PILOTPROSJEKT I KYSTEN ER KLAR REGIONEN

PILOTPROSJEKT I KYSTEN ER KLAR REGIONEN Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Utprøving og testing av nye verktøy i 5 kystkommuner i Sør-Trøndelag Utenlandske studenter fra NTNU på besøk på Lerøy Midnor, Hitra

1 Bakgrunn Mens en tidligere ofte pekte på at folk flyttet fra distriktene fordi de ikke kunne tilby nok eller relevante arbeidsplasser, opplever vi i dag at mange distriktsarbeidsmarked preges av begrenset tilgang på arbeidskraft og en mismatch mellom behovet for og tilgangen på kompetanse og arbeidskraft (Myklebø 2010). Situasjonen i mange av distriktskommunene i Norge er derfor at mangel på arbeidskraft utgjør en alvorlig flaskehals for utvikling av gode tjenester, hindrer vekst på mange steder og i mange næringer. Både offentlige og private virksomheter har problemer med å rekruttere nok arbeidskraft, og arbeidskraft med den rette kompetanse. Dette er en av distriktenes sentrale utfordringer fremover (Aure, Nilsen, Josefsen og Ringholm 2011). I distriktene sammenfaller dette med utfordringene knyttet til å opprettholde folketallet og hindre fraflytting. Rekruttering av arbeidskraft handler derfor ikke bare om å finne de rette arbeidstakerne, men også å få dem til å bosette seg. I NORUT rapport 6/2011 (Aure, Nilsen, Josefsen og Ringholm 2011) heter det: Det er et svært begrenset tilfang av studier og evalueringer av rekrutteringsprosjekter. De fleste er enkle presentasjoner på hjemmesider og i brosjyrer, men det finnes også noen korte prosjektrapporter uten rapportering av resultater, og noen få med rapportering og vurderinger av resultater. Enda færre (nesten ingen) studier og rapporter vurderer hvorvidt rekruttering og tilflytting skyldes tiltak og virkemidler iverksatt i rekrutteringsprosjekter. Det foreligger derfor nesten ingen vitenskapelige studier som evaluerer prosjektene og analyserer sammenhengen mellom tiltak og virkemidler, og deres resultat og effekt. Det er derfor behov for å utvikle nye verktøy for rekruttering av arbeidskraft som samtidig kan gi grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Sammen med Kysten er klar og HIST ønsker derfor 5 kystkommuner i Sør-Trøndelag å gjennomføre et pilotprosjekt. De 5 kommunene er Frøya, Hitra, Hemne, Ørland og Bjugn. Målsettingen er å utvikle en beste praksis for rekruttering, mottak, bosetting og integrering av arbeidskraft. På den måten ønsker kommunene å møte framtidas utfordringer ifht tilgang til arbeidskraft med riktig kompetanse både til næringslivet og innen den offentlige tjenesteproduksjonen. Samtidig kan dette bidra til å styrke befolkningsutvikling og bidra til ny næringsvirksomhet. 2 Om Kysten er klar regionen og problemstillingene der Kysten er Klar er et samarbeidsprosjekt i Sør-Trøndelag, som involverer 11 kystkommuner sammen med Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Vår ambisjon er å være den mest spennende kystregionen i Europa basert på de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har. Les mer om prosjektet på www.kystenerklar.no Utgangspunktet er at kommunene i kystregionen står sterkere sammen enn hver for seg. Prosjektet har tre hovedsatsningsområder: Omdømmebygging og gode bolysttiltak.

