Oversikt over Næringsmiddelindustrien i Vestfold

Landbrukets Utredningskontor Oversikt over Næringsmiddelindustrien i Vestfold Eivinn Fjellhammer NOTAT 2012

Forord Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Innovasjon Norge i Vestfold i fellesskap med landbruksnæringen skal utvikle Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold. De ønsker derfor å kartlegge landbruksrelatert næringsmiddelindustri i Vestfold. Grønn Partner AS ved Vidar Andresen er formell bestiller av utredningen. En forrapport fra Telemarksforskning er etter ønske fra oppdragsgiver inkludert som et eget kapittel i rapporten. Vi vil takke for et interessant oppdrag. Forfatter, Eivinn Fjellhammer. Oslo, april 2012 Chr. Anton Smedshaug

Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Metode... 1 2 NÆRINGSMIDDELINDUSTRI I VESTFOLD... 3 2.1 Hva er næringsmiddelindustri?... 3 2.2 Vestfolds andeler... 5 2.3 Geografisk spredning i Vestfold... 7 2.4 Vekst... 7 2.5 De største foretakene... 9 2.6 De største bedriftene... 10 2.7 Nyetableringer... 11 3 INTERVJUENE... 12 3.1 Summer og størrelser... 12 4 TILBAKEMELDINGEN... 16 5 OPPSUMMERING... 18 LITTERATUR VEDLEGG 1 Bedriftsark VEDLEGG 2 - ADRESSELISTE (Sortert alfabetisk)

1 Innledning Sammenlignet med andre fylker har Vestfold en betydelig næringsmiddelindustri, med flere store aktører. Foredling av kjøtt er den største næringen i Vestfold, hvor de to største aktørene, Nortura og Fatland, har store anlegg. Samlet sett har kjøttindustrien i Vestfold større omsetning enn virksomheter som Kongsberg Maritime AS eller Scandinavian Bunkering AS som er de to største virksomhetene i Vestfold. Med tanke på landbruk er det likevel den store hagebruksnæringen og kornproduksjon som skiller Vestfold fra resten av landet. Grønnsaksproduksjon krever høy kvalitet på jordsmonnet og lang vekstsesong, og her er Vestfold i en særstilling. Vestfold er blant annet det nest største potetfylket, etter Hedmark (SSB 2012a). I kornproduksjon er Vestfold en del av Viken området, som produserer om lag 60 prosent av den samlede kornproduksjonen i Norge. Vestfold omfavner om lag 9 prosent av det nasjonale kornarealet og 19 prosent av landets matkornareal (SSB 2011). Tabell 1.1Vestfold sin andel av antall jordbruksbedrifter i grøntsektoren (SSB 2012b). Jordbruksbedrifter med hagebruk 9,3 % Jordbruksbedrifter med grønsaker på friland 16,7 % Jordbruksbedrifter med frukt 5,0 % Jordbruksbedrifter med bær på friland 7,2 % Jordbruksbedrifter med jordbær 9,5 % Jordbruksbedrifter med veksthus 8,0 % Jordbruksbedrifter med planteskule 9,0 % Sett i sammenheng med at Vestfold er landets nest minste fylke, med 0,6 prosent av Norges areal, må andelene i tabell 1.1 vurderes som høye, og legger grunnlag for deler av næringsmiddelindustrien i fylket. 19 prosent av arealet i Vestfold er jordbruksareal, mens fylket er i omfavner 4 prosent av landets samlede jordbruksareal (SSB 2012c). Når NILF i den årlige rapporten Mat og industri omtaler grøntsektoren trekkes tre virksomheter frem som dominerende i bransjen. To av disse, Findus og Bama, er representert med større anlegg i nettopp Vestfold (NILF 2011). 1.1 Metode Det skal utarbeides Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold. I den sammenheng er det, i tillegg til en bestilling fra Brønnøysundregistrene, gjennomført intervjuer med aktører i næringen. Bakgrunnen for at vi gikk inn i en runde med intervjuer at virksomhetene i næringsmiddelindustrien i Vestfold var for å få mer informasjon om hver enkelt virksomhet LU - Notat 2012 1

