Nr. 2 - juni 2007 F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g Design og Håndverk: Forming som fag side 20 Voksenopplæring Blikkenslager Helsefagarbeider 4 13 26
Innhold Redaktørens spalte 3 Voksenopplæring 4 Elektrofag 11 Blikkenslager 13 Forbundskommentaren 18 Design og Håndverk 20 Gjesteskribenten 23 LO mot frafall 24 Helsefagarbeider 26 Ledelse av yrkesopplæring 30 Matundervisning i endring 32 Yrkesopplæring i Polen 34 Besøk på Øyrane vgs 35 Forsidebildet viser hendene til Ida Røkke Nordby som former en tekopp. Vi ønsker alle våre lesere en God Sommer!
YRKE - juni 2007 3 R e d a k t ø r e n s S p a l t e Frafall og tilbakekomst I en moderne velferdsstat er det et hovedmål å skaffe flest mulig innbyggere best mulig utdanning. Det er mange årsaker til dette, men blant de viktigste begrunnelsene er at god utdanning legger et godt grunnlag for et aktivt samfunns- og yrkesliv. Norge har et av de aller mest strukturerte oppleggene for videregående opplæring som finnes, den som utgjøres av den enkelte ungdoms rett til 3-årig videregående opplæring fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse, for yrkesfagene kjent som 2+2 modellen. I den seinere tida er det blitt stor oppmerksomhet rundt at mange unge faller ut av denne modellen. De er skoletrøtte, teoritrøtte eller klarer rett og slett ikke fagene. De kommer for seint, skulker og blir borte. Da kan man selvfølgelig si at dette er et problem for skolen og opplæringa. Man kan si at noe må gjøres slik at disse ungdommene ikke faller ut. Og for mange kan nok dette være rett tankegang. Men for en del ungdommers vedkommende tror jeg rett og slett at det å forlate skolen for noen år er den riktige løsningen. Men med et svært viktig forbehold: Det må være mulig å vende tilbake! Mange unge har problemer med å innse en del av livets realiteter. F eks at en del jobber krever at du kommer på jobb hver dag og at du er HELT presis. T-banene i Oslo bytter ofte fører på Tøyen stasjon. Da må du stå der når det toget du skal overta, kommer inn. Dagsrevyen begynner kl 1900, ikke 1906. Eller som en tømrermester sa det i det aller første nr av YRKE. I vårt firma begynner vi å jobbe kl 7. Vil du ha en kopp kaffe på morran er det veldig hyggelig. Da må du komme kvart på 7. Eller terminalarbeiderne på Gardermoen som betjener 110 avganger pr skift. Kommer du et kvarter for seint, er det gått 3 fly. Noen unge må ut av skolen en periode for å forstå at dette faktisk er sant. Og man må oppleve at arbeidsplassen faktisk er et sted man jobber, og at det kan ta noen år før man får en jobb der man også liker det man holder på med. MEN: at sjansene for å få en slik jobb blir svært mye større hvis du har en utdanning. I dette nr av YRKE har vi voksenopplæring som et tema. Og både prosjektlederen i Oslo Voksenopplæring og lærerne på Elverum og Trysil videregående skoler er enige om en kjempefordel med de voksne elevene: De er topp motiverte. Konklusjonene fra disse miljøene er at voksenopplæringstilbudet med fordel kunne utvides. Et av de store problemene med Reform 94 var at voksne søkere fikk langt vanskeligere for å komme inn på videregående opplæring. De ble fortrengt av ungdommens rettigheter og skolenes økonomi. For et samfunn må det være viktigst å få mest mulig ut av befolkningens kompetanse, som Gudmund Hernes sa det en gang. Og å stadig høyne denne kompetansen, selv om Hernes ikke sa det. Da tror jeg at økt satsing på voksenopplæring, økte muligheter til å vende tilbake til skolen etter noen års fravær kan være et viktig og riktig svar i frafallsproblematikken. Det å tviholde på ungdom som ikke trives på skolen, ødelegger ofte læringsmiljøet for resten av elevene og det ødelegger i realiteten også for de som vil vekk, i alle fall for noen år. Livslang læring har lenge vært et slagord. Og i stadig nye sammenhenger viser det seg også å være den riktige løsningen, både for samfunnet, skolen og den enkelte. Petter Opperud Ansv. red. REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: 24 14 21 65 Mobil: 959 04 552 E-post: petter.opperud@utdanningsforbundet.no Abonnement: Aksel T. Mehlum Telefon: 24 14 20 32 Telefax: 24 14 21 50 Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: 73 52 44 00 ISSN 1504-1905
4 YRKE - juni 2007 Tema: Voksenopplæring Voksenopplæring i stort omfang - Vi har en svært sammensatt elevmasse. Alt fra universitetsutdannede europeere til voksne analfabeter helt uten noen form for regulær skolegang. Vi tester for å finne ut hvilket nivå søkerne våre er på når det gjelder norskkunnskaper. I tillegg undersøker vi hvilken medbrakt kompetanse vedkommende har. Dersom de har arbeidserfaring innen enkeltfag eller yrker foretar vi realkompetansevurdering. Oslo VO Servicesenter har også ansvaret for privatisteksamen i Oslo, over 20 000 eksamener i året. Tekst og foto Petter Opperud E n del av våre elever har aldri gått på skole, de kan ikke norsk og de kan heller ikke lese eller skrive sitt eget språk. Det du da trenger, er rett og slett å starte på begynneropplæring i norsk for så å fortsette på grunnleggende grunnskoleopplæring, men tilpasset for voksne. Vi har eksamensrettet grunnskole, men grunnleggende opplæring på nivået før dette mangler vi. Men de har det i Sverige. Jeg vil gjerne ta en tur til Sverige for å se hvordan dette fungerer, og eventuelt få starte opp med dette som et prosjekt her. Fra Stortingsmelding 16: Og ingen sto igjen Torill Madsen Brandser har i snart tre år vært prosjektleder for omorganiseringen av Oslo Voksenopplæring. Blant de viktigste tiltakene har vært etableringen av et informasjons- og servicesenter på Helsfyr. Når prosjektperioden nå er slutt, blir dette også det administrative senteret for voksenopplæringen i Oslo. Det å få samordnet inntakene har vært viktig. Før hadde hver skole sitt eget inntak, nå skjer dette ett sted, noe som bl a sikrer at man i større grad kan legge et helhetlig løp for hver elev, planlegge hvor eleven skal etter grunnopplæringa og legge nivået på grunnopplæringa deretter. En betydelig andel voksne har gått ut av grunnskolen uten å beherske grunnleggende ferdigheter. ALL-undersøkelsen viser at over 400 000 personer i den voksne befolkningen har et så svakt nivå i lesing og regning at de kan få problemer med å fungere i arbeidslivet, for eksempel i forbindelse med omstillinger. Andelen uføretrygdede er klart høyere blant de som har svake leseferdigheter. Svært få voksne bruker imidlertid den retten de har til opplæring på grunnskoleområdet. Per 1. oktober 2005 hadde bare 4 363 personer deltatt i slik opplæring det året. Cirka 70 prosent av disse hadde minoritetsspråklig bakgrunn. I tillegg fikk 6 575 voksne grunnskoleopplæring i form av spesialundervisning. Av disse tilhørte cirka 6 prosent språklige minoriteter. Det er stor usikkerhet knyttet til statistikk om voksnes deltakelse