Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 25.11.2008 Tidspunkt: 17:30 MERK TIDEN!!! Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 / 71 57 43 90 Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær ORIENTERING Leder for oppreisningsutvalget, Bjørn Kristian Soknes, orienterer om barnehjemssaken. Orientering om budsjett 2009 og økonomiplan 2009 2012 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Saker til behandling Unntatt offentlighet Arkiv- saksnr PS 08/79 Plan for forvaltningsrevisjon 2008/1661 PS 08/80 Bosetting av flyktninger 2009 (Innst. ettersendes) 2008/897 PS 08/81 Betalingssatser 2009 (Innst. ettersendes) 2008/2792 PS 08/82 PS 08/83 Tiltak for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgstjenesten. Kristiansund og Nordmøre Havn IKS - endring i selskapsavtalen. 2008/3338 2008/3568
PS 08/84 PS 08/85 FO 08/10 IKT Orkide 2009-2012 - Behandling av budsjett og handlingsplan Økt satsing på kollektivtrafikk - et virkemiddel for reduksjon i klimautslipp og et bedre bymiljø Interpellasjoner Interpellasjon fra SV - Kristiansund trenger en kystsoneplan 2008/3514 2008/3595 2008/495 FO 08/11 Interpellasjon fra Rødt - Krisepakke nå 2008/495
Arkiv: 216 Arkivsaksnr: 2008/1661-8 Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: 12.11.2008 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 08/79 25.11.2008 Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Viser til vedlagte sak fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgets innstilling 1. Bystyret godkjenner Plan for forvaltningsrevisjon 2008 2012 for Kristiansund kommune. 2. Bystyret gir kontrollutvalget fullmakt til å bestille utførelse av forvaltningsrevisjon innenfor de rammer som blir fastsatt til kjøp av revisjonstjenester. 3. Bystyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer i planperioden. Saksopplysninger Se vedlegg. Vurdering Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen Kommunalsjef
KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET Saknr: PS 31/08 Saksbeh: Kjell Tore Wirum Arkivsaknr: 2008-1401/04 Møtedato: 25.09.08 Arkivkode: 216 Brev av: 16.09.08 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2008 2012 Kontrollutvalgets innstilling 1. Bystyret godkjenner Plan for forvaltningsrevisjon 2008 2012 for Kristiansund kommune. 2. Bystyret gir kontrollutvalget fullmakt til å bestille utførelse av forvaltningsrevisjon innenfor de rammer som blir fastsatt til kjøp av revisjonstjenester. 3. Bystyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalgets behandling Sekretær orienterte. Forvaltningsrevisor Marianne Hopmark redegjorde for planen og svarte på spørsmål fra utvalgets medlemmer. Distriktsrevisor Dyrnes supplerte. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med sekretærens innstilling. Kontrollutvalget i Kristiansund kommune, 25.09.08 Kristian B Lian Leder Kjell Tore Wirum sekretær
KRISTIANSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 2008-1401/04 216 Kjell Tore Wirum 16.09.08 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato PS 31/08 Kontrollutvalget 25.09.08 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 208 2012 Sekretærens innstilling 1. Bystyret godkjenner Plan for forvaltningsrevisjon 2008 2012 for Kristiansund kommune. 2. Bystyret gir kontrollutvalget fullmakt til å bestille utførelse av forvaltningsrevisjon innenfor de rammer som blir fastsatt til kjøp av revisjonstjenester. 3. Bystyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer i planperioden. Saksopplysninger Kontrollutvalget vedtok i møte 15.11.07 i sak 68/07 Plan for forvaltningsrevisjon 2008 2012. Bestilling følgende: 1. Kontrollutvalget bestiller utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon for 2008 2012. Planen skal basere seg på en overordnet analyse. 2. Oppdraget bestilles utført av Distriktsrevisjon Nordmøre IKS. HJEMMEL Det følger av lov 25.september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (koml) 77 nr 4 annet punktum: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon) Kontrollutvalgets oppgaver i forbindelse med forvaltningsrevisjon er videre definert i Forskrift 15.juni 2004 nr 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (kontrollutvalgsforskriften) kapittel 5. Det følger av forskriftens 9 at kommunens virksomhet skal bli gjenstand for forvaltningsrevisjon årlig. Det følger av forskriftens 10:
Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. VURDERING Plan for forvaltningsrevisjon og Overordnet analyse vil være grunnlag for kontrollutvalgets valg av aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekt. Plan samt overordnet analyse følger vedlag i eget trykt dokument. AVSLUTNING Saken legges frem for kontrollutvalget til behandling Kjell Tore Wirum Sekretær
Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2008/897-6 Saksbehandler: Kristin Øren Dato: 12.11.2008 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/159 18.11.2008 Bystyret 08/80 25.11.2008 Bosetting av flyktninger 2009 Vedlegg: 1. Brev fra IMDi vedrørende Oppmoding om busetting av flyktningar i 2009 Rådmannen ber formannskapet legge saken fram for bystyret med følgende forslag til vedtak. Rådmannens innstilling 1. Kristiansund kommune vil imøtekomme henvendelse fra IMDi, datert 15.09.08, om bosetting av inntil 50 flyktninger i 2009. 2. Kristiansund kommune avviser forespørselen om å bosette enslige mindreårige flyktninger. 3. Det opprettes en stilling som tiltakskonsulent og et 3-årig engasjement som programrådgiver ved flyktningtjenesten/enhet for inkludering. 4. Det opprettes en stilling som vaktmester/boveileder ved Bygg og Eiendom. 5. For å dekke boligbehov økes investeringsbudsjettet med inntil 5 mill kr som finansieres med 20% tilskudd og 80% lån. Rådmannen anskaffer nødvendige boliger innenfor denne rammen. Følgende justeringer legges inn i investeringsbudsjettet: Rammeområde 64 Bygg og eiendom 64 Bygg og eiendom Beløp 5.000.000,- Kjøp, eventuelt ombygging boliger -1.000.000,- Tilskudd Husbanken
70- Skatt og finans 4.000.000,- Økt låneopptak i Husbanken 6. Nødvendige endringer innarbeides i økonomiplan 2009-2012/ Budsjett 2009. 1. Saksopplysninger Kristiansund kommune er i brev fra IMDi datert 15.09.2008 anmodet om å bosette inntil 50 flyktninger, herunder 5 enslige mindreårige. Det oppfordres til en nasjonal dugnad, ettersom tallet på personer som skal bosettes neste år forventes å være 3000 flere enn inneværende år. I bystyresak PS 08/30, datert 22.04.08, om bosetting av flyktninger i 2008, ble det vedtatt å bosette 30 flyktninger inneværende år. Punkt 2 i vedtaket sier følgende: Videre bosetting i perioden 2009-2012 vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplan 2009-2012. De viktigste forutsetningene for å imøtekomme en slik anmodning, er at kommunen har tilgang på høvelige boliger og at man kan tilby et kvalifiserende og tilpasset introduksjonsprogram til hver enkelt nybosatt flyktning. I tillegg må barneverntjenesten kunne tilrettelegge omsorgstilbud for evt. enslige mindreårige. 2. Introduksjonsordningen i Kristiansund For tiden deltar 34 flyktninger i introduksjonsordningen i Kristiansund kommune. Etter oppstart 01.09.2004 har 49 personer fullført eller avsluttet sitt program. 7 av disse har flyttet fra byen, men en liten undersøkelse viser at 5 av disse er i ordinært arbeid. Figur 1: Situasjonen per 01.10.08 (N= 49) Kategorien syk består av både midlertidig og langvarig syke. Felles for de fleste er at de ikke har opptjent rett til trygdeytelser, og derfor kun har sosialhjelp som alternativ til dekking av livsopphold. Kun en person har innvilget rehabiliteringspenger. Figur 2: Hovedinntektskilde (N=49) Introstønad utbetales etterskuddsvis, og dette medfører at 4 personer har det som hovedinntektskilde ettersom de nettopp har fullført sitt introduksjonsprogram.
