5.5 Månejordet gnr 2010

Transkript

1 5.5 Månejordet gnr 2010 Bruksnumrene 13, 16, 34 og 119 på Månejordet blir berørt av trasealternativene. Månejordet (Managardi) er nevnt i Røde Bok som underbruk av Hovland i ca 1300, og ble selvstendig matrikkelgård først i Gården avgrenses av Katteholmen i Farris i vest, Fritzø i sørvest og Nanset i sør. I øst grenser den mot Torstvet, og i nord Gopledal. Månejordet består for det meste av utmark, men vest for dagens E18 ligger det noe innmark. Hoveddelen av innmarka til Månejordet har ligget på østsiden av E18. Her er det i dag flere fotballbaner. Gamletunet til Månejordet gård lå øst for E18, der Furuheim bo- og aktivitetssenter ligger i dag. Trasealternativene 1, 2 og 3 går i all hovedsak gjennom gårdens innmark. Trasealternativ 4 berører Månejordet ved Katteholmen i Farris, samt området like sør for Guttebas Tidligere registrerte kulturminner På Månejordet øst for dagens E18 ligger det en gravhaug fra jernalder. Haugen ligger nord for stedet der gamletunet på Månejordet lå. I forbindelse med utvidelse av gang- og sykkelsti i 2000 ble det funnet en kokegrop i umiddelbar nærhet av haugen. Innenfor området som berøres av trasealternativene er det ikke tidligere registrert kulturminner Potensialet for nye funn på Månejordet På Månejordet er det potensial for funn både i innmark og utmark. Trasealternativ 1, 2 og 3 går langs nordøstsiden av E18 på Månejordets innmark. Hovedtunet til Månejordet ble flyttet hit etter at den gamle gården ble revet for å gi plass til Furuheim bo- og aktivitetssenter. Eventuelle bosetningsspor er derfor mest sannsynlig fra underbruk til Månejordet, og neppe knytte til en eldre gård. Innmarka som berøres av trasealternativene på Månejordet er noe kupert, men ligger likevel slik til at det er potensial for funn av kulturminner i innmark, slik som stolpespor, ildsteder, kokegroper og lignende. Skriftlige kilder nevner at Månejordet har vært i drift fra middelalder, og ved å datere åkerlaget her vil det også kunne fastslås når denne delen av Månejordet ble ryddet. Her kan også være fossile dyrkningsspor som kan si noe om det tidligste jordbruket på gården. Når det gjelder kulturminner i utmarka, er det den nordvestligste delen ved Farris som er aktuell for funn. Her ligger en del fine flater med stort potensial for funn av steinalderlokaliteter. Flate 9: Flaten ligger ved foten av odden Guttebas ca meter over havet. Undergrunnen er noe oppgått ettersom dette er et populært turområde. Larvik og omegn turistforenings natursti fra Bøkeskogen i Larvik til Onokrysset ved Vestmarkaveien går gjennom dette området. Flaten er avgrenset i øst av sterkt stigende terreng, og i nord av ei lita vik. Stort potensial for funn av steinalderboplasser. Figur 30 Flate 9 sett mot nord. 30

2 Flate 10: Dette er en langstrakt flate som ligger ca 25 meter over havet. Larvik og omegn turistforenings natursti går langs hele flaten, og undergrunnen her er derfor noe opprotet. Flaten avgrenses av bredden av Farris i vest og av sterkt stigende terreng i øst. Middels potensial for funn av steinalderboplasser Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial for funn Potensial for konflikt Flater med steinalderpotensial 1 Middels potensial for funn Middels Ingen 2 Middels potensial for funn Middels Ingen 3 Middels potensial for funn Middels Ingen 4 Stort potensial for funn Stort 2 med stort, 2 med middels Samlet vurdering av Månejordet Ettersom deler av områdene som blir berørt består av innmark, vil det være behov for maskinell sjakting i dette området, for på denne måten å få fram spor etter eventuell bebyggelse og for å datere den første ryddinga av innmarka. Ved Farris vil prøvestikking etter steinalder gi gode resultater, ettersom området ligger fint til for steinalderboplasser ved det som ved en vannstand over 25 meter høyere enn dagens nivå har vært et nord/sørgående fjordsystem. Overflateregistreringer i området kan i tillegg påvise andre typer utmarkskulturminner. Figur 31 Deler av innmarka på Månejordet. Søkesjakting i dette området vil kunne si noen om gårdens tidligste 31