Kompetanseutvikling. Helhetlig arealforvaltning. Kysten er Klar arbeider for at så mange som mulig skal få innblikk i hvilke muligheter trøndelagskysten representerer, både for innbyggere, tilflyttere, etablerere, investorer og andre grupper. Kysten er Klar har derfor tatt initiativ til en rekke utviklingsprosjekter i regionen. Figur 1) Kysten er Klar regionen i Sør-Trøndelag Ett av satsingsområdene under omdømmebygging og bolyst er å rette et sterkere fokus på behovet for kompetent arbeidskraft, bla gjennom arbeidsinnvandring og inkludering. Gjennom globaliseringen får vi et stadig mer internasjonalt arbeidsliv. Det gir arbeidstakere og arbeidsgivere over hele Europa tilgang til et utvidet arbeidsmarked. For distriktskommuner i Norge gir dette nye arbeidsmarkedet muligheter for rekruttering av både arbeidskraft og innbyggere. Kysten av Trøndelag har kanskje landets best egnede områder for oppdrett av fisk. I 2009 stod Trøndelagsfylkene for omtrent 20% (190.000 tonn) av den norske lakseproduksjonen. Eksportverdien var på nærmere 7 milliarder norske kroner. Økningen i oppdrettsaktiviteten har i tillegg medført en rekke nedstrømsaktiviteter lokalt, som følge av denne utviklingen. Tilgang til riktig arbeidskraft er derfor avgjørende for å opprettholde både verdiskapingen og kvaliteten på leverandørtjenestene. I dag oppholder det seg over tusen utenlandske arbeidstakere i regionen pr år. For Hitra-Frøya regionen handler dette alene om drøye 500 personer årlig. En

undersøkelse i regi av Hitra Næringsforening i 2008 viste at 40 ulike nasjonaliteter var representert. En undersøkelse fra Telemarksforskning (oppdragsgiver: Sør Trøndelag Fylkeskommune) viser at Hitra og Frøya fra 2000 til 2010 har hatt høy bedrifts- og besøksattraktivitet, men lav bostedsattraktivitet. Disse kommunene samlet har dessuten høyest andel av sysselsettingen i basisnæringene i hele landet (38,5% av total sysselsetting i 2009). Med basisnæringer menes naturbasert virksomhet, herunder landbruk, fiske, havbruk og bergverk, industri og teknologiske tjenester, herunder IKT, engineering og lignende. Hemne kommune har erfart en befolkningsnedgang i de senere årene. Dette på tross av at Hemne har utviklet et sterkt sentrum med et svært variert tjenestetilbud, variert arbeidsplasstilbud og god tilgang på boligtomter i kommunesenteret på Kyrksæterøra. Kommunen har i mange år tatt i mot flyktninger og utviklet et tett og godt samarbeid med lokalt kultur- og idrettsliv for integrering og styrket kulturfelleskap. Ørland kommune på Fosen har på lik linje med Hitra og Frøya et sterkt innslag av utenlandsk arbeidskraft ifm både tekstilindustri og videreforedling av pelagisk fisk. Men både antall personer og nasjonaliteter er betydelig lavere enn på Hitra og Frøya. I Ørland kommune ligger den største arbeidsplassen på Fosen; Ørland Hovedflystasjon. Her er det over 600 fast ansatte, samtidig som det er et permanent gjennomtrekk av vernepliktige, midlertidig ansatte og utenlandske NATO styrker på øvelse. Nabokommunen Bjugn er også bosettingskommune for deler av arbeidsstyrken ved Ørland Hovedflystasjon. Likevel har en over tid erfart at befolkningen har blitt eldre og mindre fertil. Dette har ført til fødselsunderskudd, slik at vekst i innbyggertallet nå skjer gjennom tilflytting. Kommunen har derfor fra 2009 inngått et samarbeid med Placement AS, som formidler arbeidskraft fra EØS området. Placement AS har et sterkt nettverk i Nederland, Belgia og Tyskland. Flere familier fra Nederland og Tyskland har allerede flyttet til Bjugn. Se www.placement.no Utvalget på de 5 nevnte kommunene i Kysten er Klar regionen representerer mange ulike og interessante utfordringer mht å ta i mot arbeidstakere fra både utlandet og fra andre steder i Norge. Hvilken praksis finner vi i de ulike lokalsamfunnene? Hvordan kan en lære av hverandre og utvikle en beste praksis? Og hvordan kan denne praksisen formidles og deles med alle de andre kommunene i landet i samme situasjon? 3 Målsettingene for Bolyst 2011 I utlysingen på KRD sine hjemmesider heter det at; Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Et virkemiddel for å få dette til er å skape attraktive lokalsamfunn. Gjennom å finansiere pilotprosjekt ønsker KRD å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive for bosetting. Delmål:

