Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013
Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013
Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd med å få en bestand av grågås både sommer og vinter. Etter at kanadagås ble satt ut flere steder i Nord-Trøndelag på 1960-tallet, har også denne bestanden blitt ganske stor. På vårtrekket, gjerne som enkeltindivid sammen med kortnebbgås, kan sjeldne gjester dukke opp. Kvitkinngås, sædgås, ringgås, tundragås, stripegås og rødhalsgås er arter du kan oppleve om du er heldig. Noen av disse blir sett hvert år, andre bare svært sjelden. Det er kortnebbgåsa som er her i virkelig store flokker.
Hvor kommer kortnebbgåsa fra? I Nord-Trøndelag har vi besøk av mange tusen kortnebbgås vår og høst. Disse gjessene hekker på Svalbard og er om vinteren på ulike steder i Nederland, Belgia og delvis i Danmark. Forvaltning av kortnebbgåsa blir dermed et ansvar for flere land. Det er derfor viktig at disse landa blir enige om hvordan gåsa skal forvaltes. Det er ingen selvfølge at ulike land klarer å bli enige om forvaltningen av en art. I Nederland for eksempel, utgjør norske kortnebbgjess en svært liten andel av alle de gjess og ender som overvintrer der. Det er derfor ikke uten videre slik at Nederland og andre land er enige i at norske kortnebbgjess utgjør et problem. Det finnes også en annen bestand av kortnebbgås i Europa. Denne hekker på Island og Øst-Grønland, og er om vinteren i Storbritannia. Det er ikke observert at gås herfra blander seg med gås fra Svalbard.
Hvor mange kortnebbgjess har vi, og hvor mange bør vi ha? Kortnebbgåsa er en av de gåseartene i Vest-Europa som har økt i antall de senere åra. Midt på 1970-tallet var mange usikre på hvordan det ville gå med denne arten, og det ble registrert ca 15 18 tusen individer. Etter hvert som bestanden gradvis økte, ble man trygg på at bestanden ville ha en framtid. I dag er bestanden på over 80 tusen individer. En så stor bestand skaper betydelige problemer her i Nord-Trøndelag og i Vesterålen i Nordland. Her raster gjessene på tur til Svalbard, og de store flokkene gjør skade på åker og eng. Det er derfor arbeidet fram en enighet med de andre landene om at man skal forsøke å holde bestanden nede på ca 60 tusen individer. Dette er første gang Norge har forhandlet fram en enighet om å senke en bestand av en fugleart.
Hvor er det mest kortnebbgås om våren, og hva er problemet? Vår og høst raster kortnebbgåsa i landbruksområdene langs østsiden av Trondheimsfjorden og nordover. På kartet ser du de kommunene som har mest besøk av kortnebbgås. Om våren må gåsa fylle drivstoff her i fylket før reisa til Svalbard der den skal hekke. Dette betyr at gåsa trenger mat som bidrar til både fett- og proteinreserver. Korn er en god fettkilde (?), og gras er en god proteinkilde (?). Korn og gras finner gåsa ved å besøke stubbåker (kornåker fra året før som ennå ikke er pløyd), grasåker og etter hvert nysådd kornåker. Mer enn 80 tusen kortnebbgås er med en slik beiting en utfordring for bøndene, og dermed også for forvaltningen.
Hva blir gjort? I 2010 ble det utgitt en rapport fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag som beskriver og vurderer både problemene og hva som bør gjøres. (Rapport, avd. Miljøvern nr. 2010/03). Her konkluderes det med at høstjakt er den aller viktigste måten å begrense gåsebestanden på. Det er derfor viktig at man legger til rette slik at jegere får gode muligheter til å jakte kortnebbgås. Staten (ved Landbruks- og matdepartementet) gir tilskudd (penger) slik at noe åkerland kan prioriteres til gåsebeite om våren. Dette blir da et friareal for gåsa, slik at en kan forsøke å jage den vekk fra andre korn- og grasåkre. På kartet ser du de arealene som i 2013 er prioritert for gåsebeiting.
Bærekraftig forvaltning og internasjonalt samarbeid Kortnebbgåsa er et godt eksempel på hvor vanskelig det kan være å forvalte en bestand. Først på 1970- tallet, da bestanden var svært liten, var utfordringen å bygge bestanden opp. Nå når bestanden har blitt svært stor, er utfordringen å stoppe veksten og deretter senke bestanden. Kortnebbgåsa er også et eksempel på hva som kreves for å oppnå enighet mellom mange land. Den tydeliggjør hvordan lokale utfordringer i Nord- Trøndelag kan kollidere med andre lands målsettinger, og viser hvordan andre land må bruke tid for å forstå og akseptere våre lokale utfordringer.