enn det som fremgår av Brønnøysundregistrene. Det ble blant annet stilt spørsmål om de bruker lokale innsatsfaktorer, og hvordan de ser på mulighetene for bruk av lokale innsatsfaktorer i fremtiden. Vi har også samlet inn informasjon om de volumene som omsettes av næringsmiddelindustrien. Resultatene fra bestillingen fra Brønnøysundregistrene er presentert i tabeller igjennom rapporten, og omhandler blant annet sysselsetting og omsetning etter næringskoder. Resultatene av intervjuene er presentert i korte bedriftspresentasjoner, samt en samlet kommentar om funnene. Begrunnelsen for den samlede kommentaren er for å gi en mer tilgjengelig oppsummering av funnene i undersøkelsen, samt at det er mer hensiktsmessig i forhold til å formidle den generelle stemningen. Som et tillegg til undersøkelsen har vi også samlet inn informasjon om eierforhold, da de er av interesse å se hvilke klynger man har i næringsmiddelindustrien. Slike klynger vil bli behandlet samlet. En forundersøkelse, Næringsmiddelindustri i Vestfold - En oversikt over næringsmiddelindustrien i Vestfold, basert på sysselsettingsdata fra SSB og foretaksregisteret., som ble utarbeidet av Telemarksforskning, vil bli presentert som et eget kapittel i denne rapporten. Telemarkforskning sin rapport går igjennom sysselsettingsforhold rundt næringsmiddelindustrien i Vestfold, og er et selvstendig arbeid av Telemarksforskning.

2 Næringsmiddelindustri i Vestfold 1 2.1 Hva er næringsmiddelindustri? I bransjesystemet NACE-2007 er det definert to bransjer på såkalt tosiffernivå som vanligvis kalles næringsmiddelindustri: 10: Produksjon av nærings- og nytelsesmidler og 11: Produksjon av drikkevarer. Disse bransjene er igjen delt opp i mange underbransjer. De største av disse underbransjene er Produksjon av brød og ferske konditorvarer, Bearbeiding og konservering av kjøtt og Produksjon av meierivarer. Det er til sammen 37 slike underbransjer i næringsmiddelindustrien, som vist i tabellen på neste side. Vestfold er registrert med sysselsetting i 22 av disse underbransjene. I tabell 2.1 under ser vi en oversikt over alle bransjer innenfor produksjon av nærings- og nytelsesmidler, rangert etter hvor mange ansatte bransjen har i Norge. Fokus for denne rapporten er de bransjer som har aktivitet i Vestfold, som henter sine råvarer fra landbruket. I siste kolonne har vi X for disse bransjene. Bransjer som henter råvarer fra fisk eller utenlandske råvarer vil vi se bort fra. 1 Kapittelet er i vesentlig grad basert på notat utarbeidet av Telemarksforskning (Telemarksforskning 2011) LU - Notat 2012 3

Tabell 2.1 Oversikt over alle bransjer innenfor produksjon av nærings- og nytelsesmidler. Nærings- Tittel på næringskode Sysselsatte i Norge kode Sysselsatte i Vestfold Vestfolds Andel 10110 Bearbeiding og konservering av kjøtt 6494 866 13,3 X 10120 Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt 341 70 20,5 X 10130 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 4404 432 9,8 X 10310 Bearbeiding og konservering av poteter 633 5 0,8 X 10390 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers 703 213 30,3 X 10510 Produksjon av meierivarer 4800 158 3,3 X 10610 Produksjon av kornvarer 631 35 5,5 X 10710 Produksjon av brød og ferske konditorvarer 8155 425 5,2 X 10720 Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte konditorvarer 374 41 11 X 10890 Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted 1776 115 6,5 X 10910 Produksjon av fôrvarer til husdyrhold 1961 73 3,7 X 10920 Produksjon av fôrvarer til kjæledyr 60 0 X 10201 Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk 1761 0 10202 Frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr 4441 84 1,9 10203 Produksjon av fiskehermetikk 97 10209 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers 10320 Produksjon av juice av frukt og grønnsaker 155 10411 Produksjon av rå fiskeoljer og fett 454 10412 Produksjon av andre uraffinerte oljer og fett 67 10413 Produksjon av raffinerte oljer og fett 7 10420 Produksjon av margarin og lignende spiselige fettstoffer 3115 60 1,9 160 10520 Produksjon av iskrem 764 10620 Produksjon av stivelse og stivelsesprodukter 79 10730 Produksjon av makaroni, nudler, couscous og lignende pastavarer 10820 Produksjon av kakao, sjokolade og sukkervarer 1093 12 10830 Bearbeiding av te og kaffe 289 11 3,8 10840 Produksjon av smakstilsettingsstoffer og krydderier 6 266 6 2,3 10850 Produksjon av ferdigmat 391 0 10860 Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat 11010 Destillering, rektifisering og blanding av sprit 211 11020 Produksjon av vin 1 11030 Produksjon av sider og annen fruktvin 1 245 26 11050 Produksjon av øl 2362 55 x 4 Næringsmiddelindustri i Vestfold

