CITISENSE09 SANDEFJORD 22 23 JUNI Transformasjon er hovedstikkord for Citisense09, hvordan vi håndterer store omveltninger på positive og konstruktive måter. Dette gjør Citisense09 til årets viktigste begivenhet for beslutningstakere innen næringsliv, politikk, det offentlige og alle andre som er glødende opptatt av fremtidens by- og næringsutvikling. 2008 2009 NY TID NYE HANDLI NGER 520 500 480 460 440 420 400 380 360 340 320 300 280 260 240 220 200 Kilde: Reuters Citisense09 er spesielt rigget for at folk skal møtes i en inspirerende og lærerik atmosfære. Grunnlaget for gode ideer og prosjekter oppstår gjerne når mennesker møtes og utveksler erfaringer og kunnskap. Derfor er det fint at nettopp du er med på konferansen! Grafisk arbeid: Brit Elve Strand, Grafisk senter, Statens vegvesen Tegninger: Torhild Eide Torgersen, www.skrible.net Vennligst merk: Bortsett fra direkte sitater, står Tor Atle Odberg og Inge Fosselie ansvarlig for all tekst i denne boken.
Inspirasjons- og notatbok Citisense og samarbeidspartnerne i Prosjekt Bystrategi Region sør har kommet fram til en del felles erkjennelser og utfordringer vi ønsker å dele med deltakerne på årets Citisense-konferanse. Det er gode muligheter for å skape en attraktiv byutvikling som er bra for mennesker, næringsliv og klima. Dette krever utstrakt samarbeid, åpenhet og deling mellom beslutningstakerne innen politikk, næringsliv og det offentlige i en langt større grad enn i dag. Denne boken er et utkast til noe som kan bli en nyttig liten bok for alle som er interessert i by- og næringsutvikling. Vi har valgt ut noen sentrale temaer som illustrerer utfordringene og mulighetene. Den største plassen har vi satt av til deg, mange blanke sider der du kan notere gullkorn fra Citisense09. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på dette utkastet; savner du noe, eller mener du noe bør tas ut. Noterer du noe du mener bør bli med i boken, ber vi deg bruke bokbloggen på www.citisense.no Vi håper dette utkastet til inspirasjonsbok kommer til nytte. God fornøyelse på Citisense09! Larvik Kristiansand 15. juni 2009 Tor Atle Odberg og Inge Fosselie
Helhet og strategi Det er et hovedpoeng for all lederaktivitet å lage strategier. Strategisk ledelse handler mye om å trenge gjennom uklarhet og forvirring og styre mot et mål. Det må gjerne være knyttet til en visjon, noe overordnet, noe å strekke seg etter. Og så er det er viktig å se helheten. Skal vi fatte helheten, må vi ikke bare forstå de enkelte delene, vi må i tillegg forstå hvordan de virker sammen, se hele elefanten, liksom. Historien er full av ledere som har famlet i blinde for å kunne slå armene rundt hele elefanten.
elefanten Seks lærevillige menn i Indostan gikk for å se på elefanten. De var alle blinde, men trodde på at de kunne observere med hendene, som blinde gjør, og finne ut av dyret. Den første nærmet seg elefanten og følte på den brede og velvoksne kroppen. Elefanten er som en vegg, utbrøt han. Den andre tok rett på den ene støttannen og undersøkte den nøye. Den var rund, glatt og skarp. For meg står det helt klart at elefanten er som et spyd! Tredjemann gikk innpå elefanten og tok tilfeldigvis tak i den buktende snabelen: - Jeg kan se at elefanten er veldig lik en slange! Den fjerde av de blinde strakte ut en ivrig hånd og følte på kneet til elefanten. Han mente det var klinkende klart hvordan det vidunderlige villdyret så ut. Veldig likt et tre! Den femte kom bort i det ene øret og mente at selv den blindeste av de blinde kan si hva elefanten ligner mest: - Dette underverket av et dyr er veldig lik en vifte! Sjettemann fikk tak i halen på elefanten i det samme han tok etter det veldige dyret. Jeg ser at elefanten ligner et tau! De seks mennene fra Indostan diskuterte høyt og lenge. Hver av dem hevdet med styrke sin egen oppfatning og overbevisning. Selv om hver og en av dem delvis hadde rett, tok de alle feil. Moral: I feider som handler om tro og overbevisning går de stridende ofte ut mot hverandre totalt uvitende om hva de andre vet og mener. De skravler i vei om en elefant ingen av dem har sett! (Gjenfortalt etter et dikt av John Godfrey Saxe (1816-1887); THE BLIND MEN AND THE ELEPHANT).
