Eksamen 3FY våren 2002. Løsningsforslag

Like dokumenter
Høst 95 Ordinær eksamen

n_angle_min.htm

Klikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fysikk 2 Eksamen høsten 2018 løsningsforslag

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: F121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland Hans Grelland

Eksamen 3FY mai Løsningsforslag

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 9.

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

MEK 4520 BRUDDMEKANIKK Løsningsforslag til obligatorisk øving 1.

Kap 21 Elektrisk ladning / Elektrisk felt

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 10.

Oppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 10. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl Versjon A

Oppgave 8.12 Gitt en potensialhvirvel med styrke K i origo. Bestem sirkulasjonen ' langs kurven C. Sirkulasjonen er definert som: ' /

Løsningsforslag Fysikk 2 V2016

Fysikkolympiaden Norsk finale 2016

s Den hydrauliske diameter er gitt ved d h = 4 hvor A er rørets tverrsnitt og O er den delen ) 2 d 2

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)

Løsning, eksamen 3FY juni 1999

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2006

Newtons lover i én dimensjon

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Margrethe Wold

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Jan Burgold Hans Grelland

Høgskolen i Gjøvik. 13HBIMASA og 12HBIMAS-FA. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Arbeid og kinetisk energi

Løsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Jan Burgold

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

TFE4120 Elektromagnetisme

Høst 97 Utsatt eksamen

Løsningsforslag kapittel 3

Arbeid og kinetisk energi

Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015

K j æ r e b e b o e r!

Løsningsforslag til ukeoppgave 11

Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2014

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)

LØSNINGS FORSLAG EKSAMEN I EMNE SIF4005 FYSIKK Mandag 6. desember 1999 kl. kl for r R/2 ) for R/2 r R for r >R

Newtons tredje lov. Kinematikk i to og tre dimensjoner

Kap Rotasjon av stive legemer

UNIVERSITETET I OSLO

Flerpartikkelsystemer Massesenter

UNIVERSITETET I OSLO

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

a) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.

FASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN Oppg. 1

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA

Løsningsforslag Fysikk 2 Vår 2013 Oppgav e

K j æ r e b e b o e r!

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 5

14.1 Doble og itererte integraler over rektangler

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

EKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Fysikkolympiaden Norsk finale 2010

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Arbeid og kinetisk energi

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Fysikk-OL Norsk finale 2005

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004

Resultatet måles med en sensor. Feilen er forskjellen mellom sensorens utgang og vårt ønske. Hva er reguleringsteknikk

Betinget bevegelse og friksjon

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 4/2 2010

Transkript:

CAPPELE LØSIGSORSLAG EKSAME 3Y VÅRE 00 Eken 3Y åen 00. Løningfolg Oge 1 ) Kften å tikkelen e gitt e qb 3, 10 19 5 15 C 5,1 10 / 0,050 T 8, 10 Kften tå inkelett å feltet og å ften, e figuen neenfo. b) Vi buke ewton. lo å tikkelen. Sien tyngen en toæ tikkel e neglijeb enliknet e en gnetike kften, e qb. Akelejonen i ikelbeegelen e. D få i qb Vi løe likningen e henyn å ien og få 7 6,9 10 qb 3, 10 5 kg 5,1 10 19 C 0,050 T / 0, Oge ) Gfen neenfo ie o funkjon. Ette teoien kulle 7,10 V 1600 0,0 V kontnt kl ltå æe oojonl e. D kl gfen æe en ett linje gjenno oigo. Vi h lgt inn en ettlinjet uteningkue gjenno oigo. Den e gnke got, en tigningfoholet e 0,031 V ikke 0,0 V. 1

CAPPELE LØSIGSORSLAG EKSAME 3Y VÅRE 00 b) A figu 1 i ogen finne i Alitue 10,0 V. Peioe T 0,00. Vinkelfekenen ω e gitt e π π 1 ω 100π T 0,00 D få i følgene uttykk fo enningen oe iæolen o funkjon ti t: inω t 10,0 V in(100π 1 t) c) Ve å ofoe likningen f få i He kjenne i enningen oe iæ- og ekunæole. D kn i finne foholet ello iningtllene: 30 V 6 3,7 V Piæolen å ltå h 6 gnge å nge ininge o ekunæolen. Oge 3 ) Vi buke enhengen E. D få i E, 10 V/ 0,130 310 V 3,1 kv

CAPPELE LØSIGSORSLAG EKSAME 3Y VÅRE 00 b) Keftene å tikkelen e tyngen G g, en elektike kften e qe og en kft K f lufttøen. Keftene e tegnet inn å figuen å neenfo. Den elektike kften å tikkelen e i feltetningen e figuen og h eien: 11 e qe 7,0 10 C,0 10 V/ 1, µ c) Vi h innføt et koointyte o it å figuen. Det e gitt t ften i x-etningen e kontnt. Altå e x 0. ewton. lo å tikkelen i y-etning gi y y e 6 e 1, 10 9 7,0 10 kg 00 / Begynneleften 0 e i x-etning lik t 0y 0. D h i 1 y t å tikkelen teffe en ene lt e beege eg i feltet: t 1 t 0,130 00 / 0,0595 ten i y-etning nå tikelen teffe en ene lt, e y t 00 / 0,0595 5,099 / y. D finne i ti t o tikkelen 3