i videregående opplæring, men de siste årene har anslagsvis 20 000 voksne deltatt i videregående opplæring. Undersøkelser fra Vox nasjonalt senter for læring i arbeidslivet gir grunn til å reise spørsmålet om det også er en skjev sosial fordeling i deltakelse. For eksempel har voksne med høy inntekt bedre kjennskap til retten til videregående opplæring enn voksne med lav inntekt. De med arbeid på heltid eller deltid kjenner dessuten retten bedre enn grupper som står utenfor arbeidslivet. Brandser begynte sin pedagogiske karriere med kvinneundervisning i AOF. Det trivdes hun utmerket med og fortsatte derfor med norskopplæring i A-etat. Deretter har hun vært ansatt på Holtet og Etterstad videregående skoler før det ble Oslo Voksenopplæring. (Oslo VO) Selve opplæringen foregår på 10 forskjellige steder rundt i Oslo, men svært mye er samlet på Rosenhof, Sinsen, Skullerud, Åsen og Etterstad. Mye dreier seg om norskundervisning av innvandrere (5000 av totalt 7-8000 elever pr år), men på Sinsen drives det også eksamensrettet grunnskoleundervisning og alle typer videregående opplæring. På Sinsen starter det kurs når det er mange nok som ønsker samme type sluttkompetanse. Og man kan ta opplæring på grunnskolenivå og videregående nivå samtidig. Alle innvandere må ha et 50-timers kurs i samfunnsfag på sitt eget språk og dessuten 250 t norskopplæring før de får bosettingstillatelse eller statsborgerskap. I fjor ble samfunnsfagkurset holdt på 26 språk, og Brandser innrømmer at det til tider kan være en utfordring å finne lærere som både snakker det aktuelle språket og dessuten er kvalifiserte til å holde kurset. Europeiske standarder Læreplanen i begynneropplæring i norsk er bygd opp rundt EUs Common European Framework of Reference for Languages (CEFR). Planen beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. For å kunne
YRKE - juni 2007 Prosjektleder Torill Madsen Brandser i resepsjonen på Oslo Voksenopplæring. begynne på videregående opplæring krever Oslo VO nivå B1. Dette vil en innvandrer med høyere utdanning fra et annet europeisk land kunne nå etter ca 500 timer. Snittet er på 1500 timer. Kommer man derimot til Norge uten skolegang fra hjemlandet, og kanskje fra et land som ikke bruker vårt alfabet, så kan maksimumstilbudet på 3000 timer være for lite. Men da er altså det offentlige tilbudet om gratis norskopplæring oppbrukt. Og siden man ikke har utdanning får man ikke jobb og har ikke råd til å betale for ytterligere norskopplæring. Veien kan da bli kort til sosialkontoret. - Det hadde vært god fattigdomsbekjempelse og svært godt integreringsarbeid å utvide tilbudet og gi stønad til livsopphold til norskopplæring og grunnleggende grunnskoleopplæring, sier Torill Brandser. Det er også et arbeid på gang med å få yrkesrettet begynneropplæring i norsk slik at overgangen til yrkesopplæring blir lettere. På Sinsen går det hele tiden ca 1500 elever på videregående skole. Ca halvparten på yrkesfag. Ca 60 % er elever med innvandrerbakgrunn. Undervisningen på hver skole er rektors ansvar, men det er Oslo VO Servicesenter som har ansvaret for den totale kursstrukturen. Oslo VO selger også kurs til både bedrifter og bydeler. Kursene kan være generelle norskkurs, eller det kan være skreddersydde kurs mot en helt bestemt kompetanse. Brandser er litt fortvilet over at svært mange innvandrere ikke benytter seg av retten sin til gratis norskopplæring. Ca 90% av de langtidsledige innvandrerne har ikke benyttet seg av dette tilbudet, og fristen for å benytte denne retten kan være i ferd med å gå ut for mange pga endringer i regelverket. - Men det er paradoksalt nok ofte økonomiske bekymringer som setter stopp for å ta utdanning. Kvinner har f eks kanskje mange små barn som de må være hjemme for å passe fordi de ikke har råd til barnhage. Men førsteprioritet hos Brandser i tida som kommer er å få i stand et tilbud om grunnleggende grunnskoleundervisning for voksne. Det har vi ikke, og det trengs. Fakta om Oslo Voksenopplæring Oslo Voksenopplæring tilbyr begynneropplæring i norsk, spesialundervisning, grunnskoleopplæring og videregående opplæring til ca 10 000 voksne elever fordelt på Oslo VOs sentra og private tilbydere. Det er opprettet et felles servicesenter for Oslo Voksenopplæring pr 1. januar 2007. Servicesentret har blant annet ansvar for felles inntak, informasjon, rådgivning og privatisteksamen. I tillegg administrerer servicesenteret flere prosjekter med statlige midler. Oslo VO har fra høsten 2005 samlet all voksenopplæringen i Oslo kommune til en enhet i prosjektet Frihet til å lære mer. Samorganiseringen skal være fullført i løpet av 2007. Arbeidet er kommet et godt stykke på vei, blant annet med etablering av to store regionale voksenopplæringssentre i byen; Oslo VO Smedstua og Oslo VO Skullerud. Opplæringen foregår over hele Oslo ved til sammen ti opplæringssteder fordelt på fem hovedsentre.
YRKE - juni 2007 Voksenopplæring i Elverum og Trysil - Fylkene satser svært forskjellig på voksenopplæring, sier utviklingsleder Kari Haave på Elverum videregående skole, lokalt bare kalt ELVIS. Oppland fylkeskommune har i år et budsjett på 18 millioner kroner på dette området, mens Hedmark bruker 5,5 millioner. Tekst og foto Petter Opperud F orskjellen reflekteres i virksomheten, og en har lenge diskutert ulike modeller. Nå har vi fått midler til å starte såkalt studiesenter, og kan endelig tilby voksne mer tilpasset opplæring i henhold til opplæringsloven. Tidligere har vi mest tilbudt voksne elever ledige plasser i grupper med yngre elever, og det funker ikke så godt for alle. - Det vi har mest erfaring med her på ELVIS er komprimert utdanning av helsesekretærer, et tilbud til folk med lang relevant yrkeserfaring. Det er et ettårig nettstøttet kurs på kveldstid, som vi har kjørt i tre runder med ca. 25 deltakere på hvert kurs. Deltakerne går gjennom en realkompetansevurdering og får godkjent store deler av læreplanen på grunnlag av realkompetanse, og kurset dekker det de mangler for å få autorisasjon. Minoritetsspråklige - Her i området finnes det også minoritetsspråklige som trenger eget opplegg, sier Haave videre. Vi er i gang med et kurs med fag innen teknikk og industriell produksjon, der en fra Somalia har fått et etterlengtet tilbud. Siden 2001 har alle voksne født før 1978, som ikke ble omfattet av reform 94, hatt rett til videregående opplæring hvis de ikke har tre år i videregående skole, fagbrev eller annen yrkeskompetanse fra før. Nå er det en del yngre voksne i kjølvannet av reform 94 som etter hvert også trenger ny opplæring, så politikerne snakker om å innføre en ny voksenrett for dem over 25 år, men det er jo et spørsmål om økonomi. Ikke alle voksne kjenner sine rettigheter, og også lederne i arbeidslivet har ofte dårlige kunnskaper om dette. Det ligger Kari Haave er utviklingsleder på Elverum vgs.
