PALLIASJON & HJARTESJUKDOM Margrethe Aase Schaufel
Disposisjon Døden i ein hjartemedisinsk kontekst Prognostisering ved hjartesjukdom Integrering av palliasjon for hjartepasientar
Å døy av hjartesjukdom Vanlegaste dødsårsak i verda Eit arsenal av medikamentelle og tekniske intervensjonar Svært varierande forløp Døden eit nederlag?
Fig 1 Distribution of adults in need of palliative care at the end of life by disease. *Adapted, with permission, from the World Health Organization25. Colleen K McIlvennan, and Larry A Allen BMJ 2016;353:bmj.i1010 2016 by British Medical Journal Publishing Group
Prognostisering Hjartesvikt: 5-75% årleg mortalitet Kardiogent sjokk: 50-80% sjukehusdødelegheit STEMI: 6-14% sjukehusdødelegheit Symptomatisk aortastenose: 50-85% 5- års mortalitet www.escardio.org
Kort forventa levetid komorbiditet nyresvikt anemi funksjonssvikt hypotensjon låg kroppsvekt takykardi hyponatremi sjukehusinnleggingar høg alder?? THE SURPRISE QUESTION?? O`Connor et al. Am Heart J. 2008 Oct;156(4):662-73. Moss et al. J Palliat Med. 2010 Jul;13(7):837-40.
Kalkuleringsreiskapar Levy et al. Circulation.2006; 113: 1424-1433
Integrering av palliasjon McMurray et al. Eur J Heart Fail. 2012 Aug;14(8):803-69.
Fig 2 Clinical course of heart failure with associated types and intensities of available therapies and incorporation of palliative care. Colleen K McIlvennan, and Larry A Allen BMJ 2016;353:bmj.i1010 2016 by British Medical Journal Publishing Group
Samtalar om livets slutt Ikkje assosiert med depresjon/aukande bekymring Medfører mindre aggressiv medisinsk behandling og lågare helsekostnader ved livets slutt Aggressiv medisinsk behandling assosiert med dårlegare livskvalitet og tyngre sorgprosess Wright et al. JAMA. 2008 Oct 8;300(14):1665-73. Zhang et al. Arch Intern Med. 2009 Mar 9;169(5):480-8.
Barrierer for å stille diagnosen «døyande» 1.Håp om at pasienten kan komme seg 2.Fråvær av ei definitiv diagnose 3.Ueinigheit i teamet angåande pasientens tilstand 4.Mangel på å fange opp relevante symptom og kliniske teikn ved livets slutt 5.Mangel på kunnskap om forskrivingsreglar 6.Usikkerheit i forhold til kommunikasjon 7.Usikkerheit i forhold til å begynne eller avslutte livsforlengande behandling 8.Frykt for å forkorte livet 9.Spørsmål om HLR blir ikkje diskutert 10.Kulturelle eller religiøse barrierer 11.Medisinrettslege aspekt Von Hofacker et al, modifisert etter Ellershaw & Ward Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1721 4
Andre utfordringar Eingongslegar ved sjukehus og mangelfull kontinuitet/kommunikasjon/samarbeid Tidspress og innsnevring av fokus Den teknologiske driven stadig ny behandling som forlengar livet
Hjartesvikt: fasar med ulikt fokus Stadium 1: Fokus på behandling av den kroniske sjukdomen (Chronic disease management phase, NYHA I III) Stadium 2: Fokus på understøttande behandling og palliasjon (Supportive and palliative care phase, NYHA III IV) Stadium 3: Terminal fase/terminal omsorg Jaarsma T et al. Eur J Heart Fail. 2009 May;11(5):433-43.
Aortastenose og TAVI Samarbeid med palliative team i utgreiiingsfasen Palliativ kompetanse i symptomvurderinga Kommunikasjon om verdiar og framtidshåp Tydeleg ansvar for kommunikasjon og oppfølging Lauck et al. Eur J Cardiovasc Nurs. 2014 Apr;13(2):177-84.
LVAD/mekanisk hjartepumpe
Deaktivering av LVAD/ICD/CRT Deaktivere LVAD/mekanisk hjartepumpe: umiddelbar død Deaktivere ICD: fleire moglegheiter, frå å unngå smertefulle og «uhensiktsmessige» sjokk til å ta vekk symptomlindrande antitakykardipacing Deaktivere CRT: tar også vekk symptomlindring Etiske problemstillingar kan oppstå Ved Haukeland: ønskje om at behandlingsansvarleg kardiolog er med i beslutninga heller enn generelle retningslinjer Abi-Samra FM. Ochsner J. 2011 Winter;11(4):342-7.
Sjukepleiaren si nøkkelrolle Større nærleik til pasienten: hans/hennar verdiar, det kliniske blikket døgnet rundt Korrigere avgjersler på legens premissar og fremje palliativ kompetanse og kunnskap om retningslinjer Hjørnestein ved hjartesviktpoliklinikkar, sjukehusavdelingar, sjukeheimar mm
Døden på hjarteavd HUS Ca 200 dødsfall pr år Ca halvparten på MIO, ein fjerdedel på Hj1 og Hj2 I ein studie blei 49% av inkluderte, inneliggande hjartepasientar vurdert som palliative!: langtkomen, alvorleg, kronisk sjukdom med begrensa livslengd og symptomlindring som hovudmålsetjing for behandling Aksland. Mors-rapport hjarteavdelinga 2009-2011. Sigurdardottir et al. BMC Palliat Care. 2008 Sep 23;7:16.
Palliativ strategi for Helse Bergen Bidra til kontinuitet i pasientforløpa med trygge overgangar mellom alle tenestenivå/behandlarar Fremje fagutviklingstilbod til alle relevante yrkesgrupper innan grunnleggande palliasjon Auke kompetansen om prognostisering og avgjersletaking. Forsking som kan medføre betre behandling av palliative pasientar og deira pårørande
Oppsummering Prognostisering ved hjartesjukdom er vanskeleg, men i mange tilfelle mogleg Det eksisterer reiskapar og retningslinjer for palliasjon for hjartepasientar, men det er store utfordringar knytt til integrering både tidleg og seint i sjukdomsforløpet Eit viktig fokus er palliasjon parallelt med avansert teknologi og avgjersleprosessar knytt til dette
Takk for merksemda