Utsikten fra Ny-Ålesund

ACTA GEOGRAPHICA Trondheim Serie D, Nr. 4 Series D, No. 4 Feltkursrapporter Field course reports Utsikten fra Ny-Ålesund Rapport fra hovedfagsfeltkurs i geografi 2001 Redigert av Hans Martin Seip ISSN 1502-2420 Trondheim 2001 http://www.svt.ntnu.no/geo/

ACTA GEOGRAPHICA TRONDHEIM Serie D, No. 4 Utsikten fra Ny-Ålesund Rapport fra hovedfagsfeltkurs i geografi 2001 Redigert av Hans Martin Seip

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 Geir Vatne, Michael Jones 1 KINGS BAY A/S SOM FORRETNINGSFORETAK OG SAMFUNNSBYGGER I EN OMSKIFTELIG TID... 4 Svein Johan Frisvoll, Elin Gjevre, Kato Bjørklund Enoksen, Anders Broli Asphaug, Arnt Ove Pedersen og Øystein Lynum 2 SYN PÅ KULTURMINNER PÅ SVALBARD... 39 Erik Ditlefsen, Hilde Kibsgård, Susanne Olsen, Trond T. Rypdal, Sigbjørn Øien 3 NATUR OG VERNEOMRÅDER... 68 Tom Brendmo, Silje Aschwanden, Marit Skancke Langen og Mona Sæther 4 TURISME PÅ SVALBARD ØKONOMISKE OG MILJØMESSIGE KONSEKVENSER... 100 Heidi Grete Betten, Anne-Mette Hybertsen, Espen Rusten, Gro Sivertsen, Elin Skage og Randi Storeng 5 DRENERING PÅ AUSTRE BRØGGERBRE... 134 Rune Gundersen, Frode Myklebust, Ingeborg Refsnes, Hans Martin Seip 6 TRANSPORT AV SUSPENDERT MATERIALE I BAYELVA... 164 Trude Skaret, Cicilie Ingebrigtsen og Elin Kvikshaug Berntsen

Forord FORORD I 2001 la Geografisk Institutt, NTNU, for andre gang sitt obligatoriske hovedfagsfeltkurs til Svalbard. Som for det første feltkurset til Svalbard i 1999 var interessen for å delta meget stor og 29 hovedfagsstudenter deltok. Formålet med feltkurset er å gi studentene innsikt og trening i praktisk forskningsarbeid. De skal delta aktivt i hele forskningsprosessen fra avgrensing av tema og formulering av problemstilling til feltarbeid, dataanalyse og rapportskriving. Studentene arbeider i grupper som hver leverer sin grupperapport. Hoveddelen til årets kurs ble lagt til Ny-Ålesund, med bare et kort opphold i Longyearbyen. Ny-Ålesund ble valgt fordi dette lille samfunnet med sin historie, sin nåværende spesielle situasjon som samfunn og sin flotte og varierte natur gir opphav til mange spennende forskningstemaer for oss geografer. Som det fremgår av rapporten er spennvidden i tema og problemstillinger stor. Fire grupper valgte å jobbe med samfunnsgeografiske tema mens to grupper valgte naturgeografiske problemstillinger. En gruppe har sett på hvordan virksomheten i Ny-Ålesund opprettholdes i dag og hvordan Kings Bay AS former stedet gjennom sin drift. Innenfor områdene naturvern og kulturminnevern ligger store utfordringer for Svalbard, spesielt når en ser på den økte aktiviteten innen turistnæringen. Gruppe 2 har sett på kulturminneforvaltningen, med utgangspunkt i Ny-Ålesunds nærområde, mens gruppe 3 har sett på lokalbefolkningens kunnskap om naturvern på Svalbard og hva forvaltningen gjør for å informere de ulike brukerne. Gruppe 4 har sett på den økonomiske og miljømessige betydning turisme har for Svalbard. De to gruppene som har jobbet med naturgeografiske problemstillinger, gruppe 5 og 6, har tatt for seg avrenning fra Austre Brøggerbreen med fokus på henholdsvis breens indre dreneringssystem og sedimenttransport i breelva. Dagene på Svalbard ga et godt utbytte både faglig og sosialt. Opphold både i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og reisen til og fra Ny-Ålesund med båt, gjorde at vi fikk et bredt inntrykk av både kultur, samfunn og natur på Svalbard. Alle kursdeltagerne vil minnes denne turen lenge. For at et slikt feltkurs skal bli vellykket er en avhengig av velvillighet både fra institusjoner og enkeltpersoner. Slik velvillighet har vi møtt både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Disse skal alle ha en stor takk. En spesiell takk går til ansatte hos Sysselmannen, Kings Bay AS og alle i Ny-Ålesund som velvillig stilte opp som informanter. Vi vil spesielt takke direktør Monica Kristiansen Solås og serviceleder 2

Fordord Peder Bolte i Kings Bay AS for orienteringer, og miljøvernsjef Carl Erik Kilander hos Sysselmannen for foredraget om miljøvern på Svalbard. Vi vil videre takke Thor Bjørn Arlov og Hein Bjerck på NTNU for forelesninger til studentene som en del av forberedelsen før selve feltkurset. Professor Michael Jones og førsteamanuensis Geir Vatne og har vært ansvarlig for opplegg og gjennomføring av feltkurset samt veiledning av gruppene. Vi håper og tror at rapporten vil være interessant lesning for mange aktører på Svalbard. Trondheim 19. mai 2002 Geir Vatne Michael Jones 3

