E18 fra Bommestad til Sky

E18 fra Bommestad til Sky Automatisk fredete kulturminner og potensialet for nye funn

Åsne Dolve Meyer 2006 Forsidebilde: 2

Forord I forbindelse med Statens vegvesens planer om utvidelse av E18 gjennom Vestfold, har Vestfold fylkeskommune utarbeidet en oversikt over kjente automatisk fredete kulturminner som en del av en konsekvensutredning parsellen Bommestad Sky i Larvik. Rapporten omfatter også en vurdering av områdets potensial for nye funn. Tønsberg 23.6.2006 Åsne Dolve Meyer 3

Innholdsfortegnelse FORORD 3 SAMMENDRAG 6 SAMLET VURDERING AV POTENSIALET FOR ARKEOLOGISKE FUNN 7 1 INNLEDNING 8 2 METODIKK 9 2.1 KILDER 9 2.2 DEFINISJON: KULTURMINNER 10 2.3 VERDISETTING AV POTENSIALET FOR FUNN 10 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 11 3.1 ALTERNATIV 1 12 3.2 ALTERNATIV 2 12 3.3 ALTERNATIV 3 13 3.4 ALTERNATIV 4 13 4 KULTURHISTORISK OVERSIKT 15 4.1 DEN ELDSTE FORHISTORIEN 15 4.2 DET FØRSTE JORDBRUKET 15 4.4 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I OMRÅDET 15 5 STATUSBESKRIVELSE 16 5.1 NORDBY GNR 2008 16 5.1.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 16 5.1.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 17 5.1.2 POTENSIALET FOR NYE FUNN PÅ NORDBY 17 5.1.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 21 5.1.4 SAMLET VURDERING AV NORDBY 21 5.2 HOVLAND GNR 2005 21 5.2.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 22 5.2.2 POTENSIALET FOR NYE FUNN PÅ HOVLAND 22 5.2.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 24 5.2.4 SAMLET VURDERING AV HOVLAND 24 5.3 TORSTVET GNR 2009 25 5.3.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 25 5.3.2 POTENSIALET FOR NYE FUNN PÅ TORSTVET 26 5.3.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 26 5.3.4 SAMLET VURDERING AV TORSTVET 27 5.4 GOPLEDAL GNR 2013 27 4

5.4.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 28 5.4.2 POTENSIALET FOR NYE FUNN PÅ GOPLEDAL 28 5.4.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 29 5.3.4 SAMLET VURDERING AV GOPLEDAL 29 5.5 MÅNEJORDET GNR 2010 30 5.5.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 30 5.5.2 POTENSIALET FOR NYE FUNN PÅ MÅNEJORDET 30 5.5.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 31 5.3.4 SAMLET VURDERING AV MÅNEJORDET 31 5.6 FRITZØ GNR 2012 32 5.6.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 33 5.6.2 POTENSIALET FOR NYE FUNN PÅ FRITZØ 33 5.6.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 33 5.6.4 SAMLET VURDERING AV FRITZØ 33 5.7 ØSTRE ANVIK GNR 4067 34 5.7.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 34 5.7.2 POTENSIALET FOR NYE FUNN PÅ ØSTRE ANVIK 35 5.7.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 35 5.7.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 36 5.7.4 SAMLET VURDERING AV ØSTRE ANVIK 36 5.8 VASVIK GNR 4068 36 5.8.1 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER 36 5.8.2 POTENSIALET FOR NYE FUNN PÅ VASVIK 36 5.8.3 VURDERING AV KONFLIKT I TRASEALTERNATIVENE 37 5.8.4 SAMLET VURDERING AV VASVIK 37 6 OPPSUMMERING 38 6 OPPSUMMERING 39 LITTERATUR 40 5