Å støtte opp om lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekt som skal fremme attraktive lokalsamfunn, og som har stor overføringsverdi for andre som driver denne typen arbeid. Å samle og formidle kunnskap fra pilotprosjekter om hva som påvirker valg av bosted. 4 Stortingsmelding nr. 18 (2007 2008) I sammendraget fra Stortingsmelding nr. 18 (2007 2008) om arbeidsinnvandring heter det at den økte arbeidsinnvandringen stiller myndighetene og samfunnet overfor nye muligheter og utfordringer. Tre utviklingstrekk er særlig tydelige: 1. Gjennom globaliseringen får vi et stadig mer internasjonalt arbeidsliv. Det gir arbeidstakere og arbeidsgivere tilgang til et utvidet arbeidsmarked. Samtidig setter det krav til internasjonal kompetanse og mangfold i norsk arbeidsliv, og gir større konkurranse om enkelte typer arbeidskraft mellom land. 2. Arbeidsinnvandring bidrar til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft og gjennom det også til å fjerne flaskehalser i arbeidsmarkedet og dempe pris- og kostnadsutviklingen. 3. Økt arbeidsinnvandring til Norge påvirker både arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Det gir utfordringer knyttet til ivaretakelse av den norske arbeidslivsmodellen og integrering i det norske samfunnet, både av arbeidsinnvandrerne selv og av deres familie når den følger med. 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning mv. Figur 2) Antall førstegangsinnflyttinger blant ikke-nordiske borgere etter innvandringsgrunn. Kilde: SSB i St.mld 18 (2007-2008)

5 Faglige utredninger og rapporter SINTEF Teknologi og samfunn ved avdeling for Innovasjon og virksomhetsutvikling gjennomførte i 2008 et prosjekt omkring tema tilflytting på Hitra og Frøya; SINTEF rapport F11108 (Brynhildsen og Ervik Landstad 2009). Hensikten med prosjektet var å etablere en strategi med mål, prinsipper for tiltak, og innsatsområder for hvordan arbeidsinnvandrere kan bosette seg i regionen. Rapporten omhandler i tillegg en diskusjon om hvilke mekanismer som må være på plass i lokalsamfunnet/regionen for at det kan bli attraktivt utenlandsk arbeidskraft å bli bosatt i regionen. De to regionale utviklingsprogrammene i Sør-Trøndelag; BliLyst og Kysten er klar, peker på viktigheten av å kunne tilby kvalifisert arbeidskraft gode og moderne boløsninger når de flytter til en distriktskommune. De har derfor i samarbeid med Pir II arkitektkontor i Trondheim gjennomført en forstudie ifm utvikling av nye (mobile) boløsninger i distriktskommuner. Forstudien er vedlagt som vedlegg 1. NTNU Samfunnsforskning AS har sett nærmere på hvordan kommunene møter den økende arbeidsinnvandringa fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Forskerne skriver at det eksisterer lite eksplisitt kunnskap om hvordan kommunene erfarer og håndterer arbeidsinnvandringen. En kartlegging utført i 2008 viser at kommunene møter til dels store utfordringer i dette arbeidet. Utfordringene er knyttet til økonomiske rammer, språkbarrierer og uklare ansvars- og rollefordelinger mellom de kommunale avdelingene. Undersøkelser viser også at arbeidsinnvandring kan ha positive konsekvenser for kommunene i form av inntekter gjennom økt aktivitet i boligmarkedet og skoler, økt sysselsetting og innbyggertall (Thorshaug, Valenta og Berg 2009). Agderforskning har skrevet en rapport om internasjonal arbeidskraft i Agder. Deres fokus har vært å se nærmere på hvilke grep bedrifter kan gjøre for å få rekruttert høykompetent internasjonal arbeidskraft, og hvilke suksesskriterier som skal til for at denne arbeidskraften skal bli i både bedrift og region (Hidle, Ellingsen, Nesje og Vangstad 2007). Studien er gjennomført blant prosess-, gass- og oljeindustrien på Sørlandet. Et viktig funn er at det regionalt på ledernivå er et miljø for toleranse og ulikhet, men at det på lokalsamfunnsnivå til en viss grad kan virke lukkende og ekskluderende i forhold til internasjonal migrasjon. Hidle og Vangstad 2008 har i sin rapport fra Agderforskning studert forvaltningspraksis og kunnskapsgrunnlag ifm arbeidsrettet bosetting av flyktninger i norske kommuner. Det er et mål at denne bosettingen skal være så arbeidsrettet som mulig, dvs at sysselsettingsperspektivet skal telle med både når kommuner anmodes om å ta i mot flyktninger, og det skal ha betydning for valg av kommune for den enkelte flyktning. Spørsmålet som stilles i studien er hvorvidt sysselsettingsperspektivet ivaretas i forvaltningspraksisen. Videre spør en hva som kan ligge i et slikt sysselsettingsperspektiv og hvilke dimensjoner som vil kunne ha betydning om dette perspektivet skal ivaretas bedre enn i dag. NORUT presenterer i sin rapport 6/2011 (Aure, Nilsen, Josefsen og Ringholm 2011): Kunnskapsstatus: Hvilke metoder finnes og hvilke strategier benyttes av arbeidsgivere i distriktskommuner for å tiltrekke seg arbeidskraft? De skriver at det er et svært