1 KINGS BAY A/S SOM FORRETNINGSFORETAK OG SAMFUNNSBYGGER I EN OMSKIFTELIG TID SVEIN JOHAN FRISVOLL, ELIN GJEVRE, KATO BJØRKLUND ENOKSEN, ANDERS BROLI ASPHAUG, ARNT OVE PEDERSEN OG ØYSTEIN LYNUM - INNHOLD - 1.1 INNLEDNING... 6 1.2 METODE... 7 1.2.1 Kvalitativ vs. kvantitativ forskning... 7 1.2.2 Skriftlige kilder... 8 1.2.3 Intervjuteknikk... 9 1.2.4 Forberedelser til feltarbeidet... 10 1.2.5 Gjennomføring av Feltarbeidet.... 10 1.2.6 Gruppesamarbeidet... 11 1.2.7 Analyse og skriving av rapporten... 11 1.3 TEORETISK BAKGRUNN... 12 1.3.1 Sted... 12 1.3.2 Aktører... 13 1.3.3 Skala og nivå... 13 1.3.4 Restrukturering... 14 1.3.5 Kapabiliteter og akkvisisjon som utviklingsstrategi... 14 1.3.6 Symbol i landskapet... 14 1.3.7 Suverenitet... 15 1.4 HISTORISK BAKGRUNN... 15 1.4.1 Svalbard og norsk suverenitet; - en utenrikspolitisk verkebyll for norske myndigheter?... 16 1.4.2 Kings Bay Kullcompanie A/S... 18 1.4.3 Avvikling og oppstart av ny virksomhet etter 1962... 21 1.5 NY-ÅLESUND I DAG... 25 1.5.1 Foretaket Kings Bay A/S... 25

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid 1.5.2 Stedet Ny-Ålesund... 26 1.5.3 Forskersamfunnets særtrekk... 28 1.5.4 Ny-Ålesund som arena for forskning... 31 1.5.5 Et blikk fremover... 32 1.6 AVSLUTTENDE REFLEKSJON... 32 1.6.1 Hvordan og hvorfor opprettholdes virksomheten i Ny-Ålesund?... 33 1.6.2 Hvordan har Kings Bay A/S formet Ny-Ålesund?... 34 1.6.3 Hvordan Ny-Ålesunds særtrekk har endret seg gjennom selskapets historie, med vektlegging på perioden etter 1962... 33 1.6.4 Oppsumering... 36 1.7 LITTERATUR... 36 5

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid Kart 1, over Svalbard med Ny Alesund innfeldt 1.1 INNLEDNING Ny-Ålesund (78 55 N, 11º 56 E) (Kart 1) har verdens nordligste permanente bosetning. Etter mange år med gruvedrift og de aktiviteter knyttet til dette er Ny-Ålesund i dag en internasjonal, arktisk forskningsstasjon hvor det statseide selskapet Kings Bay A/S står ansvarlig for driften. For et selskap som tidligere var sentrert rundt driften av et ensidig gruvesamfunn, har Kings Bay A/S klart overgangen til et tjenesteytende selskap godt. Som samfunnsgeografer fant vi det interessant å undersøke hvilke prosesser som kan 6

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid være aktuelle i en slik restrukturering. En studie av de endringene som har skjedd i Ny- Ålesund kan gjøre oss i stand til bedre forstå liknende forandringer i andre typer samfunn. I denne oppgaven; Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid, ønsker vi å sette søkelyset på hvordan og hvorfor virksomheten opprettholdes i Ny- Ålesund, hvordan Kings Bay A/S som selskap har formet stedet, og hvordan Ny- Ålesunds særtrekk har endret seg gjennom selskapets historie, med vektlegging på perioden etter 1962. Faktorer som omhandler suverenitetspørsmål, økonomisk restrukturering og ulike aktørers motiver og drivkrefter tas opp som mulige årsaker. På 1960- og 1970- tallet var sikring av norsk territorium og overherredømme på Svalbard en viktig drivkraft bak omstillingsprosessen i Ny-Ålesund, selv om andre, mindre faktorer spilte inn. Etter den kalde krigens slutt mener vi å se at "hevding av suverenitet" mister mye av forklaringskraften den hadde for de første omstillingene i Ny-Ålesund. Andre begrep overtar som primærforklaringer påkings Bay A/S sin rolle i omstillingsprosessene. Slik som ulike sider ved Ny-Ålesund som sted, økonomisk restrukturering, aktørpåvirkninger på ulike nivå og endringer innenfor Kings Bay A/S. For å få en forståelse av disse problemstillingene er det nødvendig med en metodisk og teoretisk bakgrunn. Videre er det nødvendig med en historisk redegjørelse av Ny- Ålesund generelt og selskapet spesielt. Kings Bay A/S het frem til 1998 Kings Bay Kullcompanie A/S, mens stedsnavnet var opprinnelig Kings Bay. For å gjøre oppgaven mer lettfattelig har vi valgt å bruke navnet Kings Bay A/S som navn på selskapet og Ny- Ålesund som navn på stedet. I oppgaven er det lagt opp til en argumentasjonsstruktur med et teorikapittel som sammen med en empirisk del danner grunnlaget for en refleksjon. Kapitlet om Kings Bay A/S og Ny-Ålesund i dag (kapittel 5), er først og fremst basert på intervjuer og egne observasjoner. Våre observasjoner og hva vi har tolket og forstått ut fra egne refleksjoner er vanskelig å skille fra hverandre. Dette er årsaken til valget av en fortløpende deskriptiv og analytisk tilnærming i dette kapitlet. 1.2 METODE En viktig del av et feltarbeid er metode ettersom denne sammen med teorien legger grunnlaget for datainnsamlingen og kunnskapsproduksjonen. Vår gruppe har bestått av seks studenter og før vi reiste av gårde ble vi enige om hvilken tilnærming vi skulle ha. Ved siden av å velge et kvalitativt studie ble vi enige om at dokumentanalyse og intervjuer ville bli de viktigste informasjonskildene våre. I tillegg leste vi noe felles bakgrunnslitteratur for å på best mulig måte ha en felles forståelse av stedet Ny- Ålesund før vi reiste dit (Arlov, 1996; Stortingsmelding nr 9, 1999-2000). Dette kapittelet presenterer noen av de metodologiske og metodiske tilnærmingene vi valgte å bruke samtidig som vi beskriver feltarbeidet. 1.2.1 Kvalitativ vs. kvantitativ forskning Kvantitativ og kvalitativ forskning er hovedbetegnelsen på ulike retninger innen vitenskaplig forskning. Man kan dele de to retningene med betegnelsene 7

