Vedtak i klagesak som gjelder reguleringsplan for Bolstadøyri stasjon i Voss herad.

Vår dato: Vår ref: 12.10.2020 2020/11273 Deres dato: Deres ref: Mottakere etter liste Saksbehandler, innvalgstelefon Ida Loftesnes Kvåle, 5764 3155 Vedtak i klagesak som gjelder reguleringsplan for Bolstadøyri stasjon i Voss herad. Vi viser til oversending av klagesak fra Voss herad datert 21.09.2020. Vedtak Fylkesmannen stadfester Voss herad sitt vedtak 18.06.2020, sak 62/20, der reguleringsendring Bolstadøyri stasjon ble godkjent. Planbestemmelsen i punkt 4.1.12 andre setning om inngåelse av privatrettslig avtale, jf. endringsvedtak 17.09.2020, oppheves som ugyldig. Sakens bakgrunn Voss herad gjorde den 18.06.2020, sak 62/20 vedtak om reguleringsendring Bolstadøyri stasjon, 1 i samsvar med plankart, bestemmelser og planomtale sist revidert 07.05.2020. Forslagsstiller er Bane Nor og plankonsulent er Multiconsult. Etter innspill fra grunneiere ved offentlig ettersyn, ble vei SV7 og SV9 endret fra offentlig til privat vei, i tråd med den faktiske statusen på veien. Vedtaket ble påklaget av: Bolstadøyri kvinne- og familielag, Bolstadøyri grendalag og Vassvøri Sogelag - Klaget på at tilkomst til offentlig friområde ved Bolstadfjorden ble endret fra offentlig til privat vei etter offentlig ettersyn, og uten at endringen var varslet brukerene av området. Harris Advokatfirma AS på vegner av gbnr. 408/45, 2 408/49 3 og 408/13 4 - Anfører at reguleringsendringen er ugyldig, da den går lengre enn nødvendig og det foreligger ikke interesseovervekt for vedtatt løsning, jf. oreigningslova 2. 1 Planid. 2017009, i kraft fra 18.06.2020. 2 Brynje Harald Berge og Astri Berge. 3 Veronica Soltvedt og Espen Rogne. 4 Jarle Hjørnevik. E-postadresse: fmvlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse: Njøsavegen 2, Leikanger Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Fjellvegen 11, Førde Telefon: 57 64 30 00 www.fylkesmannen.no/vl Org.nr. 974 760 665

Side: 2/8 Bolstadelva AS - Klaget på at herredet ikke har tatt merknad om etablering av flere tilkomster til elva til følge. Mener dette er avgjørende for å forvalte laksestammen i elven. Formannskapet, plan og økonomi behandlet klagene i møte den 17.09.2020, sak 84/20. Klagene ble ikke tatt til følge, men det ble lagt til to nye punkter til vedtaket for å imøtekomme noen av punktene i klagene: For å tydeleggjera at SV7 og SV9 i visse høve skal kunne nyttast til bilkøyring til friluftsområdet, vert det tilrådd å ta med eit nytt punkt i føresegnene: o Naustvegen, SV7 og SV9, skal kunne nyttast til bilkøyring fram til friluftsområdet i samband med arrangement, og i samband med drift og vedlikehald av området. Bruk av vegen skal regulerast gjennom ein eigen avtale (nytt punkt 4.1.12). Trygg ferdsle langs jernbanesporet i samband med fiske er viktig, og Bane Nor vert oppmoda om å gå i dialog med Bolstadelva AS for å finne trygge løysingar for ferdsle mellom Langhølen og Rongahølen. Klagene ble deretter sendt til Fylkesmannen i Vestland for endelig avgjørelse. Regelverk Fylkesmannen er delegert myndighet til å avgjøre klager som gjelder enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, se plan- og bygningsloven 1-9 femte ledd og rundskriv T-2/09 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkesmannen kan under klagebehandlingen prøve alle sider ved vedtaket, også de skjønnsmessige vurderingene som herredet har gjort, jf. forvaltningsloven 34. Ved prøving av det kommunale skjønnet skal Fylkesmannen legge stor vekt på hensynet til det lokale selvstyret. Fylkesmannens primære oppgave som klageinstans er å kontrollere at den kommunale saksbehandlingen er i samsvar med regelverket, og at de hensynene som er lagt vekt på i vurderingene og som ligger til grunn for utfallet, er saklige. Etter plan- og bygningsloven 3-3 er det herredsstyret som er planmyndighet og som har ansvaret for arbeidet med reguleringsplaner. Det er herredsstyret som etter en omfattende vurdering av de ulike hensynene i planområdet, avgjør hvilket areal som skal inngå i planen, og hva disse arealene skal benyttes til, jf. plan- og bygningsloven 12-12. Reguleringsplaner blir til gjennom en omfattende avgjørelsesprosess. Plan- og bygningsloven 12-8 til 12-10, jf. kap. 4, har nærmere bestemmelser om hvordan forslag til reguleringsplaner skal behandles. Saksbehandlingsreglene skal