Det lille byrommets store betydning Mange av de bedriftene vi skal leve av i fremtiden er ennå ikke skapt. Næringslivet må trekke til seg kreative mennesker som kan skape verdier. Disse dynamiske personene etterspør urbane kvaliteter. Byrommene vil derfor få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle sine nettverk. Fremtidens by- og næringsutvikling må derfor sette møte mellom mennesker i sentrum for byutviklingen. Regional konkurransekraft blir skapt når byenes urbane kvaliteter blir koblet sammen på en effektiv og miljøvennlig måte.
Wikinomics Wikinomics står for et globalt og kreativt samarbeid basert på åpenhet og deling av kunnskap. Jo mer du deler, jo mer får du igjen. Internet har muliggjort global deltakelse, ideutvikling og deling mulig. Folk underviser og lærer av hverandre, man kan nyte godt av kunnskapsdelingen og høste av innsatsen. Samarbeidet lønner seg. Den samlede kunnskapen om et tema er alltid større utenfor bedriften enn innenfor. Wikinomics representerer en så dyptgripende trend at det vil gjøre noe med hele samfunnsutviklingen. Mulighetene som er skapt for samhandling handler om mer enn å utvikle Wikipedia og å redigere websider. Forfatterne av Wicinomics, Don Tapscott og Anthony D. Williams uttrykker det slik: Wicinomics er en metafor for en helt ny æra for samarbeid og deltakelse, som Bob Dylan synger, will soon shake your windows and rattle your walls. The times are, in fact, a changing.
Den femte frihet Friheten til fri flyt av informasjon, den femte frihet, er kjent av alle som er hyppige brukere av Internettet. Her ligger alt åpent for alle, og spredningen av informasjon skjer lynraskt, på godt og på vondt. 15. januar 2009 nødlandet US Airways Flight 1549 på Hudson River kl. 15.32. Klokka 15.49 lå det første bildet ute på Flickr, 16.00 på CNN, 16.07 på Google, 16.12 på YouTube og 16.16 på Twitter. I dag hadde trolig Twitter vært blant de første. Alt er i endring og det skjer meget raskt (wiki). Kapteinen på US Airways 1549 ble en verdensberømt helt på imponerende kort tid. Tilsvarende kan et godt omdømme komme i fritt fall på et øyeblikk hvis det dreier seg om en negativ sak.
Free or too cheap to meter - Uansett hva du driver med, blir du før eller senere nødt til å konkurrere med det som er gratis! Dette sier sjefredaktør Chris Anderson i Wired Magazine, en av verdens mest respekterte teknologi og businesspublikasjoner. Anderson en av de mest innflytelsesrike stemmene fra sentrum av den nye økonomien. Med sin bestselger, The Long Tail (2006), satte Anderson navn på en mektig ny kraft i vår økonomi. The Long Tail -prinsippet innebærer satsing på nisjemarkeder med lav omsetning av et stort antall produkter. Dette er mulig på grunn av lave produktkostnader, så lave at de nesten er for små til å måles, too cheap to meter, som Anderson sier. Nå har han skrevet Free - The Past and Future of a Radical Price, som kommer som gratis bok sommeren 2009! Free er fremtidens businessmodell, og forklarer hvordan nettøkonomien kan blomstre selv om den må basere seg på å gi bort ting gratis. Når bruk av internett, bredbånd, lagringskapasitet og pc-er etter hvert blir så billig at det nesten blir too cheap to meter, fører det til positiv sløsing. Wasting is exploring new possibilities, hevder Anderson. Wired Magazine er eksempel på den nye økonomien. Det er gratis på internett, men dyrt i når det kjøpes. Gratis er bare en av prisene i markedet. It s free for you, but someone is paying along the way. Anderson mener det er viktig å følge med på utviklingen i spillbransjen, fordi denne forretningsmodellen vil forme den nye økonomien. Selve spillet kan være gratis, men det får deg til å ønske deg noe mer som du er villig til å betale for. De som spiller betaler for å spare tid, redusere risiko, oppgradere eller utvide spillemulighetene. Kilde: Foredrag på Gulltaggen 2009 - www.gulltaggen.no