Sammendrag Denne rapporten inneholder en oversikt over kjente kulturminner på parsellen Bommestad - Sky i Larvik kommune, samt områdets potensial for nye funn ved en arkeologisk registrering. Den er basert på tilgjengelig arkivmateriale, samt befaringer i felt. Utredningens formål er å belyse det planlagte tiltakets konsekvenser for berørte kulturminner og kulturmiljø på et så tidlig tidspunkt som mulig i planprosessen, hvor vi ønsker å sonde mellom de fire trasealternativene Vegvesenet per 15. juli planlegger i forhold til ny E18 gjennom Vestfold. Undersøkelsesplikten i henhold til Lov om kulturminner 9 vil bli oppfylt på et senere stadium i planprosessen. Det er per i dag ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor området som berøres av trasealternativene, men området har et stort potensial for nye funn av steinalderlokaliteter. I denne rapporten gis det flere eksempler på områder det kan finnes steinalderlokaliteter, men hele planområdet er foreløpig ikke systematisk gått over. Området har i en jordbrukskontekst i stor grad vært nyttet som utmark og skogsdrift, og det er lite innmark innenfor undersøkelsesområdet. Trasealternativene går hovedsakelig gjennom utmarka til de berørte gårdene, like vest for grensen mellom utmark og innmark. Slike overganger mellom utmark og innmark kan ofte ha arkeologiske funn. Farris er drikkevannskilde for 170 000 mennesker, men representerer også en viktig kulturhistorisk åre for området. Det er til sammen 8 matrikkelgårder som i større eller mindre grad blir berørt av trasealternativene. Matrikkelgårdene i denne rapporten blir gjennomgått hver for seg, og for hver gård er det en oversikt over hvilke trasealternativer som berører vedkommende matrikkelgård og potensialet for funn på gården. Sist rapporten kommer en oppsummering, der trasealternativene raskt blir gjennomgått med tanke på deres potensial for funn av kulturminner. Det er kjent en rekke forskjellige automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer utenfor tiltaksområdet, og på bakgrunn av befaringer, strandlinjekart og en analyse av gårdshistorien er det grunn til å konkludere med at trasealternativene vil kunne komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Ut fra en landskapsvurdering er det forventet å finne steinalderlokaliteter innenfor alle trasealternativene. For trasealternativene 1, 2 og 3 vil det i tillegg kunne finnes arkeologiske lokaliteter i innmark, slik som automatisk fredete spor etter jordbruksbosetning. Det er også sannsynlig at det vil kunne finnes utmarkskulturminner her, ettersom områdene som blir berørt av trasealternativene ligger på grensen mellom utmark og innmark. Kulturmiljø og eventuelle kulturminner som blir berørt av trasealternativene vurderes samlet sett å være av stor verdi, både på regionalt og nasjonalt plan. Det er en forventning om nye funn av steinalderlokaliteter både på østsiden og vestsiden av Farris. Under ØKregistreringene av faste synlige fornminner i Vestfold fra 1969 til 1984 ble det ikke søkt systematisk etter steinalderlokaliteter. Under ØK-registreringene ble heller ikke visse typer utmarkskulturminner, slik som kullgroper og jernframstillingsplasser, fanget opp. Nye funn av slike kulturminner vil derfor være av stor verdi for et klarere bilde av økonomiske forhold samt utnyttelsen av utmarka i forhistorien. 6