2.2 Vestfolds andeler Figur 2.1 Vestfold sin andel av antall sysselsatte i Norge etter bransje: 109201031010510109101071010610108901013010720101101012010390 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt Bearbeiding og konservering av kjøtt Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte konditorvarer Produksjon av kjøtt og fjørfevarer Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted Produksjon av kornvarer Produksjon av brød og ferske konditorvarer Produksjon av fôrvarer til husdyrhold Produksjon av meierivarer Bearbeiding og konservering av poteter Produksjon av fôrvarer til kjæledyr 6,5 5,5 5,2 3,7 3,3 0,8 0,0 11,0 9,8 13,3 20,5 30,3 0 5 10 15 20 25 30 Næringsmiddelindustrien i Vestfold sysselsetter om lag 5,7 prosent av de ansatte i næringsmiddelindustrien nasjonalt. Dette er omtrent den samme andelen sysselsatte i Vestfold som for industrien ellers (SSB 2012d). Det er noen bransjer hvor Vestfold har en stor andel av arbeidsplassene nasjonalt. Det er Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers hvor Vestfolds andel er 30,3 prosent, og Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt, der Vestfold sin andel er 20,5 prosent. Vi ser av figur 2.1 at det er åtte bransjer hvor det er relativt stor andel i Vestfold, og fem med dobbel andel eller mer. Det er viktig å være klar over at det må en viss videreforedling til for at en virksomhet skal klassifiseres som næringsmiddelindustri. Dersom en virksomhet dyrker og selger jordbruksprodukter uten videreforedling, f eks gulrøtter som er vasket og pakket, vil virksomheten bli klassifisert som jordbruk. Noen virksomheter kan drive kjøp og videresalg av jordbruksprodukter med liten eller ingen videreforedling, og bli klassifisert som LU - Notat 2012 5

engrosvirksomhet. Det er altså bare de som bearbeider jordbruksproduktene i vesentlig grad som blir klassifisert som næringsmiddelindustri. Tabell 2.2 Antall arbeidsplasser i de forskjellige bransjene i fylkene i Norge. Fylke Produksjon av kornvarer Produksjon av meierivarer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers Bearbeiding og konservering av poteter Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt Bearbeiding og konservering av kjøtt Produksjon av fôrvarer til husdyrhold Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted Produksjon av homogeniserte matprodukter j og diettmat smakstilsettingsstoffer og Produksjon k dd i av kavringer, kjeks og konserverte konditorvarer Produksjon av brød og ferske konditorvarer Rogaland 1466 138 252 22 41 693 22 865 30 1 17 35 471 4053 Oslo 383 6 159 102 10 626 88 1285 2 3 8 351 42 3065 Østfold 814 1001 26 57 72 103 555 25 94 58 77 144 3026 Hordaland 120 139 1 501 118 771 27 31 909 100 2717 Vestfold 866 70 432 5 213 158 35 425 41 6 26 115 73 2465 Sør-Trøndelag 373 115 527 10 1 615 56 454 4 5 14 175 2349 Hedmark 795 214 141 56 426 13 197 57 122 3 8 181 2213 Oppland 124 317 200 2 398 24 427 8 1 60 1561 Akershus 218 286 48 118 105 434 45 8 25 56 52 1395 Møre og Romsdal 135 233 12 2 355 5 312 162 13 1 149 1379 Sogn og Fjordane 163 394 4 29 184 160 1 125 1060 Buskerud 139 83 197 12 14 422 2 154 13 1036 Troms 205 102 23 258 249 2 59 95 993 Nordland 177 1 156 1 77 319 1 190 922 Nord-Trøndelag 343 11 8 46 1 134 8 237 8 77 873 Vest-Agder 73 57 42 1 108 2 359 24 12 678 Telemark 4 43 15 34 299 12 407 Aust-Agder 21 43 13 4 244 9 2 336 Finnmark 75 1 37 141 1 255 Norge 6494 341 4404 633 703 4800 631 8155 374 266 245 1776 1961 30783 SUM I tabellen over kan vi se hvor mange arbeidsplasser det er i de ulike fylkene i de aktuelle bransjene. Sammenlagt er det Rogaland, Oslo, Østfold og Hordaland som har flest arbeidsplasser, med Vestfold på femteplass. For bransjen Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt så vi tidligere at Vestfold hadde 20,5 prosent av alle arbeidsplassene i Norge. Denne bransjen har bare produksjon i seks fylker, og Vestfold har bare 70 arbeidsplasser i denne bransjen. Rogaland og Sør-Trøndelag har flere. 6 Næringsmiddelindustri i Vestfold