Det er fortsatt mulighet til å oppnå raskere overgang til arbeid og utdanning. Dette krever økt satsing på tiltaksutvikling og vedlikehold/styrking av fagkompetanse. 3. Enslige mindreårige flyktninger Fra 01.10.08 ble ansvaret for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år overført fra IMDi til Bufetat. Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år ble overført fra UDI til Bufetat ti måneder tidligere. Med dette har nå barnevernet det fulle ansvaret for enslige mindreårige under 15 år. Dette skjer for at denne gruppen flyktninger nå skal få et bedre tilrettelagt bo- og omsorgstilbud som ivaretar deres særlige behov for oppfølging, både som asylsøkere og etter bosetting i en kommune. En vurdering fra barneverntjenesten konkluderer med at det i den nåværende situasjonen ikke er tilrådelig å påta seg den ekstraoppgaven det er å bygge opp et omsorgstilbud for denne gruppen. Barnevernet er inne i det krevende førsteåret i den nye interkommunale barneverntjenesten og ser det som vanskelig å frigjøre kapasitet til skikkelig planlegging og organisering av et omsorgstilbud for denne gruppen nå, selv med tilførsel av ekstra ressurser. 4. Boliger I forbindelse med rehabiliteringen av eksisterende kommunale boliger, vil det i en periode være redusert ledig boligkapasitet. Boligkontoret vurderer at dette vil kunne medføre behov for innkjøp av nye boliger eller innleie på det private markedet. Leiligheter/boliger til enslige har vært relativt enkelt å fremskaffe, men større familieboliger har vært noe vanskeligere å tilby. For å løse denne utfordringen må legges til rette for kjøp av større boliger, eller leie hvis dette er mulig. Investeringsbudsjettet for 2007 ble økt for å anskaffe boliger til dette formålet. For å sikre at større boalternativer vil bli tilgjengelig, må midler stilles til rådighet. Det foreslås derfor at investeringsbudsjettet økes med 5 mill. kr, noe som sammen med tidligere bevilget beløp gjør at kommunen vil få en ramme på ca. 8 mill. kr. Dette foreslås finansiert med lån og tilskudd i Husbanken. Det er et stort behov for tettere oppfølging av flyktninger i boligene. Erfaringer viser at mange har redusert boevne i norske omgivelser, noe som medfører vesentlig større vedlikeholdskostnader i boligen. Dette er oftest knyttet til manglende lufting/ventilasjon (fjerning av fukt), renhold samt generell bruk av inventar. Budsjett for vedlikehold av boligene i kommunen reduseres, og tilskuddsmidler burde benyttes til et mer planmessig vedlikehold. Både boligkontoret og flyktningtjenesten er av den oppfatning at en stilling målrettet mot denne type hjelp/informasjon og boveiledning vil være til nytte for leietakerne og redusere vedlikeholdsmessige kostnader for kommunen. 5. Økonomiske betraktninger I statsbudsjettet for 2009 foreslås en økning i integreringstilskuddet fra 496 000 kroner til 551 500 kroner over fem år for å styrke arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Dette begrunnes med at kommunene må ha større ressurser for å kunne tilby gode kvalifiseringsprogram som igjen vil kunne korte ned tiden det tar å bli økonomisk selvhjulpen, eller subsidiært å få en raskere arbeidsevnevurdering og avklaring mot inntektssikring gjennom NAV-trygd. I budsjett 2008 og økonomiplan 2009-2011 er det beregnet et samlet statlig tilskudd for bosetting av flyktninger med kr 14.459.000. Dette er basert på en årlig bosetting av 30 flyktninger i planperioden. Dersom man justerer tilskuddet i hht. de nye satsene, vil integreringstilskuddet for 2009 bli kr 16.463.000.