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid standardisering og ikke-standardisering, selv om dette ikke er en skarp skillelinje (Alvesson og Sköldberg, 1994). Kvantitativ forskning kvantifiserer (eller tallfester) datamaterialet, for deretter å analysere disse resultatene matematisk. Studier som er basert på kvalitative metoder har ofte et mindre antall studieobjekter og forsøker å gå mer i dybden i disse. Metoder for å oppnå denne forståelsen kan for eksempel være observasjon, ulike typer intervjuer, litteraturstudier og så videre. Ofte kombineres ulike metoder og på denne måten ønsker en å finne sammenhenger, karakteriseringer og så videre. Denne tilnærmingen gir som regel en større fleksibilitet i forskningen, en undersøker mer sammensatte problemkompleks hvor en ikke alltid kjenner alle forhold på forhånd. Forskeren vil derfor påvirke resultatene i studiet i stor grad. Tiltross for denne friheten er det viktig at forskeren følger normerte, etiske retningslinjer og regler i forhold til informanter og i bruken og behandling av data (Madge, Raghuram, m. fl., 1997). 1.2.2 Skriftlige kilder Når man skal utføre studier innen et bestemt område eller tema er det vanlig å sette seg inn i faglitteraturen som omhandler det samme emne (Flowerdew, 1997). Vi oppdaget fort at Ny-Ålesund ikke har vært et utbredt studieområde for samfunnsforskning. Et unntak har vært studier som ble gjort i etterkant av gruveulykkene i Ny-Ålesund og Kings Bay-saken som førte til statsminister Gerhardsens fall i 1963, men dette har for det meste vært oppgaver av forvaltningsmessig karakter med fokus på prosessen i Oslo 1 (Juul, 1996; Karmly, 1975; Skjerdal, 1964). Tilgjengelighet For oss har dermed statsvitere, historikere (Arlov, 1996; Hanoa, 1993; Tamnes, 1992; Østreng; 1974 og 1978), forvaltningen (Stortingsmeldinger og planleggingsrapporter) og offisiell statistikk fra Kings Bay A/S gitt oss verdifull informasjon til denne oppgaven. Man kan bli blindet for andre kilder når man først har fått tak i noe, man skal derfor være klar over at aviser, årsrapporter, kart, fotografier, TV-programmer, Internett og andre informasjonsspredere kan alle gi informasjon som er relevant for studiet. I vårt arbeid har vi brukt litteratur funnet gjennom søk i bibliotek- og Internettbaser, brukt utdelt materiell i Ny-Ålesund og materiell vi har fått tildelt ved forespørsel fra Kings Bay A/S ansatte. Kildekritikk Bruk av kilder krever bevissthet rundt den informasjonen som gis. Vi har vært bevisst på at informasjon vi har fått fra folk vi har intervjuet og snakket med ikke alltid stemmer. Dette skyldes at personer kan huske feil, tolker hendelser på egne måter eller de kan være interessert i å få frem en bestemt mening. Det samme gjelder sekundærkilder. Det er nødvendig å være kritisk både til hva kildene inneholder og hva det utelater av informasjon. Secodary data reflect the aims and attitudes of the people and 8

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid organizations who collected the data (Clark, 1997: 65). Ved siden av å representere bestemte aktører kan de også bevisst utelate eller gi feil informasjon. I denne sammenhengen er det viktig å kjenne både opphavet til kildene og mottakergruppen den var tiltenkt. I vårt tilfelle har et lite antall tidligere studier og fremstillingen av noe av denne forskningen vært begrensende for vår informasjonstilgang. Vi tenker særlig på historieboken fra Kings Bay Kull Kompani A/S 1927-1992 (Hanoa, 1993). Vi mener denne historiske boken har en materiell eller positivistisk tilnærming til det tema den beskriver nemlig, selskapet Kings Bay A/S. Mennesket har kommet litt i bakgrunn for oppussing av hus, etablering av nye stasjoner og andre harde fakta. Ettersom vi heller ikke har snakket med ansatte som jobbet i Ny-Ålesund før gruvene ble nedlagt mangler vi noe informasjon som kunne fortalt oss mer om stedet Ny-Ålesund før 1962 og særtrekk ved samfunnet på den tiden. 1.2.3 Intervjuteknikk I planleggingen av intervjuene ble vi enige om å utføre semi-strukturerte intervjuer. Denne tilnærmingen som innebærer forberedelse av en intervjuguide, valgte vi fordi metoden gir mulighet for at intervjueren kan formulere og skreddersy spørsmålene underveis i den faktiske intervjusituasjonen, intervjuguiden fungerer altså som en veileder. Man åpner for fleksibilitet i intervjuet og de ulike tema man snakker om og hvordan man vektlegger dem kan tilpasses underveis. En annen motivasjon for denne tilnærmingen er at den åpner for diskusjon og dialog gjennom intervjuet, det fører til at informasjonen som blir gitt kan oppnå en større pålitelighet fordi intervjusituasjonen åpner for dypere forklaringer og utfylling av tema som de strukturerte intervjuene ikke har mulighet til (Healey og Rawlinson, 1993). Denne formen for intervju innebærer et større krav til intervjueren fordi man må delta i samtalen, og ikke bare lese spørsmål fra et ark. Intervjueren må både ha bakgrunnskunnskap om temaet og kunne nyttiggjøre seg den informasjonen som blir gitt underveis i intervjuet. Det beskrives i økonomisk-geografisk teori at respondenten er mer detaljert og åpen hvis intervjueren kjenner det aktuelle tema og aktiviteten man samler informasjon om. Samtidig er det også en fordel hvis den som intervjuer får respondenten til å føle seg komfortabel ved å blant annet gi inntrykk av at respondenten kontrollerer intervjusituasjonen selv (Healey og Rawlinson, 1993). En annen metode vi benyttet oss av var en temaliste. Temalisten inneholder ulike tema man er interessert i, og de brukes som et utgangspunkt for ustrukturerte intervjuer hvor man ikke har formulert spørsmålene på forhånd. Både i sammenhengen med de semi-str65 ukturerte intervjuene og samtalene basert på temaliste la vi vekt på å opplyse informantene om at de kun svarer på de spørsmål de selv vil. De som ble intervjuet i lys av sin stilling ba vi om å kunne sitere med navn, og at de selvfølgelig vil få muligheten 9

