KVALITET... Lederkonferansen 2016

Like dokumenter
PULS for kulturskolen

KULTURSKOLEDAGENE HELL KVALITET...?

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Conexus. st, 2016 Workshop with Ströer. Cologne, February 1. PULS for kulturskole. Jarl Inge Wærness. 6.oktober 2016

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

RAMMEPLAN FOR SFO

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

DOK2analysemodellen 1

Vedlegg 1 Kvalitetskjennetegn Sørums barnehager og skoler

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

TJELDSUND KOMMUNE. - ca innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010

VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser

Mal for vurderingsbidrag

Leiing i barnehagen. Forventningar til styraren

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap.

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Tyngdekraft og luftmotstand

årsplan Maribakkane barnehage

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Tanker og refleksjoner siden i går?

Mal for vurderingsbidrag

Mangfold og fordypning. Rammeplan for kulturskolen

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Mal for vurderingsbidrag

Ledelsesprinsipper. i Østfold fylkeskommune

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Når foreldre møter skolen

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Mal for vurderingsbidrag

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Virksomhetsplan Fåvang skole

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Ledelse i fremtidens skole

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Studietur Bakteppe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

OLYMPIATOPPEN. Råd til idrettsforeldre. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Saksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Kvalitetssystem Redigert av TA Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde

Etikk, åpenhet og dialog hvordan skape tillit? «Saman om ein betre kommune», nettverk - omdømme

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

Dag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Lederløs! Lederl. Lederlø

VIRKSOMHETS-/ LEDERAVTALE 2013

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

Transkript:

KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging av kulturskolenes virksomhet. «PULS for kulturskole» v/ Jarl Inge Wærness/Conexus og Morten Christiansen/Norsk kulturskoleråd

KVALITETSBRØKEN Resultat Forventning 1 = opplevd god kvalitet Eller et annet regnestykke: Hva + Hvordan = Kvalitet Hva: Forventninger om innhold Hvordan: Forventninger til måten en blir behandlet på Kvalitet: De samlede forventningene

Interessentmodell Eksempel på en kulturskoles interessenter Skoleeier, politisk/ adm. Skoleledelse Samarb. kulturskoler OPPDRAGS- GIVERE Medarbeidere Samarb.- utvalg / FAU Kulturskolen BRUKERE PROFESJON Frivillig kulturliv Elever Foresatte DEFINISJON Kvalitet er å tilgodese behov og innfri forventningene til: oppdragsgiver profesjonen brukerne

KVALITET I KULTURSKOLEN (rammeplanen kapittel 2.6) Undervisningens kvalitet bør være gjenstand for kontinuerlig debatt i kulturskolen. Skoleeier har ansvar for at det finnes et kvalitetssikringssystem for virksomheten, og skoleleder har ansvaret for å gjennomføre et systematisk kvalitetssikringsarbeid. Arbeidet har som mål å bidra til utvikling av kulturskolen på alle målområdene i rammeplanen. Viktige element i kulturskolens kvalitetsarbeid kan være: Undervisnings- og læringskvalitet: Elevenes egeninnsats og aktivitet Forholdet mellom mål og realisering av de ulike programmene Undervisning, læringsprosesser og læringsmiljø Lærerkompetanse og kollegasamarbeid Pedagogisk utviklingsarbeid Kvalitet i rammefaktorer: Rutiner for elevopptak Mengde undervisningstid og organisering av undervisningen Utstyr og lokaliteter Ressursbruk Virksomhetskvalitet: Samarbeid mellom hjem og kulturskole Kompetanseutviklingsplaner for lærere og ledere Samarbeid mellom kulturskole og eksterne kompetansemiljø Aktivitetsnivå, antall konserter/forestillinger/ utstillinger Kulturskolens system for kvalitetssikring Langsiktighet i virksomhetsplanleggingen Arbeidsmiljø Ledelse Samarbeid mellom kulturskole og eksterne samarbeidspartnere

KVALITETSSYSTEMER I KULTURSKOLEN Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging av kulturskolenes virksomhet. Skoleeier har ansvar for drift av kulturskolen og for å sikre at kulturskolen har et system for kvalitetssikring av opplæringen. Den enkelte kulturskole er selv ansvarlig for å gjennomføre det kontinuerlige arbeidet med kvalitetssikring av de tilbud som gis. For å ha et verktøy i arbeidet med kvalitet har Norsk kulturskoleråd engasjert Conexus for å utvikle kvalitetsverktøyet KULTURSKOLE

Lederkonferansen 2016

Lederkonferansen 2016

Lederkonferansen 2016

Viktig å huske når vi jobber med kvalitet:

Hvor er vi? Hvor skal vi? Hva gjør vi for å komme dit?