kilde:www.edgewatertech.wordpress.com/2008/07/
Kampen om hodene Richard Florida mener det er en sammenheng mellom graden av urbanitet og hvor attraktive byene er for fremtidens ettertraktede hoder. Folk trekkes mot byene og unge voksne leder an. Siden fremtiden i så stor grad vil bli avgjort i byene, er det viktig å bruke kreftene på å planlegge for en best mulig byutvikling. Richard Florida har introdusert fire T-er som avgjørende for å trekke til seg de kreative hodene: Talent, Toleranse, Teknologi og Territoriale aktiva, stedets egenskaper eller urbane kvalitet. Blant de mest avgjørende egenskapene er levende byer, grønn og effektiv mobilitet og gode forbindelser. «Place is more important than ever before; the clustering of creative people and human talent and the energy that comes from that.» Richard Florida
A E aesthetics values D leadership C opportunity B basic services The Place Pyramid Undersøkelser har vist at det er fem nøkkelparametre innbyggere er opptatt av for å trives på et sted. Stedspyramiden er en parallell til Maslows behovshierarki som spenner fra trygghet til selvrealisering. A Trygghet, gode skoler, godt helsetilbud og godt transporttilbud. B Muligheter for jobb, offentlige tjenester og sosialt liv. C Lederskap. Ikke bare gjennom visjonære ledere og aktivt næringsliv, men et sted der innbyggerne kan engasjere seg i samfunnsutviklingen. D Åpenhet og toleranse overfor alle typer mennesker. E Stedskvalitet. Dette inkluderer miljø- og naturkvaliteter, grøntområder, bygningsmiljø, nabolag, historisk arkitektur. Undersøkelser viser at jo høyere folk rangerer den estetiske dimensjonen på sitt sted, jo høyere nivå på tilfredshet med stedet generelt. www.creativeclass.com
«What is the city but the people?» William Shakespeare
Det fjerde byrommet Det fjerde byrommet kan beskrives som et område hvor mange mennesker møtes og utveksler ny kunnskap en overgangssone mellom private lokaler og det offentlige byrommet. En artikkel i The Economist karakteriserer denne utviklingen ved at stadig flere virksomheter og institusjoner åpner større deler av deres egne bygninger og private områder for offentligheten som en del av virksomhetens arbeidsområde. Man legger bevisst til rette for kommunikasjon og nettverksbygging. Trådløs kommunikasjonsteknologi gjør at man kan arbeide så å si overalt. Det fjerde byrommet gir muligheter for å kunne skape et levende og innovativt miljø, en byutvikling basert på verdier som sosial kapital og urban kapital Sosial kapital er verdien av velfungerende nettverk i et byområde, i et samfunn. Et nettverk av verdiskapende relasjoner som forbinder mange mennesker, miljøer, virksomheter og organisasjoner etablerer et utviklingsklima som fremmer kunnskapsdeling, innovasjon, nye produkter og økonomisk vekst. Urban kapital verdien av urbane ressurser Bykvalitet forstått bredt som et omfattende spektrum av urbane ressurser: byrom, byfunksjoner, byliv, møtesteder, steminger, atmosfære med mer. Betydningen av disse urbane ressurser for innovative virksomheter er så vesentlig, at man med rette kan betegne verdien av de urbane ressurser som urban kapital. Urbanomics! Kilde: Per Riisom, Planering 2-2007 og Planering 1-2009