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid til å lese den delen av rapporten hvor de blir sitert før det blir publisert 1. I den grad vi intervjuet mennesker fritt fra sin posisjon la vi vekt på at svarene ville bli behandlet anonymt og konfidensielt. 1.2.4 Forberedelser til feltarbeidet Vi sendte i forkant av feltarbeidet en e-post til Kings Bay A/S hvor vi presenterte tema for oppgaven vår, og sa at vi var interessert i å komme i kontakt med aktuelle personer som kunne stille opp som informanter til intervju. Vi fikk ingen respons på denne henvendelsen før avreise, men vi satte opp en ønskeliste over personer vi ville snakke med og på grunn av den begrensede tidsperioden vi oppholdt oss i Ny-Ålesund (kun to virkedager), bestemte vi at vi fikk gjøre det beste ut av det når vi kom frem. Praktisk gjennomføring av intervjuene i forhold til bruk av båndopptaker og transkribering ble også diskutert i forkant av feltarbeidet. Vi ble enige om å bruke båndopptaker, men at vi likevel noterte hovedpunktene fra intervjuene umiddelbart etter intervjuet slik at vi har lydbåndet med intervjuet som en back-up eller for å gå tilbake for å finne detaljinformasjon. 1.2.5 Gjennomføring av Feltarbeidet. Feltarbeidet var fordelt mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. I Longyearbyen besøkte vi museet og biblioteket, hvor vi lånte litteratur og bakgrunnsinformasjon (Hanoa, 1993; Skjerdal, 1964). I Ny-Ålesund hadde vi et orienteringsmøte med service konsulenten Peter Bolte i Kings Bay A/S. I tillegg til den muntlige informasjonen ga han oss skriftlig informasjonsmateriell om selskapet. Vi besøkte museet i Ny-Ålesund og forberedte ulike intervjuguider (for Kings Bay A/S ansatte og Norsk Polarinstitutt) og temalister. Intervjuene Vi var selvsagt avhengig av å intervjue de som var tilstede i Ny-Ålesund den korte perioden vi var tilstede. Ettersom alle som bor i Ny-Ålesund spiser samlet i messa til bestemte tider var det uproblematisk å kontakte aktuelle informanter her. Vi intervjuet to Kings Bay A/S ansatte; direktør Monica Kristensen Solås og maskinist Paal Myrvoll. Videre intervjuet vi stasjonssjefen på Norsk Polarinstitutt; Geir Aasebøstøl. I gjennomføringen av disse intervjuene delte vi oss i mindre grupper med tre og fire studenter tilstede. For å gjøre intervjusituasjonen ryddig og mest komfortabel for den som ble intervjuet avtalte vi på forhånd en som skulle lede intervjuet mens de 1 Samtlige gav sitt samtykke. 10

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid andre supplerte med spørsmål. Vi benyttet lydbåndopptaker i to av disse intervjuene. Solås ble intervjuet i sofagruppen i resepsjonen til selskapet, det gjorde intervjusituasjonen uformell fordi det var mennesker som stadig gikk forbi samtidig som det var hensiktsmessig på grunn av plass. Både Myrvoll og Aasestøbøl ble intervjuet i biblioteket/ TV-stuen, noe som også ga en avslappet atmosfære. Både temalistene og intervjuguidene fungerte godt og var tilpasset intervjusituasjonen. De tre andre samtalene som var basert på temaliste var forskere som representerte to av forskningsstasjonene i Ny-Ålesund. Med disse samtalene ville vi samle data som kunne belyse særtrekk ved samfunnet i Ny-Ålesund i dag. Den ene samtalen foregikk på engelsk med to respondenter samtidig, noe som medførte ekstra utfordringer for intervjuer, fordi det ved denne anledning ikke ble brukt båndopptaker. Notatskrivingen underveis i dette intervjuet fungerte som en måte å holde tråden, samtidig som det på den annen side hemmet flyten i samtalen en del, siden intervjuer stadig måtte stoppe for å ta notater. På feltkursets siste dag i Longyearbyen, snakket vi med Jon Ove Scheie som er vilt- og naturvernrådgiver hos Sysselmannen. Det var for å få Sysselmannens tanker og meninger om forholdet til Kings Bay A/S. 1.2.6 Gruppesamarbeidet Gruppen som har laget denne rapporten er tilfeldig sammensatt basert på egeninteresse i henhold til de aktuelle studietema vi ble presentert for før feltkurset. Alle i gruppen har hatt en oppfatning om at vi ville gjennomføre samarbeidet enkelt og greit. Men vi vet selvfølgelig at personer kommer med forskjellig bakgrunn, har ulike erfaringer og meninger om hvordan ting skal gjøres. Vi hadde varierende erfaringer med gruppearbeid tidligere, og vi prøvde bevisst å benytte disse erfaringer for å få et optimalt samarbeid. Vi kom raskt frem til en avgjørelse for tema og fokus for oppgaven. Ved senere møter har vi hele tiden snakket om den videre fremdriften og hvem som skal gjøre hva og har derfor konkretisert arbeidsoppgavene. Vi er godt fornøyd med samarbeidet til tross for en relativt stor gruppe med seks medlemmer. Noe av årsaken til dette mener vi har vært at vi underveis i arbeidet har stoppet opp og snakket oss i mellom om hvordan de ulike medlemmene i gruppa har utfylt ulike oppgaver. Dette har vært viktig fordi ikke alle kjente hverandre på forhånd, og at vi har gått igjennom en prosess hvor vi har lært hverandre å kjenne. En stadig konkretisering av hva vi jobber med, felles avgjørelser som har blitt tatt etter diskusjoner og kontinuerlig skriving av referater har nok også gjort at alle deltagerne på gruppen har vært involvert. Et utgangspunkt med felles bakgrunnslitteratur og enighet om utformingen av rapporten førte til at vi hadde relativt like forventninger om hva vi skulle foreta oss på feltkurset og hvordan dette skulle gjennomføres. 1.2.7 Analyse og skriving av rapporten I etterkant av feltarbeidet delte vi ulike tema oss i mellom og satte tidsfrister for skrivingen. Dette føltes nødvendig for å ha tid til å komme sammen og samkjøre tekstene til en felles rapport. Teorikapittelet ble derfor ferdig først slik at de som jobbet med empiri og analyse kunne samkjøre sin tilnærming til stoffet i samsvar med teorien. 11