YRKE - juni 2007 Tema: Voksenopplæring store muligheter for kompetanseheving av ansatte i for eksempel partnerskapsordninger med fylkeskommunal voksenopplæring. Hedmark er en av fem fylkeskommuner som er med i et VOX-prosjekt som skal følge utviklingen av tilpasset opplæring for voksne. Etter realkompetansevurdering skal voksne elever få et skreddersydd opplæringstilbud på nett og med veiledning, slik de kan få akkurat de kunnskapene den enkelte mangler for å få kompetansebeviset. Frysninger på ryggen Voksne elever har oftest stor entusiasme og oppsamlet kunnskapstørst. Alle de voksne elevene er veldig forskjellige. De har levd lenge og utviklet sin særegne personlighet, og de har mye erfaring fra ulike former for yrkespraksis. De er en lite homogen elevmasse, sier Kari Haave. - For mange er det et stort skritt å starte på voksenopplæring. Det finnes deltakere som kan ha et dårlig forhold til skole og utdanning fra tidligere, og de tror ofte at dette vil bli problematisk. De lærerne som arbeider med voksne må ha evnen til å få fram den ordløse kunnskapen hos hver enkelt. Når målene i læreplanen knyttes til deres erfaringer, stiger selvtilliten. Voksne har fordelen av modenhet og motivasjon og har ofte mer kunnskaper innen faget enn de er klar over. - Det er viktig at vi ser flere veier til målet, alternative oppnåelsesveier. Det er alltid veldig moro når vi lykkes og en ny kandidat eller gruppe får sine kompetansebevis. Jeg får litt frysninger på ryggen da, avslutter Kari Haave. Viktig at kvinner får seg en utdanning Mary Sætersmoen underviser på kveldstid på helsesekretærkursene. Det er også hun som står for realkompetansevurderingen. Hun har holdt på med dette nå i 3-4 år. - Voksne er veldig målbevisste, sier hun - De vet hva de vil, og for noen dreier dette seg om å ta den utdanningen de ikke fikk med seg da de var unge. For andre kan det dreie seg om omskolering for å skifte retning i livet. Undervisningen er delt inn i emnene Sykdomslære Laboratoriearbeid Skiftestuearbeid (sykepleieprosedyrer) Hygiene Kommunikasjon Litt sosialkunnskap Faglærer Mary Sætersmoen. Totalt sett gjøres kurset unna på 1 1,5 år. - På det siste kurset tok vi all teori på nettet, forteller Sætersmoen. - Men praksisen må tas her på skolen under personlig veiledning. Elevene er folk som har jobba på kontor på sykehus. Dette har vært en overgangsordning som går ut dette året. Etter endringene i regelverket kan ikke skolen lenger gi kompetansebevis etter det komprimerte kurset. Heretter må alle elevene gå opp til en tverrfaglig eksamen som privatister. - For å få jobb etter fullført utdanning må de flytte på seg litt, for her i området er det ingen som slutter i disse yrkene, forteller Sætersmoen videre. - Men er du villig til å reise til Oslo, får du jobb på dagen. Utdanningen er rettet mot sykehus og legesentre eller helsesentre, men mange sykehus averterer etter medisinsk sekretær i stedet for helsesekretær. Da kreves det ikke fagutdanning, og lønna er lavere. Realkompetansevurdering Før kursstart må hver enkelt elev gjennom en realkompetansevurdering, slik at undervisningen kan ta opp det som mangler i elevenes kompetanse. - Jeg sitter med læreplanen foran meg og går gjennom den punkt for punkt, sier Mary Sætersmoen. Så må elevene gjøre grundig rede for sine kunnskaper på hvert punkt, tegne, fortelle og demonstrere. For å få autorisasjon skal elevene ikke bare ha kompetansebevis, men vitnemål, og der skal det stå hva de har lært på alle trinnene i opplæringen. - Ellers er jo språk veldig viktig i helsefagene, fortsetter Sætersmoen. - God forståelse av hva pasientene forsøker å formidle om sin egen helsesituasjon eller sykdom er helt grunnleggende for riktig behandling. Sætersmoen er dessuten svært opptatt av at kvinner får en utdanning som setter dem i stand til å leve av eget arbeid. Og på de tre helsesekretærkursene som hun har gjennomført til nå, har det bare vært 1 mann. For folk som er i jobb Astrid Enger er fagleder på Trysil videregående og har blant annet ansvar for voksenopplæring og yrkesfag. Skolen har drevet med voksenopplæring i flere år og har et godt utbygd system med et studiesenter for Helse- og sosialfag. - Det har vært en prosess å komme dit vi er i dag, sier Enger. - Vi startet opp med undervisning på skolen fire dager i uka. Da ble det veldig vanskelig for folk i jobb, eller hvis du bodde litt unna skolen. Nå er all teoriundervisning webbasert, men vi har et tilbud om en samling ukentlig. Vi planlegger å ta i bruk videokonferanser også, da blir tilbudet til folk som bor langt unna enda bedre. Vi rekrutterer fra hele fylket, og det kan innebære store avstander og lang reisetid. Gjennomsnittseleven er rundt 35, men vi krever i utgangspunktet at de skal være 25 eller mer, siden ungdomsgarantien gjelder til de er 24. Likevel får vi flere og flere yngre søkere, uten formell rett, men har vi plass på en allerede opprettet gruppe, så lar vi dem få plass. Vi tar 30 stk pr kurs. All undervisning er gratis. - Vi tilbyr i dag opplæring for helsesekretærer, tannhelsesekretærer, barne- og ungdomsarbeiderfaget og hjelpepleiere. Kursene har til nå vært komprimert slik at vi bruker 2 år på et tre-årig løp.fra høsten 07 blir det mer individuelle løp. 15 uker praksis er lovfestet for hjelpepleierne, men vi kan komprimere her også. Praksisen tas på lokale klinikker eller sentra. Så reiser lærere fra skolen ut for å følge opp. - For det meste dreier det seg om folk som vil ha et papir på kunnskaper de allerede har, eller vil ha fylt på til full fagkompetanse innen et fag de har arbeidet i mange år. Fra høsten av tilbyr vi også voksenopplæring mot studiekompetanse samt kurs i fellesfagene på yrkesfag. - Vi jobber aktivt for å skaffe inn elever, forteller Enger. Vi annonserer og sprer informasjon i aktuelle miljøer. Først sender elevene en søknad hit. Så foretar vi en realkompetansevurdering og så søker de fylket. Opplæringen blir stadig mer tilpasset den enkelte, men det er jo mange som mangler det samme.
YRKE - juni 2007 Tema: Voksenopplæring - Lærerne må selv passe sin arbeidstid. Det blir en del kveldsjobbing, siden det er da elevene jobber med stoffet og sender inn spørsmål pr mail. Men mange lærere skjermer seg for kontakt via mobiltelefon på kveldstid. Alle lærerne har normalt arbeidsår totalt sett. - Voksenopplæring er spennende, avslutter Astrid Enger. Hun mener at den teknologiske utviklinga har betydd svært mye for å skape et bedre tilbud, men peker også på at den ene dagen i uka da elevene er fysisk samlet betyr veldig mye for miljøet. Frafallet er minimalt, gruppemedlemmene støtter og løfter hverandre. Jeg er sykepleier i bånn - Yrkesidentiteten min er som sykepleier, sier faglærer May-Britt Solbakken. Jeg føler ikke at jeg slites mellom rollen som lærer og sykepleier, men jeg har min helt klare forankring i sykepleiefaget, noe som jeg antar også gjør meg til en bedre pedagog. For meg er det viktig å gløde for faget! Slik sett opplever jeg at min sykepleieridentitet faktisk er tydeligere nå som jeg er i skolen enn da jeg jobbet ute i felten. Men jeg ser klart at ppu gjorde meg til en bedre underviser. - I år underviser jeg bare voksne. Det er veldig morsomt. Motivasjonen er på topp og mye av den grunnleggende kunnskapen er på plass. Livserfaring og yrkeserfaring gjør voksne til gode elever. Det er veloverveid når det satses. Holdningen er oftest: Her skal det jobbes! - Jeg har valgt å være veldig tilgjengelig på nettet. Sjekker alltid mailen min om ettermiddagen også. Men jeg er restriktiv på mobilbruk. I praksis - Akkurat nå er elevene mine i praksis over hele fylket. I dag skal de levere inn logg. Jeg tar sikte på å svare alle sammen i løpet av kvelden. Jeg tror at rask respons er veldig viktig for å holde motivasjonen oppe, sier Solbakken. - Det er lenge siden disse elevene gikk på skolen. Dette er en helt annen skole. Og de ser at de