Vestfold er største fylke i landet for bransjen Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers, der Vestfold har 213 av til sammen 703 arbeidsplasser i Norge. Den største bransjen i Vestfold er Bearbeiding og konservering av kjøtt der det er 866 arbeidsplasser i fylket. 2.3 Geografisk spredning i Vestfold Tabell 2.3 Antall sysselsatte i de aktuelle bransjene i kommunene i Vestfold. Kommune nummer Kommune 2008 2009 2010 704 Tønsberg 1223 1114 1253 709 Larvik 410 367 464 720 Stokke 260 284 279 706 Sandefjord 265 267 242 722 Nøtterøy 76 57 63 716 Re 62 60 62 719 Andebu 39 26 32 701 Horten 28 21 26 702 Holmestrand 22 23 21 713 Sande 7 6 12 728 Lardal 28 27 7 723 Tjøme 2 3 711 Svelvik 1 Vestfold 2422 2252 2465 Omtrent halvparten av arbeidsplassene i de aktuelle næringsmiddelbransjene er i Tønsberg. I 2010 var det 1253 arbeidsplasser i disse bransjene i Tønsberg, mens det var 2465 arbeidsplasser i hele fylket. Norturas anlegg i Tønsberg har en stor andel av arbeidsplassene i Tønsberg. Larvik, Stokke og Sandefjord har også en del arbeidsplasser i de aktuelle bransjene. Det er litt flere arbeidsplasser i 2010 enn det var to år tidligere. 2.4 Vekst Tabell 2.4 Antall arbeidsplasser i Vestfold og Norge i årene 2008-2010. 2008 2009 2010 Vekst Vestfold 2422 2252 2465 1,8 Norge 32412 31005 30783-5,0 LU - Notat 2012 7

De aktuelle næringsmiddelbransjene har hatt en vekst i antall arbeidsplasser på 1,8 prosent fra 2009 til 2010. PÅ landsbasis har de samme bransjene hatt en nedgang på fem prosent i samme periode. Figur 2.2 Vekst i de aktuelle enkeltbransjene i Vestfold og Norge fra 2008 til 2010. Vekst Norge Vekst Vestfold 10110101301071010390105101089010910101201072010610 Produksjon av kornvarer Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte konditorvarer Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt Produksjon av fôrvarer til husdyrhold Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted Produksjon av meierivarer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers Produksjon av brød og ferske konditorvarer Produksjon av kjøtt og fjørfevarer Bearbeiding og konservering av kjøtt 30,5 1,4 5,4 0,8 7,9 10,2 22,1 15,8 4,6 4,9 14,6 2,4 14,8 1,7 7,4 0,0 4,6 15,9 27,6 36,9 40 30 20 10 0 10 20 30 40 50 Det er fire bransjer som har vekst i antall arbeidsplasser i Vestfold. Det er Bearbeiding og konservering av kjøtt, Produksjon av fôrvarer til husdyrhold, Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer og Bearbeiding og konservering av kjøtt. 8 Næringsmiddelindustri i Vestfold