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid Vi har også benyttet oss av responsteknikk underveis i ferdigstillelsen av de ulike kapitlene. Analyseringen av primærdata har forgått som fortolkende refleksjon. En metode vi brukte var å repetere notater fra samtaler og intervjuer flere ganger for å forminske effekten av selektiv hukommelse. Særlig var dette viktig like etter at intervjuene var foretatt. Ved responsteknikk på de første utkastene, og diskusjoner med de andre gruppemedlemmene minsker man vridning og skjevhet i fremstillingen. De tema og data vi har plukket ut fra det totale datamaterialet og fortolket videre i den ferdige rapporten er derfor tema som har vært interessant for problemstillingene vi belyser i denne rapporten. Den fortolkende metoden påvirkes derfor av vår forståelse og opplevelse av intervjuene, samtalene og stedet. 1.3 TEORETISK BAKGRUNN Før vi kan si noe om Ny- Ålesund sin endring, bør vi redegjøre for hvilke teoretiske briller vi ser med, og hvilke begrep vi kommer til å bruke i analysen, som igjen sier noe om hva vi vektlegger og dermed forklarer de funn vi gjør. 1.3.1 Sted Sted er et teoretisk fundament for mange samfunnsgeografer. Sted kan vise til en geografisk lokalitet i en fysisk, sosial, økonomisk og ideologisk kontekst. I geografi finner en tre ulike forståelser av sted. Noen forstår sted som en objektiv/ materiell location. Denne forståelsen av sted preger de mer faktaorienterte fremstillinger der en henviser til stedets fysiske egenskaper, geografisk plassering (Ny- Ålesund ligger 79 N) og så videre. Andre har en mer subjektiv og eksistensiell forståelse av begrepet. For disse er det menneskenes sense of place eller stedsidentitet som ligger i stedsbegrepet. Geografer med den tredje forståelsen ser på sted som en intersubjektiv/ kontekstuell locale. Disse ser stedet som en dynamisk enhet som påvirker, og påvirkes av, aktiviteten til de som bor der til en hver tid (Sægrov og Dale, 2000). Som teoretiske begrep flest, er også sted kun et analyseverktøy som er del av en teoretisk modell. Denne modellen gir oss en forståelse av virkeligheten (studieobjektet). Den verden som befinner seg utenfor de teoretiske rammene er nødvendigvis mer kompleks og sammensatt, og i praksis flyter de tre forståelsene av sted da også sammen (Madge, Raghuram, m. fl., 1997; Sægrov og Dale, 2000). Dette er årsaken til at vi ikke har bundet oss til bare en forståelse av sted; - i dette arbeidet kommer alle tre forståelsene frem. Location-tilnærmingen bruker vi når vi plasserer og beskriver Ny-Ålesund geografisk. Sense of place-tilnærmingen kommer frem i beskrivelsen av Ny-Ålesund i dag der den enkeltes subjektive oppfattelse av Ny- Ålesund, både som arena for forskning og som sosial arena, er fremtredende. Men det er locale-forståelsen av stedet som er den mest fundamentale tilnærmingen for vår oppgave, og krever således litt mer utførlig omtale enn de to andre. 12

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid I locale-tilnærmingen ser man ikke stedets utvikling som en ren endogen prosess. Stedet påvirker og påvirkes av aktiviteten til de som bor der. Stedets utvikling formes med andre ord av et samspill mellom den aktiviteten som har vært (infrastruktur, menneskelig kunnskap, kultur) og av eksterne krefter. Lokalsamfunnet påvirkes direkte av beslutninger tatt både internt og eksternt. Dette kan være beslutninger tatt av aktører som sitter langt unna, eller lokalbefolkningen ser behovet for å tilpasse seg endrede rammebetingelser. Endrede rammebetingelse kan være en følge av klare beslutninger tatt av aktører på høyere nivå, eller mer generelle overordnede utviklingstrekk slik som teknologisk utvikling, svingninger i verdensøkonomien, markedsendringer og lignende. (Sægrov og Dale, 2000). 1.3.2 Aktører Et annet viktig begrep er aktører. Aktører kan være både kollektive beslutningsenheter (kommuneledelse, bedriftsledelse, fagforening, Storting, regjering og så videre), og enkeltpersoner (ordfører, direktør, entreprenører og så videre). Aktører opererer med andre ord på ulike geografiske nivå. Når stedet blir påvirket både av aktører som befinner seg på ulike geografiske nivå og diffuse sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske svingninger, blir det viktig å søke etter forklaringer på endringer på alle geografiske nivå; - ikke bare på selve stedet (Særgrov og Dale, 2000). 1.3.3 Skala og nivå Globalt nivå, regionalt nivå, nasjonalt nivå og lokalt nivå er eksempel på ulike skalaer (geografisk nivå). Et nivå inneholder sosial aktivitet samtidig som det stiller til rådighet en allerede oppdelt geografi der sosial aktivitet finner sted (Smith, 1993). Skala er ikke nyttig bare for å plassere de ulike aktørene, men også for å forstå de ulike beslutningene som tas. Dette er kanskje særlig aktuelt med tanke på Svalbard og øygruppas særegenhet. Bosettingene har en relativt kort historie hvor de i stor grad har vært preget av enerådende forretningsselskaper som både er samfunnstilbydere (boliger, infrastruktur, helsetjenester osv) og næringsdrivende. Det var ikke før på midten av 1970-tallet at den norske stat for alvor startet med samfunnsbygging på Svalbard (Arlov, 1996). En annen særegenhet er at Svalbard verken er en kommune eller underlagt et fylke, som igjen medfører at Svalbard har en helt annen administrasjonsstruktur enn fastlands- Norge. En tredje særegenhet er Svalbard sin internasjonale status. Svalbard er underlagt norsk lov og norsk suverenitet, men alle traktatland skal behandles likt. Disse særegenhetene gjør at produksjon av skala blir viktig. Neil Smith skriver i artikkelen Homeless/ global: scaling places at stedsdannelse inneholder produksjon av skala, og denne produksjonen innebærer en kamp mellom forskjellige steder, lokaliteter og opplevelser av steder. Det er i denne kampen at sted blir gjort forskjellig fra hverandre (Smith, 1993). Vi ser for oss at aktører på ulike nivå har ulike interesser for utformingen av Ny-Ålesund, og at forståelsen av nivåenes betydning for disse konfliktene blir fruktbar for å forstå utformingen Ny- Ålesund. 13

