Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Like dokumenter
Et godt liv i den kompakte byen?

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Kristiansand en liten storby?

Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner

Den kompakte byens sosiale implikasjoner

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2,

Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016

Sosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem)

Kunnskapsbehov i Oslo - relevant for BYFORSK? Dialogmøte 27.juni Monica Lund

Tro, håp og hybrid ventilasjon - mål på miljøvennlighet i bygninger

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Økonomisk bærekraft i framtiden Arenaer for samarbeid med Næringslivet Bystrategikonferansen 2014

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Global arkitektur et sted for meg?

«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009)

Oslo Børs størst i verden på fisk og sjømat, et hav av muligheter

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Fremtidens Røyken og Hurum Alene eller sammen med

Bergen våg å bygg by!

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember Jonny Aspen. Gentrifisering

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør. Signe Gunn Myre

Verksted KVU Oslo-navet, Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Møteleder: Jo Ulltveit Moe, Asplan Viak AS

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn

Innovative anskaffelser gjør samfunnet bedre! Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen

Fremtidens samfunn. Unge og bærekraftig urbanisering

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet

Marin bioprospektering

Bærekraftig utvikling for videre vekst i marin næring. Marianne Tonning Kinnari 03. Mai 2016

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

Om byutvikling, havn og transport

Helse møter læring. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Norsk bypolitikk. ØstlandsSamarbeidet, Oslo Navn Foredragsholder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hvordan Ruter skal møte befolkningsveksten

Norsk bypolitikk. Fagdirektør Morten Gulsrud, KMD. ØstlandsSamarbeidet, Oslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner

NESTE GENERASJON KUNDEOPPLEVELSE EIRIK NORMAN HANSEN

By- og regionsenterpolitikk i Nordland

Bærekraft og grønn konkurransekraft

DELPROGRAM D. Innlemming i SmartCity-nettverk Eksempel frå region Ålesund

Frokostseminar i CIENS, onsdag 14. juni, kl Tema: Natur- og kulturmiljøer som gode for bybefolkningen

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Ildsjeler og samfunnsentreprenører

Hva er en Smart By? Impact Week 2016 My Smart City. Eirik Gundegjerde, Konserndirektør Lyse AS

Studieplan 2008/2009

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Politikk, individ og samfunn

Per Gunnar Røe er dr. polit. i samfunnsgeografi og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Hav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge. Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Fra frisk til tjenestemottaker og pasient: en studie av eldre menneskers opplevelser

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

IKT-drift slik det burde være

Overganger til bærekraftige energisystem

Beregningsmetodikk for investeringsbehov

SMARTE BYER SMARTE BYER

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

cchange søker samarbeidspartnere for CHALLENGE

Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet

Helseindustrien som nasjonalt satsingsfelt?

Indikatorer for miljøvennlig smart og bærekraftig mobilitet

Er toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo,

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Matematisk kompetanse

KNUTEPUNKT SØRLANDET. Måneglytt seminar. Vigeland hovedgård,10 juni Nord-sør relasjoner, nettverk, Forum Sør, synergier og nettverksbygging

Mal for vurderingsbidrag

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden

Mal for vurderingsbidrag

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

IT-næringens interesseorganisasjon. Altinn. Hva nå? Per Morten Hoff, IKT-Norge. ikt-norge.no

Næringsutvikling og kommunestruktur

Nasjonale forventninger til planleggingen

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

KONSEPT BRANNSTASJONEN En samlokalisering av Tvibit, Regionalt senter for rytmisk musikk og Helsestasjon for ungdom

Landsbynr. 11. IKT og læring

Ketil Kjeldsberg Direktør General & Professional Staffing

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Case: Makt og demokrati i Norge

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

Grønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk

Interessert i en tverrfaglig master om Teknologi, kunnskap og samfunn (STS)?

Er Norge verdens beste land?

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Innovasjon i tjenesteytende virksomhet eller tjenesteinnovasjon?

Hvordan skal sentrum bli attraktivt?

Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, :30 PM. Innhold

Medvirkningsprosess for ny kulturpolitikk. Fase 1

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar

Lærerutdanning og IKT

SGO 1001 Innføring i Samfunnsgeografi. Dette er et obligatorisk emne i 1. semester

Transkript:

Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

«Smart Cities» som bypolitikk Høyt på agendaen for å skape bærekraftige, levedyktige og konkurransekraftige byer Kommunikasjonsteknologier og infrastruktur er sentrale elementer (midler) Smarte byer skal bidra til bærekraftig utvikling og energireduksjon (mål) Hva er da smarte byer, og hva kan samfunnsvitenskapelig byforskning bidra med? 3

Mediaoppslag http://time.com/3446050/smart-cities-shouldmean-sharing-cities/ http://www.theguardian.com/sustainablebusiness/smart-cities-sensors-socialinnovation 4

Rangering av smart cities performance (Giffinger et al. 2007) SMART ECONOMY (Competitiveness) SMART PEOPLE (Social and Human Capital) SMART GOVERNANCE (Participation) SMART MOBILITY (Transport and ICT) SMART ENVIRONMENT (Natural resources) SMART LIVING (Quality of life) 5

Caragliu et al. (2011) om «smart cities» 1. Bruken av nettverksinfrastruktur for å forbedre økonomiske og politiske effektivitet og bidra til by-, sosial og kulturell utvikling 2. Implisitt vektlegging av næringslivsledet utvikling 3. Vektlegging av målet om sosial inklusjon av ulike deler av bybefolkningen i offentlige tjenester 4. Vektlegging av høyteknologi og kreative næringer i langsiktig byvekst 5. Oppmerksomhet om sosial og relasjonell kapital i byutviklingen 6. Sosial og miljømessig bærekraft som viktig strategisk komponent 6

Begrepsmessig mangfold og slektskap Teknologifokuserte begreper: «wired cities», «city of bits», «digital urbanism», intelligent city design, osv. Begreper som fokuserer på bærekraft og miljø: «green urbanism», «sustainable cities», «eco-cities», «biophilic cities», «resilient cities», «compact cities», osv. Begreper som fokuserer på sosial kapital og kultur: «creative cities», «just cities», «cosmopolis», osv. 7

Problemer med «Smart City»- strategier (Holland 2008) Overfladisk syn på (sosiale) endringsprosesser Overser mulig sosial og økonomisk polarisering og sosiale, kulturelle eller romlige adskillelsesprosesser Skille mellom strategier for lokal utvikling og læring og vektleggingen av næringsutvikling, teknologiutvikling og gentrifisering Omdiskutert effekt på bærekraftig utvikling (pga synergier og «rebound»-effekter) 8

Nye infrastrukturer og oppsplittende byutvikling Splintering Urbanism (Graham & Marvin 2001) 9

Den smarte byen som sosial konstruksjon Kan være smart mht. teknologi, utdanning, fordeling, bystruktur eller bærekraft Gis ulikt innhold avhengig av hvilke aktører som fremmer den Er en sosial konstruksjon og en diskurs som ofte bygger på og fremmer visse kunnskapstyper og maktrelasjoner Knyttes til representasjoner som skal markedsføre byen som ledd i en entreprenørpolitikk Representerer som teknologidiskurs en stor markedsverdi ($ 400 milliarder, globalt) 10

De sosiale utfordringene Smarte byer avhenger av menneskers persepsjon, fortolkning og bruk av teknologien De kan ha utilsiktede sosiale konsekvenser ved å forsterke eksisterende skillelinjer og skape nye (polarisering, digitale skiller, eksklusjon, segregasjon, gentrifisering, osv.) De kan bli en forretningsmodell eller mål, og overskygge miljømessige og sosiale mål 11

Teoretiske tilnærminger i forståelsen og analysen av «smart cities» som politisk diskurs som representasjon som uttrykk for kulturell kapital (smarte mennesker) som stedskonstruksjon som sosial praksis og levd rom som materielt rom (omgivelsesdeterminisme) som agent (tingenes handlingskraft) 12

Viktige spørsmål for den samfunnsvitenskapelig byforskning Hva legges i «smart city»-begrepet hva slags diskurs er dette? Hvordan konstrueres den smarte byen i ulike kontekster? Hvordan endres byen romlig, mht. strømmer, strukturer, form, rom og funksjoner? Hvordan få til en smart byutvikling som tar hensyn til betydningen av sosial og kulturell kapital (ikke bare teknologisk agency )? Hva kan de sosiale implikasjonene være (ulikhet, segregasjon, gentrifisering, eksklusjon, osv.) 13

Overordnede forskningsutfordringer Utvikle effektive løsninger gjennom kunnskap om sosiale og romlige systemer og praksiser Frambringe styringsstrukturer og nettverk som fremmer smarte løsninger og byer Analysere de sosiale implikasjonene (mht. bærekraftighet, ulikhet, demokrati, oppsplittet/fragmentert byutvikling, osv.)? Forstå de under- og bakenforliggende strukturene mht. aktører, relasjoner og makt 14