lykkes. Det er 100% oppmøte på samlingene. Og det er høyere faglig nivå her enn i en vanlig skoleklasse. Slikt gir inspirasjon. Og selv om jeg i utgangspunktet var negativ til hjelpepleierutdanning pr web, så ser jeg nå at dette funker. Nå er jeg veldig positiv til opplegget. Og opplegget er veldig fleksibelt bortsett fra innleveringsfrister. Vi har en fast årsplan der disse fristene ligger inne, slik at folk kan forberede seg i god tid. Da ser elevene også når de forskjellige bolkene kommer og kan forberede seg til dette også hvis de vil. Jeg legger ut mye relevante lenker, lager sammendrag av lærebøkene og power-point presentasjoner som hjelpemidler. Det er populært. - I klassen nå er det 19 elever. Hadde ikke de hatt dette tilbudet, ville de ikke hatt noen utdanning. Det hadde vært trasig hvis disse flotte elevene ikke kunne fått et papir på kunnskapene sine. Til nå kan dette tilbudet være vanskelig for elever med særskilte behov, men det nye VOX-prosjektet kan hjelpe på det også, det blir fint, for da kan vi skape enda flere vinnere, der det før ville vært tapssituasjoner, avlutter faglærer May-Britt Solbakken. Rektor Liv Johanne Nesheim, faglærer May-Britt Solbakken og faglig leder Astrid Enger på Trysil vgs. Tannhelsesekretærutdanningen Trysil vgs er studiesenter for Helse og Sosialfag Tannhelsesekretærutdanningen er en treårig utdanning som komprimeres til to år under voksenopplæringen. Den startet med Grunnkurs Helse- og Sosialfag i august 2005. I uke 7-2006 startet videregående kurs I Helseservicefag og i uke 43 starter videregående kurs II Tannhelsesekretær. Elevene er ferdige tannhelsesekretærer i juni 2007. De offentlige tannklinikkene i fylkeskommunen og private klinikker vil etter hvert få god tilgang på tannhelsesekretærer utdannet på Trysil videregående skole. Denne undervisningen er nettbasert og plattformen heter Class Fronter. (Elevene bruker It`s Learning frem til uke 43). Opplæringen skjer med en kombinasjon av samlinger, selvstudium og veiledning via internett. En har anledning å ta enkeltmoduler/ fag eller hele videregående kurs II. Det vil være mulig å få tilrettelagt praksis i løpet av kurset. Kurset er beregnet på voksne uten gjennomført videregående skole født før 01.01.1978. Tannhelsesekretærer uten utdanning og andre med yrkesbakgrunn vil kunne bli realkompetansevurdert i forhold til inntakskravene. Dette medfører at enkeltmoduler/ fag kan bli godkjent. Det vil for disse være gunstig å følge nettbasert undervisning hvor man kan fullføre valgfrie moduler/ fag. Ordinære elever kan hospitere og ta privatisteksamen. Kursdeltakerne må ha tilgang til PC med internettilknytning og nødvendig programvare. Lærere vil være tannpleier Gunn Myhre fra Trysil og tannlege Jorun Orderud fra Løten. Hvorfor velge nettbasert undervisning? Du kan bo på hjemplassen Du planlegger dagene selv Du får tett oppfølging/veiledning Du kan ta enkeltmoduler/fag Du kan være i arbeid under utdanningen Du får gratis trening i bruk av datamaskin og internett Kurset vil bli lagt opp med fysiske frivillige samlinger med veiledning og undervisning Eksamen Alle elevene går opp til en tverrfaglig eksamen utarbeidet av faglærerne. Privatister må i tillegg avlegge en tverrfaglig praktisk eksamen. 15 hjelpepleiere utdannes via nettet Trysil videregående skole tilbyr hjelpepleieropplæring på nettet skoleårene 2005-2007. Dette er en treårig utdanning som komprimeres slik at elevene etter to år er ferdige hjelpepleiere. Opplæringen gjennomføres som nettbasert undervisning med frivillige fysiske møter 1-2 dager i uka. Praksisperiodene er obligatoriske. Barne og ungdomsarbeiderfaget på nett for voksene Skoleåret 2005-2006 tilbyr Trysil videregående skole videregående kurs 1 barne- og ungdomsarbeiderfaget for voksne på nett. Kurset avsluttes med tverrfaglig eksamen i juni.
YRKE - juni 2007 Viktigere enn noensinne - Voksenopplæring er viktigere enn noensinne, og det er en stor utfordring for sentralstyrets rådgivende utvalg å holde seg oppdatert på et så omfattende område. Vi er helt avhengige av nettverk og referansegrupper innen feltet for å få tilført kompetanse. Tekst og foto Petter Opperud H ugo Rode Berntsen leder Utdanningspolitisk utvalg (UPU) i Utdanningsforbundet. Tidligere ledet han Utvalg for voksenopplæring som ikke er videreført i denne landsmøteperioden. Han har også arbeidet 10 år i voksenopplæringen i Bergen. - Danmark har en egen lov om voksenopplæring. Det kunne vi hatt bruk for her i landet også, sier Berntsen. - UPUs arbeid med voksenopplæring blir ofte i grenselandet mellom innhold og rammevilkår. Opplæringslovens kapittel om voksenopplæring er ikke godt nok harmonisert med resten av kapitlene. F eks står det ingenting om kontaktlærere, men dette er oppgaver som også må utføres innen voksenopplæringa. - Vi sliter også med at private tilbydere som f eks AOF og Folkeuniversitetet som ikke kommer inn under privatskoleloven og derfor ikke er bundet av det sentrale avtaleverket våre medlemmer ellers jobber under. Hugo Rode Berntsen leder Utdanningsforbundets utdanningspolitiske utvalg. Motivasjon Berntsen synes det er svært lett å peke på den viktigste forskjellen mellom voksenopplæring og undervisning i det ordinære skoleverket, nemlig elevenes motivasjon. - Vi snakker her om personer som av mange forskjellige grunner har hatt en pause fra skolesituasjonen. Når de nå helt på egen hånd har valgt å vende tilbake til en opplæringssituasjon, så er det for å få ny kompetanse eller få formalisert en realkompetanse. De er ikke her fordi de ikke har andre tilbud, men for å få gjort unna en jobb. De er ofte konsentrerte og fokuserte på et faglig utbytte. Når du kanskje har kjørt 5 mil for å komme til et par undervisningstimer på kveldstid, har du liten forståelse for forstyrrelser i timene, her skal det læres! Arbeidsinnsatsen er også som regel stor og gjør det mulig med komprimerte løp. - Eldre innvandrere ønsker ofte å begynne på videregående skole selv om de egentlig trenger lese- og skriveopplæring på grunnskolenivå. Det er derfor en fordel at det skal bli enklerere å ta videregående opplæring og fag på grunnskolenivå samtidig. Berntsen synes også det er fint at St mld 16. foreslår å gi innvandrere rett til norskundervisning. - Men det er et problem at kommuner og fylker ofte ikke informerer godt nok om de rettighetene innvandrere har, kanskje for å slippe å opprette tilbud. Da hjelper det lite med lovfestet rett. Ventelister er heller ikke tillatt i denne sammenhengen. Her burde kommuner og fylkeskommuner vært underlagt en strammere kontroll. Europeisk satsing - Det er ca 400 000 arbeidstakere i Norge som ikke kan skrive og lese skikkelig. De kan f eks ikke gjennomføre etterutdanning som følge av omorganiseringsprosesser. Dette er blant årsakene til at voksenopplæring nå er et satsingsområde i de europeiske utdanningsprosessene. - Den regjeringa vi har nå, satser mye på basisopplæring. Det er bevilget 40 millioner kroner til slike kurs, og en foreløpig evaluering viser at det er oppnådd gode resultater. Men disse kursene holdes ofte ute i bedriftene, og det offentlige skoleverket burde i større grad være inne i bildet. - Kanskje skulle det stilles krav til kompetanse innen voksenpedagogikk for å undervise voksne. Noen høyskoler har tilbud innen voksenpedagogikk, men det stilles ingen krav om slik kompetanse i dag. Arbeidstid - For Utdanningsforbundet er det i dag en utfordring at enkelte elever, f eks innvandrere og innsatte i fengsler, trenger et tilbud året rundt, og ofte på ettermiddag og kveldstid. Det er derfor viktig at intensjonene i den nye arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet følges opp og at utviklingsmål er et tema på den enkelte arbeidsplassen. Utdanningsforbundet mener at det er fult mulig å komme fram til gode lokale ordninger for å organisere et godt tilbud for disse elevene, avslutter Hugo Rode Berntsen.