Velger man å imøtekomme IMDi s anmodning om bosetting av 50 flyktninger, og samtidig tar høyde for aktuelle familiegjenforeningssøknader, vil man kunne beregne et samlet integreringstilskudd på kr 21.400.000, eller en ytterligere tilskuddsøkning på kr 4.937.000. Dette vil imidlertid også medføre et nødvendig behov for å styrke oppfølgingsarbeidet i form av både tiltak og personell. 6. Forutsetninger I tråd med føringene i statsbudsjettet må kommunene legge til rette for at nyankomne innvandrere raskt kommer ut i inntektsgivende arbeid og forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Økningen i integreringstilskudd kommer som følge av kravet til kommunene om å tilby individuelt tilrettelagte heldagsprogram for deltakerne i introduksjonsprogrammet, og rapporter fra beregningsutvalget dokumenterer at dette påfører kommunene større utgifter de to første årene etter bosetting. Dersom kommunen velger å bosette 50 flyktninger i 2009, vil dette medføre 10-15 flere personer i introduksjonsprogram. Budsjettet for flyktningtjenesten må derfor styrkes for å dekke utgiftene til økt introduksjonsstønad. Det vil også gi et økt press på det generelle bosettingsarbeidet samt oppfølgingen i etableringsfasen. Dette må møtes med en ekstra programrådgiverstilling. For å kunne tilby bedre tilrettelagte program som igjen vil gi raskere overgang til arbeid og utdanning, må det opprettes en stilling for tiltaksarbeider/pedagog som kan styrke kontakten med lokalt næringsliv og gjennomføre opplæringstiltak i tillegg til den ordinære norskopplæringen. En slik stilling vil også kunne styrke kvalifiseringsarbeidet innen hele enheten ved inngangen til NAV og derav følgende oppstart av kvalifiseringsprogram. Det må i tillegg settes av økonomiske ressurser for å kunne kjøpe programtilbud fra eksterne leverandører eller andre kommunale enheter. Gode resultater krever tett individuell oppfølging og tilgang på differensierte og kvalifiserende tiltak. Redusert innsats i de to første årene etter bosetting gir motsatt effekt, og bidrar til produksjon av sosialhjelpsavhengighet. 7. Konklusjon Rådmannen mener forholdene kan legges til rette for å bosette inntil 50 flyktninger i 2009. Kommunen har nå en flyktningtjeneste som er dimensjonert for en årlig bosetting av ca. 30 flyktninger. Deler av det økte integreringstilskuddet må derfor brukes til å styrke kapasiteten i bosettingsarbeidet og til å kunne gi en tettere oppfølging i den første fasen. Det foreslås derfor å opprette en 3-årig engasjementstilling som programrådgiver. I tillegg vil rådmannen foreslå å opprette en fast stilling som tiltakskonsulent/pedagog som hovedsakelig skal styrke kontakten med lokalt næringsliv og utvikle og gjennomføre opplæringstiltak i tillegg til den ordinære norskopplæringen. I tillegg må det avsettes midler for kjøp av tiltak fra andre kommunale enheter eller fra eksterne tilbydere. For å sikre en bedre tilpasning til å bo i norske boliger, samt sikre et mer planmessig vedlikehold av de ulike boenhetene, må det opprettes en stilling som vaktmester/boveileder ved Bygg- og eiendom.
8. Finansiering De aktuelle tiltakene finansieres gjennom deler av det økte integreringstilskuddet. Flyktningkontorets budsjett styrkes med kr 2 437 000 og bygg- og eiendom med kr 500 000. Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen Helge A. Carlsen Kommunalsjef
Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2008/2792-9 Saksbehandler: Torstein Hamnes Dato: 21.10.2008 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/148 11.11.2008 Formannskapet 08/158 18.11.2008 Bystyret 08/81 25.11.2008 Betalingssatser 2009 Rådmannens innstilling Bystyret vedtar betalingssatsene i henhold til vedlagt oversikt. Avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing skal basere seg på 100 % kostnadsdekning, jfr. Rundskriv H-2140 fra KRD. Behandling i Formannskapet - 11.11.2008 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 21.10.2008. Det ble stilt noen spørsmål vedr. urimelig økning av satsene, f.eks. ved bruk av kunstgressbanen, og det ble dessuten påpekt en trykkfeil side 2 vedr. skolefritidsordningen der satsen for 2009 fremkom med kr 36,-, mens satsen skal være kr 360,-. Rådmannen vil se på satsene på nytt og foreslo saken trukket. I samsvar med rådmannens forslag gjorde formannskapet følgende enstemmige Saken trekkes. vedtak
Saksopplysninger Til grunn for forslaget om nye betalingssatser 2009 er det i hovedsak brukt en justeringsfaktor på 5 % i forhold til 2008, men enkelte satser er justert med annen faktor blant annet for å få til en mer riktig sammenheng mellom kommunens inntekter og utgifter. Justeringsfaktoren er bestemt bl.a. ut fra forventet lønns- og prisstigning, renteutgifter, strømutgifter og andre innsatsfaktorer. Avgiftene innen vann, avløp, renovasjon og feiing, er fastsatt med utgangspunkt i beregningen av selvkost som danner grunnlaget for betalingssatsene. Innen område pleie og omsorg, samt barnehagene er det statlige føringer som regulerer satsene. Barnehagesatsene er uforandret fra 2008. For kulturskolen foreslås det å gå bort fra differensierte elevavgifter og at det innføres prinsipp om felles elevavgifter for alle disipliner. Rabattordningen forandres fra familiemoderasjon til søskenmoderasjon. Forslagene til betalingssatser er utarbeidet av virksomhetene/kommunalsjefene og satsene i denne saken er brukt som grunnlag i rådmannens utarbeidelse av budsjett og økonomiplan 2009-2012. Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen Per Sverre Ersvik Økonomisjef
Arkiv: 430 Arkivsaksnr: 2008/3338-2 Saksbehandler: Stein Kulø Dato: 15.09.2008 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) 08/13 17.09.2008 Komite 2 Helse, sosial, pleie og omsorg 08/14 16.10.2008 Bystyret 08/82 25.11.2008 Tiltak for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgstjenesten. Rådmannens innstilling 1. Bystyret tar saken om tiltak for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgstjenesten til orientering. 2. Nye tiltak for å øke rekrutteringen og beholde allerede fast ansatte i pleie- og omsorgstjenesten vurderes nærmere i forbindelse med budsjettet for 2009 og i økonomiplanen. Behandling i Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) - 17.9.2008 Vedtak: Rådmannens innstilling 1. ADMU tar saken om tiltak for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgstjenesten til orientering.