sikre demokratiske hensyn som medvirkning, offentlighet og samråd med de planen får følger for. Gjennom grundige planprosesser skal herredet sikre at offentlige og private standpunkt blir belyst, slik at arealdisponeringen blir fastlagt på et best mulig grunnlag. I planleggingsprosessen må ulike interesser, fordeler og ulemper, veies mot hverandre. Dette vil regelmessig innebære at gjennomføringen av planene får negative konsekvenser for enkelte. Forvaltningsloven gjelder ellers ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven der det ikke er bestemt noe annet, jf. plan- og bygningsloven 1-9. Dersom det blir gjort saksbehandlingsfeil under arbeidet med en reguleringsplan, vil vedtaket likevel kunne være gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha påvirket resultatet i saken, jf. forvaltningsloven 41.

Side: 3/8 Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen finner at saken er tilstrekkelig opplyst til å gjøre vedtak i saken, jf. forvaltningsloven 33. Klagene i saken kommer fra lokale lag og interessegrupper, og fra berørte grunneiere. Alle har rettslig klageinteresse, og det er klaget til rett tid, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det foreligger ikke merknader fra offentlige instanser mot reguleringsplanen, slik den er vedtatt. Vilkårene for at herredet kan godkjenne planen er derfor i utgangspunktet til stede, jf. plan- og bygningsloven 12-12, jf. 12-13. Saken gjelder behandling av klage på reguleringsendring Bolstadøyri stasjon. Det er kommet inn tre forskjellige klager, som gjelder tre forskjellige deler av planen. Vi vil i det følgende kommentere klagene hver for seg. Bolstadøyri kvinne- og familielag, Bolstadøyri grendalag og Vassvøri Sogelag I klagen er det anført at det foreligger saksbehandlingsfeil fordi tilkomst til offentlig friområde ved Bolstadfjorden ble endret fra offentlig til privat vei etter offentlig ettersyn, og uten at endringen var varslet brukerne av området. Herredet skriver at de «Påpeiker til slutt at vegane SV7 og SV9 er private vegar og ikkje offentlege, og areal som er omtalt som offentleg friområde ved fjorden er i privat eige, men kommunen leigar dette for ein tidsavgrensa periode.» 5 Det går videre frem av klagebehandlingen at: «Etter innspel frå grunneigar ved offentleg ettersyn, vart veg SV7 og SV9 endra frå offentleg til privat veg, i tråd med den faktiske statusen på vegen. Punkt 4 i vedtaket gjeld oppdatering av ein feil i punkt 4.1.6 i føresegnene, der veg SV9 framleis var omtalt som offentleg veg. Dette er i etterkant av godkjenningsvedtaket retta i føresegnene.» Slik Fylkesmannen forstår herredets behandling av saken, har de omtalte veiene SV7 og SV9 alltid vært private veier. Det er ifølge herredet en feil at de har blitt omtalt som offentlige veier. Endringen som er påklaget er derfor i samsvar med dagens faktiske situasjon. På bakgrunn av dette har herredet vurdert at denne endringen ikke er en endring av «gjeldende situasjon» og derfor ikke utgjorde en vesentlig endring som utløser behov for nytt offentlig ettersyn. I kartdatabasene 6 Fylkesmannen bruker, går det frem at SV7 og SV9 er private veier. I Statens vegvesen sin kartdatabase er begge veiene registrert som PV, dvs. privat vei. 7 Vi kan ikke se at dette er noe som nylig er endret. 5 Svar på merknaden fra Arild Tuxen Bø, datert 17.03.2020. 6 Se kommunekart.no og vegkart.no 7 https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@6265,6756584,16/hvor:~(kommune~(~4621))/vegnett:~'geometri+~()/val gt:782173:2:2

Side: 4/8 Vi legger derfor til grunn herredets opplysninger om at veiene er registrert som private veier og at endringen i reguleringsplanen er en stadfestelse av dagens (og tidligere) faktiske situasjon. At veien ikke er regulert til offentlige formål i planen, viser at herredet heller ikke har noen hensikt eller ønske om å ekspropriere eller om ta opp veien som kommunal ferdselsvei. Dokumentene som lå ute til offentlig ettersyn var likevel egnet til å gi inntrykk om slike planer, eller om at veien allerede var offentlig. Det må antas veistatus i området var et tema som brukergruppene både hadde foranledning og interesse i å uttale seg om. Rettingen av plandokumentene burde derfor vært varselet, kunngjort på gjennom oppslag på kommunale nettsider, eller på annen måte forsøkt meddelt innbyggerne. Klagebehandlingen har