Elektrofag Nye
YRKE - juni 2007 11 - Rart å tenke på at vi ikke hadde denne opplæringen før, sier Bjørnar Valstad, daglig leder ved Opplæringskontoret for Elektrofagene i Oslo. Etter 4 år har nå ca 1000 lærlinger gått gjennom 5 kurs i sikkerhet og farlig arbeid. Dette MÅ gi utslag på ulykkesstatistikken, sier Valstad fornøyd. OPPLæRINGSTILBUD Tekst og foto Petter Opperud V i kjører disse kursene så tidlig som mulig i læretida, forteller Valstad. Det er fordi det er nettopp når lærlingene er nye og uerfarne at ulykkene oftest skjer. Mange har nok vært borti en del verktøy, men kanskje ikke proff-typen og undervurderer hvor sterke de er. De 5 kursene er Lift/høydearbeid, Varmearbeider, Tungt/farlig verktøy, Branntetting og FSE-forskriften. - Det siste kurset har alltid vært obligatorisk, det går ut på hvordan man jobber i lavtspent-installasjoner, forteller Valstad. - Men nå har eierne av Opplæringskontoret, altså lærebedriftene, bedt oss utvikle stadig nye om mer spesialiserte kurs for å skolere lærlingene i sikkerhet og spesielle teknikker som må beherskes i potensielt farlige situasjoner. En del av kurstitlene forteller klart nok hva kurset handler om, men varmearbeider og branntetting er kanskje ikke helt selvsagt? - Elektromontører bruker ikke normalt så mye varme, sier Valstad, men av og til må vi til med verktøy som er veldig varme, f eks store loddebolter, skjærebrenner, eller en vinkelsliper. Gnistene fra den kan godt antenne en brann om man ikke er forsiktig. Branntetting er teknikker som må brukes når en montør må lage en åpning i en brannvegg. Gjøres ikke dette forskriftsmessig, kan vi bidra til at en brann sprer seg gjennom en bygning. Førstehjelp er inkludert i flere av kursene. Verktøyene som gjennomgås i kurset tunge og farlige verktøy er vinkelsliper, boltepistol, kombihammer, kjedesag, sprøytepistol og kappsag. Jon Anders Lien og Bjørnar Valstad diskuterer ammunisjon til boltepistolen. Bjørnar Valstad tar en titt på Stig Rune Mathisens svennestykke.
12 YRKE - juni 2007 Ligger i front - Vi begynte i det små, med noen momenter til noe, så ble det ett kurs og nå er det en hel pakke på 5, men det vil komme stadig nye. Det er tilfredsstillende å ligge i front, men det er forferdelig å tenke på hvordan vi arbeidet når jeg var nyutdannet montør, smiler Valstad. - Da sto vi og balanserte på toppen av høye gardintrapper med vinkelsliperen i en hånd oppunder taket - Vi må hele tiden videreutdanne våre egne folk for at de skal kunne holde kursene. Og kursene må godkjennes av Arbeidstilsynet og Brannvernforeningen. Varmearbeider er et kurs som gir sertifisering og der jevnlig re-sertifisering er nødvendig. - Det er vanskeligere å drive bedrift nå enn før, sier Valstad. - Hensynet til sikkerhet, miljøhensyn og sertifiseringer stiller helt andre krav til eierne. Derfor får opplæringskontoret nå stadig nye oppdrag for å sikre nødvendig opplæring av de ansatte, og da særlig lærlingene. Og inne i en litt improvisert opplæringssal får YRKE demonstrert hvor farlig en del verktøy kan være. Vinkelslipere lager gnister, men store vinkelslipere lager veldig mye gnister. Her er kravene til behandling av verktøyet, men også til kvaliteten på påkledningen ganske absolutte. Men at en boltepistol kan skyte boltene tvers gjennom en 12 millimeters stålbjelke, det var ganske sjokkerende. En slik pistol kan du ikke fyre av rett ut i lufta, den må ha et mottrykk for å gå av. Men hvis du ikke tenker deg om, og fyrer den av mot en vegg av tre eller gips, da kan dette få katastrofale følger for det som eventuelt befinner seg på den andre sida av veggen, for bolten vil gå rett gjennom. Det kan skade en vanntank, vannrør eller elektriske installasjoner, men det kan jo også være mennesker der. Midt i fagprøven Fagprøven for en elektromontør varer i 5 dager. Dag 1 får man oppgaven som er en eller annen slags installasjon som skal gjøres. Dette inkluderer alltid et sikringsskap, lys og varme. Men så er det i tillegg saker som en motorinnstallasjon, teleutstyr, adgangskkontroll, antenneanlegg el likn. Dag 1 skal man så planlegge arbeidet, beregne materiellbehov og plukke det man trenger fra lager, lage utstyrsliste, verktøyliste og levere disse listene. Så kommer 3 dager med jobbing og dag 5 kommer prøvenemnda. Kl 10 settes strømmen på. Da skal alt helst virke og man skal kunne forklare hva man har gjort, hvordan man har gjort det og hvorfor man har gjort det slik. Hvis noe ikke Boltepistolen skyter bolter tvers gjennom en 12mm jernbjelke. Til venstre ser vi baksiden på bjelken. virker, kan det likevel gå bra om man kan finne feilen og forklare hva som var feil og hvordan den kan rettes opp. Etter litt forsiktig kikking inn i prøvelokalet finner Valstad en kandidat som sier han er ferdig med oppgaven og kan si noen ord til oss. Stig Rune Mathisen forteller at han nå forsøker seg for annen gang. Han var oppe til fagprøven i høst, men da strøk han sammen med 5 av de 7 som gikk opp. Vastad skyter inn at i gjennomsnitt stryker 20% av kandidatene i Oslo-området. Mathisen mener han fikk god tilbakemelding på hva som var galt og han føler seg mye tryggere nå. Han har fra før fagbrev som energimontør og har ikke vært lærling, men gått som hjelpearbeider den foreskrevne tida.
YRKE - juni 2007 13 - Jeg vil bli blikkenslager fordi jeg liker å lage noe med mine egne hender. Dette var det hyppigste svaret da vi spurte de 6 elevene i den aller siste VkI Kobber og blikkenslager. Og blikkenslager er fortsatt et ekte håndverksyrke der det aller meste lages og monteres for hånd. Fint å lage noe med hendene... Tekst og foto Petter Opperud Det var 6 gutter med en gryende yrkesstolthet vi møtte i blikkenslagerverkstedet på Sogn Videregående skole i Oslo. Alle bortsett fra en hadde allerede fått læreplass gjennom firmaer de var blitt kjent med i praksisperioder. Og lærer Tor Atle Kildal mente at det burde være uproblematisk for alle å få seg jobb i yrket, dersom de skikket seg vel i læretida. Selv hadde Kildal 18 år bak seg som blikkenslager før han besteg kateteret for 3 år siden. Han trives som lærer, men så var det det med å formalisere pedagogikken. Guttene var nokså samstemte angående yrket. De hadde fått kjennskap til det på skolen, på messe eller gjennom familie, men identifikasjonen til yrket var allerede på plass. Alle likte å lage noe med hendene, å jobbe med metall. De likte yrket fordi det var et ekte håndverk, her kan ikke mennesket erstattes. Blikkenslagere lager det aller meste for hånd i verkstedet og former og monterer på byggeplassen eller anlegget. Verktøyet bærer preg av å ha funnet sin form gjennom utallige generasjoners prøving og feiling. Her er enkle, funksjonelle og solide tenger og hamrer. Kildal forteller at en blikkenslager jobber i tre faser. Først må man måle til og tegne ut alt som skal lages. Dette kan gjøres ute på byggeplassen eller ut fra tegninger. Blikkenslagere bruker mye matematikk. Og både i målingene og utregningene må man være pinlig nøyaktig og korrekt. Så kommer en fase der delene klippes og formes så langt som mulig i verkstedet. Og en blikkenslager er helt avhengig av å ha et verksted. Noen maskiner finnes. Disse er stort sett hånddrevne, men noen er elektriske. Fase 3 er så monteringen ute på byggplassen. Det aller meste monteres rett og slett ved falsing, delene sitter fast i hverandre ved å brettes rundt hverandre. Men noe popnagles eller loddes. Blikkenslagere kan sveise, men de bruker det svært lite. Veps! Det er en ting gutta frykter mer enn noe annet: Å finne et vepsebol fullt av veps når du tar løs en takstein oppe på et tak! - Da er det vanskelig å løpe vekk! Og lærer Kildal kan forsikre at frykten ikke er helt ubegrunnet, selv om det ikke skjer så veldig ofte. Noen av de 6 innrømmer også at høydeskrekk kan være et problem. Det er mye teori du må gjennom for å bli blikkenslager. Lover, forskrifter og standarder. Og så er det mye matematikk, det dukker opp igjen og igjen. Tor Atle Kildal med 2 blikkenslagerelever på treningstaket på Sogn vgs.