Miraklet Malmø For bare vel ti år siden lå Malmø nede for telling. Tusener av arbeidsplasser i industrien var søkk borte og byen var på avgrunnens rand. Denne situasjonen skapte en felles forståelse for at en ekstraordinær innsats måtte til for at byen skulle kunne reise seg igjen. Dette utløste politisk vilje og lederskap for en strategisk og faglig mobilisering. Det ble utformet en visjon for Malmøs modernisering som ble omsatt i mange store prosjekter for å løfte byen inn i en ny samfunnsform. Særlig to prosjekter var viktige. Et moderne, attraktivt bomiljø for å trekke til seg nye befolkningsgrupper og Malmø Høyskole, en hovedmotor for Malmøs utvikling som moderne storby. Den mest avgjørende faktoren for utviklingen av Malmø er målrettet politisk lederskap. Andre viktige faktorer: Øresundsbroen og sammenkoblingen med København. Offensiv kommunikasjon; å fortelle historien om Malmø i forvandling. Utvikling av en omfattende endringskompetanse i forvaltningen. Oppbygging av en stor visjon. Malmøs nedarvede verdier og evner med tanke på toleranse og entreprenørånd. Og ikke minst: En enestående byfaglig kompetanse på byutviklingskontoret. Malmø er i en rivende utvikling som kunnskapsby og jobber bevisst med verdibasert byutvikling for å dyrke sosiale og urbane ressurser. I dag er Malmø et forbilde for andre større byer i hele Norden. I europeisk sammenheng blir Malmø trolig bare slått av Barcelona. Næringslivets lokalisering i Malmø har endret seg radikalt. I 1990 var 75 % av alle arbeidsplasser i Malmø lokalisert i tradisjonelle næringsområder utenfor byen. I 2005 var det omvendt. Kilde: Per Riisom, Planering 2-2007 og Planering 1-2009
«Det er viktig å forstå at kultur og natur og gode forhold for mennesker - det er ikke en utgift for et samfunn, det er en investering for et samfunn. Det vi har lært i Skandinavien er at man blir rik av å lave gode samfunn. Det skal vi huske og det skal vi videreutvikle istedenfor å være gjerrige og skjære ned på kultur og natur og alt det der!» Sagt av Tor Nørretranders, dansk forfatter og vitenskapsjournalist, på Citisense 08.
Levende eller død Arealbruk er all transports mor, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Dermed peker han på at det er en klar sammenheng mellom hvordan arealbruken utvikles og hvor stort transportbehovet blir. Arealbruken er nesten umulig å reversere og vil derfor påvirke byene i uoverskuelig fremtid. Derfor er avgjørelsene om arealbruk så viktige i byutviklingen. Alle byer står overfor hovedvalget mellom å bli smultringby og levende by. Smultringbyer der folk sitter i biler på hovedveier rundt et dødt bysentrum på vei mellom spredte kjøpesentra. Smultringbyer skapes ved planløs byspredning som gir økt bilavhengighet. Denne utviklingen har sosiale, økonomiske, miljømessige og helsemessige kostnader for samfunnet. Planløs byspredning kjennetegner de fleste byområder. Årsaken til denne spredningen, samt de økonomiske, økologiske og sosiale konsekvensene den fører med seg, er velkjente. (Le Monde Diplomatique, Miljøatlas, Oslo 2009). Levende byer - der møte mellom mennesker gir liv, innovasjon og sosial tilhørighet. Fortetting av eksisterende sentra, langs kollektivakser og rundt knutepunkter skaper levende byer og gir grunnlag for mer gange, sykkel og kollektivtrafikk. Gjennom et samarbeid har beslutningstakere innen politikk, næringsliv og det offentlige mulighet til å velge hvilken vei byutviklingen skal gå. Samarbeidet kan skape levende, attraktive byer som er gode for næringslivet, miljøet og menneskene som bor der.
«Menneskeheten defineres ikke bare av det den skaper, men også av det den velger ikke å ødelegge.» Edward Osborne Wilson.