Brukes pr i dag av ca 100 kommuner

Kulturskolen forankres i det kommunale verktøyet for systematisk kvalitetsarbeid

Kjennetegn på kvalitet Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kriterier for å oppnå nivå Kvaliteten er i overensstemmelse med våre standarder. Arbeidet nå er å klare å vedlikeholde denne kvaliteten. Vi har en viss kvalitet på noen av handlingene knyttet til kvalitetsområdet, men vi er ikke på det nivået vi ønsker å være Vi har etablert felles begreper, gjerne nedfelt i en plan, men vi klarer ikke å omsette dette i praksis. Vi mangler et felles begrepsapparat og arbeidet er usystematisk

1.2 Pedagogisk utviklingsarbeid Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kriterier for å oppnå nivå Kulturskolens personale er oppdatert på ny forskning innenfor sitt undervisningsfelt. Personalet tar ansvar for stadig å oppdatere og dele sin kunnskap. Felles refleksjoner fører til fornying av pedagogisk praksis. Ledelsen i kulturskolen stiller krav og gir støtte, og det arbeides systematisk med refleksjon over egen praksis. Personalet får tydelige tilbakemeldinger på sin kompetanse, samtidig som det gis retning for den enkeltes utviklingspotensial. Det arbeides systematisk for å ivareta et arbeidsmiljø preget av tillit og respekt, som fremmer åpenhet og kreativitet. Personalet har et bevisst forhold til hvordan de skal jobbe for å nå kulturskolens målsettinger. Det er avhengig av den enkelte ansattes initiativ hvorvidt hun/han bruker og tilegner seg ny kompetanse. Personalets menneskelige ressurser er skjulte, og personalets kompetanse er preget av taus kunnskap. På hvilke av nivåene 1,2,3,4 er vi oftest på? Hva kan vi gjøre for å stabilisere oss på et høyere nivå?

1.4 Samarbeid med hjemmet Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kriterier for å oppnå nivå Foresatte mottar en helhetlig lokal læreplan for hele undervisningsforløpet, med mål for undervisningen. Foresatte får konkrete råd om hvordan de kan støtte elevenes læring. Foresattes innspill blir fulgt opp og anses som nyttige bidrag i forhold til elevens videre læring. Foresatte mottar informasjon om undervisningens mål og metodikk. Foresatte får regelmessige tilbakemeldinger på elevens progresjon. Behovet til foresatte blir lyttet til. Foresatte mottar informasjon om undervisningens innhold. Forventningene til foreldrenes deltagelse er tydelig kommunisert. Kulturskolens kontakt med foresatte dreier seg først og fremst om det administrative, som betalingsfrister, søknadsfrister, tidspunkter for arrangementer etc. Forventningene til foreldrene er ofte ikke kommunisert. På hvilke av nivåene 1,2,3,4 er vi oftest på? Hva kan vi gjøre for å stabilisere oss på et høyere nivå?

Prosessdesigneren: (Karmøy kommune) «Prosessdesigneren er et verktøy for å velge ut relevante data, koble dem med relevante problemstillinger og stille refleksjonsspørsmål som gjør det mulig å gå i dybden og dermed velge løsninger som vil gi effekt.»

Bruk av PULS gjør det enklere å vurdere og utvikle kvalitet mer systematisk og målrettet. Med PULS som kvalitetsverktøy kan vi se analyserte kvalitetsindikatorer fra sentrale kilder i relevante sammenhenger lage møteinnkallelser som inneholder utvalgte kvalitetsindikatorer, kommentarer, bilder og refleksjonsspørsmål beskrive og vurdere kvalitet beskrive tiltak og vurdere framdrift Når bruken av PULS er systematisk og målrettet stimulerer dette til organisasjonslæring Det raskest voksende kvalitetsverktøyet i norske skoler og barnehager heter PULS.