3 Figur 32 Grevskapskart over Farriseidet. Kart 9A 12. 1: Fritzø gnr 2012 Bruksnummer 3, 5 og 13 på Fritz blir berørt av trasealternativene. Områdene av Fritzø som blir berørt av trasealternativene ligger på vestsiden av Farriselva ved Farriseidet. Området er i dag for en stor del utbygd i forbindelse med eksisterende E18, men lengst mot nordøst i det berørte området ligger det fortsatt rester av ei eng som har ligget mellom Bøkeskogen og Farris. Fritzøs innmark har ligget i de sørvendte skråningene mellom Farris og Bøkeskogen. Det vites ikke sikkert hvor hovedtunet på Fritzø har ligget, men ettersom bebyggelsen forsvant under en flom i Farris i 1653, er det nærliggende å anta at husene også i middelalder har ligget nær Farris. Dette betyr at gammeltunet kan ha ligget i områdene som blir berørt av trasealternativene. Etter flommen ble hovedhusene flyttet til vestsiden av Farriselva. I 2002 ble det gjort en undersøkelse for å finne igjen husene på Fritzø som forsvant i flommen (Fresjeborge), men uten resultat. Undersøkelsen ble gjort på Velte. I Røde bok (1399) står Olavsklosteret i Tønsberg som eier av Fritzø (Fresje), og i 1540 var gården krongods. Området ved Farriselva og Farriseidet har vært et viktig område for kverner og fiske. I tillegg kan det ha ligget vadesteder eller fergeleier her i forbindelse med den 32

4 sørlandske hovedvei. Flere hulveier fra Bøkeskogen går ned mot innmarka ved Farris, og disse har igjen tilknytning til sørlandske hovedvei Tidligere registrerte kulturminner Det er ikke innrapportert funn av gjenstander eller faste kulturminner innenfor dagens gårdsgrenser på Fritzø. I Bøkeskogen, som tidligere hørte til Fritzø, ligger det 62 gravhauger fra jernalder, samt flere hulveier. I tillegg er det funnet tre steinalderlokaliteter her Potensialet for nye funn på Fritzø Fritzø blir berørt av trasealternativene 1, 2 og 3, men på grunn av utbygginger i forbindelse med E18 og krysset på Farriseidet, er det bare en liten del urørt mark på Fritzø som blir berørt. Den berørte delen er nå eng, men har tidligere vært en del av innmarka på Fritzø. Man vet ikke med sikkerhet hvor gammeltunet på Fritzø har ligget, men systematisk søkesjakting i det berørte området kan kanskje si noe om dette. Områdene lenger sør (Bøkeskogen) har vært utmark, og det er derfor sannsynlig at tunet har ligget i nærheten av Farris. Potensialet for funn av innmarkskulturminner er derfor stort på enga sørvest for Larvikporten og på sørenden av Velte. Ved alternativet med tunnel under Bøkeskogen i Aternativ 3 blir ikke innmarka på Fritzø berørt Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial for funn Potensial for konflikt Flater med steinalderpotensial 1 Stort potensial for funn Stort Ingen 2 Stort potensial for funn Stort Ingen 3 Stort potensial for funn Stort Ingen For alternativ 4 blir det ingen konflikt Samlet vurdering av Fritzø På Fritzø er det innmarksområder som blir berørt, og for å kunne si noe om bruk og bosetning på Fritzø i forhistorisk tid vil maskinell sjakting i dette området være nyttig. Figur 33 Enga på Fritzø nord for E18. 33

5 5.7 Østre Anvik gnr 4067 Bruksnummer 1, 12,17,25, 49, 51, 55, 65 og 70 på Østre Anvik blir berørt av trasealternativene. Østre Anvik ligger på vestsiden av Farris, og grenser mot Farriselva i sørøst. Mot øst grenser gården mot Farris, og i nord mot Vasvik. Østre Anvik er nevnt i Røde bok fra 1398, der det står at gården hadde skyld til Tanum prestebord. Østre Anvik ble selveiergård i Gården har innmarka i den sørvestlige delen, og i følge Norske regnskap og jordebøker fra 1600-tallet hadde gården ingen jord som var tjenlig til rydding (Berg 1911). Alternativ 1, 2 og 4 berører et utmarksområde som faller bratt mot Farris. Alternativ 3 skal gå i tunnel gjennom Martinåsen lenger mot sør, og det er derfor kun tunnelinnslaget nordvest for Farriseidet som kommer i konflikt på dette trasealternativet Tidligere registrerte kulturminner Det er tidligere registrert flere hulveiløp på Damsbakken i Østre Anvik. Damsbakken ligger sørvest for Farriseidet. Hulveiene er en del av den gamle sørlandske hovedveien, men er nå til dels ødelagt av boligutbygging på 1970-tallet. Figur 34 3D-animasjon som viser deler av Østre Anvik og Vasvik. 34