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid 1.3.4 Restrukturering Restrukturering kan defineres som qualitative changes in the relation between constituent parts (Phillips, 1998; s. 37), og brukes i forbindelse med endringer i økonomiske strukturer. Restruktureringstesen gir oss et konkret analytisk grep om de endringene som skjer i forbindelse med nedleggelsen av ensidige industristeder, og forsøker å kombinere marxistisk økonomisk teori med ny kunnskap om den globaliserte økonomiens romlige differensiering. Restruktureringsteori tar utgangspunkt i den globaliserende økonomien og antar at denne har gjort kapitalen langt mer mobil. Dette har gjort industrilokaliseringen langt mer footloose ; det vil si at man flytter virksomheten til det stedet som kan gi de beste rammebetingelsene. Her danner det seg imidlertid et spenningsfelt; arbeidskraften er på langt nær er så mobil som kapitalen (Swyngedouw, 1997; Sægrov og Dale, 2000). Et viktig poeng med restruktureringstesen er at den eksisterende økonomiske strukturen i et område er et resultat av tidligere tiders investeringer, og den beskriver en økonomisk lagdeling som gir spesifikke økonomiske strukturer. Med andre ord; tidligere økonomisk virksomhet vil virke inn på nåværende og fremtidige økonomiske aktiviteter. Bestemte kunnskapsressurser og institusjoner er bestemmende for et steds yrkesstruktur (Sægrov og Dale, 2000). 1.3.5 Kapabiliteter og akkvisisjon som utviklingsstrategi Kapabiliteter og akkvisisjon som utviklingsstrategi er begreper som er nært knyttet til restruktureringstesen. Kapabiliteter er et steds områdeegenskaper og er en viktig del av de forhold som restruktureringstesen bygger på. Kapabiliteter er et bredt begrep som omfatter naturgitte forhold, bygde strukturer, institusjonelle ressurser (tradisjoner, holdninger, regler og verdier), kunnskaper og ferdigheter (Sægrov og Dale, 2000). Et annet begrep som også knyttes tett opp til restruktureringstankene i moderne økonomisk geografi er akkvisisjon (gjøre seg attraktiv). Akkvisisjon som utviklingsstrategi kan oppsummeres som det å utnytte stedets komparative fordeler (kapabiliteter) for å skape vekst (Sægrov og Dale, 2000). 1.3.6 Symbol i landskapet Landskapet er også et viktig begrep i geografien. For å forklare begrepet er det nødvendig å dele opp ordet. Ordet landskap kommer fra det tyske ordet Landschaft, der Land viser til et avgrensede territoriet som består av forskjellige bruksområder nødvendige for å opprettholde et samfunn, og schaft viser til de kollektive sosiale trekk ved den legale enheten Land. Med andre ord; utformingen den sosiale enheten har utført på landet. Et landskap uttrykker derfor erfaringene og intensjonene til en sosial gruppe og en kan si som Denis Cosgrove: Memory is one of landscape s most consistent and vital functions (Cosgrove, 1998: 80). Et landskap kan derfor ses på som et kulturelt bilde, en billedlig representasjon eller symbolisering (Ingold, 1993). 14

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid Et landskap kan ses på som ideologisk konstruert, og representerer således ulike klasser sin tilkjennegjørelse av seg selv og sin verden. Viktig her er at alle landskap til slutt er en mental konstruksjon som representerer en syntese av det som ligger foran øynene våre og det som er inne i hodene våre (Palka, 1995). Landskapet er som sagt konstruert av mennesker, er ideologisk betont og representerer visse klasser. Dette gjør det både eksklusivt og eliteistisk, og det er knyttet et betydelig maktelement i det å forme landskapet. Landskapet inneholder dermed både politiske og sosiale utsagn, noe som gjør det mulig å lese landskapet som kulturelle artefakter. Landskapet kan på denne måten si oss noe om hvordan stedet er og hvordan en forsøker å gi inntrykk av at det skal være. Et eksempel på et slikt politisk og sosialt utsagn kan være bygninger (King, 1996; Atkins m.fl., 1998). 1.3.7 Suverenitet Et annet begrep som kan være med på å forklare omstillingsprosessen i Ny-Ålesund er suverenitet. Hevdelse av suverenitet kan være en motivasjon som er fundamental for de norske myndigheters interesse for å subsidiere Kings Bay A/S og Ny-Ålesund. Suverenitet referer til den ultimate autoriteten (den høyeste beslutningstaker) i et samfunn. Suverenitetsbegrepet er hjemmelet i internasjonal lov og er nøkkelen til statsmakt. Det skilles mellom indre og ytre suverenitet, der indre referer til law-making power innenfor et territorium og ytre referer til internasjonal anerkjennelse av den suverenes jurisdiksjon over territoriet. Frasen en suveren stat reflekterer begge (Østerud, 1996; Hague m.fl., 1998). Internasjonal lov er et politisk instrument som er med på å regulere staters interaksjon og setter grenser for hva som er tillatt. Internasjonal lov består av vanlig lov og traktater som kan være multilaterale eller bilaterale. Disse er teoretisk sett bindene for statene, men et viktig særtrekk er at det ikke finnes noen dømmende institusjon som håndhever de internasjonale lovene. Det er opp til hver enkelt stat å håndheve de internasjonale lovene, og dermed blir det å sikre sine nasjonale interesser (håndheve sin stats suverenitet over et gitt landområde) en viktig drivkraft (motiv og årsaksforklaringer på en stats handlinger) i internasjonal politikk (Henkin, 1989; Genest, 1996; Østerud, 1996). 1.4 HISTORISK BAKGRUNN For å forstå dagens virksomhet i Ny-Ålesund vil vi gi en historisk presentasjon av norsk hevdelse av suverenitet og Kings Bay A/S sin historie. Den 9. februar 1920 gikk Svalbard fra å være Terra Nullius til å bli en del av Norge (Ulfstein 1995, www.kingsbay.no) 2. I dette kapittelet vil vi først gjøre rede for noen av konsekvensene dette fikk for Norge (og Ny-Ålesund) da dette kan sies å være en overordnet drivkraft for annen aktivitet i Ny-Ålesund. Deretter vil vi gi en oversikt over Kings Bay A/S sin historie fra starten av og frem til kullproduksjonen ble avsluttet 1963-1964. Vi ser på 2 Svalbardtraktaten trådde ikke i kraft før i 1925 15