på den andre siden vist at reguleringen av veien som «offentlig» var en ren misforståelse eller feil i plandokumentene. Vi kan etter dette uansett ikke se at feilen kan ha fått virkning for innhold, jf. føringene i forvaltningsloven 41. Klagen tas derfor ikke til følge. Planbestemmelsene pkt. 4.1.12 fastsetter at allmennheten fortsatt skal sikres en begrenset ferdselsrett til friluftsområdet med bil (endringsvedtak 17.09.2020). Dette er ikke kontroversielt. Bestemmelsens andre setning fastsetter derimot at «Bruk av vegen skal regulerast gjennom eigen avtale». Denne setningen har ikke hjemmel i plan- og bygningsloven og må oppheves som ugyldig. Kommunen har ikke lovhjemmel for å gi planbestemmelser som pålegger private å inngå avtaler, eller om andre privatrettslige forhold. Forenklet sagt kan kommunen kan kun gi bestemmelser som bruken, jf. første setningen i pkt. 4.1.12. Det er riktig at gjennomføring/erverv av en slik ferdselsrett som nevnt 4.1.12, forutsetter avtale med rette rettighetshaver. Dersom avtale ikke fører fram, gir planen også hjemmel for ekspropriasjon av bruksrett. Det blir opp til partene, i dette tilfellet herredet og eieren av veglegemet, å avklare hvordan gjennomføringen skal skje. Frivillige ordninger kan ikke pålegges gjennom plan. Advokatfirma Harris på vegner av gbnr. 408/45, 408/49 og 408/13 I klagen er det anført at reguleringsplanen er ugyldig, da den går lengre enn nødvendig og det foreligger ikke interesseovervekt for vedtatt løsningen, jf. oreigningslova 2. Det er i klagen vist til at det er snakk om store inngrep på eiendommene, og at dette bare er økonomisk motivert og ikke strengt nødvendig. Bane Nor har kommentert klagen, og viser blant annet til at: «Løysinga som er vist i planendringen er valgt av fleire grunner, både sikkerhet, gjennomførbarhet og økonomi. Det vises her til geotekniske rapporter (vedlegg 1, 2 og 3) som er utført til planarbeidet, som

Side: 5/8 underbygger valgt løsning og som tydeliggjør at inngrepene er nødvendige. Det er gjort et omfattende detaljarbeid og undersøkelser som sikrer at den løsningen det planlegges for er gjennomførbar. Det vert også presisert at ein reguleringsplan ikkje er eit vedtak om ekspropriasjon eller erverv av eigedom, men reguleringsplanen sikrar ein moglegheit for å gjennomføra tiltak i planen. Planen vil vera eit utgangspunkt for framtidige erverv, men det vil også bli gjort ytterlegare vurderingar i neste fase.» Herredet viser i sin vurdering til: «Bane Nor si grunngjeving for endringane på bakgrunn av grunnundersøkingar og behov for å etablera trygge skråningar. Rådmannen meiner behovet for endringane er godt synleggjort, og også at berre naudsynt areal er tatt med. Samtidig føreset rådmannen at det vert lagt opp til ein god og forsvarleg prosess ovanfor dei berørte huseigarane, slik Bane Nor også skriv i sin uttale til klagen.» Fylkesmannen viser først og fremst til at en reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området, og er bindende for nye eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. plan- og bygningsloven 12-4. Ved planlegging i medhold av loven har herredsstyret stor frihet til å vurdere fremtidig arealbruk, uavhengig av nåværende eiendomsforhold. Det er påregnelig at både eier- og brukerforhold vil endre seg over tid, mens planleggingen også skal ta hensyn til framtidige interesser. Reguleringsplanen stifter ikke noen rettigheter for private parter eller for det offentlige, og sletter heller ikke etablerte rettigheter, som eiendomsrettigheter, avtaler, heftelser og lignende. Grunneieren eller andre som har rettigheter knyttet til en eiendom, må godta at herredet styrer arealbruken gjennom en lovlig vedtatt reguleringsplan. Herredet har ikke plikt til å medvirke til gjennomføring av private avtaler, og har heller ikke hjemmel til å gi bestemmelser om privatrettslige forhold i planen. Planen rokker derfor ikke ved rettighetene til hjemmelshaverne på eiendommene gbnr. 408/45, 408/49 og 408/13. Men reguleringsplanen gir hjemmel for ekspropriasjon, jf. plan- og bygningsloven 12-4 fjerde ledd, jf. kap. 16. Det følger av plan- og bygningsloven 16-2 at herredsstyret kan foreta ekspropriasjon for gjennomføring av reguleringsplan. Den utfyllende vurderingen av om ekspropriasjon skal skje eller ikke, foretas med hjemmel i oreigningsloven 2. Vurderingene må i utgangspunktet holde seg innenfor rammene av planvedtaket. Dette skjer i eget vedtak og er ikke en del av vurderingen av om reguleringsplanendringen er gjennomført i samsvar med fremgangsmåten i plan- og bygningsloven kap. 12. Vi viser til at det i reguleringsvedtaket skal gjøres en interesseavveiing og i praksis vil denne avveiingen oppfylle de kravene som ligger i vurderingen som går frem av bestemmelsen i oreigningsloven, der reguleringsplanen ligger til grunn for ekspropriasjonen. 