsperiodene. Barn- og unges representant i kommunen er tidlig i planprosessen varslet, og det har vært befaring i planområdet. Det er ikke mottatt innvendinger til planene. Avbøtende tiltak: En ser ikke behov for avbøtende tiltak i forbindelse masseuttak, opp mot forhold som berører barn og unge. 5.6 Støy Dagens situasjon: Planområdet er i dag skogsområde. Mellom regulert uttaksområde og nærmeste boliger ligger det en kolle. Nærmeste bolig (gnr/bnr 136/5) utenfor planområdet, ligger på østsiden av Mandalselva og sørsiden av brua, med en avstand på ca. 450 meter målt horisontalt til uttaksområdet. Vest for Mandalselva er det to andre boliger med større avstand til masseuttaket. Boligene ligger på ca. kote 75 m, og er betydelig lavere i terrenget enn masseuttaket som begynner på ca. kote 120 og høyere. 13

Fig 12, boliger vest for planområdet Beskrivelse av tiltaket: Massetaket medfører uttak av løsmasser og spregning av fast fjell. Løsmasser sorteres med sikteverk i forskjellige kornstørrelser, og utsprengt stein skal knuses med knuseverk i forskjellige fraksjoner. I prosessen benyttes borrigg til utspregning, hjullaster til lasting og lastebiler, traktorer til utkjøring. Konsekvenser av tiltaket: Tiltaket medfører støy i fra de enkelte prosessene for behandlingen av stein og løsmasser. Det som vil få mest betydning vil være knuseverket og sikteverket. Masseuttaket har stor avstand til nærmeste nabo, og sannsynligheten for høye støyverdier anses som mindre. Riktig plassering av knuse- og sikteverk i terrenget gir lavere støy til omgivelsene. Knuseverk opererer med støyverdier på mellom 40 og 70 db avhengig av hvilken type som velges, og sikteverk opererer med støyverdier på mellom 40 og 89 db avhengig av hvilken type som velges. Avbøtende tiltak: Det må utarbeides en driftsplan som baserer seg på reguleringsplanen. Denne må beskrive uttaket i forhold til håndtering av støy, støv og utslipp i grunn. 6 KONKLUSJON Masseuttaket på Haugedal medfører en endring av terrenget. Uttaket er begrenset i mengde og utstrekning i tid. Det ligger landlig til, og uttaket ligger med god avstand til annen bebyggelse. Området ligger sentralt i Marnardal kommune, og med kort kjøreavstand til fv 455 som går gjennom hele kommunen i retning sør-nord. Dette gir enkel og god transport av varene fra masseuttaket. Rekreasjonsmessig medfører ikke masseuttaket noen belastning, og det er ikke avdekket arter som blir skadelidende. Det må tas forhåndsregler i forhold til eksisterende bekkeløp som berører planområdet, spesielt med tanke på avrenning fra massetaket. Maskiner som benyttes i massetaket skaper støy, men det anses at plasseringen av massetaket i forhold til omgivelser, ikke vil gi særlige ulemper. Driftsplan for massetaket vil gi detaljering i forhold til de tekniske forhold. EFL, 18.06.2012 14