Blikkenslagermester Per Sannes med 2 lærlinger som vurderer hvordan blikkmannen egentlig henger sammen.
YRKE - juni 2007 15 Med aner fra rustningmakere og tatere I det nettbaserte leksikonet Wikipedia finner vi dette: Kobber- og blikkslagerprodukter kan spores langt tilbake. I Norge har man fra tiden rundt Kristi fødsel funnet kjeler, kar og øser av kobber i boplasser og graver. De viser at man til finere bruk brukte kobbergjenstander. Disse gjenstandene var sannsynligvis tilvirket utenfor Norge. I Norge etablerte kobber- og blikkslagere seg fra slutten av 1200-tallet, først som kjelesmeder, senere som kobbersmeder og kjelepinkere. Kobberog blikkslagerfaget var den gang et stort og vel ansett håndverk og utøverne laget en rekke bruksgjenstander til husholdningene. I Europa fikk faget et skikkelig oppsving i middelalderen med framstilling av rustninger eller harnisker. Fagets utøvere ble da også kalt harniskmakere. Fra 1800-tallet utviklet faget seg i retning av å bli et bygghåndverksfag med tak- og beslagarbeid, taktekkinger og pipebeslag. I dag er kobber- og blikkslagerens arbeidsområde også utvidet til å omfatte fasadearbeider med måltaking, tilvirkning og montering av takrenner, beslag og metallfasader. I tillegg er produksjon av ventilasjonskanaler og montering av ventilasjonsanlegg et viktig arbeidsområde i faget. Faget omfatter tre hovedarbeidsområder: Tak, fasader og ventilasjon. Arbeidet foregår såvel utendørs som innendørs, på verksted og på forskjellige byggeplasser, avhengig av arbeidsoppgavene som skal utføres. Læresenter I den nedlagte Fossum skole langt nord i Oslo har byggbransjen etablert et læresenter. Her har Blikkenslagermester Per Sannes samlet ca 10 lærlinger til faglig kurs. Alle er godt i gang med læreperioden og teknikker og ferdigheter sitter stort sett som de skal. Sannes har delt lærlingene i 3 lag som skal konkurrere om å lage en figur som ser ut som en menneskekropp i ca halv størrelse. - For å lage denne, må lærlingene ta i bruk alle de grunnleggende teknikkene i blikkenslagerfaget, sier Sannes. Her må de bruke innvendig og utvendig falsing, klipping, snipsing, knekking og utfoldingstegning. De må bruke både håndverktøy og maskiner og konkurransen går ut på å beregne materialforbruk mest mulig riktig, lage figuren mest mulig lik originalen med riktig bruk av teknikker, samt på kortest mulig tid. Det viser seg at lagene skiller seg ganske mye fra hverandre allerede på beregning av materialforbruk. Og la det være helt klart: Kan du ikke matte, så kan du ikke bli blikkenslager. Både geometri og algebra er her i utstrakt bruk, men to av lagene har bommet stygt og beregnet mer enn dobbelt opp av materialbehov. Det kan koste dyrt, dersom dette hadde vært en virkelig jobb, for materialene er dyre. Jobber ute og inne Lærlingene er inne til tre samlinger som denne i løpet av læretida. Temaene er Ventilasjon, lodding/tekking og Fasade. Kasper Kaarbø tar en siste sjekk. - Vi jobber mye utendørs, på bygg og anlegg, forteller Sannes. Men planlegger man godt, kan man legge styggværsdager innendørs med beregninger og tilklipping av materiale, og så gjøre monteringen utendørs på bedre dager. Men dette går selvsagt ikke alltid slik man skulle ønske. Øvingsfiguren er laget i galvanisert stål, et materiale som brukes mye innen området ventilasjon. Ellers er også sink mye i bruk, samt kobber der man vil påkoste litt. Sink og kobber ruster ikke, og er tilnærmet evigvarende, men sink er et sprøere materiale og kan få små sprekker under arbeidet ved ukyndig håndtering. Sink kan ikke bearbeides ved temperaturer under 10 grader, noe som begrenser bruken i Norge. - Det er arkitekten og byggherren som bestemmer materiale, gjerne i samarbeid med blikkenslageren. Kobber er mest holdbart, men også klart dyrest. Det er i sammenføyningene mye av kvaliteten ligger. Er falsingen gjort riktig og evnt supplert med acryl (ventilasjonskanaler), kan skjøtene bli både vann- og lufttette. For båndtekking er det viktig med bruk av falsemasse/-olje for å sikre at falsene ikke trekker vann. Man kan få mye småkutt og plasterlapper, men alvorlige skader er sjeldne i dette faget, forteller Sannes. Nykut-
1 YRKE - juni 2007 Utsikt over Oslos tak. Her er det mye blikkenslagerarbeid. tede kanter og spisser er lynskarpe, men man lærer seg å ta platene på den rette måten. For blikkenslager er et virkelig håndverk. Her lages alt fra bunnen av, også takrenner og takbelegg om nødvendig. Og et skikkelig lagt takbelegg i metall, det er tett. Håp til ny struktur Som så mange andre håndverksfag har blikkenslagerne problemer med rekrutteringen. I høst var det 10 firmaer som søkte etter lærlinger men ikke fikk noen. - Men vi har håp om at strukturen etter kunnskapsløftet kan gi en bedring, sier Per Sannes. Kaspers utregninger var riktige! - Tidligere var det bare Sogn som tilbød faget. I og med sammenslåing til et bredere Bygg og anleggsteknikk vil faget vårt nå bli presentert for elevene ved hele 11 skoler i Oslo og Akershus. Etter Vg 1 må man velge Vg2 Klima, energi og miljøteknikk (KEM) og deretter gå i lære i Ventilasjons- og blikkenslagerfaget. - Selv ble jeg blikkenslager ved en tilfeldighet, sier Per Sannes. En kamerat av meg fikk ikke den læreplassen han søkte på, og faren hans var revisor for et blikkenslagerfirma og fikk tilfeldigvis høre at de hadde en ledig læreplass. Den fikk kameraten min, og så fikk jeg høre om faget gjennom han. Vil bli Norgesmester Kasper Kaarbø havnet også i yrket ved en tilfeldighet. Han hadde gått tre år på skolen for å bli radio- og TV-reparatør, men så fikk han ikke læreplass og ble spurt om han kunne tenke seg å bli blikkenslager i stedet. - Så nå nærmer jeg meg slutten på 4 års læretid i bedrift, sier Kasper. Han fikk ½ års fratrekk for skolegangen sin, men er ellers fornøyd med læreopplegget. Og han trives så godt i faget at han nå har søkt om å få melde seg på i Norgesmesterskapet. Det er bare plass til 1 deltaker fra Østlandet, så nåløyet er trangt. Men lærer Per Sannes er fornøyd med prestasjonene, og siden Sannes dessuten er oldermann i lauget og styreleder i Oslo Håndverks-
YRKE - juni 2007 17 Lauget: Fagkunnskap gir trygghet! og Industriforening, er nok Kaspers sjanser absolutt til stede. Og siden konkurransen mellom de tre lagene på læresenteret vil være over når dette trykkes, kan vi røpe at det var Kaspers utregninger av materialforbruk som var korrekte. Kasper kunne tenke seg å reise til Australia og USA etter at svenneprøven er avlagt og bestått for å se hvordan faget praktiseres i andre verdensdeler, altså en ekte reisende svenn. Båndtekking av tak er noe av det han liker best å jobbe med. Det heter båndtekking fordi det baseres på at det ligger hele plater i bånd. Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug organiserer majoriteten av blikkenslagerbedrifter i Oslo og omegn. Bedriftene som alle innehar mesterbrev i faget, utfører oppdrag innen områdene; taktekking med taksten, plater, papp osv. samt beslagarbeider og kledninger med stål og andre metaller på tak og fasade. Ventilasjon og innemiljø er også en del av faget. Laugets medlemsbedrifter innehar høy kompetanse innen faget og borger for kvalitet. Oslo Kobber- og blikkenslagerlaugs opplæringskontor har ansvaret for opplæring av samtlige av fagets lærlinger i Oslo. Fakta om VBL Norges Kobber- og Blikkenslagermesteres Landsforbund (NKBL) ble stiftet i Christiania 1919 for å ivareta medlemsbedriftenes interesser på alle fagområder. I 1997 ble forbundets navn endret til Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL) idet dette navnet er mer dekkende for de arbeidsområder medlemsbedriftene arbeider innenfor. Fast heldagssekretariat ble opprettet i 1984 med kontor i Oslo. Idag er vi en del av NHO-fellesskapet på Majorstuen i Oslo sammen med de andre forbundene tilsluttet Byggenæringens Landsforening (BNL). Medlemmene i VBL er i tillegg til Landsforbundet tilsluttet et lokallaug i et faglig og sosialt fellesskap. VBL har totalt 15 laug rundt omkring i Norge. VBL er medlem av Nordisk Blikkenslagermesterforbund. Som medlemmer kan opptas bedrifter som har sitt hovedarbeidsområde innenfor ventilasjon - tak - fasadearbeider eller deler av dette. Videre kan opptas bedrifter som driver metallproduksjon/håndverksvirksomhet med metallprodukter tilpasset Landsforbundets tariffområder, samt bedrifter som har mesterbrev i kobber- og blikkenslagerfaget. Faget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget er en del av programstrukturen Bygg- og anleggsteknikk i videregående opplæring. Opplæringen i faget Ventilasjon- og blikk enslagerfaget foregår over fire år, både i skole og bedrift. De to første årene er på skole. Første året på Bygg- og anleggsteknikk (Vg1) og det siste på Klima, energi og miljø (Vg2). Utdanningen avsluttes med to år i bedrift, hvor man tegner en lærekontrakt med bedriften eller et opplæringskontor. For perioden i bedrift får man lønn under utdanning. Der det ikke er Vg1 program, er det muligheter for alternativ opplæring. Det er stort behov for lærlinger i faget og alle som ønsker lærekontrakt får det. Faget er idag mannsdominert, men bransjen er positiv til at stadig flere jenter velger utdannelsen. Svennebrev og mestertittel Etter læretiden kan lærlingen ta svenneprøven og få svennebrevet. Da er man fullt utlært i faget. Mange vil videre og ønsker å drive sitt eget verksted. Dersom man ønsker å videreutdanne seg, kan man ta mesterbrev, teknisk fagskole og/eller serviceteknikerutdanning. Med allmennfaglig påbygning, eventuelt med spesiell studiekompetanse, åpnes det for muligheter til å fortsette i retning av ingeniør eller sivilingeniør innen bygg og anlegg eller VVS. Tak Taktekking er et stort område innenfor faget. På de fleste større tak du ser rundt deg, har en blikkenslager vært for å tekke eller montere beslag og takrenner. I dag er det en økende bruk av tradisjonsrike materialer som sink, kobber og skifer til tekking. Taket er husets femte fasade og du vil spesielt i de store byene se mange praktfulle tak, noen ganger i skifer lagt i mønster eller kobbertak. Arbeidet som blikkenslager foregår både i verksted og på byggeplasser inne og ute. Det monteres også taksikringsutstyr. Fasade For arkitekt og byggherre er fasaden tillagt stor vekt. Fasaden gir førsteinntrykket av byggverket og er ofte detaljert. Fasadekledninger i metallplater er blikkenslagerens arbeidsområde. Fasaden skal stå imot hardt vær og det kreves nøyaktighet ved montering. Med fasader i metall eller med metalldetaljer kan det skapes mange fine og praktiske løsninger, tenk bare på materialer som rustfritt stål, sink, aluminium og kobber. Vi er med og deler ut den nordiske plateprisen til den arkitekt som har skapt det mest interessante og innovative bygget i Norden. Norske arkitekter har vunnet flere ganger. Ventilasjon Ventilasjon blir en stadig viktigere del av vår hverdag både i hjemmet og på jobb. Blikkenslageren monterer og lager kanaler og ventilasjonsutstyr. En viktig del av jobben er vedlikehold av ventilasjonsanlegg. Anleggene må fungere trekkfritt og uten forurensende partikler i luften. Kanaler må rengjøres og filtre skiftes. Flere av våre blikkenslagerbedrifter er også entreprenører og dekker flere tekniske fagområder. Hentet fra bransjens laugsider (litt redigert)
1 YRKE - juni 2007 Forbundskommentaren Kort yrkesretta opplæringsløp kvifor og for kven? Av Ragnhild Lied Ei av dei store utfordringane vi ser i høve til vidaregåande opplæring, er å få fleire igjennom opplæringa med ein fullverdig kompetanse. Det er eit mål at ungdom skal stå best mogleg rusta til å møte utfordingane i eit arbeidsliv i stadig omstilling og endring. S å lenge arbeidsmarknaden er slik som no, med mangel på arbeidskraft innanfor svært mange bransjar og sektorar, kan det synest som at kravet om fullført fagutdanning blir mindre viktig. Når kampen om arbeidskrafta er stor, er det nødvendig for mange arbeidsgivarar å ta inn såkalla ufaglærte. På mange måtar kan dette vere bra, men samtidig gir det oss ei ekstra utfordring i forhold til å motivere ein del ungdom til å ta ei fagutdanning. I denne situasjonen kan korte yrkesretta utdanningsløp, som legg til rette for å kome tidleg ut i arbeidslivet, verke svært forlokkande. I stortingsmelding 16..og ingen sto igjen skriv Kunnskapsdepartementet at dei vil prøve ut slike korte yrkesretta opplæringsløp, såkalla praksisbrev, i nokre fylkeskommunar, og på bakgrunn av utprøvinga ta stilling til om ordninga skal bli permanent. Dei tilboda som nå er under utvikling i fleire fylke, skal legge til rette for å ta heile opplæringa i arbeidslivet. Opplæringa skal vere 2-årig og gi ein sluttkompetanse som nokre bransjar skal ha vurdert som tenleg. Dette er tilbod som dei unge skal kunne søke seg inn til på linje med søkinga til ei ordinær vidaregåande opplæring. Det er viktig at det kjem tydleg fram at dette ikkje er eit alternativ til fag-/svennebrev, men meir eit alternativ til det som i dag blir kalla kompetanse på lavare nivå. For enkelte ungdommar kan dette vere eit fornuftig tilbod. Men då må ein samtidig vere sikker på at der er eit arbeidsliv som etterspør denne kompetansen. Det må også sikrast at elevane/ lærlingane får den opplæringa dei har rett på og at dei ikkje mister moglegheiter på litt lengre sikt. Spørsmålet er om ein har tenkt igjennom og vurdert konsekvensane for den enkelte ungdom som eventuelt tar eit slikt opplæringsløp. Vi veit for eksempel at når behovet for arbeidskraft går ned, er det ofte dei med minst utdanning som må gå først. Vi veit også at dess lengre det er sidan ein har arbeida med dei teoretiske spørsmåla i opplæringa, dess vanskelegare blir det å skulle ta det opp igjen Det er i det heile tatt mange spørsmål i tilknyting til denne modellen som ikkje er tilstrekkelig diskutert: Kor stor del av retten til vidaregåande opplæringa har desse ungdommane eventuelt brukt? Korleis skal det leggast til rette for at dei eventuelt kan få fullført ei fagopplæring? Kven skal drive opplæringa i dette 2-årige løpet? Meiner styresmaktene at desse elevane eller lærlingane ikkje har behov for lærarar med pedagogisk utdanning? Korleis tenker ein seg at desse ungdommane - eller vaksne - skal klare å ta opp igjen den teorien som ventar dei når dei eventuelt skal inn i skulen igjen? Ragnhild Lied leder seksjon VGO i Utdanningsforbundet. Det er lett å utvikle og fastsetje ein slik modell i ei tid der arbeidslivet skrik etter fleire hender. Og det er ikkje tvil om at for ei lita gruppe elevar kan dette vere eit godt alternativ. Men det bør vere ei individuell vurdering av den enkelte som ønskjer eller har behov for eit slikt tilbod. Og det bør skje i samarbeid med skulen. For vi må vere så ærlege at vi erkjenner at det er svært begrensa kor mange ungdommar arbeidslivet kan drive grunnleggande opplæring av. Vi veit også at det allereie er ein kamp om arbeidslivet som opplæringsarena for ulike grupper under utdanning. Difor må ikkje dette bli den einaste løysinga for å hjelpe den store gruppa av dei som i dag ikkje fullfører vidaregåande opplæring.