2. Nye tiltak for å øke rekrutteringen og beholde allerede fast ansatte i pleie- og omsorgstjenesten vurderes nærmere i forbindelse med budsjettet for 2009 og i økonomiplanen. Behandling i Komite 2 Helse, sosial, pleie og omsorg - 16.10.2008 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 15.09.2008. Rådmannen v/stein Kulø orienterte om saken. Gerhard Sæther fremmet følgende forslag: 1. Komite 2, Helse, sosial, pleie og omsorg, gir sin tilslutning til rådmannens fremstilling og vurderinger knyttet til tiltak for å beholde og rekruttere nok og kompetent personell innen pleie- og omsorgssektoren. 2. Rådmannen bes med bakgrunn i beregnet behov for styrking av kapasiteten, jfr årsoversikter, å legge fram forslag til konkrete tiltak med henblikk på å sikre at kommunen blir en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver, og gjennom det sikre tilgang av kompetent og stabil arbeidskraft i takt med behovsutviklingen over tid. 3. Rådmannen bes framlegge beregninger over hva dette vil koste, årlige anslag. Etter debatten trakk Gerhard Sæther sitt opprinnelige forslag og foreslo å legge pkt. 3 i forslaget som siste setning i innstillingens pkt. 2. Ved alternativ votering mellom innstillingen og Gerhard Sæthers tilleggsforslag, ble Gerhard Sæthers forslag enstemmig vedtatt. I samsvar med innstillingen og Gerhard Sæthers tilleggsforslag vedtok en enstemmig komite 2 å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 1. Bystyret tar saken om tiltak for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgstjenesten til orientering. 2. Nye tiltak for å øke rekrutteringen og beholde allerede fast ansatte i pleie- og omsorgstjenesten vurderes nærmere i forbindelse med budsjettet for 2009 og i økonomiplanen. Rådmannen bes framlegge beregninger over hva dette vil koste, årlige anslag. Saksopplysninger Bystyret vedtok i sak PS 07/30 Budsjett og økonomiplan 2008 2011 i møte 04.12.07 å oversende følgende verbalforslag til komité 2 (Helse, sosial, pleie- og omsorg): Bystyret registrerer at kommunesektoren opplever hardt press på dagens omsorgspersonell og utfordringer med å rekruttere nye arbeidstakere med ønsket fagkompetanse. Bystyret ber derfor administrasjonen legge fram et forslag til hvilke tiltak som bør settes i verk for at kommunen skal kunne beholde og rekruttere personell innen pleie- og omsorgstjenesten. Bystyret ber om at forslag til tiltak fremlegges for politisk behandling før 1.10.2008.