2.5 De største foretakene Tabell 2.5 De største regnskapspliktige foretakene med hovedkontor i Vestfold (i tusen kroner). Navn på virksomhet Næringsområde Antall ansatte Kommune Oms. 2009 Oms. 2010 MATBØRSEN AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 134 Stokke 379808 383109 FATLAND SANDEFJORD AS NORREK DYPFRYS AS VESTFOLD FUGL AS VESTFOLDMØLLENE AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 136 Sandefjord 393539 382065 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt Produksjon av fôrvarer til husdyrhold 42 Larvik 185675 201952 76 Stokke 191950 200377 42 Stokke 109001 107502 PER'S KJØKKEN AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 29 Sandefjord 93524 86076 KANDA AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 33 Larvik 88038 82950 HJEMMEBAKERIET AS PROTEINFABRIKKEN AS LARVIK LØK AS BAKER THORSTENSEN NÆRBAKST AS STANGES GÅRDSPRODUKTER AS NØTTERØ BAKERI & KONDITORI AS EGGPRODUKTER AS GRØNT PARTNER AS VESTFOLDLØK AS HELGEROA SPEKEVARER AS Produksjon av brød og ferske konditorvarer Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers Produksjon av brød og ferske konditorvarer 37 Tønsberg 67429 73645 21 Stokke 64179 65622 21 Larvik 50158 62787 32 Tønsberg 42025 48815 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 11 Tønsberg 35781 43456 Produksjon av brød og ferske konditorvarer Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers 54 Nøtterøy 43625 39510 10 Larvik 27208 29240 13 Larvik 31776 29213 5 Larvik 24122 25658 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 6 Larvik 22602 24606 SLAKTER EFTEDAL AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 13 Larvik 26039 24400 GÅRDSAND AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 14 Re 19377 24317 NORSK FRYSEØKONOMI AS Bearbeiding og konservering av kjøtt 8 Sandefjord 24399 21463 I tabellen over er en oversikt over de største foretakene som er registrert med hovedkontor i Vestfold. LU - Notat 2012 9

2.6 De største bedriftene Tabell 2.6 De største bedriftene Navn på virksomhet Næringskode Ansatte Kommune NORTURA SA 10.110 848 Tønsberg TINE SA 10.510 151 Tønsberg FATLAND SANDEFJORD AS 10.130 143 Sandefjord FINDUS NORGE AS 10.390 134 Tønsberg MATBØRSEN AS 10.130 130 Stokke BAKERS AS 10.710 85 Larvik VESTFOLD FUGL AS 10.120 71 Stokke FINDUS NORGE AS AVD. HEDRUM 10.390 62 Larvik NØTTERØ BAKERI & KONDITORI AS 10.710 61 Nøtterøy RIEBER & SØN ASA 10.890 56 Larvik MESTERBAKEREN AS 10.710 47 Tønsberg NORREK DYPFRYS AS 10.390 44 Larvik O KAVLI AS 10.720 40 Tønsberg NORTURA SA 10.890 37 Re BAKER THORSTENSEN NÆRBAKST AS 10.710 35 Tønsberg SKJEGGERØD AS 10.110 31 Sandefjord PERS KJØKKEN A/S 10.130 31 Sandefjord KANDA AS 10.130 31 Larvik VESTFOLD KJØTT AS 10.110 25 Andebu LÅGEN POTETPAKKERI AS 10.310 24 Lardal IVAR HALVORSEN AS 10.710 24 Sandefjord Nevlunghavn Bakeri & Conditori A/S 10.710 22 Larvik PROTEINFABRIKKEN AS 10.860 22 Stokke BAKER NILSEN AS 10.710 21 Horten I tabellen over vises de største bedriftene i de aktuelle bransjene i Vestfold. I denne lista er bedrifter med hovedkontor utenfor Vestfold også med. Det gjelder for eksempel Nortura, Tine, Findus og Rieber. For slike bedrifter finnes ikke omsetnings- eller lønnsomhetstall, ettersom regnskapene alltid er på foretaksnivå. Omtrent halvparten av arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien i Vestfold er i foretak med hovedkontor utenfor fylket. 10 Næringsmiddelindustri i Vestfold

