Elektrifisering av transporten på Vestlandet kan gå fort Fremtiden er elektrisk, 19. Okt 2009 Bergen
1: Hvorfor ingeniørsvar (heller enn en skatt på utslipp) 2: Svar på hvilket spørsmål 3: Hvorfor annet svar for Vestlandet enn for Vestfold eller Victoria
1; Hvorfor ikke bare en skatt på utslipp/kvotepris? Vi er Europeere: ETS unntar transport (men bruker andre virkemidler) Vi er besserwissere: Delelektrisk ville ha klart seg godt under en kvotepris (og andre Europeiske virkemidler) Vi er Vestlendinger: Byene er tette, men små, veiene trange Vi er Nordmenn og Kan ikke la transportsektoren vente (slik andre Europeere kan) Har utslippssfri kraft 30 år før resten av Europa Trenger etterspørsel for at ikke Europa skal tulle bort kraftverdier
MC REN MAC 1 P e Q* 4
Økonomspørsmål: hva hvis kraften på marginen er dansk kullkraft? I et moderne Europa skal utslipp være i markedsprisene. Hvis dansk kraft gir oss billige utslippsreduksjoner, så er det en dansk beslutning (og danske utslipp) og en fornuftig tilpasning til et fornuftig maskineri (som innkluderer et kraftmarked og et kvotemarked); Alt tyder på at Norge og Europa vil flomme over av fornybar kraft, underpriset kraft Del-elektriske biler ser ut til å være god energiøkonomi, miljøøkonomi, klimaøkonomi, mobilitetsøkonomi uansett (a) fordi el er god kinetisk energibærer (b) fordi rensing er billigere ved store ovner
2: Svar på hvilket spørsmål: CO2 slank mobilitet, miljøvennlig Teori: En by minimerer møtekostnader Historie: Vestlandsbyen er bygget for sjøtransport; Tettbygd Liten Forstadsløs Trange, dyre transportårer
Vestlandsbyen: Geografi (moderne) For landtransport: Mellom knauser og fjorder blir transportårene: Smale Dyre Tidsspillende Underfinansierte overforbrukte
Rikere: vi skal spre oss utover (Bertaud) People per hectare 0 100 200 300 400 Mumbai (Bombay) Guangzhou Shanghai Hyderabad Tianjin Bangalore Addis Ababa Moscow Yerevan Abidjan Bejing Tehran Ahmedabad Jakarta St Municipal Petersburg Tunis Rio de Sofia Mexico JaneiroCity Curitiba Buenos Bangkok Riga Crakow Warsaw AiresBudapest Prague Brasilia Johannesburg Capetown Seoul Ljubljana Hong Kong Barcelona Metro Singapore Paris London Marseille Toulouse Berlin Stockholm NYC Atlanta Houston Portland Chicago San Washington LA Fransisco (Oregon) 0 10000 20000 30000 40000 GDP per capita, current prices
Making it harder to work for public transport? Shares of total passenger travel by mode (%) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Cars dominate in all countries (notice details) US, 1973 US, 1998 Australia, 1973 Australia, 1998 Japan, 1973 Japan, 1998 EUR-8, 1973* EUR-8, 1998 Water Air Rail Buses Cars
(fritt etter Von Thünen: mobilitetsmønster)
Mindre by/tettsted: mindre rom for offentlig transport
I tillegg: busser mellom tette steder?
Eksempelet Lønborg-Bergen Kilometer 8 Andel pendlere: 45-50% Transportmodi: Buss Avganger hver 10 min Ikke sentral stasjon Eksempelet Minde-Bergen Kilometer 6 Andel pendlere: 25-35% Transportmodi: Buss Avganger hver 10 min Ikke sentral stasjon Andel kollektiv 19-29% Andel kollektiv 19-29% 29.10.2009 Frode Skjeret, Frode.Skjeret@snf.no 15
Eksempelet Os-Bergen Befolkningsmengde: 14000 Kilometer 30 Pendlere: 2800 Transportmodi: Ekspressbussruter Avganger hver 15 min Sentral stasjon (hub) Eksempelet Osterøy-Bergen Befolkningsmengde: 7053 Kilometer 30,3 Pendlere: 1234 Transportmodi: Bussruter Avganger hver 60 min Om Arna Andel kollektivreiser 10-19 % Andel kollektivreiser 0-9 % 29.10.2009 Frode Skjeret, Frode.Skjeret@snf.no 16
Vestlandet: transportmønster Smale transportårer mellom tette sentra tilsier priviligerte busser Kapasitet på smale årer og krevende velstående vestlendinger krever priviligerte busspassasjerer Priviligerte busser inn i tette sentra krever rushtidsprising og tøff parkeringspolitikk Mellomlange arbeidsreiser til større sentra krever park-and-ride plass perifert, og ekspressbusser Tette sentra krever plass til fotgjengere og syklister
Bilen: hvorfor elektrisk og hvorfor Bergen, Vestlandet? Strøm er best på kinetisk energi, særlig i ikkefossilt system Vi (Norge, Vestlandet) har Ren, klimagassfri kraft i massevis Ingen andre utslipp å gå løs på Ingen transportløsninger helt uten bilen
Virkningsgrad Elektrisitet: Glimrende for Kinetisk Energi Efficiency Lav Motorlast Elektrisk fremdrift 75% Strøm fra generator Brenselcelle 30-45% Hydrogen fra metan eller elektrolyse av vann Beste virkningsgrad *1 Engine 35-45% Dieselmotor 35- Gasoline Engine 30-35% 38% Bensinmotor 28-32% Hybrid drift 30-40 % Høy Load *1: Engine Operation Target for HEVs 29.10.2009 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Side 19
Utslipp elektrisk drift Produksjon og bruk Well to Wheel over bilens levetid 29.10.2009 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Side 20
Elektriske kjøretøy batteriene en utfordring er Små norske bedrifter forsøker å produsere små elbiler 29.10.2009 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Side 21
Plugghybrider Hovedsaklig elektrisk drift ingen utslipp Noe flytende drivstoff komfortabelt: Infrastruktur: Mye er allerede bygget!!!