begrenset tilfang av studier og evalueringer av rekrutteringsprosjekter. De fleste er enkle presentasjoner på hjemmesider og i brosjyrer, men det finnes også noen korte prosjektrapporter uten rapportering av resultater, og noen få med rapportering og vurderinger av resultater. Enda færre (nesten ingen) studier og rapporter vurderer hvorvidt rekruttering og tilflytting skyldes tiltak og virkemidler iverksatt i rekrutteringsprosjekter. Det foreligger derfor nesten ingen vitenskapelige studier som evaluerer prosjektene og analyserer sammenhengen mellom tiltak og virkemidler, og deres resultat og effekt. Gaasemyr 2009 har i sin masteroppgave i statsvitenskap fra UiO sett nærmere på hva et utvalg norske kommuner gjør for å tiltrekke seg yrkesgrupper de ser på som særlig attraktive, i den forstand at de er vanskelig å få tak i, samtidig som de er viktige for kommunene for å kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte og møte forventningene fra brukerne. Dette er relevant kunnskap ifm dette prosjektet. 6 Relevante samarbeidsprosjekter Hva avgjør om innvandrere blir boende i norske kommuner? Distriktssenteret i samarbeid med IMDi har bestilt en studie om hvordan hhv bosatte flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere opplever at de får bidratt med sine egne ressurser i distriktskommuner, og hva som fremmer bolyst. Studien innebærer dybdestudier i et utvalg kommuner/regioner, hvor hovedtyngden av informanter skal være innvandrerne selv. Arbeidet igangsettes medio 2011. Vinteren 2011 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom oppdrettsbedriften Salmar ASA, Adecco og FHL for utvikling av løsninger for innsosialisering av flerkulturell arbeidskraft på Frøya. Prosjektleder er Vida Bekken fra Baltikum Midt Norge. Prosjektet inneholder bla aktiviteter rettet mot forkortet opplæringstid og bruk av nye medier ifm opplæring. Prosjektet er tiltaksrettet og baserer seg på næringslivets erfaringer i regionen. Prosjektet som vi beskriver ønsker å supplere og samarbeid med de to nevnte prosjektene. Kunnskapsdeling og læring på tvers av disse prosjektene er derfor en målsetting. Dette kan eksempelvis gjennomføres i praksis ved at representanter fra de to igangsatte prosjektene bli representert i vårt advisory board. 7 Målgruppe og forankring Målgruppen for prosjektet vil være både offentlige myndigheter og private næringsaktører. For de offentlige myndighetene vil prosjektet ha stor relevans i forbindelse med både rekruttering av arbeidskraft og tilpasning/utvikling av en rekke områder innenfor den kommunale tjenesteproduksjonen og NAV; eksempelvis skole, kultur, helse og barnevern. Derfor vil enhetsledere og ansvarlige for denne type offentlige tjenester være en viktig målgruppe. For næringsaktørene sin del vil prosjektet i første rekke henvende seg til bedriftsledere og personer med ansvar for rekruttering og bedriftsutvikling.