Tabell 2.7: Antall arbeidsplasser i enkeltbransjene i Vestfold. Næringskode Næringsområde 2008 2009 2010 10110 Bearbeiding og konservering av kjøtt 747 737 866 10130 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 413 371 432 10710 Produksjon av brød og ferske konditorvarer 447 399 425 10390 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers 253 240 213 10510 Produksjon av meierivarer 176 157 158 10890 Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted 115 118 115 10910 Produksjon av fôrvarer til husdyrhold 68 61 73 10120 Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt 61 67 70 10720 Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte konditorvarer 59 18 41 10610 Produksjon av kornvarer 37 37 35 10860 Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat 19 19 26 10840 Produksjon av smakstilsettingsstoffer og krydderier 5 7 6 10310 Bearbeiding og konservering av poteter 22 21 5 SUM 2422 2252 2465 Det er bransjen Bearbeiding og konservering av kjøtt som har vekst av betydning i Vestfold, og som skaper veksten i næringsmiddelbransjen totalt. 2.7 Nyetableringer Det er til sammen 144 foretak registrert i de aktuelle bransjene i Vestfold. Av disse er åtte registrert i 2011, en registrert i 2010, mens fire er registrert i 2009. Av nyregistrerte bedrifter i 2011 var fem bakerier. Det betyr at 13 av 144 foretak er etablert i løpet av de tre siste årene, dvs omtrent ni prosent. Næringsmiddelindustrien i Norge hadde en etableringsfrekvens på 5,7 prosent i 2010, dvs at det ble etablert 5,7 bedrifter pr 100 eksisterende. Nyetableringene i Vestfold ligger under denne etableringsfrekvensen. LU - Notat 2012 11

3 Intervjuene Telefonintervjuene er gjennomført med utgangspunkt i liste over næringsmiddelindustri som levert fra Brønnøysundregistrene. Med utgangspunkt i standard for næringskoder, SN2007, ble følgende uttrekk bestilt: 10.xx, 11.xx, 46.11, 46.17, 46.21, 46.23, 46.31, 46.32, 46.33, 46.34x, 46.39. I tillegg til næringsmiddelindustri inkluderer denne listen agentur- og engrosvirksomhet tilknyttet næringsmiddelindustrien. Dette innebærer at uttrekket også inkluderer enkelte rene importfirmaer og firmaer som i begrenset grad driver videreforedling, for eksempel branding. For å få høyest mulig svarprosent i forbindelse med intervjuene var det viktig å ikke bli oppfattet som en vanlig spørreundersøkelse. Vi tok oss derfor tid til å sette oss inn i hver enkelt virksomhet før første kontakt, slik at man kunne gå rett på problemstillingene som var relevant for deres virksomhet. Dette medførte at undersøkelsen generelt ble oppfattet som relevant for de som valgte å svare på undersøkelsen. De største virksomhetene ble også varslet på e-post i forkant, slik at kontakten ikke var uanmeldt. Resultatet av dette er at de fleste virksomhetene med registrert omsetning er med i undersøkelsen. 3.1 Summer og størrelser Ved å legge sammen omsetningen til samtlige bedrifter definert som næringsmiddelindustri i Vestfold finner vi at det omsettes for nær 13 milliarder i næringen. Sammenlignet med den nasjonale omsetningen på 154,2 mrd. utgjør omsetningen i Vestfold 8,4 prosent av totale omsetningen i næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustrien i Vestfold sysselsatte i 2010 over 2450 personer. Sammenlignet med sysselsettingen i næringsmiddelindustrien på 48 000 nasjonalt, utgjør Vestfold 5,1 prosent. Dette innebærer at næringsmiddelindustrien har høyere omsetning pr. sysselsatt enn gjennomsnittet for resten av landet (NILF 2011). 12 Næringsmiddelindustri i Vestfold