CAPPELE LØSIGSORSLAG EKSAME 3Y VÅRE 00 Sien ften i x-etningen e kontnt lik x 10 /, bli ften : x + y (10 /) + (5,099 /) 11 / Vi finne å inkelen α o ftektoen nne e lt (og x-ken) tnα α 7 y x 5,099 / 10 / ) Alle tiklene h en e kontnte ften x 10 / i ltene lengeetning. Den tøte ltelengen l teng til e tiklene o tenge lengt ti fo å teffe lt. Det e e tiklene o få en inte kelejonen i y-etning, og o h lengt ei å gå i y-etning. y. Ette ewton. lo e et e tiklene o h tøt e og int lning (lik t en elektike kften bli int ulig). Vi kn egne o i c fo tikle e en 7,0 10 7 kg og lningen q 1,0 10 11 C. 11 e qe 1,0 10 C 9 7,0 10,0 10 kg V/ 8,57 / 1 t t 0,130 8,57 / 0,09539 l x t 10 / 0,09539 0,95 Oge Altenti A ) Keftene o ike å kloen e tyngen G g e koonentene G g inα llelt e kålnet og G n g coα inkelett å kålnet og kften e koonentene R (fikjonen) llelt e kålnet og (nolkften) inkleett å kålnet. Keftene e it å figuen til ente neenfo. Vi buke ewton. lo å kloen i x-etning og y-etning: x x y y

CAPPELE LØSIGSORSLAG EKSAME 3Y VÅRE 00 Sien kloen gli e kontnt ft, e 0 og i få R G o gi 0 Gn R G g inα g coα D få i fo fikjontllet R g inα µ tnα g coα Altå: tn α µ 0,60 o gi α 30,96 31 0 b) Kloen bli å ooe kålnet e kelejonen, e figuen oenfo til høye. ewton. lo i y-etning å kloen gi å e åte o i : g coα. I x-etning gi ewton. lo å kloen nå: Me S G R R µ få i S g in α + µ g coα + å ften e kontnt, e 0. D bli noget S 0 : S 0 g inα + µ g coα 8,0 kg 9,81 / 80,75 81 in 30,96 + 0,60 8,0 kg 9,81 / å kelejonen e 1,0 / bli noget S: S S0 + 80,75 + 8,0 kg 1,0 / 89 co30,96 c) Vi gjø følgene ntkele: Heikuen eie 500 kg, he nn 80 kg. D bli totlen hi i e bot f en til kjettingen: 500 kg + 5 80 kg + 800 kg 1700 kg e ogitte tene finne i hellinginkelen α lik: h 76 in α o gi α 63, 8 l 809 Vi gå f å e åte o i b og få S g in α + µ g coα + Vi nt t fikjontllet e 0,60. å ften e kontnt få i t get i kjettingen e 5

CAPPELE LØSIGSORSLAG EKSAME 3Y VÅRE 00 S 0 g inα + µ g coα 1700 kg 9,81 / in 63,8 + 0,60 1700 kg 9,81 / En kft ike å et legee o beege eg e ften, yte effekten: W P t t t He otoen e en kft lik S 0. D å otoen yte effekten P S 19,38 k 3,0 / 0 58 kw co 63,8 19,38 k ) Vi nt t kelejonen t 3,0 lik t kelejonen e 1,0 /. D å kbelen tåle en kft S å: S S0 + 19,38 k + 1700 kg 1,0 / 1 k Oge Altenti B ) Stefn-Boltznn lo ie t et t legee h en uttålingtetthet gitt e M σ T Den uttålte effekten P f en kuleflte e iu R e P MA σ T π R Vi finne nøenige kontnte og t i fyikktbellen og få: 8 P 5,67 10 W /( K ) (5780 K) 6 6 3,853 10 W 3,85 10 W π (6,96 10 8 ) b) Inntålingtettheten i tnen 1,5 10 11 f Sol e P E π 6 3,853 10 W 136 kw/ 1, W/ 11 π (1,5 10 ) c) Kften e ktete å eilet e E c 136 W/ 8 3,00 10 / 9,080 10 6 / 9,1 µ/ Sien eilet e lngt unn lnete, e et be åiket en gitjonkft G f Sol. Den e 30 M 11 1,99 10 kg 0 kg G γ 6,67 10 /kg 11 (1,5 10 ) 0,359 6

CAPPELE LØSIGSORSLAG EKSAME 3Y VÅRE 00 Aelet A eilet e A G 0,359,6 10 6 9,080 10 / Dette e like tot o elet et kt e ie 160, ltå tøe enn en fotbllbne. ) Beegeleengen til et foton e gitt e e f c e e e enegien til fotonet og c e lyften i kuu. å fotonet bli eflektet f eilet, få et en beegeleenge o e like to, en i ottt etning. D e eningen beegeleengen gitt e f. ewton. lo uttykt e f beegeleenge å fotonet gi t kften å fotonet e lik. I følge t t ewton 3. lo e kften å eilet like to, en i ottt etning. Vi få e e f f t t ct c t Hi n fotone bli eflektet f eilet i ti t, bli kften e el : nf A c ne At He e en ite fktoen lik inntålingtettheten E og i h it t E c Hi eilet bobee lyet, bli eningen i fotonene beegeleenge lik f. D bli kften å eilet be hlten h en bli e eiling. Oge 5 He kn eleene kie o tofyikk beegele ione i gnetfelt, olin og noly kefte, ewton loe og iulloen i fobinele e kette 7