Felles Fylkesplan for Trøndelag 2009 2012, jf kapittel 3 på side 15 beskriver regionens utfordringer ifht arbeidskraft på kort og lang sikt. Planen inneholder ikke konkrete mål mht arbeidsinnvandring og integrering. Det samme er tilfelle i kommunene, der tilrettelegging for vekst og utvikling i næringslivet er et gjennomgående tema i alle kommuneplaner. Forhåpentligvis kan dette prosjektet bidra til å forsterke bevisstheten på de utfordringer og muligheter som åpningen av arbeidsmarkedene gir, både for regionen generelt og distriktskommunene spesielt. 8 Målsettinger, resultater og ønskede effekter Hovedmålsettingen for prosjektet er å utvikle en beste praksis for rekruttering, mottak, oppfølging og integrering av arbeidstakere til distriktskommuner. Dette innebærer uttesting av ulike metoder og verktøy under ulike forhold og rammebetingelser. Disse skal beskrives gjennom roadmaps eller manualer som presenterer metoder, prosedyrer og verktøy. Prosjektet skal dessuten vise hvordan en slik beste praksis kan formidles og deles med andre kommuner i landet i samme situasjon. Dette innebærer krav om grundig og god dokumentasjon av prosjektet. Resultater fra prosjektet kan eksempelvis være: Nye metoder for rekruttering av arbeidskraft med et sterkere fokus på hvem som kan ha potensiale for bosetting Nye modeller for mottak og bosetting av ny arbeidskraft Nye læringsmetoder og utvikling av språknøytrale verktøy Nye stedsuavhengige prosessverktøy som utvikler lokalt tilpassede tiltak for kulturfellesskap og integrering Nye metoder for å få fram stemmen til arbeidsinnvandrerne selv og deres familier Nye næringsetableringer som følge av bosetting og tilflytting Noen av effektene som prosjektet kan bidra til er: Styrke bevissthet og fokus ifm planlegging på fylke- og kommunalt nivå mht utfordringene og mulighetene som de nye arbeidsmarkedene gir Styrke tilgangen til riktig arbeidskraft og kompetanse til næringslivet og offentlige aktører Redusere sosiale problemer og styrke livskvaliteten til arbeidsinnvandrere Utvikle utdannings- og kursprogrammer som styrker lokalsamfunnenes kompetanse ifht arbeidsinnvandring og integrering Styrke lokalsamfunnenes omdømme og attraktivitet 9 Deltakende kommuner og faglige samarbeidsparter Nedenfor gis en kort beskrivelse av samarbeidspartene som deltar i prosjektet:

DELTAKER KORT BESKRIVELSE ROLLE Kysten er klar Regionalt utviklingsprogram i Sør- Trøndelag som omfatter Fylkeskommunene sammen med 11 kystkommuner www.kystenerklar.no. Organiserer og koordinerer Kysttraineeordningen Frøya Kommune Kystkommune med drøye 4.200 innbyggere. Sterk akvakulturnæring, med nedstrøms lokal leverandørindustri. Høy andel av arbeidsinnvandring og stor gjennomstrømning av arbeidskraft Hitra Kommune Nabokommune med Frøya, med ca. 4.100 innbyggere. Tilsvarende næringsstruktur og problemstilling ifht arbeidsinnvandring og gjennom-strømning av arbeidskraft Hemne kommune Hemne har ca. 4.300 innbyggere, der 2.700 av dem bor i kommunesenteret Kyrksæterøra. Hemne er også en del av oppdrettsregionen i Trøndelag, men viktigste arbeidsplass er likevel Wacker Holla som produserer siliciummetall. Nærheten til Tjeldbergodden er også viktig for næringslivet. Ørland Kommune Ca 5.100 innbyggere. En typisk forsvarskommune med Ørland Hovedflystasjon (ØHF) som dominerende arbeidsplass (600 fast ansatte). I tillegg arbeidsinnvandring ifm både tekstil- og fiskeindustri Bjugn Kommune Ca 4.600 innbyggere. Nabokommune med Ørland og derfor i stor grad også påvirket av situasjonen ved ØHF. Samarbeider i tillegg med Placement AS for rekruttering av tilflyttere fra EØS-området Distriktssenteret Er et nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling og arbeider hovedsakelig med å hente inn, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om lokale utviklingstiltak HIST (Høyskolen i Sør Trøndelag) På HIST tar en inn over seg de endringene som skjer ved økt globalisering og at Norge i økende grad er et flerkulturelt samfunn. Sosionom-utdanningen på HiST har tatt konsekvensen av dette og inneholder fordypning i internasjonale og interkulturelle perspektiver. Prosjekteier Kontakt: Leif Harald Hanssen Prosjektansvarlig og pilotkommune Kontakt: Ole Henrik Fjørstad Diskusjonspartner Kontakt: Marianne Solbakken FoU-partner Kontakter: Randi Reese og Kristin Viggen

10 Organisering Prosjektet foreslås organisert med egen styringsgruppe som prosjekteier Kysten er klar etablerer og setter sammen med riktig kompetanse. Styringsgruppen ledes av prosjekteier Kysten er Klar. I tillegg vil gruppen representere de fem kommunene i prosjektet Frøya, Hitra, Hemne, Bjugn og Ørland. Frøya kommune, som har vært en proaktiv initiativtaker til prosjektet, tar rollen som pilotkommune. I Frøya kommune ligger både erfaring og kompetanse godt til rette for uttesting og operasjonalisering av nye metoder, modeller og verktøy. Kommunen har i tillegg god erfaring med gjennomføring av prosjekter av denne type. De 5 kommunene involveres gjennom egne lokale kontaktpersoner. Disse kan gis en %-vis stillingsstørrelse gjennom eksempelvis frikjøp eller innleie. Vi ser for oss at ressursen fra Frøya brukes ifm erfaringsoverføringen og må derfor involveres tyngre i prosjektet. Med Frøya sin rolle som pilotkommune vil dette bidra til å sikre erfaringsspredningen på en god måte. Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST) deltar som FoU-partner i prosjektet og er ansvarlig for faglig tilnærming og dokumentasjon. I prosjektlederrollen ønsker vi å etablere et samarbeid med Kysttrainee-ordningen i Sør Trøndelag som ble startet opp i 2010 med sikte på rekruttering av høyt utdannet arbeidskraft til kystregionen. Mer om ordningen her: www.kysttrainee.no. Trøndelag er en del av NHO sitt Global Future nettverk - som skal synliggjøre kvalifisert arbeidskraft og kompetanse, og oppnå større integrering av kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn i sentrale stillinger og styreverv i arbeidslivet (www.nho.no/globalfuture/). Rekrutteringen til prosjektlederrollen/prosjektgruppen kan være å henvende seg til dette nettverket. En slik løsning vil erfaringsmessig ha et sterkere mentor- og rådgivningsbehov. Et utvalg av relevant kompetanse, relevante fagpersoner, fagmiljøer og ikke minst representanter fra næringslivet, som kan være nyttige for prosjektet samles i et advisory board som underveis i prosjektet etter behov kan bidra med refleksjon og nyttige vurderinger. Forslag til deltakere her er bla representanter fra studien som Distriktssenteret og IMDi har igangsatt og NHO-prosjektet på Frøya.