Kjøpesenter Handel er avgjørende for å skape en trivelig og bærekraftig by. Kjøpesenter er ikke nødvendigvis en koloss med tilhørende parkeringsplass ute på et jorde, det er en organisasjonsform som like gjerne kan praktiseres i et bysentrum. Bygårder og kvartaler kan omdannes til kjøpesenter som både har en indre arena og åpner seg mot gaterommet - fasaden kan beholdes. Det er ingen grunn til å snu ryggen til gaterommene. Det handler om å ha felles åpningstider og et visst spekter av varer og tjenester. Richard Florida mener at fremtidens ettertraktede hoder krever steder med en viss grad av urbanisme. I Trondheim var City Syd en katastrofe for bylivet. Trondheim Torg og andre kjøpesentre i sentrum har snudd utviklingen og gitt byen nytt liv. Byene langs kysten av Sør-Norge er under sterkt press fra deler av næringslivet som ønsker å flytte handel ut til E18, helst ved et eget toplankryss. - Om noen har kjøpt tomt ved et veikryss, betyr ikke det at de skal få bygge der, sier Erling Dokk Holm ved Arkitekthøgskolen i Oslo. - Hvis vi ikke tar bevisste valg, blir E18 handlegaten og bilen handlevognen, mens byene blir livløse, mener Tor Atle Odberg i Bystrategiprosjektet i Statens vegvesen. Den lokale gårdeieren i norske byer og tettsteder har alltid vært en sikker lokal kapitalkilde, samfunnsbygger og investor. Kapitalen blir værende i lokalsamfunnet. Eksterne eiere av kjøpesentrene tar på sin side med seg kapitalen ut av lokalsamfunnet. Løsningen? Svaret er like innlysende som enkelt: Sentrum må gjøres mer interessant som handelsarena. Det må bli mer attraktivt å etablere seg i sentrum.
Grønn mobilitet Den grønneste transportmåten er å gå, i tillegg er det bra for helsa. Grønn mobilitet handler om å forflytte seg på en mest mulig miljøvennlig måte. 70 prosent av alle reiser under 3 km foretas med bil - på mange av disse reisene kunne vi gått eller syklet. Grunnlaget for grønn mobilitet er kompakte byer med korte avstander. Arealutviklingen konsentreres til eksisterende sentra, knutepunkter og langs hovedakser. Dette gir korte reiser, grunnlag for kombinasjon av transportmåter og kundegrunnlag for kollektivtrafikken. God mobilitet bidrar til at mennesker møtes, nettverk skapes og nye ideer utvikles. Mange av fremtidens jobber er ennå ikke skapt. Derfor er det så viktig å legge til rette for at folk kan møtes, slik at næringslivet kan trekke til seg de kreative hodene. I den enkelte by møtes folk i byrom og gater. De har valgt den grønne måten å komme dit på, gående, syklende eller på kollektive transportmidler. For en byregion, som består av flere byer, kan jernbane, bussmetro eller ekspressbuss danne ryggraden i et grønt og effektivt transportsystem dersom kommunenes arealutvikling bygger opp under dette. Dette gjør det lett å forflytte seg mellom byene med sine ulike kultur-, bolig- og arbeidstilbud. Knyttes dette transporttilbudet opp til havner og flyplasser, blir regionens innbyggere knyttet til utlandet. «Kortreiste mennesker er godt for miljøet» Inge Fosselie, medforfatter av inspirasjonsboken www.vegvesen.no/miljøvennligbytransport
Veivalg Det er fullt mulig å skape et bysamfunn basert på gange, sykling og kollektivtransport. Alt som trengs er mot og vilje til å bruke ressursene, kunnskapene og ikke minst politikken i riktig retning. Til tross for dette styrer vi støtt mot stadig mer biltrafikk i dagens samfunn. Dette er feil vei i forhold til politiske mål. Slik kan vi ikke holde på, vi kan ikke fortsette å legge til rette for at alle transportformene skal få det lettere. Bygger og tilrettelegger vi for bilbruk, får vi et bilsamfunn, påpeker Gustav Nielsen, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt. Han mener det ligger et enormt potensial for forbedring innenfor dagens kollektivsystem og har laget Kollektivtransportens 18 bud, som peker på virkemidlene. Det første bud lyder slik: Du skal gjøre det enkelt, lett og trygt for alle å reise kollektivt. - Skal kollektivtrafikken bli bedre, enklere, lettere og tryggere, må vi gjøre det så enkelt at selv bilister forstår det, sier Gustav Nielsen.
