Boligens betydning for Helsedirektoratets satsinger Anette Mjelde, avdelingsdirektør, psykisk helse og rus Bergen 20. april 2015
Bolig påvirker helse og fordeling av helse Det er samspill mellom boligbehov og behov for helse- og velferdstjenester
Lansering NIBR rapport «Rus og bolig» En kartlegging av boligsituasjonen til brukere av lavterskeltilbud og rusmiddelmisbrukere som avslutter poliklinisk behandling og døgnbehandling i TSB Dybdeintervjuer av ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten og personer med rusmiddelproblemer
48 % av brukere av lavterskeltiltak er bostedsløse 40 % av TSB pasientene er bostedsløse ved avsluttet behandling Tid i behandling har liten betydning for boligsituasjonen Boligens betydning; styrkes i tjenestene og i samhandlingsavtalene mellom kommuner og helseforetak Bostedsløshet er mer utbredt blant unge under 25 år, enn i gruppen TSB-pasienter og lavterskelbrukere generelt Forhold som påvirker sannsynligheten for ha bolig ved utskriving: fullfører behandling har bolig før innleggelse personenes ressurser og nettverk (Bolig og rus, NIBR 2015) 4
Differensierte boligtilbud Utfordringer knyttet til opprettholdelse av boforhold Flere egnede boliger Tilstrekkelig helse- og oppfølgingstjenester i bolig Samtidige tjenester fra både kommune og spesialisthelsetjeneste inn i bolig og/eller på brukers arena Stabil boligsituasjon som utgangspunkt og forutsetning for virksomme tjenester Utfordringer ved fremskaffelse av egnede boliger Bolig; et gjennomgående tema på rådslagene for ny opptrapping for rusfeltet
NY OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET Planen vil ha: hovedinnsatsen rettet mot kommunesektoren tiltaksdelen spisses mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelproblem konkrete mål og virkemidler innen sentrale levekårsområder som utdanning, arbeid, økonomi, helse- og omsorgstjenester og bolig
Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester i bolig Lovens formålsbestemmelse tydeliggjør kommunens ansvar «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre» Kommunen skal yte nødvendig hjelp for å mestre boforholdet Den enkeltes behov og rettigheter er styrende for hva kommunen plikter å tilby Tjenestene må være individuelt tilrettelagte, koordinerte og justeres i samsvar med endrede behov og målsetninger hos den enkelte Tjenestene må ivareta både helsefaglig og sosialfaglig tilnærming
Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester i bolig Helse- og omsorgstjenestelovens 3-1: «Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne» Kommunens ansvar for helsetjenester i hjemmet, 3-2 første ledd nr. 6: Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a) helsetjenester i hjemmet b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt Ved behov for tjenester ut over 14 dager, skal det fattes enkeltvedtak for alle tjenester under 3-2 første ledd nr. 6.
Tilskuddsordninger 2015 Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene Kommunalt rusarbeid Psykologer i kommunene Kompetansetiltak innen psykisk helse- og rusarbeid Drift av Fontenehus og organisasjonen Fontenehus Norge Utprøving av Individuell jobbstøtte (IPS) 9
Bolig; sentralt tema i faglige retningslinjer og veiledere Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helse og rusarbeid Bolig; avgjørende for helse, selvstendighet og mestring Bør være på plass i god tid før utskrivelse fra spesialisthelsetjenesten eller løslatelse fra fengsel Nasjonal faglig retningslinje for ROP - lidelser Kommunene bør tilstrebe fleksible og varige botilbud, tilpasset den enkeltes brukers behov Oppfølging fra oppsøkende behandlingsteam/act-team må starte selv om personen mangler bolig 10
Hvorfor jobbe etter modellene? En kunnskapsbasert og systematisk tilnærming kan bidra til bedre kvalitet og innhold i tjenesten Gir informasjon til brukere, pårørende og tjenestene om tilbudets innhold Sikrer tilgang til tjenestene og bidrar til mer likeverdige tjenester Gir grunnlag for å sammenligne resultater Sikrer prioritering av en sårbar brukergruppe med et stort forventet helsetap Gir mer transparente tjenester
Oppsøkende samhandlingsteam-act/fact Forpliktende samarbeid; kommune og HF Helhetlig og samtidig tjenesteyting fra kommuner og spesialisthelsetjeneste Recovery- og brukerorientert Stort fokus på bolig Aktiv og oppsøkende arbeidsform Tverrfaglig team med høy kompetanse; teamtilnærming Integrert behandling av rus og psykisk lidelse Fleksibilitet og god bemanning God tilgjengelighet; daglig til ukentlig kontakt Målgruppen for ACT-team: Alvorlig psykisk lidelse alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk klarer ikke å nyttiggjøre seg ordinære tjenester Kjennetegn ved målgruppen: Betydelig funksjonsnedsettelse Mangler ofte bolig Lite nettverk og sosial støtte Hyppige og ikke planlagte innleggelser 12
Utprøving av ACT-team ga gode resultater Brukerne rapporter om Positive erfaringer og høy tilfredshet med tjenestene fra ACT Opplever at de har bedre helse Mer fornøyd med ACT enn tidligere behandling ACT-teamene når målgruppen 90% av møtene med bruker skjer i lokalsamfunnet Implementering av ACT-modellen har vært vellykket i Norge Brukerne oppnår bedring på flere livsområder flere har fast bopel flere har stabil inntekt og er i arbeidsrettete tiltak/utdanning færre har rusproblem bedring i symptom og funksjonsnivå er mer fornøyd med livet Halvering av antall døgnopphold i psykisk helsevern to år etter inntak i ACT Sterk reduksjon i oppholdsdøgn på tvang to år etter (55%) 13
Housing first - Bolig først Housing First modellen sammenfaller med sentrale satsninger innen rus og psykisk helsefeltet Tjenester må være tilgjengelig, fleksible og ta utgangspunkt i brukerens behov Tverrfaglige og oppsøkende team som f.eks. ACT/FACT bør benyttes Vedtak på tjenestene må foreligge Prinsippene gjør modellen virksom Erfaringsnettverk NAPHA
Individuell jobbstøtte (IPS) Rettes mot mennesker med moderate/alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer som ønsker ordinært lønnet arbeid Brukers ønsker skal være styrende for valg av jobb Jobbsøkingen starter tidlig Forutsetter et forpliktende samarbeid mellom bruker, jobbspesialist, arbeidsgiver, helsetjenesten og NAV Bygger på 8 grunnleggende prinsipper (kvalitetsskala/målinger) Internasjonale studier viser at IPS har 2 3 ganger større effekt enn andre arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammer Foto: Ruth Barsten/NRK
Fontenehus internasjonal modell Arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer Målet er ordinært arbeid Myndiggjøring og recovery Medlemmer og medarbeidere arbeider side om side 8 fontenehus i Norge, 2 nye i 2015 Samarbeid med ACT/FACT- team Fontenehuset i Bergen
Takk for oppmerksomheten!