Figur 3) Prosjektorganisering 11 4 faser og 4 arbeidspakker For å kunne nå målsettingen i prosjektet foreslås en gjennomføring som deles inn i 4 faser og med 4 ulike arbeidspakker eller tiltaksområder jf matrisen i figur 4. De 4 fasene er: Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Oppstart med etablering av prosjektorganisasjon, styringssystemer, kick-off med etablering av detaljert prosjektplan Kartlegging og situasjonsanalyse i kommunene basert på erfaringer, lokal kunnskap og intervjuer/samtaler med relevante personer/miljøer/grupper Metodeutvikling, utprøving og testing. Dokumentasjon, læring og erfaringsutveksling Deling og spredning av modeller og verktøy slik at de kan tas i bruk i kommuner i andre deler av landet som har disse behovene En gjennomgående aktivitet i prosjektet vil være jevnlig erfaringsutveksling og læringsprosesser mellom de involverte aktørene. Dette innebærer både samlinger og bruk av digitale prosjektverktøy for informasjons- og kunnskapsdeling. Eksempler på digitale verktøy er bruk av Skype og Share-Point.

Arbeids pakke 1 Arbeids pakke 2 Arbeids pakke 3 Arbeids pakke 4 Fase 1 Oppstart Fase 2 Kartlegging Fase 3 Uttesting Fase 4 Spredning R E K R U T T E R I N G B O S E T T I N G V E R K T Ø Y F A B R I K K N Y E T A B L E R I N G E R Figur 4) Matrise som beskriver framdrift og innhold i prosjektet De 4 arbeidspakkene er: Pakke 1 Pakke 2 Pakke 3 Pakke 4 Nye metoder for rekruttering som har et forsterket fokus på hvem som har potensiale for bosetting Nye modeller og metoder for mottak og bosetting med utgangspunkt i behov og kunnskap fra de nye arbeidstakerne Utvikling av verktøyfabrikk som utvikler lokalt tilpassede tiltak for integrering. Dette kan være arenaer, prosesser, bruk av idrett og kultur. Hvordan kan rekruttering av nye arbeidstakere danne grunnlag for etablering av nye bedrifter og ny virksomhet?

12 Hovedaktiviteter og tidsplan Hovedaktivitetene i prosjektet er i grove trekk beskrevet nedenfor. En mer detaljert prosjektplan vil bli utarbeidet ifm fase 1 i prosjektet. Styringsgruppen behandler og vedtar denne. Nr. INNHOLD HENSIKT FASE 1 HA 1 HA 2 HA 3 HA 4 FASE 2 HA 5 HA 6 HA 7 FASE 3 HA 8 HA 9 HA 10 Oppstart med etablering av prosjektorganisasjon og kick-off Rekruttering av prosjektleder, etablering av prosjektorganisasjonen - oppstartmøte Styringsgruppen vedtar prosjektplan inkludert organisering, aktiviteter og budsjett Etablering av styringssystemer, bruk av digitale verktøy som SharePoint, Skype, mv Kick-off som samler involverte parter i prosjektet og som markerer oppstart Kartlegging og situasjonsanalyse i kommunene Kartlegging og analyse i de 5 deltakende kommunene. Intervjuer, samtaler, fakta, mv Gjennomgang og vurdering av situasjonsbeskrivelsene; lokale samlinger felles bilde Erfaringsutveksling som grunnlag for design av arbeidspakkene 1 4; metoder og modeller Metodeutvikling, utprøving og testing i pilotkommunen (Frøya). Dokumentasjon, læring og erfaringsutveksling Operasjonalisering av innhold og aktiviteter i de 4 arbeidspakkene Uttesting av de ulike modeller og metoder i pilotkommunen Sammenligning, erfaringsutveksling og prosesser for læring på tvers av aktørene som er involvert HA 11 Utvikling av en beste praksis og dokumentasjon av denne FASE 4 Deling og spredning av modeller og verktøy i de 4 andre kommunene HA 12 Utvikle testprogram for de 4 andre kommunene basert på HA 11 HA 13 Testing og erfaringsutveksling mellom de 4 kommunene ifm spredning HA 14 Implementering av beste praksis som del av kommunens tjenesteproduksjon HA 15 Oppsummeringer og faglig rapportering - eks studentoppgaver, papers og presentasjoner Skaffe riktig kompetanse Eierskap til mål og innhold i prosjektet Deling og informasjon blant de involverte Utvikle relasjoner mellom de involverte Felles situasjonsforståelse Designe unike tilpasninger Forberedelse Utvikle lokalt tilpassa modeller Læringssløyfe; utprøving, refleksjon og korrigering Hva har vi lært? Hva er resultatene? Uttesting i praksis Lære av hverandre Etablere som varig ordning