6 5.7.2 Potensialet for nye funn på Østre Anvik Ingen av Østre Anviks innmarksområder blir berørt av trasealternativene. Trasealternativ 1 og 2 går gjennom utmark i et område som ligger fra ca meter over havet, og er meget kupert. En landskapsanalyse basert på kart med høydekurver, viser at det i området likevel finnes en del flater der det er potensial for funn av steinalderlokaliteter. Under Vestfold Fylkeskommunes undersøkelser i 2005 ble det funnet 13 steinalderlokaliteter på Sky. Terrenget på Sky er mindre kupert enn på Østre Anvik, og potensialet for nye funn er derfor mindre på Østre Anvik enn på Sky. De fleste av lokalitetene på Sky ligger ca 100 meter eller høyere over havet. På Østre Anvik vil man kunne finne lokaliteter som er yngre enn dette. Potensialet for funn av kulturminner på Østre Anvik anses som middels stort på grunn av det kuperte terrenget Figur 35 Flater med potensial for funn på Østre Anvik og Vasvik. 35

7 5.7.3 Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial for funn Potensial for konflikt Flater med steinalderpotensial 1 Stort potensial for funn Stort 3 med stort, 12 med middels 2 Stort potensial for funn Stort 3 med stort, 12 med middels 3 Middels potensial for funn Middels 1 med stort, 0 med middels 4 Stort potensial for funn Stort 3 med stort, 0 med middels Samlet vurdering av Østre Anvik På Østre Anvik er det på alternativene 1, 2 og 4 mulighet for funn av steinalderlokaliteter. For Alternativ 1 kan området rundt tunnelinnslaget nordøst for Farriseidet være aktuelt for funn. Ved å prøvestikke i de mindre kuperte områdene langs E18, samt ved Farris vil eventuelle steinalderlokaliteter kunne påvises. En overflateregistrering vil kunne påvise andre typer utmarkskulturminner, men på grunn av topografien er det liten sannsynlighet for funn av slike. 9 flater ble funnet ved en landskapsanalyse, men ved en registrering vil man kunne finne ca 15 flater med potensial for steinalderlokaliteter. 5.8 Vasvik gnr 4068 Brukene 2, 3, 4, 5 og 9 på Østre Anvik blir berørt av trasealternativene. Vasvik avgrenses av Farris i øst, av Sky i vest og Østre Anvik i sør. I nord grenser gården til Skogtvet. Vasviks innmark ligger rundt ei øst/vestgående vik i Farris. Vasvik består ellers av utmark. Vasvik var fram til 1600-tallet en del av Sky som besto av tre bruk og ble kalt Østre gård. Trasealternativ 1 og 2 berører Vasviks grense helt i sør. Alternativ 4 går i tunnel fra Farris og kommer ut i et område med boliger like øst for jernbanetunnelen. Figur Tidligere registrerte kulturminner På Vasvik har det i følge Topografisk arkiv kommet inn to funn fra steinalder. Det er noe uklart hvor disse ble funnet, ettersom de ble innrapportert flere tiår etterpå. Funnene ble gjort i nærheten av Vasvik gård, så de kommer sannsynligvis fra innmarka nord for Trasealternativ 4. Funnene består av en flintdolk og en noe ødelagt spydspiss av flint. Flintdolken beskrives i Topografisk arkiv som Ryghs fig. 64. Under en befaring av området fortale grunneier på bruksnummer 9 at han fant flere steinøkser med skafthull fra steinalder for ca 20 år siden. Disse er nå tapt, og finneren husker ikke hvor mange det dreide seg om. Øksene ble funnet i noen rydningsrøyser nedenfor ei eng like øst for der tunnelutslaget i Alternativ 4 kommer. Øksene har mest sannsynlig blitt plukket opp sammen med stein da enga ble ryddet i ca 1950, og havnet i rydningsrøysene på den måten Potensialet for nye funn på Vasvik På Vasvik er det utmarksområder som blir berørt av trasealternativ 4. Ved tunnelinnslaget ved Farris er terrenget bratt, men det er likevel mulig at det kan finnes flater med 36