I møte i sakskomité 2 den 10.01.08 ble det gjort følgende enstemmige vedtak i sak PS 08/3: 1. Sakskomité 2 Helse, sosial og pleie- og omsorg tar orientering knyttet til å rekruttere og beholde personell til orientering. 2. Sakskomiteen ber rådmannen utarbeide forslag til konkrete tiltak på kort og lang sikt for å rekruttere og beholde personell. 3. Sakskomiteen ber om at utkast til plan fremlegges for drøfting i komiteen høst 2008 slik at nødvendige tiltak kan innarbeides i økonomiplan/ budsjett 2009. Slik rådmannen oppfatter oppdraget, så skal planen kun innrettes mot de utfordringer kommunen man har i forhold til å beholde og rekruttere personell i pleie- og omsorgssektoren. For øvrige helse- og sosialtjenester (sosionomer, helsesøstre, barnevernspedagoger, leger m.v.) og øvrige kommunale virksomheter (eks. skole, barnehager, tekniske tjenester m.v.) vil ikke problemstillingene og omfanget av behov være de samme. 1. Status på området. Økning i antall fagstillinger. I løpet av den siste 10- års perioden har det skjedd en markant økning av antall fagstillinger (hjelpepleiere, sykepleiere og vernepleiere) i kommunens pleie- og omsorgstjenester. Dette har bl.a. sammenheng med de økende krav til faglighet som skjer p.g.a. mer komplekse og sammensatte sykdommer, nye brukergrupper med store behov, hurtigere utskriving fra andrelinjetjenesten, økte krav til behandling m.v. Andelen ufaglærte har blitt redusert og andelen faglærte har økt vesentlig. Fylkesstatistikk fra SSB for 2003 2006 viser bl.a. at andelen personer uten helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenestene er redusert med 5,2%, mens personer med videregående opplæring er økt med 13,2% og høgskoleutdannet personell er økt med 19%. Kristiansund kommune har vært i forkant av denne utviklingen, og Kristiansund har færre ufaglærte enn sammenlignbare kommuner, fylkesgjennomsnitt og bykommunene i Møre og Romsdal. Sist tilgjengelige Sammenligningstall for kommunene 2007 viser at de gamle kommunene Kristiansund og Frei relativt sett har en god dekning av personell med helse- og sosialfag (fra videregående skole/ høgskole) i forhold til fylket, sammenlignbare kommuner og bykommuner i Møre og Romsdal hvis man ser årsverk i forhold til antall eldre i befolkningen. (Sum årsverk i pleie- og omsorgstjenestene per 1.000 innbyggere 80 år+) Med helse- og sosialfag Annet personell Kristiansund 430,1 127,6 Frei 460,9 170,1 Møre og Romsdal 370,4 163,1 Molde 393,0 145,6 Ålesund 403,6 162,3 Hele landet (20.000 29.999 innbyggere) 358,5 165,5 Mange eldre ansatte og stort behov for nyrekruttering. Sammenligningstall for kommunene i Møre og Romsdal 2007 viser at det er et betydelig behov for å beholde ansatte og nyrekruttere bare på grunn av alderssammensetningen blant ansatte.
Nøkkeltall 13 årsverk for helse- og sosialpersonell 2007 viser bl.a.: Hjelpepleiere og Sykepleiere omsorgsarbeidere Årsverk Prosent 55 år og over Årsverk Prosent 55 år og Totalt Totalt over Kristiansund 247 18 110 6 Frei 34 24 26 37 Møre og Romsdal 2.852 26 1.732 14 Molde 205 23 205 10 Ålesund 416 24 258 11 Personellstatistikken viser også at svært få av ansatte i pleie- og omsorgstjenestene er i yrket til fylte 67 (62 år). Svært mange har belastningssykdommer m.v. som gjør at den reelle pensjonsalder er langt lavere. Møre og Romsdal fylke har, på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet beregnet at årlig erstatningsbehov for hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere bl.a. i Kristiansund.. Denne beregning er justert for erstatning i nåværende stillingsstørrelse og reell pensjonsalder/ de som slutter i yrket av andre årsaker. Årlig behov vil være ca. 35 nye omsorgsarbeidere/ hjelpepleiere, og for sykepleiere vil et reelt erstatningsbehov være ca. 20 sykepleiere årlig. Mange arbeider i reduserte stillinger. Sammenligningstall for kommunene 2007 (Styrings- og informasjonshjulet) viser at for de store arbeidstakergrupper i pleie- og omsorgstjenestene er situasjonen som følger: Hjelpepleiere og Sykepleiere omsorgsarbeidere Årsverk Prosent som arbeider Årsverk Prosent som arbeider Totalt inntil 19 timer i uka: Totalt inntil 19 timer i uka: Kristiansund 247 20 110 9 Frei 34 33 26 20 Møre og Romsdal 2.852 22 1.732 14 Molde 205 26 205 14 Ålesund 416 16 258 11 Det gjøres spesielt oppmerksom på at den arbeidskraftreserve som man