Helse i alt vi gjør Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010 1
Helseforvaltningen i Norge 05.12.2010 Presentasjon av Helsedirektoratet 2 2
Helsesystemet i Norge 3
Utviklingstrekk og utfordringer i Norge Økende levealder og levestandard, men også større forskjeller Vesentlig høyere utdanning i befolkningen Stadig bedre helse og sunnere livsstil Dette betyr blant annet at: Demografiske utvikling - vi må forberede oss på store endringer i befolkningen Primærhelsetjenesten må styrkes Folkehelsearbeidet må prioriteres og styrkes Vi må styrke evnen til å prioritere i helsetjenesten Bærekraftig utvikling i helsetjenesten er nødvendig (Kilde: Nøkkeltallrapporten 2009) 4 4
Behov for å flytte fokus fra reparasjon til forebygging 5
Samhandlingsreformen 1. Klarere pasientrolle 2. Ny fremtidig kommunerolle Styrket forebyggingsarbeid Bedre legetjenester i kommunene 3. Økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten Dempe veksten i bruk av sykehustjenester 5. Tydeligere prioriteringer 6
Forslag til ny folkehelselov, ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og nasjonal helse og omsorgsplan er lagt ut på høring fram til 18. januar 2011 https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/ 7
Folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Skal sikre bedre prioritering av folkehelsearbeidet mer systematisk og langsiktig arbeid bedre samordning 8
Hovedelementer i folkehelseloven Ansvar legges til kommunen Politisk forankring av mål og strategier for folkehelsearbeidet. Folkehelsepolitikken forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven Kommunens ansvar til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert Statlige og regionale myndigheter legger til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunen Kommunene må handle i forhold til de lokale utfordringene og skal benytte de virkemidler den har 9
Ny plan og bygningslov fra 1. juli 2009 Lovens hovedformål er å fremme bærekraftig utvikling, 1-1. Én indikator på bærekraftig utvikling er folkehelse Et viktig hensyn i lokal planlegging er å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, 3-1f. Loven regulerer samfunnsplanlegging, herunder arealplanlegging Loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver 10
Utviklingstrekkrapporten 2010 Helse på alle politikkområder Styrke tverrfaglig samarbeid og kapasitet lokalt Gjøre sunne valg enklere Styrke arbeidet i helsetjenesten Økt vekt på psykisk helse Kunnskapsbasert folkehelsearbeid www.helsedirektoratet.no 11
Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 11) 12
Målsetting Visjon: Bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold Hovedmål: Endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger Redusere sosiale forskjeller i kosthold 13
Rammer for handlingsplanen 12 departementer samarbeider Bygge på prinsipper og strategier nedfelt i folkehelsepolitikken Tiltak på flere samfunnsområder Hovedvekt på befolkningsstrategier og primærforebygging Særlig innsats mot barn og ungdom 14
Innsatsområder 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv 15
Forbruk og målsettinger Forbruksundersøkelser 1978-2008 1978 1990 2006-08 Mål Fett (E%) 40 35 36 25-35 Mettetfett(E%) 17 14 14 < 10 Trans fett (E%) 4 3 < 1 < 1 Karbohydrat (E%) 47 51 51 50-60 Sukker (E%) 14 14 13 <10 Kostfiber (g/d) 17 18 19 25-35 Frukt og bær (g/d) 120 141 197 250 Grønnsaker (g/d) 78 91 118 250 Utviklingen i norsk kosthold 2009 16
Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet i befolkningen 2005-2009 17
Visjon og hovedmål Visjon: Bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen Hovedmål 1: Øke andelen barn og ungdom som er moderat fysisk aktive i minst 60 min hver dag Hovedmål 2: Øke andelen voksne og eldre som er moderat fysisk aktive i minst 30 min hver dag 18
Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) 8 departementer samarbeider 7 innsatsområder 1. Aktiv fritid 2. Aktiv hverdag 3. Aktivt nærmiljø 4. Aktiv etter evne 5. Sammen for fysisk aktivitet 6. Styrket kunnskapsgrunnlag 7. Kommunikasjon/informasjon www.helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet 19
Nordmenns fysiske aktivitetsnivå Aktivitetsnivå hos barn synker ved økende alder Kun halvparten av 15 åringene tilfredsstiller anbefalingene om 60 minutter fysisk aktivitet hver dag Voksne: Fire av fem nordmenn har en passiv livsstil (ikke aktiv 30 min/dag) 20
Fysisk aktivitet i skolen Fra og med høsten 2009 har elever på 5.-7. trinn rett på regelmessig fysisk aktivitet utenom kroppsøving. Fokus for aktivitetene er glede og mestring ved bevegelse, og alle skal kunne være 21
Gang- og sykkelveger En nyttekostnadsanalyse viser at det er god samfunnsøkonomi å legge til rette for mer sykling Lavere sykefravær sammen med reduserte kostnader, blant annet til parkering og skoleskyss, utgjør en innsparing på opptil NOK 30 000 årlig for hver stillesittende person som blir syklist Investering i et sammenhengende sykkelvegnett vil gi netto nytte på over tre ganger kostnaden (testet i tre norske byer: Hokksund, Hamar og Trondheim) TØI-rapport 567/2002 22
Forebygge mer - reparere mindre Helsepersonell må styrke og bruke sin kunnskap og kompetanse i veiledning og oppfølging i helsetjenesten ikke minst i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Fysisk aktivitet i sekundærforebygging, behandling, rehabilitering og habilitering Videreutvikle lavterskeltilbud for oppfølging av pasienter med spesielle behov (frisklivssentraler) Bruk av støttekontaktordningen for å fremme fysisk aktivitet og meningsfull fritid blant utsatte grupper 23
Utbygging og utvikling av lavterskeltiltak for fysisk aktivitet, kosthold og tobakk Evaluering av kommunale lavterskeltiltak (Frisklivssentraler) i 5 fylker: 86 % oppgav at de mosjonerte mer enn tidligere etter å ha fulgt opplegget 60-70 % opprettholdt aktivitetsnivået et halvt år etter programslutt Både deltakere og leger tilknyttet tilbudene er fornøyde med tiltakene Ca. 100 Frisklivssentraler i Norge Mål: Frisklivssentraler i alle landets kommuner (event. interkommunale løsninger) Veileder for kommunale Frisklivssentraler 2011 24
Evaluering av Handlingsplanen for fysisk aktivitet Handlingsplanens målsettinger og tiltak er fulgt opp i varierende grad.men handlingsplanen retter seg ikke mot de mest krevende og avgjørende utfordringene Det har vært utydelig hvem som har vært målgruppene Evaluering sier ikke noe om effekt av tiltakene/planen Framover er det behov for tydeligere prioritering og innsats mot utvikling av lavterskeltilbud & tilrettelegging av fysiske omgivelser (strukturelle tiltak) 25
Veien videre Regjeringen vurderer hvorvidt de skal fremme forslag til ny handlingsplan eller en nasjonal strategi for fysisk aktivitet Helsedirektoratet har gitt faglig råd om at det i det fortsatte arbeidet må: fastsettes klare mål være tydelige målgrupper defineres klare virkemidler med tilhørende ressursinnsats ligge en forpliktende opptrappingsplan Mange tiltak vil bli iverksatt gjennom Ny lov om folkehelsearbeid og Ny kommunal helse- og omsorgslov, samt ny Nasjonal helse- og omsorgsplan fom. 2012 26