YRKE - juni 2007 19 Nye kulturskoler viser vei Tolga kulturskole i Hedmark og Time kulturskole på Bryne i Rogaland er utnevnt til demonstrasjonskulturskoler i perioden 2007-2009, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding 21. mai. De to demonstrasjonskulturskolene er valgt på grunn av sitt arbeid med å stimulere og utvikle barn og unges kreativitet, samt sitt sterke fokus på integrering av alle barn og unge. Juryen har i sitt valg blant annet lagt vekt på at skolene utmerker seg med sin allsidige satsning på å gi brukerne tilbud i alt fra judo, afrikansk dans, billedkunst til animasjon. Kulturskolene satser også systematisk på inkludering av barn og unge fra ulike kulturer og med psykiske og fysiske funksjonshemninger. - Det er viktig å legge mulighetene til rette for at barn og unge får gode kunst- og kulturopplevelser. Det foregår mye spennende arbeid rundt i ulike kommuner og jeg håper demonstrasjonskulturskolene kan bidra til å spre gode erfaringer til andre kulturskoler, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Det økonomiske tilskuddet til demonstrasjonskulturskolene er 500 000 kroner hvert år i inntil to år. Ordningen ble etablert av den rød-grønne regjeringen i fjor, da Trondheim og Larvik ble de to første demonstrasjonskulturskolene. I alt elleve kulturskoler fra ni fylker var nominert til årets utnevning. Demonstrasjonskulturskolene skal, i likhet med demonstrasjonsskolene og -lærebedriftene, arbeide systematisk for å fremme kvalitet i opplæringen. Gjennom demonstrasjonsordningen skal de bidra med sine erfaringer overfor andre opplæringsinstitusjoner gjennom ulike arbeidsformer. Foran Britta Moberger, bak fra venstre Astrid Sund og Marianne Løkholm Lewin. Besøk fra Sverige Britta Moberger er redaktør for bladet Yrkesläraren, utgitt av Lärarförbundet i Sverige. Bladet minner nokså mye om YRKE, men er litt mer rettet inn mot lærere og deres situasjon, litt mindre reportasjer fra selve opplæringen. I mars besøkte Moberger Utdanningsforbundet for å lære litt om det norske systemet for yrkesopplæring, samt få med seg siste nytt om kunnskapsløftet. I forbundets lokaler ble hun mottatt av Astrid Sund og Marianne Løkholm Levin som begge er saksbehandlere innen videregående opplæring og yrkesfag. Etter en samtale og lunsj i forbundets lokaler dro de tre til Sogn videregående skole, der de ble vist rundt. Må sikre små yrkesfag Utdanningsforbundet mener privatskoleloven må sikre at utrydningstruede yrkesfag kan opprettholdes. - Uten mulighet for offentlig tilskudd vil tradisjonsrike yrkesfag forsvinne og viktige håndverkskulturer gå tapt, sier Haldis Holst. Utdanningsforbundet støtter Regjeringens forslag om å stoppe kommersielle privatskoler, men går inn for at privatskoler som gir tilbud i utrydningstruede yrkesfag, må få støtte. Dette kom fram i åpen høring i KUF-komiteen 25. april, der Haldis Holst la fram forbundets synspunkter. Holst er leder for seksjon grunnskole i Utdanningsforbundet. - Vi støtter hovedretningen i forslaget om endringer i friskoleloven og mener hovedsaken må være å ha en målrettet satsing på kvalitet og mangfold i den felles offentlige skolen. Men vi ser at det i enkelte tilfeller må være åpning for å godkjenne nye tilbud, selv om de ikke oppfyller hovedkriteriene etter loven, sier Haldis Holst. Hun peker spesielt på videregående skoler som gir tilbud i små yrkesfag som den offentlige videregående skolen ikke lenger tilbyr. Av Anne Marie Espås/Utdanningsforbundets web
20 YRKE - juni 2007 - Jeg liker den nye læreplanen for Design og Håndverk godt. Den er spennende lagt opp. Noen mener den går for rett på arbeid med materialene, men vi begynte forsiktig med inntrening av faguttrykk gjennom enkle tegninger og litt leire før høstferien. Og så liker jeg at entreprenørskap gjennomsyrer hele læreplanen. Elevene tvinges til å lede seg sjøl gjennom en prosess. Det har vi jobbet mye med, sier faglærer Anne Lise Johnsen. Stort formgivingsmiljø Tekst og foto Petter Opperud V argstad videregående skole nord i Lillehammer utvider tilbudet neste år fra 2 klasser til 3 innen Design og Håndverk. Mens Studiespesialisering med Formgiving går fra 2 til 1. Skolen er et resultat av fusjoner, som så mange andre skoler. Blant de innlemmede er Nybu videregående som hadde et sterkt formingsmiljø. Anne Lise Johnsen er stolt av elevenes kreativitet og arbeidslyst. Hun synes det er spennende å se de forskjellige personlighetene gi seg uttrykk i valg av arbeidsformer, uttrykksmåter og tanker om framtida. Hun har selv utdanning fra Kunsthøyskolen i Bergen og har drevet sitt eget keramikerverksted noen år. Vargstad skole har åpenbart utviklet et stort og variert formgivingsmiljø og skolens lokaler bærer preg av tidligere elevers arbeider. Men enkelte utplasserte kunstverk produsert av lærere ved skolen viser likevel at det er lang vei å gå fra kreative elevarbeider til modne arbeider fra talenter som har fått utvikle seg og arbeide gjennom mange år. Mange planer videre Elevene på VgI Design og Håndverk sitter spredd utover en stor undervisningssal med starten på Gudbrandsdalen som utsikt gjennom nordvendte vinduer. De arbeider med hver sine produkter og her er det tydelig hvilken bredde dette faget representerer. Anne Lise Johnsen går fra elev til elev og peker og rettleder. To av elevene skal fortsette på møbelsnekkerlinja på Lena vgs neste år. De skal bo på hybel sammen og nå lager den ene tekopper mens den andre lager duken som koppene skal stå på. Ida Røkke Nordberg lager store tekopper i leire. Hun har funnet på formen selv og er i siste fase med utjevning av bunnen, før hankene kan settes på og koppene brennes. Ideen til å bli møbelsnekker fikk hun ved å gå gjennom alle opplæringstilbudene som fantes på skoler i Mjøsregionen. - Så var jeg utplassert i et møbelsnekkerfirma og likte det godt. Det er 2-3 slike firmaer i Lillehammer nå, så Anne Marit Torgersrud planlegger hvordan modellen skal være sminket.