Opel Ampera Elektrisk drift og bensinmotor 29.10.2009 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Side 23
Kostnad for batterier ETP 2008/Cazzola 2009 29.10.2009 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Side 24
Bilen: hvorfor del-elektrisk? Batterier er ennå: Tunge, Dårlige, Dyre Effektuttak per kg batterivekt (W per kg) Kapasitet for lagring av energi (Wh per kg)
Plugghybriden kommer raskere enn vi trodde: Hybridbiler Kommersiell prod 100 000 Plug in Hybrid Brenselcellebiler Elbiler Prøve 1000 Pre-kom 10 000 Hydrogen forbr. Demo 100 Små elbiler Micro elbil
Delelektrisk: Kjøremønster (antakelser: batteri=40km, annet) -Hver 14. dag kjører du mer enn 40km -Da kjører du 120 km (i snitt) -Disse turene utgjør 40 % av kjørte km -Og den delen som er over 40 km utgjør mindre enn en tredjedel av samlet kjøring -Og den tredjedelen som blir bensinkjørt er veldig effektiv (og byområdene forurenses ikke) -(hvis det er viktig kan det være matbensin)
Kjøretøy - 2015 Mellomklasse bensinbil (Golfklassen) -forbruk 0,55 l fossil bensin per mil tilsvarende 5,4 kwh per mil Mellomklasse dieselbil (Golfklassen) -forbruk 0,45 l fossil diesel per mil tilsvarende 4,4 kwh per mil Mellomklasse hybrid bensinbil (Golfklassen) - forbruk 0,35 l fossil bensin per mil tilsvarende 3,2 kwh per mil Mellomklasse elektrisk bil (Golfklassen) - forbruk på 1,8 kwh per mil - tilsvarende 0,2 l bensin per mil Mellomklasse plug in hybridbil (Golfklassen) - forbruk på 1,8 kwh per mil 2/3 av kjørelengden og forbruk 0,35 l fossil bensin per mil 1/3 av kjørelengdenl Energiforbruk kwh/år CO2 utslipp i kg/år 4 988 1 291 4 380 1170 3 200 822 1 800 0 2 267 274
Kjøretøy - 2015 Drivstoffkostn. skatter etc Drivstoffkostn ader uten skatter etc Mellomklasse bensinbil (Golfklassen) -forbruk 0,55 l fossil bensin per mil tilsvarende 5,4 kwh per mil 6 600 1 650 4 950 1 350 Mellomklasse dieselbil (Golfklassen) -forbruk 0,45 l fossil diesel per mil tilsvarende 4,4 kwh per mil Mellomklasse hybrid bensinbil (Golfklassen) - forbruk 0,35 l fossil bensin per mil tilsvarende 3,2 kwh per mil 3 150 859 1 080 540 Mellomklasse elektrisk bil (Golfklassen) -forbruk på 1,8 kwh per mil - tilsvarende 0,2 l bensin per mil 1 770 646 Mellomklasse plug in hybridbil (Golfklassen) - forbruk på 1,8 kwh per mil 2/3 av kjørelengden og forbruk 0,35 l fossil bensin per mil 1/3 av kjørelengdenl
Total marginal benefits $300/kWh Battery costs Local marginal benefits Global marginal benefits 10 kwh 40 km kwh Battery capacity 29.10.2009 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 31
3; Hvorfor Bergen foran, hvorfor Norge foran Vi har bare transportutslipp å gå løs på Vi har utslippsfri kraft lenge før de øvrige Europeiske landene Utslippsfrihet er billigere ved store kilder, så Europa vil komme etter Utslippsfri kraft vil være underpriset i Europa Vårt levemønster og velstandsnivå gir oss en stahet i den urbane bilbruken
Hva gjør vi Finansdepartementet erklærer at delelektrisk får delfritak Vestlandsbyene ønsker bilene velkommen Aktører: kommune og fylke, store arbeidsgivere, kraftprodusenter, distributører, handlesentre, undervisning Handlinger: ladeplasser for alle, 3 års frist for betalingssystemer, gratis kraft i mellomtiden
Konsekvenser Utslippene faller lokalt, bedre bymiljø, lavere kostnader for alle Konsekvenser for øvrig: Vi må ha veiprising, andre skatteinntekter