Living on the edge I Edge Counties Network samarbeider fem regioner: Hahn, Bergamo, Sörmland, Girona og Vestfold/Buskerud/Telemark. Regionenes største utviklingspotensial er nærheten til en storbyregion. Det gjelder å utnytte de positive mulighetene denne beliggenheten gir. Storbyene skyver aktiviteter, bedrifter og personer ut mot de omkringliggende regionene, som kan tilby stedskvaliteter storbyen ikke har. Regionenes flyplasser gir internasjonale forbindelser og økte personstrømmer. Dette er et viktig utviklingspotensial for økt internasjonal tilgjengelighet, men gir utfordringer for miljø og infrastruktur, Regionene har potensial til å utvikle seg til vitale og produktive regioner som nyter godt av sin beliggenhet, utvikler en positiv sameksistens med sine omgivelser og utfyller dem. Kilde: www.vfk.no
Nullvisjonen Nullvisjonen er et bilde av en ønsket framtid hvor ingen blir drept eller livsvarig skadd i trafikken. Kjernen i nullvisjonen er at vegsystemet må utformes ut fra menneskets forutsetninger. Vi har begrenset tåleevne og evne til å mestre trafikken. Derfor må vi utforme kjøretøyene, vegen og vegens omgivelser slik at de hjelper trafikantene til riktig atferd og beskytter mot at en menneskelig feilhandling får fatale konsekvenser. Menneskekroppen må ikke utsettes for sterkere kollisjonskrefter enn den kan tåle. Derfor er det så viktig at fartsgrensene respekteres. De fleste fotgjengere overlever påkjørsel i 30 km/t. De fleste bilister overlever også en kryssulykke i 50, mens 70 er den kritiske farten ved møteulykker og utforkjøring mot faste hindre, forutsatt at en sitter i en moderne personbil og bruker bilbelte. Nullvisjonen betyr at vi må forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre. Menneskets tåleevne 30 50 70 Kilde: www.vegvesen.no
Kollektivløftet NHO ønsker et kollektivløft i byene. Det skal skje blant annet gjennom å doble kapasiteten på kollektivtilbudet i rushtiden og å gjøre det mer fordelaktig å reise miljøvennlig. NHO vil dessuten innføre veiprising, eller rushtidsavgift, i de største byområdene. Én milliard kroner årlig til kollektivtiltak i de seks største byene, i tillegg til det som ligger i Nasjonal transportplan, er ett av kravene fra NHO. I april i år presenterte NHO Rapporten KollektivLøftet. Det er en 10-punktsplan for å redusere miljøutslippene fra veitrafikken og øke fremkommeligheten på veiene, både for næringslivets transporter og for kollektivtransporten. - Vi har felles interesser med miljøvernorganisasjoner og alle andre som er opptatt av å ta vare på klimaet, men vi har også ønske om å få en bedre fremkommelighet i byområdene, sier NHOs administrerende direktør Finn Bergesen jr. Den største utfordringen for kollektivtransporten er å sikre et tilbud som holder tritt med befolkningsveksten i de største byene. Kollektivløftet til NHO vil blant annet styrke byenes robusthet ved å gjennomføre helhetlige og samordnende tiltak i kollektivtrafikken. www.nho.no
«På 60-tallet fremmet vi bilbruken, i dag jobber vi for å begrense den!» Vegdirektør Terje Moe Gustavsen
«Byene skal konkurrere med hverandre, men de skal også lære av hverandre. Folk ønsker samarbeid og dialog.» Rita Ottervik, ordfører i Trondheim
Trondheim, et eksempel I fjor fikk Trondheim kommune Statens Bymiljøpris for sin vilje til å ta upopulære beslutninger for å nå nasjonale klimamål. Juryen begrunnet utnevnelsen med at Trondheim peker seg ut som en kommune som mer enn noen annen har våget å vedta tiltak som det krever mot for å gjennomføre. Prisen ble utdelt 20. oktober av miljøog utviklingsminister Erik Solheim. Trondheims strategi for byvekst har vært politisk omstridt, men har resultert i at 80 prosent av veksten har skjedd innenfor allerede etablerte tettstedsområder. På Citisense08 understreket Trondheims ordfører, Rita Ottervik at byveksten opptar politikerne: Det har resultert i at arealutviklingen styres av en miljø- og fortettingsstrategi som er politisk vedtatt. Hun mener restriksjoner på bilbruk koplet med økt kollektivtilbud og økt satsing på sykkel er svaret på transportutfordringene i sentrum. Trondheim kommune legger til rette for bærekraftig utvikling og vil utvikle dette videre gjennom deltakelse i Framtidens byer.