Tabell 3.1 viser fordelingen av antall bedrifter, antall ansatte og omsetning etter relevante næringskoder. (omsetning i tusen kroner) Næringskode Næringsområde Antall bedrifter* Antall ansatte** Omsetning 2010 10.110 Bearbeiding og konservering av kjøtt 10 866 5 462 10.120 Bearbeiding og konservering av 4 70 201 fjørfekjøtt 10.130 Produksjon av kjøtt og fjørfevarer 15 432 1 394 10.310 Bearbeiding og konservering av poteter 1 5 15 10.390 Bearbeiding og konservering av frukt og 7 213 560 grønnsaker ellers 10.510 Produksjon av meierivarer 1 158 1 200 10.610 Produksjon av kornvarer 5 35 24 10.7x0 Produksjon av brød og ferske 59 466 306 konditorvarer med mer. 10.860 Produksjon av homogeniserte 3 22 66 matprodukter og diettmat 10.890 Produksjon av næringsmidler ikke nevnt 7 115 31 annet sted 10.910 Produksjon av fôrvarer til husdyrhold 4 73 108 46.310 Engroshandel med frukt og grønnsaker 21 184 781 46.320 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer 7 40 3 141 Sum 144* 2679 13 288 * Antall bedrifter er alle, inkludert enkeltmannsforetak og NUF er. Mange av disse er uten registrert omsetning og antall ansatte. ** Sysselsettingen i denne figuren er høyere enn i figur 2.1 pga. engroshandel. Vi fikk totalt 257 virksomheter av Brønnøysund, men det er fortsatt flere som nok ikke bør være med på listen. Rene importfirmaer er blant annet tatt ut av grunnlaget. Mange av selskapene har verken ansatte eller omsetning. Det kan være flere forklaringer til dette, som at de er ut av drift og ikke har blitt slettet, at de har for lav omsetning til å ha regnskapsplikt, eller at de er enkeltmannsforetak med mer. Disse selskapene har i mange tilfeller også vært vanskelig å komme i kontakt med for å ekskludere. Bama og ASKO står for en vesentlig andel av omsetningen i næringsmiddelindustrien i Vestfold, men siden disse kun driver distribusjon er det diskutabelt om de bør være med. Til sammen utgjør disse litt over 4 milliarder. Bama transporterer nær 20 tusen tonn frukt og grønt (mm.). Grunnen til at disse to selskapene omtales er at det uten næringsmiddelindustrien i Vestfold, heller ikke ville vært grunnlag for det samme omfanget av drift som i dag. Asko er ikke med i grunnlaget for tabell 3.1, mens Bama er inkludert fordi de bl.a. driver branding av produkter. Det følger da at en stor andel av disse arbeidsplassene er tilknyttet næringsmiddelindustrien. LU - Notat 2012 13

Det er flere anlegg innenfor næringsmiddelindustrien i Vestfold enn det som fremkommer av undersøkelsen. Årsaken til dette er at firmaer med registrert hovedkontor i andre fylker ikke vil fremgå av datasettet fra Brønnøysundregistrene. Dette innebærer at vi er avhengige av å kjenne til anleggene. Eksempler på dette er Nortura, Tine, Rieber & Søn (Toro) og Findus Norge AS. Vi har spurt bedrifter hvor store volumer de omsetter i et normalår. Svarene har vi samlet sammen i følgende tabell. Tabell 3.2 Produksjonsvolum i tusen tonn. Kjøtt (Storfe, sau og Svin) 26 Egg 7 Kjøtt fjørfe 6 Melk 64 Frukt og Grønt 15 Korn/Mel 107 Tallene i tabell 3.2 inkluderer den samlede produksjonen i virksomhetene. For få av virksomhetene kunne gi gode tall på volum av innsatsfaktorer fra Vestfold, slik at disse tallene er presentert på bedriftsnivå med total tilførsel. Det er en rekke problemer med slik presentasjon av tallmaterialet, da den samme råvaren blir halvfabrikata og ferdig vare i samme fylke. Man står i fare for å telle den samme varen flere ganger. For eksempel mht. korn ville en oppsummering av tall fra bakeriene gi en dobbelttelling av en mengde korn. For å unngå dette har vi tatt utgangspunkt i tall fra møllene, samt lagt til importerte varer på foredlingsleddet. For kjøtt av storfe, sau og svin er tallet rimelig nærme den totale produksjonen, da vi har fått tak i alle de store produsentene. Omsatt volum av kjøtt i Vestfold utgjør nær 24 prosent av den nasjonale produksjonen (Kjøtt kontrollert av kjøttkontrollen). Årsaken til denne høye andelen er at både Nortura og Fatland har betydelige anlegg i Vestfold. For egg mangler vi tall for volum på enkelte bedrifter, som innebærer at det er minst 7 tusen tonn egg som passerer igjennom næringsmiddelindustrien i Vestfold. Dette er nær 12 prosent av den nasjonale produksjonen. Kjøtt fra fjørfe utgjør nær 14 prosent av den nasjonale produksjonen. Her er spesielt Vestfold Fugl AS sentral, men også Gårdsand AS og Stanges Gårdsprodukter er viktige produsenter. Tine sitt anlegg på Sem omsetter 64 millioner liter melk i året. Dette er 4 prosent av den samlede produksjonen i landet. Frukt og grønt har vært den vanskeligste bransjen å komme i kontakt med, og få oversikt over. Tallet over, for volum, inkluderer blant annet ikke virksomhetene i BAMA, som er den 14 Næringsmiddelindustri i Vestfold

definitivt største aktøren i Vestfold. En av årsakene til at de ikke er med, er at de primært er distributør til kjedene, og ikke har egentilvirkede varer. Uten BAMA står fortsatt Vestfold for nær 9 prosent av det nasjonale volumet. Frukt og grønt skiller seg klart fra de andre produsentene ved at det er mye import. Dette skaper mye støy i forhold til beregning av nasjonal andel. LU - Notat 2012 15