Samlet vurdering av potensialet for arkeologiske funn Alle alternativene vil få konsekvenser for områder med potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. - Alternativ 1: Trasealternativet har stort potensial for funn av steinalderlokaliteter. Det kan forventes at det ved en registrering vil kunne prøvestikkes på ca 35 flater med middels til stort potensial for funn. På Månejordet (gnr 2010) og Fritzø (gnr 2012) vil det også være behov for maskinell søkesjakting for å avdekke eventuelle kulturminner i innmark. Når det gjelder registrering av andre kulturminner i utmark er det særlig Nordby (gnr 2008), Hovland (gnr 2005) og Torstvet (gnr 2009) som kan trekkes frem som gårder med stort potensial for funn. - Alternativ 2: Trasealternativet har stort potensial for funn av steinalderlokaliteter. Det kan forventes at det ved en registrering vil kunne prøvestikkes på ca 35 flater med middels til stort potensial for funn. På Månejordet (gnr 2010) og Fritzø (gnr 2012) vil det også være behov for maskinell søkesjakting for å avdekke eventuelle kulturminner i innmark. Når det gjelder registrering av andre kulturminner i utmark er det særlig Nordby (gnr 2008), Hovland (gnr 2005) og Torstvet (gnr 2009) som kan trekkes frem som gårder med stort potensial for funn. - Alternativ 3: Trasealternativet har stort potensial for funn av steinalderlokaliteter. Det kan forventes at det ved en registrering vil kunne prøvestikkes på ca 16 flater med middels til stort potensial for funn. På Månejordet (gnr 2010) og Fritzø (gnr 2012) vil det også være behov for maskinell søkesjakting for å avdekke eventuelle kulturminner i innmark. Når det gjelder registrering av andre kulturminner i utmark er det særlig Nordby (gnr 2008), Hovland (gnr 2005) og Torstvet (gnr 2009) som kan trekkes frem som gårder med stort potensial for funn. - Alternativ 4: Trasealternativet har stort potensial for funn av steinalderlokaliteter, særlig i forbindelse med Farrisfjorden som har ligget fra Larviksfjorden og nordover i Farris. Det kan forventes at det ved en registrering vil kunne prøvestikkes på ca 28 flater med middels til stort potensial for funn. På Månejordet (gnr 2010) og Fritzø (gnr 2012) vil det også være behov for maskinell søkesjakting for å avdekke eventuelle kulturminner i innmark. Når det gjelder registrering av andre kulturminner i utmark er det særlig Nordby (gnr 2008), Hovland (gnr 2005) og Torstvet (gnr 2009) som kan trekkes frem som gårder med stort potensial for funn. Det vil være nødvendig å utføre arkeologisk registreringer, og da særlig med vekt på steinalder og utmarkskulturminner i forbindelse med forhistoriske jordbrukssamfunn, ikke ulikt arbeidet som er utført på Sky-Nøklegård vest for Farris. I mindre grad er det også aktuelt med søkesjakting i enkelte områder med dyrket mark. Det gjelder områdene ved Månejordet (gnr 2010) og Velte på Fritzø (gnr 2012). 7

Figur 1 Kart over matrikkelgårdene som blir berørt av trasealternativene. 1 Innledning I forbindelse med utvidelse av E18 fra Bommestadkrysset til Sky i Larvik kommune, har Vestfold Fylkeskommune fått i oppdrag å utarbeide en oversikt over kjente kulturminner samt potensialet for nye funn som ledd i en konsekvensutredning for kulturminner. Selve konsekvensutredningen skal lages av firmaet Multiconsult. Denne utredningen omfatter de berørte områdenes potensial for nyregistreringer sett på bakgrunn av analyser av Vestfold Fylkekommunes topografisk arkiv, Universitetets Kulturhistoriske Museers (KHM) tilvekstkatalog og kulturminnebasen Askeladden (www.askeladden.ra.no). For Vestfolds del er Askeladden oppdatert i forhold til Topografisk arkiv per 2005. Det er også foretatt befaringer i de berørte områdene. I tillegg har vi benyttet bygdebøker, samt andre oppslagsverk og artikler som tar for seg aktuelle temaer. Det har også blitt foretatt en strandlinjeanalyse basert på FKB-data over Larvik. Dataene som ble brukt i strandlinjeanalysen er 5 meters høydekoter. Det er også brukt grevskaps- og porteføljekart over Larvik amt laget av Det Telemarkske Regimet på begynnelsen av 1800-tallet for å belyse gårdsbosetningen i området. 8

2 Metodikk 2.1 Kilder Litteraturen består i hovedsak av bygdebøker over Tanum og Hedrum sogn i Brunlanes i Larvik kommune (Jan W. Krohn-Holm 1978, Lorens Berg 1911 og 1979). I tillegg er det brukt annen oppslagslitteratur, slik som O. Ryghs Norske Gaardnavne fra 1907, samt aktuelle bøker og artikler. Tidligere rapporter over arkeologiske registreringer og utgravninger fra områdene rundt de berørte områdene har også blitt gått gjennom for å gi en bakgrunn på hva som finnes i området, innenfor selve områdene trasealternativene berører. Topografisk arkiv viser funn som er innrapportert innenfor matrikkelgårdenes grenser fram til i dag. Gjennomgang av kulturminnebasen Askeladden viser i hovedsak automatisk fredete kulturminner som ble registrert fra 1969 til 1984 i forbindelse med Stortingets bestemmelse om at faste synlige fornminner skulle kartfestes på Økonomisk Kartverk. På bakgrunn av FKB-data er det laget kart over strandlinjer i steinalderen, dette for å belyse hvor eventuelle steinalderboplasser kan ha ligget og hvor gamle disse er. Det samme ble gjort for registreringene på strekningen Sky Nøklegård, noe som ga stor treffprosent i funn av steinalderboplasser på vestsiden av Farris. Ut fra erfaringer Vestfold Fylkeskommune har gjort er det klare forventninger om lignende funn i området som berøres av trasealternativene på østsiden og vestsiden av Farris. De gamle grevskapskartene og porteføljekartene ble laget på begynnelsen av 1800-tallet, og viser blant annet gamle veier, bygninger, gjerder eiendomsgrenser, samt bonitet på innmark (Iversen 2005:19). I løpet av mai og juni 2006 ble det også foretatt befaringer av trasealternativene. 9