8 steinalderlokaliteter her. Eventuelle lokaliteter vil ha ligget på vestsiden av Farrisfjorden som ved en havvannstand fra ca 25 meter høyere enn dagens har gått nordvestover fra Larviksfjorden. Funnet av økser fra steinalderen på bruk 9 viser at det har vært aktivitet her i steinalderen. Steinalderlokaliteten som har ligget her er mest sannsynlig delvis ødelagt under ryddingen av enga på 1950-tallet, men rester av lokaliteten kan fortsatt være inntakt. I skråningen ned mot innmarka og gårdstunet på Vasvik er det også mulighet for funn fra steinalder. Ved en havvannstand ca 65 meter høyere enn dagens vil området her ha ligget i en lun øst/vestgående vik i Farrisfjorden, og i skråningen er det ved landskapsanalyse påvist flere flater med potensial for funn av steinalderlokaliteter. Funnet av steinaldergjenstander lenger nord for denne skråningen viser at det har vært aktivitet i dette området i steinalder Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial for funn Potensial for konflikt Flater med steinalderpotensial 1 Lite potensial for funn Lite 1 med stort, 2 med middels 2 Lite potensial for funn Lite 1 med stort, 2 med middels 4 Stort Stort 2 med stort, 2 med middels Trasealternativ 3 kommer ikke i konflikt Samlet vurdering av Vasvik Flere flater i utmark på Vasvik kan ha potensial for funn av steinalderlokaliteter. Ved å prøvestikke på utvalgte flater kan eventuelle lokaliteter påvises, og særlig er det området ved tunnelinnslagene og skråningen ned mot tunet på Vasvik som har potensial for funn av denne typen kulturminner. Her kan man vente å finne 2-4 flater med potensial for funn. Figur 37 Farris sett fra tunet på Vasvik. 37

9 Figur 39 Steinøksene som ble funnet av grunneier på bruksnummer 9 kommer antakeligvis fra ei eng som ligger nordøst for bolighuset. Figur 38 Foto av deler av enga der øksene mest sannsynlig stammer fra. 38

10 6 Oppsummering Området trasealternativene berører er av en slik karakter at det kan ventes å finne automatisk fredete kulturminner. Trasealternativene går i et område nær Farris som i steinalder har ligget fint til for steinalderboplasser. Øst for Farris dukket de første øyene opp av havet for ca år siden, og fra ca år siden frem til yngre steinalder lå denne delen av det berørte området på østsiden av en fjord som har strakt seg fra Larviksfjorden og nordover. Det er sannsynlig at denne Farrisfjorden og området rundt har vært et viktig område i steinalder, både når det gjelder marine ressurser, jakt, sanking og ferdsel. Det vites fra før lite om steinalder rundt Farris, og nye funn fra denne perioden vil kunne fortelle noe om den første bruken av området. På strekningen Sky-Nøklegård ble det sommeren 2005 funnet 22 boplasser fra steinalder. Disse vil være noe eldre enn boplassene man vil kunne finne rundt Farris, og eventuelle nye funn rundt Farris kan dermed være med på å si noe om en kontinuerlig bruk av denne delen av Vestfold. Når det gjelder de første sporene etter jordbruk har det tidligere vært gjort funn av jordbruksrelaterte gjenstander på Ra-ryggen øst for området trasealternativene ligger. Funnene av blant annet økser fra yngre steinalder og deler av et sigdblad av flint viser at Raryggen øst for Farris tidlig ble tatt i bruk. Når det gjelder gårdsbosetningen i området har man ved å datere gravene som ligger her funnet at området har vært bebodd fra eldre jernalder og fram til i dag. Trasealternativene berører ikke Ra-ryggen direkte, men man vet fra tidligere registreringer andre steder at man i bronsealder, jernalder og middelalder har gjort utstrakt bruk av utmarka i nærheten av gården. Trasealternativ 1, 2 og 3 går gjennom enkelte områder med dyrket mark, og ved å grave søkesjakter her vil man kunne si noe mer om når jordene ble ryddet for dyrkning første gang. Med denne metoden vil det også være mulig å finne bosetningsspor, slik som stolpespor, ildsteder og kokegroper. Innenfor alle trasealternativene vil det være muligheter for funn av automatisk fredete kulturminner. For alternativene 1, 2 og 3 vil det være stort potensial for funn fra steinalder. I tillegg kan det i dyrket mark finnes spor etter jordbruksbosettingen i området. Funn av kulturminner i forbindelse med bruken av området i en fortidig gårdsdrift vil også være mulig. For Alternativ 4 er det hovedsaklig steinalderboplasser man kan vente å finne ved en registrering. I tillegg er det i den nordøstlige delen (på Nordby, Hovland og Torstvet) også mulighet for funn av utmarkskulturminner. 39

11 Litteratur (NIKU Publikasjoner 102): Risbøl, O., Vaage, J., Fretheim, S., Narmo, L. E., Rønne, O., Myrvoll, E. & B. Nesholen Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt østlandet, Åmot kommune i Hedmark. Arkeologiske registreringer 2000, fase 2 40