Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten



Like dokumenter
Munnstell kreftpasienter mukositt og soppinfeksjon

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Omsorg i livets siste fase.

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Delirium hos kreftpasienter

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Når er pasienten døende?

Munntørrhet og mukositt. Kartlegging g og tiltak.

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Ernæring til den palliative pasienten

Informasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Kulturforskjeller i sårbare situasjoner. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon


Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Lindrende behandling ved livets slutt

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

«Den gode død i sykehjem»

LUKE 1 den 1.desember 2010

Kreftavdelingen GMALL-B-ALL/NHL 2002 Ark nr: 2 av 12 Se alltid forsiden for utfyllende informasjon om kuren. Non Hodgkin lymfom Dato dag 1: Hydrering

Palliation i en international kontekst


1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Hjertet Sirkulasjonssystemet. Del Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Universitetssykehuset Nord-Norge Kreftavdelingen GMALL-B-ALL/NHL 2002 Blokk A3 > 50 år Barkode Utarbeidet: 1/10 MK Revidert 03/14 Ark nr: 1 av 12 Non

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Tyngdekraft og luftmotstand

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Vanlige krisereaksjoner

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Resepttest MEDSEM9, Utsatt prøve m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010

MUNNTØRRHET. Eva S. Engebrigtsen Palliativ sykepleier Generell medisin

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Universitetssykehuset Nord-Norge Kreftavdelingen GMALL-B-ALL/NHL 2002 Revidert 03/ 14 Ark nr: 2 av 12 Non-Hodgkin lymfom Se alltid forsiden for utfyll

Munnstell. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Ark nr: 2 av 6 Se alltid forsiden for utfyllende informasjon om kuren. Dato dag 2: Hydrering Tilsetninger Infusjonstid Start kl. Sign. Blandes i 100 N

Universitetssykehuset Nord-Norge Kreftavdelingen GMALL-B-ALL/NHL 2002 Blokk A < 50 år Non Hodgkin lymfom Barkode Utarbeidet: 01/10 MK Revidert 03/ 14

Mal for vurderingsbidrag

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Cornell/ CSDD.

Ark nr: 2 av 6 Se alltid forsiden for utfyllende informasjon om kuren. Dato dag 1: Hydrering Tilsetninger Infusjonstid Start kl. Sign. Blandes i 100 N

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Informasjon til pårørende

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Ark nr.: 2 av 6 Se alltid forsiden for utfyllende informasjon om kuren. Dato dag 1: Hydrering Tilsetninger Infusjonstid Start kl. Sign. NaCl 0.9% 1000

Livet på Hospice Stabekk...

Risør Frisklivssentral

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Pasientinformasjonshefte

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Transkript:

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009

Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig ansvar Oppdragsgiver Helse Sør/Øst Finansieres over helsebudsjettet gjennom DRG (innsatsstyrt finansiering) - Palliativ takst Z 51.50

Hospice Sangen Lindrende behandling Dagtilbud 9-14 Tverrfaglige Pasient Kontakt PK Diagnoserelaterte dager

ESAS Edmonton Symptom Assessment System Et internasjonalt anerkjent verktøy En kvalitetsindikator i Standard for palliasjon Et av kriteriene for å utløse Z 51.50 i sykehus.

Vår historikk Oppstart i løpet av høst -04 Kun til kreftpasienter

Historien videre Utgangspunkt for en god samtale Et godt verktøy i forhold til de behandlingene vi setter i gang Tverrfagligheten Ukentlig kartlegging

DIPS side

Våre erfaringer Kartleggingsverktøy Jevnlig evaluering av tiltak Dokumentasjon Den vanskelige samtalen

Pasientens tanker rundt ESAS Ser på det som et arbeidsverktøy på linje med budsjettet jeg måtte føre på jobb en god måte å komme inn på de vanskelige temaene som jeg ikke trodde det fantes hjelp for takket være skjemaet deres ble det satt i gang tiltak

Vanskelig å klassifisere smerter og ubehag til å begynne med - nå er jeg Vant med det Forstår det Ser nytten av det Bevisstgjør meg på hva mine problemer er - nyttig for dere. Positivt. Ikke på noen måte plagsomt

Hvordan kartlegge smerte? Esas NRS skala Smertekart Smertedagbok Samtale Klinisk blikk

Den totale smerte Fysisk smerte Psykisk smerte Sosial smerte Eksistensiell smerte Cicely Saunders

Numerial rating scale NRS-skala Skala fra 0 til 10 0 angir ingen smerte 10 verst tenkelig smerte Smerte i ro Smerte ved bevegelse Her og nå Spør ikke om smerte over tid.

Smertekart Skal alltid fylles ut hvis pasienten angir smerte. Hvis pasienten klarer, er det best om han/ hun tegner inn på kartet.

Når opptrer smerten? Er smerten konstant Er den ujevn? Bevegelsesutløst?

Beskrivelse av smerten Er smerten: Verkende? Stikkende? Brennende? Trykkende? Ilende?

Tidspunkt for utfylling Gjøres før legekonsultasjon. Sykepleier utfyller med muntlig informasjon. Eventuelt diskutere hvilke tiltak som skal igangsettes. Ulikt skår alt ettersom når på dagen utfyllingen skjer.

Evaluering Esas er like viktig som evalueringsverktøy Brukes hyppigere i oppstart av smertelindring Samt når smertestillende dose justeres

Smertedagbok Brukes for å registrere medikamenter som tas ved behov. Hjelper pasienten til å få oversikt. Registrer også: Søvn Mage\tarm funksjon Velbefinnede Vi bruker alltid smertedagbok der hvor smerte er et uttalt symptom.

Konklusjon: God smertelindring krever grundig kartlegging, tett oppfølging hyppig evaluering av tiltak. ESAS

Årsaker til munntørrhet/ sårhet Medikamentbruk Opioider Psykofarmaka Cytostatika Dehydrering

fortst. årsaker Strålebehandling Soppinfeksjon Behandling Nedsatt allmenntilstand

Behandling av Munntørrhet/ sårhet Fukte munnen/ drikke Gi godt munnstell Oral Balance Såpefri tannkrem

forts. behandling Matens konsistens/ mildhet Sugetabletter/ pastiller Dehydrering; I.V. væskebehandling?

forts. behandling Mycostatin Diflucan kapsel Skyllinger Fløte / xylocain Dexamethason / saltvann Düsseldorfblanding Fysiologisk saltvann

Dexamethason/ saltvann Saltvann: 1 spiseskje salt til en liter vann 1 tablett Dexamethason (4 mg) Knuses og blandes i 20 ml saltvann Skyll munnen i ca 1 minutt og spytt ut. Skal ikke svelges, men det er ikke farlig om du gjør det. Skylles ved behov inntil x 3 daglig

Düsseldorfblandling 500 ml. sterilt vann 6 g. Natron tbl. 30 ml. Mycostatin 25 ml. Hibitane (Corsodyl) Blandes sammen. Hold blandingen godt i munnen en stund. Kan svelges. Ved sår hals er det fint å gurgle det en stund. Bør ikke spise og drikke rett etter. (Skyll etter måltid) Kan brukes inntil 6 ganger daglig.