teoretisk kan lese ut av statistikken (fra reduserte stillinger til 100% stillinger) ikke er reell. Dette vil bli drøftet i et eget punkt seinere denne sak. Tilgang på fagutdannet arbeidskraft. Statistisk sentralbyrå har beregnet behovet for helsepersonell i årene som kommer på landsbasis. Tabellen nedenfor viser tilbud og etterspørsel for arbeidskraft på videregående skole-nivå og for sykepleiere. Arbeidskraft med videregående utdanning (hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere/ Sykepleiere helsefagsarbeidere) ÅR Tilbud: Etterspørsel: Tilbud: Etterspørsel: 1999 50.653 51.626 48.796 50.938 2010 57.224 63.869 69.263 67.795 2020 55.069 79.406 82.169 84.930
Denne arbeidskraftprognosen tar utgangspunkt i videreføring av dagens aktivitetsnivå. Videreføres dagens utdanningskapasitet, vil man i 2020 mangle arbeidskraft tilsvarende 24.337 personer med videregående utdanning (hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere) og 2.762 personer med sykepleierutdanning. SSB har også laget en prognose i forhold til fortsatt vekst i helsetjenesten (både sykehus og kommunehelsetjeneste) og da vil man i 2020 mangle 31.218 personer med helsefagutdanning på videregående skole-nivå og 8.041 sykepleiere. SSB konkluderer med: At mangelen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere vil fortsette å øke, skyldes at tallet på personer som gjennomfører denne typen utdanning har gått tilbake i de siste årene. Samtidig er det mange eldre arbeidstakere innenfor denne yrkesgruppen som nå går av med pensjon. Tilbudet av arbeidskraft fra personer utdannet som hjelpepleiere og omsorgsarbeidere vokser dermed svakt. Sammen med en forventet klar vekst i etterspørselen innebærer dette etter hvert en betydelig underdekning. Et stykke på vei kan denne underdekningen dekkes av andre grupper. Når det gjelder sykepleiere viser analysene at de tiltakene som er satt i verk for å øke studiekapasiteten for dette yrket, trolig vil være tilstrekkelige til å få bukt med dagens mangel. 2. Dagens situasjon i Kristiansund. Økende problemer med å rekruttere/ beholde personell. De siste årene har Kristiansund kommune i mindre grad enn andre kommuner vært innhentet av de trender som er beskrevet over. Dette har bl.a. sammenheng med at Kristiansund har egen desentralisert sykepleierutdanning, og at utdanning på videregående skolenivå er lagt til Kristiansund men dekker hele Nordmøre. Samtidig satset Kristiansund kommune på 1990-tallet i et samarbeid med A-etat og videregående skole- på å utdanne egne hjelpepleiere Videre har arbeidsledigheten i Kristiansund tradisjonelt vært høy, noe som har ført til at mange arbeidsledige har valgt å arbeide i pleie- og omsorgstjenesten, og mange av disse har også tatt fagutdanning. Spesielt de siste 1-2 årene har pleie- og omsorgstjenestene imidlertid opplevd større rekrutteringsproblemer både i forhold til sykepleiere og i forhold til hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere. Fra enhetslederne i pleie- og omsorgstjenesten rapporteres det nå om økende problemer i forhold til å rekruttere og beholde ansatt personell. Situasjonen kan oppsummeres slik: Små stillingsstørrelser. Det er store problemer å få fast ansatt i små stillingsstørrelser og stillinger med stor vaktbelastning (natt og helg). Grunnbemanning. Generelt opplever mange ansatte at grunnbemanningen er så lav at dette føles belastende i forhold til de tjenester som skal ytes. Det er generelt vanskelig å skaffe kvalifisert personell ved sykdom og korte vikariater, og mange fast ansatte og vikarer skrur av telefonen for ikke å bli kontaktet for ekstravakter m.v. Økende bruk av merarbeid, overtid og beordring. For å kunne gi nødvendig hjelp, blir fast ansatte i økende grad beordret på merarbeid/ overtid og må forskyve vakter. Dette er en vond spiral, som gir økte kostnader og fører til ytterligere sykemeldinger og fravær på sikt. Vikarmarkedet for ufaglærte er også vanskelig i forhold til et stramt arbeidsmarked. I forbindelse med ferieavviklingen sommeren 2007 valgte flere enheter heller å redusere inntak av vikarer, da en del vikarer ikke har den nødvendige kvalitet for å arbeide i pleie- og omsorgstjenestene. (Nytteeffekt ble mindre enn kostnader). I 2008 har kommunen etablert et eget rekrutteringstiltak for å skaffe vikarer. Dette tiltaket medfører økte kostnader for kommunen.