2.2 Definisjon: kulturminner Kulturminner defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Freding etter kulturminneloven omfatter automatisk freding og freding etter vedtak. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden 1537-1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ( 4). Fredingen omfatter en sikringssone ( 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern ( 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. 2.3 Verdisetting av potensialet for funn Under gjennomgang av de forskjellige trasealternativene ble det valgt å rangere områder etter potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, og ikke etter i hvilken grad et område kommer i konflikt med trasealternativene. Dette ble gjort ettersom det ikke har blitt foretatt en reell arkeologisk registrering, og graden av konflikt dermed ikke er avgjort. Områdene i trasealternativenes potensial for funn ble dermed rangert i tre grupper etter følgende kriterier: Potensial Stort Middels Lite Kriterium Området har stort potensial for funn Området har middels potensial for funn Området har lite eller ingen potensial for funn Selv om et område er vurdert å ha lite potensial for funn bør det likevel gjennomgås ved en registrering. 10

3 Beskrivelse av tiltaket I 2015 er en ny firefelts motorvei planlagt å stå ferdig, og skal overta etter dagens E18 mellom Gulli i Tønsberg og Langgangen i Porsgrunn. For parsellen Bommestad - Sky i Larvik kommune er det foreslått fire trasealternativer. I tillegg er det som variasjon av Alternativ 3 foreslått en miljøtunnel under Bøkeskogen. Figur 2 Trasealternativenes beliggenhet i forhold til Larvik og Farris. Kartet er skalert ned fra 1:75 000. Ortofoto er hentet fra www.norgeibilder.no 11

3.1 Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer to nye felt vei langs nordsiden av dagens vei fra Bommestad til Larviksporten. Her kommer en ny fjelltunnel parallelt med dagens tunnel. Fra Kilen, forbi Farriseidet og videre til Sky skjer utvidelsen på sørsiden av dagens E18. Ny bro for motorveien over Farriseidet kommer noe nærmere bebyggelsen. Figur 3 Trasealternativ 1. Alternativet er i stor grad en utvidelse av dagens vei. 3.2 Alternativ 2 Alternativ 2 går som Alternativ 1 langs dagens E18. Til forskjell fra Alternativ 1 innebærer dette trasealternativet en ny bro for fire felt nord for dagens bro over Farriseidet. Figur 4 Alternativ 2 skiller seg fra Alternativ 1 ved byggingen av ei ny bro for fire felts vei 12

3.3 Alternativ 3 Alternativet skiller seg i vesentlighet ikke fra alternativene 1 og 2, men for å få en mest mulig horisontal bro over Farriseidet utredes det her en tunnel gjennom Martinåsen til Sky. En annen variasjon er tunnel under Bøkeskogen. Figur 5 Alternativ 3. Variasjoner i alternativet er tunnel gjennom Bøkeskogen og Martinåsen 3.4 Alternativ 4 Fra Bommestad og ca 1,5 km mot sørvest blir dette trasealternativet en utvidelse på nordsiden av dagens vei. Ny vei legges videre i fjelltunnel fram til Farris og følges i bro sør for Geitøya. Det blir en kort fjelltunnel på Vasvik, og vei i dagen fram til krysset på Sky. Figur 6 Alternativ 4. Bro over Farris fra Gopledal til Vasvik. 13

Figur 7 Kartet viser havnivået for ca 10 000 år siden da havet sto 85 meter høyere enn i dag. Figur 8 For ca 9 000 år siden sto havet 65 meter høyere enn i dag. Området øst for Farris besto på denne tiden av en rekke større og mindre øyer. Figur 9 For ca 8 000 år siden var området øst for Farris blitt fastland. På denne tiden hadde Farris forbindelse med havet, og området trasealternativene berører lå på øst og vestsiden av en fjord. 14