4 Tilbakemeldingen Det er åpenbart at næringsklynger er viktig, også i næringsmiddelindustrien, og at nærhet til produsenter og andre innsatsfaktorer er avgjørende. En betydelig andel av norsk næringsmiddelindustri har lagt sin virksomhet til Vestfold. Viktige faktorer i denne sammenheng er logistikk og en stor grønt-sektor i Vestfold. Det er ikke én entydig tilbakemelding fra næringsmiddelindustrien i Vestfold. Den felles tilbakemeldingen fra kjøtt- og melkeproduksjon er at det er en nedgang i produksjonen av storfe i Vestfold, og at man må kjøre stadig lenger for å hente de produktene man bruker i produksjon. Flere av bedriftene svarer at det mangler næringskjeder på deres produkter i området, og at man derfor er avhengige av innførsel via import eller tilførsel fra andre steder i landet. For kjøtt er dette blant annet et resultat av kanaliseringspolitikken, hvor bønder i Vestfold i mindre grad mottar husdyrtilskudd og at man derfor må ha tilførsel fra andre deler av landet. For grønt-sektoren er dette fordi Vestfold er et av de beste grønt områdene i landet, og at man fortsatt ikke klarer å betjene det norske markedet, eller at de aktuelle vekstene ikke er egnet for produksjon i Norge. På foredlingsleddet kan mangelen på næringskjeder sees i sammenheng med flere faktorer som begrensninger i arbeidsmarkedet, mangel på tilgang på kapital, konkurranse fra andre fylker eller mangel på initiativtakere. Kjøttproduksjon er i en slik situasjon, hvor man også rapporterer at selv om man ønsker å handle lokalt, og ha lokal tilknytning, så er ikke dette mulig fordi verdikjedene ikke legger opp til dette. Kjøtt fra Nortura sitt anlegg i Tønsberg kan komme fra hele landet, og Fatland henter sine produkter fra egne anlegg andre steder i landet, i tillegg til regional tilførsel. Grøstadgris AS er et eksempel på at en produsent tar grep selv og produserer lokal mat, foredler den og selger til sluttbruker. Fjørfeproduksjon rapporterer på sin at det er gode forutsetninger for fjørfeproduksjon i Vestfold, men at det mangler lokale slakterier for fjørfe, og at man derfor henter innsatsfaktorene andre steder i landet. Vestfoldfugl AS tar til orde for at det bør være økonomi til et slakteri for fjørfe i Vestfold. Grønt-sektoren melder om at lokale produsenter ikke kan levere nok varer i forhold til etterspørselen, og at man derfor benytter seg av import. Dette innebærer at det er rom for en større hagebruksnæring enn den vi ser i dag. I tillegg er det en del produkter det ikke ligger til rette for å produsere i Norge, som derfor er naturlig å importere. Få svarer at de ikke tenker på lokal tilknytning, men en stor andel av de som svarer at en lokal tilknytning kunne være aktuelt, har ingen konkrete planer. Ofte krever lokal tilknytning bedre oversikt enn man har i dag, samt at det i Vestfold kan bli problemer med tilstrekkelig tilførsel. Mange av respondentene svarer at det ikke er tilstrekkelig tilførsel lokalt. Dette gjelder alle produksjoner fra kjøtt til grønt. Få av foredlingsbedriftene setter merverdi i sammenheng med lokal tilførsel av råvarer. 16 Næringsmiddelindustri i Vestfold

Respondentene fra de større bedriftene i undersøkelsen svarer som regel at de har tilførsel fra hele regionen. Disse svarer ofte i liten grad at de har lokal tilknytning til Vestfold, og at det ikke er naturlig å avgrense seg til ett fylke. Spesielt i grønt-sektoren er det mange som setter likhetstegn mellom norsk og lokal mat, og at nærmere lokal tilhørighet neppe ville gi noen merverdi. LU - Notat 2012 17