Vikarbyrå. For å dekke nødvendig helsehjelp under ferieavvikling m.v. har man i økende grad måtte gjøre avtaler med vikarbyrå. Dette er dyre ordninger som gir liten stabilitet. Innstramminger i vikarbudsjett m.v. har ført til enda mer press på fast ansatte. Deltidsstillinger. Ansatte i deltidsstillinger arbeider allerede i stor grad som vikarer slik at det er begrenset hvor mye ekstraarbeid de vil påta seg. Økende lønnskrav. Enhetslederne opplever krav om økt lønn (overtid, vakttilegg, dekning av reisekostnader/ overnatting for utenbys vikarer, lønn for studenter m.v.) som presser budsjettene ytterligere. Midler til opplæring m.v. Kurs- og opplæringsmidler er på grunn av budsjettsituasjonen redusert. Ett av de viktigste tiltak for å beholde personell er satsing på å tilrettelegge for opplæring m.v. Nye tjenester krever mer personell. Behovet for å styrke pleie- og omsorgstjenestene er stort. Bystyret vedtok som kjent i forbindelse med budsjettet 2008/ 2009 å styrke kortsiktige tiltak i pleie- og omsorgstjenesten. Disse tiltakene ble delvis reversert i forbindelse med økonomirapport for 1. Tertial 2008. En satsing på videre utbygging av pleie- og omsorgstjenestene medfører imidlertid store utordringer i å skaffe kvalifisert og ønsket personell. I årene framover (til år 2020) legger Planutvalget for videre utvikling og utbygging av pleie- og omsorgstjenestene opp til ytterligere utbygging og økning av tilbudene, noe som også vil kreve ytterligere personell i tjenestene. Uønsket deltid. Det er mulig å få en ekstra arbeidskraftreserve ved å øke deltidsstillinger. Det vises i den forbindelse til vedlagte sluttrapport om uønsket deltid som ble behandlet i Fellesnemnda i sak 07/036 i møte 31.05.08. Som det framgår av denne saken, var det 147 personer innenfor pleie- og omsorgstjenestene (sykehjem, hjemmetjenester og tiltak for funksjonshemmede) i gamle Kristiansund (eksklusiv Frei) som ønsket å øke sin stillingsstørrelse. En stor del av disse ansatte arbeider allerede som vikarer ved sykdom/ ferier m.v. slik at reell stillingsstørrelse for den enkelte er langt høyere enn det som framkommer i saken. Undersøkelsen ble oppsummert med at ved å øke alle stillinger som har uønsket deltid vil dette koste ca. kr. 28 mill. årlig (ca. 50 årsverk). For å øke alle småstillinger opp til 40% ville dette ha en kostnad på 6 mill. kr. årlig. I dag brukes personellet på de tider kommunen har et reelt behov for arbeidskraft. Å tilføre ressurser for at alle skal kunne gå i ønsket stillingsstørrelse vil medføre at man også får bemanning på tidspunkter man ikke nødvendigvis trenger økt bemanning, mens bemanningen for eksempel i helger ikke vil øke da alt personell allerede arbeider i helgene. Det er mulig at sykefraværskostnadene vil reduseres ved å gi alle ansatte som har uønsket deltid større stillingsstørrelser. Ferievikarkostnader vil øke ytterligere. 3. Tiltak for å beholde og rekruttere personell i pleie- og omsorgstjenestene. Generelle tiltak. En rekke tiltak vil være generelle og virke rekrutterende og være med på å legge til rette for å beholde personell i pleie- og omsorgstjenestene. Ett eksempel her er å videreutvikle Kristiansunds rolle som regionsenter og det positive omdømme Kristiansund har fått. Et velfungerende boligmarked og handelssenter, gode kultur- og fritidstilbud, godt barnehage- og skoletilbud, en trygg by å bo i m.v. vil i seg selv være avgjørende for at fagutdannet personell velger å bosette seg og arbeide i Kristiansund.