8 Reguleringen og planavgrensningen er for øvrig ikke begrunnet med økonomiske motiver, men gjennomførbarhet og sikkerhetshensyn. Behovet for endring av gjeldende reguleringsplan ble avdekket i forbindelse med detaljprosjektering av Bolstadøyri kryssingsspor. Det ble avdekket at det var nødvendig å gjøre endringer for å sikre god tilpassing og et gjennomførbart prosjekt. Bane Nor har vist til at planendringen viser en løsning som er nærmere reelle tiltak og som er gjennomførbar. Det er ikke lagt opp til inngrep som ikke er strengt nødvendig for at prosjektet skal være gjennomførbart. Videre viser de til at sidearealet omfatter nødvendig sikkerhetsavstand til 8 Se rundskriv H-14/02 pkt. 5.2.

Side: 6/8 jernbanen. Dette er også i samsvar med nasjonale samferdselshensyn, da det vil legge til rette for mer gods over på bane. Nytt kryssingsspor vil derfor være et svært viktig prosjekt med stor samfunnsnytte. Ut fra det vi kan se har herredet i vurderingen av reguleringsendringen gjort en avveiing av fordelene og ulempene ved de endringene som er gjort. Det fremstår for Fylkesmannen som at de samfunnshensyn som gjør seg gjeldende og fordelene ved å få på plass en ny kryssingsstasjon, veier klart tyngre enn ulempene for de som er utsatt for eiendomsinngrep. Når det gjelder eventuell erstatning og saksgang i forbindelse med tap av areal m.m., viser vi til at dette er problemstillinger som vil bli håndtert og vurdert av herredet når prosjektet skal gjennomføres, etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. Det generelle utgangspunktet er at det er konkrete eiendomsinngrep og grunnavståinger som utløser krav om erstatning, mens generelle råderettsavgrensinger som følge av lov eller offentlig regulering ikke er på vilkår av erstatning. Planog bygningsloven inneholder bare en avgrenset rett til erstatning for tap av allerede regulerte byggetomter, se 15-3. Vi går ikke nærmere inn på dette. Ut fra det Fylkesmannen kan se har herredet vurdert omfanget av reguleringsplanen og endring av de ytre grensene for reguleringsplanen i samsvar med de krav som følger av plan- og bygningsloven kap. 12. De faglige vurderingene er tilstrekkelig begrunnet og det er saklige reguleringshensyn som ligger til grunn. Klagen tas derfor ikke til følge. Bolstadelva AS Det er i klagen anført at det er feil av herredet å ikke ta merknad om etablering av flere tilkomster til elva til følge. Klageren mener at dette er avgjørende for å kunne forvalte laksestammen i elven. Det er vist til at tilkomster gradvis har blitt stengt i takt med økning i jernbanetrafikk og strengere sikkerhetstiltak. Klageren skriver at: «Bolstadelva AS ber derfor om at klagen vår vert tatt til følge og at det vert innarbeidd rekkefølgjekrav om opparbeiding av undergangar til Langhølen og Rongahølen og gangstiar på vanskelege strekningar for å hindra at fiskarane vert freista til å gå langs jernbanelinja.» Herredet viser i sin vurdering til at spørsmålet om tilgang til elven ble vurdert i planprosessen: «Når det gjeld etablering av tilkomst til fiskeplassar langs elva, viser rådmannen til kommentar til forslagsstillar og tek dette til etterretning. Reguleringsendringa har bakgrunn i utfordringar som er avdekka i samband med detaljprosjekteringa, og er ikkje ein full revisjon av heile planen. Rådmannen meiner derfor ein må basera seg på at nokre spørsmål vart løyst gjennom planprosessen sist.» Videre viser herredet i klagebehandlingen til de løsningene som erstatter tidligere løsninger. Herredet mener tilgangen er tilstrekkelig ivaretatt. De løsningene som ble vedtatt i planforslaget i 2012 er videreført. Det blir noe færre direkte tilganger til elven, og det må derfor legges til rette for en trygg ferdsel langs elven, for å komme seg til det forskjellige fiskeplassene. Trygg ferdsel langs elven må utarbeides i dialog mellom Bane Nor og interesseorganisasjonen.