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid forskjellige aspekter ved selskapet og dets drift, blant annet bakgrunnen for opprettelsen av selskapet og selve gruvedriften opp gjennom tiden. Vi vil også kort se på den situasjonen som oppsto på begynnelsen av 1960 tallet som medførte stopp i kullproduksjonen og det politiske klimakset som situasjonen medførte. Det har opp gjennom perioden vært flere driftsstanser, og vi ser kort på de forskjellige omstillingene som skjedde i de periodene, samt litt om gruvesamfunnets særtrekk. Til slutt vil vi ta for oss de ulike omstillingsprosessene etter nedleggelsen av gruvedriften. 1.4.1 Svalbard og norsk suverenitet; - en utenrikspolitisk verkebyll for norske myndigheter? Svalbardstraktaten ble undertegnet 9. februar 1920, og sikret Norge formell suverenitet over øygruppa; men med visse begrensinger. Traktaten utgjør sammen med The Mining Code relativt store begrensninger i Norges suverenitet over Svalbard. Et viktig punkt ved traktaten er at alle land som har signert traktaten skal ha like muligheter for økonomisk virksomhet på øygruppen. Denne virksomheten skal følge norsk lovgivning. Traktaten sier også at øygruppen skal være en demilitarisert sone (Østreng, 1974; Ulfstein, 1995a; www.kingsbay.no). Frem mot 1920 hadde ildsjeler drevet frem en norsk interesse for Svalbard. Når det så lyktes å få Svalbard, innså Norge snart sine begrensinger. Svalbard måtte ikke bli en økonomisk belastning for Norge. Denne sparepolitikken fungerte utover mot 2. verdenskrig. Økonomisk depresjon bidrog til at alle unntatt Norge og Russland avsluttet sine virksomheter på Svalbard, noe som førte til et lavt aktivitetsnivå på Svalbard (Østreng, 1978; Arlov, 1996). Den andre verdenskrig forandret dette. Svalbard ble dratt inn i stormaktspolitikken, om enn for en kortere periode. Etter Svalbardkrisa (1944-1947) forsøkte norske myndigheter nærsagt for enhver pris å unngå at Svalbard ble en brikke i stormaktsspillet. Fire hendelser umuliggjorde dette (flyplass-saken, oljekappløpet, satellittstasjonsaken, og den siste eksplosjonen i Kings Bay gruva 3 ) (Tamnes, 1992) 4. Vi føler det er viktig å få forklart litt om bakgrunnen for at disse tilsynelatende små hendelsene fikk så store følger for norsk Svalbard-politikk. Under den kalde krigen ble nordområdene sentrale i Sovjetunionens strategiske tankegang. Svalbard ble en strategisk viktig brikke når det gjaldt å opprettholde frie 3 Eksplosjonen i Kings Bay gruva i november 1962 virket som en katalysator på norske myndigheter når det gjaldt en endring i Svalbardspolitikken (Tamnes, 1992). 4 Vi vil i dette kapittelet bruke flyplass-saken som eksempel for å illustrere hvordan norske myndigheter ble tvunget til å innta en aktiv og troverdig rolle som suverenitetsinnehaver på Svalbard (gruveulykka vil bli omhandlet i kapittel 4.2, og satellittstasjonen i 4.3). 16