Forslag til framdrift og tidsplan for prosjektet: Aktivitet Kvartal 1 Kvartal 2 Kvartal 3 Kvartal 4 Kvartal 5 Kvartal 6 Kvartal 7 Kvartal 8 År 3 HA1 HA 2 HA 3 HA 4 HA 5 HA 6 HA 7 HA 8 HA 9 HA10 HA11 HA12 HA13 HA14 HA 15 13 Kostnader og finansiering Gjennomføring av prosjektet slik som beskrevet i kapittel 9-12 gir følgende årlige kostnader: Kostnader Kostnader Kostnad i Egeninnsats i Sum i NOK NOK NOK Prosjektgruppe 750.000 750.000 Prosjektleder i Pilotkommunen (Frøya) 250.000 150.000 400.000 Kontaktpersoner i de 4 andre kommunene 600.000 100.000 700.000 FoU arbeid/partnerskap (HIST) 200.000 200.000 400.000 Møter/reisevirksomhet/diverse 100.000 100.000 Kysten er klar 100.000 100.000 Næringsaktører i de 5 kommunene 375.000 375.000 Egeninnsats fra de 5 kommunene 375.000 375.000 Sum 1.900.000 1.300.000 3.200.000

Finansiering Finansiering Sum i NOK Bolystprogrammet - KRD 1.000.000 Kysten er klar 300.000 Sør-Trøndelag Fylkeskommune 200.000 Kommunene 250.000 Næringslivet i de berørte kommuner 150.000 Egeninnsats fra de involverte partene 1.300.000 Sum 3.200.000 14 Kilder og litteratur Aure, Nilsen, Josefsen og Ringholm 2011; NORUT rapport 6/2011, Med håp og engasjement en kunnskapsstatus om utfordringer og strategier i rekruttering av arbeidskraft til distriktskommuner Brynhildsen og Ervik Landstad 2009; SINTEF rapport F11108, Tilflytting Hitra Frøya Gaasemyr 2009; Masteroppgave i statsvitenskap ved UiO, Hvordan kan kommuner lykkes med å få tak i attraktiv arbeidskraft? En studie av strategier for å rekruttere og beholde arbeidskraft i 10 kommuner i Akershus fylke. Hidle og Vangstad 2008; Agderforskning FoU-rapport nr. 3/2008, Arbeidsrettet bosetting av flyktninger i norske kommuner - Forvaltningspraksis, kunnskapsgrunnlag og innspill til metodikk Hidle, Ellingsen, Nesje og Vangstad 2007; Agderforskning FoU-rapport nr. 1/2007, Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder IMDi-rapport 7-2010; Integrering i distriktskommunar, Ein kunnskapsstatus om integreringsprosessar og inkluderingstiltak i distriktskommunar Myklebø (2010): NAVs Bedriftsundersøkelsen, i Arbeid og Velferd Rapport Nr 2//2010 Stortingsmelding nr. 18 (2007 2008) om arbeidsinnvandring; Kommunal og regionaldepartementet Thorshaug, K, Valenta, M. og Berg, B (2009): Bosetting av enslige voksne flyktninger. Utfordringer og muligheter for rask og god bosetting. NTNU Samfunnsforskning. Trondheim.

15 Vedlegg Vedlegg 1: Forstudie ifm utvikling av nye (mobile) boløsninger i distriktskommuner; Pir II arkitektkontor på oppdrag fra BliLyst og Kysten er Klar, 2010.