Side: 7/8 Fylkesmannen viser til at tilgang til elven og muligheten til tilkomst til elven for friluftsformål (i hovedsak fiske) er et gjennomgående tema i planbestemmelsene og er beskrevet flere plasser. Se mellom annet: - Pkt. 4.8.4 Område o_sbg3 skal utformast slik at det vert sikra tilgjenge frå stasjonsområdet (o_sst1) til Bolstadelvi for friluftslivbruk. - Pkt. 4.10.1 o_saa1-2 er kombinert føremål annan banegrunn og friluftsområde i sjø og vassdrag. Føremålet omfattar eksisterande vassdragsområde som er naudsynt for etablering av jernbaneanlegg og kan nyttast til fyllingar. Områda skal utformast slik at det vert sikra tilgjenge til Bolstadelvi for friluftslivbruk. Det skal verte tilrettelagt for fiskeplassar i områda. - Pkt. 8.2.1 Innanfor område #15 skal det leggast til rette for gangtilkomst frå LL4 (LNF) til Bolstadelvi. - Pkt. 8.2.2 Innanfor område #16 skal det leggast til rette for gangtilkomst frå LL6 (LNF) til Bolstadelvi. Temaet er grundig gjennomgått i planprosessen. Vi kan ikke se at det er opplysninger som går frem av klagen som gir grunn til å gå nærmere inn på dette. Klagen tas derfor ikke til følge. Oppsummering Fylkesmannen er enig i herredets vurdering av at anførslene i klagene er vurdert tidligere i planprosessen, og at vilkårene for ekspropriasjon ikke er et vurderingstema i forbindelse med vurderingen av reguleringsplanen. Selv om merknadene ikke har ført til endringer i planen eller er «tatt til følge», er de like fullt vurdert som en del av planprosessen. På bakgrunn av vurderingene over finner vi at herredet har behandlet reguleringsplanendringen i samsvar med de krav som gjelder i plan- og bygningsloven kap. 12. Vi viser også til at de faglige vurderingene som er gjort er tilstrekkelig begrunnet. Vi kan ikke se at vurderingene som er gjort ligger utenfor den kompetansen herredet er tillagt som reguleringsmyndighet. Etter vårt syn er planendringen behandlet i samsvar med den kompetansen herredet har som planmyndighet, og begrunnet med saklige planhensyn. Klagene har ikke ført frem og vedtaket blir stadfestet. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Arnt Erik Nordheim seniorrådgiver Ida Loftesnes Kvåle rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Voss herad Postboks 145 5701 VOSS

Side: 8/8 BANE NOR SF Postboks 4350 2308 HAMAR Jan Arild Tuxen Bø Naustvegen 24 5723 Bolstadøyri Mottakerliste: BOLSTADELVA AS Rongavegen 140 5723 BOLSTADØYRI BOLSTADØYRI KVINNE- OG FAMILIELAG VASSVØRI SOGELAG v/anny Karin Forthun Kupedalen 28 c/o Grethe Finsrud Agerlie Kupedalen 40 5723 BOLSTADØYRI 5723 BOLSTADØYRI BOLSTADØYRI GRENDALAG Rongavegen 140 5723 BOLSTADØYRI HARRIS ADVOKATFIRMA AS Postboks 4115 Sandviken 5835 BERGEN