Byens personlighet Transformasjon fra industrisamfunn til noe annet tvinger frem store endringer. Det skjer noe med stedets identitet. Byer og steder konkurrerer stadig mer om å være attraktive i forhold til tilflyttere, talenter og næringsetableringer. Konkurransen er ikke lenger begrenset til nabokommunen, men byer og steder på andre kanter av landet og i andre land. I en slik situasjon er det viktig at byen eller stedet fremstår med en tydelig identitet: Hvordan er vårt omdømme og hvorfor skal folk velge akkurat vår by? I dag kan vi snakke om stedets personlighet, slik Richard Florida gjør i sin bok Who s your City? Omdømmebygging skjer i et samarbeid mellom offentlig sektor og flere andre viktige presmissgivere. Skal et sted lykkes med å bygge et godt omdømme, må man tenke langsiktig og jobbe målrettet etter en definert omdømmestrategi. Steder med godt omdømme er mer attraktive enn steder som ikke har vært så opptatt av å utvikle stedets personlighet. En av verdens ledende rådgiver innen omdømmebygging er Simon Anholt. Han er omdømmerådgiver for den britiske regjering og har vært spesialrådgiver for 22 andre land. Anholt har skrevet en rekke bøker om hvordan man bygger et godt omdømme og en tydelig stedsidentitet. I fjor ga han ut boken Competitive Identity, det som teller over tid i by- og næringsutvikling er kvaliteten i produktet som leveres. På Citisense09 øser Anholt fra sine erfaringer og gir verdifull innsikt i hvordan det er mulig å bygge en god stedsidentitet.
Samarbeid eller konkurranse? Ja takk, begge deler! Det er trolig fylkesordføreren i Buskerud, Roger Ryberg som har sagt det klarest: - Vi har ikke noe alternativ til å samarbeide! På en bystrategikonferanse i Drammen tidligere i år var han og regionvegsjef Andreas Setsaa helt enige om å spille på lag for en bærekraftig transportpolitikk. Er det mulig å samarbeide og konkurrere samtidig? Vi har stilt spørsmålet til moralfilosof og fredsforsker Henrik Syse: - Ja, om man oppfører seg skikkelig, så! Etikk og moral er sentrale begreper; etikk er faget, moral dreier seg om holdninger. - Etikken vises gjennom måten vi er på, etter hvert blir det en vane å opptre moralsk. Det blir til en grunnmur som må være i orden og vedlikeholdes. Grunnmuren gir trygghet, enten vi konkurrerer eller samarbeider. Vi må bare være oppmerksom på hvilken rolle vi har til enhver tid, minner han om. Henrik Syse mener samarbeid og konkurranse på samme tid kan gi bedre resultater både i næringslivet og det offentlige. Hovedaktørene for næringsliv, politikk og det offentlige har et felles ansvar for å samarbeide om en god byutvikling. Utvikling av en attraktiv byregion krever samarbeid, enten man vil eller ei. Dette gjelder særlig innen arealutvikling og transporttilbud. Dette samarbeidet kjenner ingen grenser, iallfall ingen kommunegrenser.