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid veier ut til åpent hav for sine sjøbaserte stridskrefter i Nordflåten 5 (Østreng, 1978; Ulfstein, 1995a; Celius 1995). Sovjetunionens vektlegging av nordområdene hadde stor innvirkning på Norges Svalbard-politikk. Norge var NATO-land, delte grense med Sovjet i Finnmark, og som ikke det var nok, kunne Norge heller ikke nekte annen sovjetisk aktivitet på Svalbard enn militær aktivitet. Sovjetisk nærvær på Svalbard var svært viktig for sovjetisk sikkerhetspolitikk, og dette satte Norge (som NATO-medlem) i en vanskelig situasjon (sovjeterne var mistenksomme på all norsk aktivitet som kunne tenkes å ha en militær nytteverdi). Den norske strategien var lenge å holde en så lav profil som mulig, noe som til slutt ble umulig. Nå kan en få inntrykk av at det kun var stormakten i øst som var problemet, men dette er langt fra tilfelle. Pga. prinsippet om likebehandling, som er et viktig punkt i traktaten, fryktet Norge all vestlig aktivitet og en god del norsk (Tamnes, 1992). Man erkjente utover på 1950-tallet at den beskjedne norske næringsvirksomheten hadde utenrikspolitiske følger, men forsøk på å gjøre noe med dette ble ofte blokkert fra politisk hold 6. En klar årsak til denne uviljen til å sikre og utvide norske næringsinteresser er forholdet til Sovjetunionen og det storpolitiske klimaet under den kalde krigen. Det finnes eksempler hvor den russiske bjørnens brumming har vært bestemmende for norsk politikk. Eksempler på dette er den flyplass-saken 7 og den påfølgende telemetri-saken (se kapittel 4.3.1). Disse hendelsene fikk Norge til å innse at de trengte en offensiv politikk når det gjaldt Svalbard. Den defensive enkeltsakspolitikken fungerte ikke lengre, og det ble utover 1960 og 1970 tallet viktig å demonstrere en troverdig grad av suverenitet (Tamnes, 5 Den sovjetiske marine var avhengig av å ha fritt leide ut av relativt trange sund (Østersjøen, Svartehavet osv). Et unntak er Barentshavet. Dette er et relativt stort isfritt havområde som er vanskelig å blokkere effektivt (tyskerne prøvde under andre verdenskrig, men lyktes ikke). Sovjetunionen så det som absolutt nødvendig at Svalbard var demilitarisert. En NATO-flybase her kunne true Nordflåtens passasje ut i Atlanterhavet. Willy Østreng hevder at Svalbardtraktaten var et godt tilpasset nasjonalt sikkerhetsdokument for Sovjetunionen, og denne i seg selv er en viktig forklaring på sovjetisk nærver. Gjennom bosettingene sine kunne de selv sjekke ut at traktaten ble overholdt (Østreng, 1978). 6 Som sagt tidligere så fryktet Norge all aktivitet på Svalbard. Den norske Regjerings strategi var å gjøre minst mulig på Svalbard samtidig som man sørget for at andre ikke fikk gjøre noe mer (Tamnes, 1992). 7 Flyplass-saken hadde to faser. Fase èn (1956 til regjeringsskiftet i 1965) kjennetegnes av den norske regjerings forsøk på å kvele brødrene Pedersens private initiativ til å få bygget en flyplass på Svalbard. Den andre fasen var Regjeringens eget forsøk på å få bygget en offentlig sivil flyplass (1965-1974). En kan trekke frem to årsaker til at Regjeringen ikke ønsket at Pedersen skulle bygge flyplass. Den ene er at initiativet var privat, og da kunne man heller ikke nekte andre aktører (fra andre land) å bygge flyplass. Den andre var Sovjetunionens frykt for at en flyplassutbygging på Svalbard ville være et ledd i NATO sin basepolitikk. Sovjetunionen truet derfor med mottiltak og satte norske myndigheter under et betydelig press, mens brødrene Pedersen på sin side var svært utholdene. Til slutt fikk regjeringen trumfet gjennom at brødrene ikke fikk bygge flyplass på Svalbard. Etter regjeringsskiftet i 1965 begynte myndighetene å se behovet for en offentlig flyplass. Oljekappløpet var i full gang og Svalbard begynte å få en betydelig forskningsaktivitet; man savnet moderne kommunikasjonsmidler. Etter lang og hektisk diplomatisk aktivitet gikk Sovjetunionen med på en bygging av en sivil flyplass etter at de ble tilgodesett med fordeler i forhold til andre land (Tamnes, 1992). 17

Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid 1992; Ulfstein, 1995b). Ulfstein hevder i Svalbard fra ingenmannsland til del av Norge at Norge ikke førte en aktiv suverenitets-hevdelse før utpå 70-tallet (Ulfstein, 1995b). Det er nærliggende å anta at siden traktaten hindrer Norge å si fra seg suvereniteten over området ensidig (Ulfstein, 1995b), så måtte Norge justere opp suverenitetshevdelsen i takt med Sovjetunionens strategiske vektlegging. Dette gjorde Norge blant annet ved en kraftig oppbygging av samfunnet i Longyearbyen. Denne kom etter en serie konfrontasjoner med Sovjetunionen der Norge måtte senke ambisjonene sine som suverenitetsinnehaver. Den sosiale styrkingen av Longyearbyen (skole, sykehus, post, bibliotek, flyplass og boligfinansiering) og en strykning av den lokal administrasjonen (Sysselmannsembetet) var tiltak verken russerne kunne protestere mot eller rent økonomisk kunne konkurrere mot (Arlov, 1996). Denne opprustningen finner vi også i Ny-Ålesund, men her i regi av det 100% statseide selskapet Kings Bay A/S. 1.4.2 Kings Bay Kullcompanie A/S Bakgrunn for driften i Ny-Ålesund Lenge før stiftelsen av Kings Bay A/S hadde det vært kjent at det på sørsiden av Kongsfjorden på Vestspitsbergen var forekomster av kull. Første norske selskap som tok ut kull på et seriøst grunnlag var A/S Bergen-Spitsbergen Kulgrubekompani i 1901. Neste forsøk kom i 1909 med okkupasjonen til Green Harbour Coal Co. Firmaet ble forsøkt solgt til utenlandske interesser fra 1912. Krigen satt en stopper for dette og eneste utvei da var å finne norske interesser. Ishavsskuterederen Brandal fra Sunnmøre fikk tilbudet om kullfeltet i Ny-Ålesund. Som en følge av krigen og en svartelisting fra britenes side, var det blitt vanskelig for ham å skaffe til veie brensel til sine skuter. Med dette tilbudet så han muligheten til å gjøre seg uavhengig av importert brensel. Etter en sommer med prøvedrift (1916) som hadde gode resultater ble Kings Bay A/S stiftet (Hanoa 1993, Arlov 1996). Gruvedriften Fra 1917 og utover ble det bygget opp en infrastruktur i Ny-Ålesund. Fra første stund ble det drevet helårs produksjon av kull, men utskipningen av kullet kunne bare skje i sommermåneden fra mai til oktober. Allerede sesongen 1918-1919 viste det seg at gjelden var blitt så stor at bankforbindelsen satte foten ned. For å hindre oppkjøp av utenlandske interesser ble norske myndigheter, representert ved Handelsdepartementet, kontaktet. Dette endte med at den norske stat skulle kjøpe hele produksjonen sommeren 1920. Slike avtaler ble inngått fortløpende de påfølgende årene frem til sommeren 1929. Da sa Handelsdepartementet nei til å fortsette sin finansiering til selskapet og driften stoppet opp (Hanoa 1993, Arlov 1996). Under krigen oppsto det en situasjon med to styrer, ett i okkuperte Norge og ett i London. De ansatte ved Kings Bay A/S ble evakuert av de allierte i 1941. Det var i løpet 18