«Det er bedre å henge sammen enn å bli hengt hver for seg.» (Per Steinar Jensen, regiondirektør, NHO Buskerud)
Fra ikke-sted til prisbelønt by Foto: Kjell Wold
Drammen For 20 år siden ville et uttrykk som Playa del Drammen vært helt uforståelig. Den gang var elva sterkt forurenset, i dag er den så ren at folk bader ved Elveparken, eller Playa en som noen kaller den. Elva er det beste bildet på hva som har skjedd med byen. Den som var byens bakgård er blitt vår forhage, sa ordfører Tore Opdal Hansen i intervju med Aftenposten våren 2008. Politikere av alle farger har stått fast ved ønsket om å ruste opp byens sentrum, og de har stått støtt på byens fire overordnede mål: Trafikken ut av sentrum, rensing av elva, utvikling av Drammens indrefilet, Byaksen, og Elvepromenaden. - Det ligger langsiktig planlegging bak Drammens forvandling. Politikere og administrasjon har vært tro mot planene, sa ordføreren på Bystrategikonferansen i Drammen tidligere i år. - Hold fast ved de lange linjene er Opdal Hansens klare anbefaling for å kunne skape en god byutvikling. I oktober 2008 mottok Drammen prisen for beste byutvikling i Europa. Juryen la blant annet vekt på at Drammen har vist hvordan et planleggingsprosjekt i et tjueårs perspektiv har vært gjennomført på en vellykket måte. Prosjektet viser hvordan et infrastrukturprosjekt omlegging av byens vegsystem gjennom planleggernes kreativitet kan utvides til å oppnå en bredere målsetning med hensyn til utforming av byen.
Sikter høyt og tenker langsiktig For første gang i historien har folkevalgte, næringslivet, administrative ledere og fagfolk kommet sammen og drøftet utviklingen i Buskerudbyen, byområdet fra Lier til Kongsberg, med nærmere 150.000 innbyggere og felles bo- og arbeidsmarked. Et politisk fremtidsverksted med over 60 folkevalgte, og et dialogmøte med 30 bedriftsledere fra næringslivet i regionen, sa høsten 2008 klart ifra at det er viktig med et sterkere regionalt samarbeid innen areal, transport og klima. Kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket ønsker et forpliktende samarbeid om en felles klimavennlig areal- og transportpolitikk i Buskerudbyen. Lokal enighet skal gi nasjonal prioritering, og bidra til å utvikle området til en konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. I samarbeidsprosjektet legges det vekt på å synliggjøre sammenhengen mellom arealbruk, transport, konkurranseevne og utvikling.
«Kommunestrukturen er en utfordring vi opererer i en verden som er så godt som grenseløs» Per Steinar Jensen, regiondirektør NHO Buskerud. www.buskerudbyen.no
Regionale bananer Folk møtes og finner ut at de har felles mål og utfordringer. Slike møter kan føre til at det oppstår et samarbeid som krysser kommunegrenser, fylkesgrenser og landegrenser. De regionale bananene som dannes på denne måten kjenner ingen grenser. Dette har skjedd i Region sør. For å møte nasjonale målsettinger for klimautfordringen og utvikle attraktive og bærekraftige byområder, har fem fylker, 26 kommuner, statlige transportetater og interesseorganisasjoner definert felles hovedstrategier i Nasjonal transportplan 2010-2019. Hovedutfordringen er kommuner som konkurrerer om etablering av næringsvirksomhet. Eksisterende bysentra utfordres av større handelsetableringer langs stamveg. Byspredningen øker bilbruken og vanskeliggjør effektiv kollektivbetjening. Det er derfor viktig å få til god og forpliktende samhandling for å finne de gode helhetsløsningene for attraktiv byutvikling. Strategiene tar utgangpunkt i de fire byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen, og definerer utvikling av felles, forpliktende arenaer for samhandling for å skape helhetlige avtalefestede arealog transportpakker. Samarbeidsprosjektet gjennomføres som et sektor-, kommune- og fylkesovergripende prosjekt og baserer seg blant annet på erfaringene fra ATP-prosjektet i Kristiansand. De fire flerkjernede byregionene med stor grad av felles bolig- og arbeidsmarkeder har til sammen 600 000 innbyggere. De utgjør kjerneomåder i de urbane delene av Region sør hvor det ligger godt til rette for at kollektivtransport kan utvikles som grunnstamme for transportsystemet.