Opptrappingsplanen for rusfeltet Erfaringer, utfordringer og veien videre

Transkript

1 Rusforumet Innlandet 1. november 2017 Opptrappingsplanen for rusfeltet Erfaringer, utfordringer og veien videre Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet

2 Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Planen skal bidra til: - en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats -overfor grupper som står i fare for eller er i ferd med å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer og -for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende Planen Retter seg mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede har et rusmiddelproblem Hovedinnsats mot kommunesektoren, hvor behovet er størst Vektlegger Økt kapasitet og kvalitet i tjenestetilbudet. Styrking i rammefinansiering må ses i sammenheng med tilskuddsordningene Den gyldne regel videreføres Utbygging av oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT og FACT, samt andre former for flerfaglige behandlings- og oppfølgingsteam Kunnskapsbaserte modeller 2,4 milliarder kr i planperioden

3 Et samhandlingsarbeid Helsedirektoratet koordineringsansvar for oppfølgingen av planen Arbeidsutvalget FM, kompetansesentrene og Hdir rådgivende strategiplan for FM og sentrenes oppfølgingsarbeid Direktoratgruppen AVdir, Bufdir, KDI, Husbanken og Hdir Fylkesmennene og kompetansesentrene understøtter kommunene og spesialisthelsetjenesten

4 Pakkeforløp psykisk helse og rus et utviklingsarbeid Mål: Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet Individuelt tilpassende, sammenhengende og koordinerte pasientforløp Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner De første pakkeforløpene har vært på ekstern høring: Utredning og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Utredning i psykisk helsevern (PHV), voksne Utredning i psykisk helsevern, barn og unge

5 Følge med rollen

6 Kartlegging av kommunalt psykisk helse og rusarbeid ,7% økning i årsverk til voksne Kompetanse- og utdanningsnivå blant ansatte øker; få ufaglærte, betydelig styrkning av psykologfaglig kompetanse Flere kommuner vurderer tjenestetilbudene som gode, må ses i sammenheng med den styrkede årsverksutviklingen og at stadig flere kommuner har valgt sammenslåing av psykisk helse og rustjenester 61% av kommunenes ressurser til kommunalt psykisk helse- og rusarbeid benyttes til voksne med alvorlige og langvarige problemer/ lidelser De største manglene i tjenestetilbudet, er likevel, knyttet til denne gruppen Forbedringspotensial - Samhandling med psykisk helsevern og TSB - For sakte oppbygging av oppfølgings- og behandlingsteam i samarbeid med spesialisthelsetjenesten - Stort behov for arbeidstiltak; samarbeid helse og NAV - Bedre oppfølging etter selvmordsforsøk og overdose

7 Benytt kunnskapsgrunnlaget Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid IS 24/8 Statistikkpakker til FM ene for effektiv og målrettet oppfølging av kommunene ift. målsettinger i OP Rus BrukerPlan Ungdata Kommunehelseprofiler/ folkehelseprofiler (FHI) Styrk «Følge med rollen»

8 Retningen

9 Mål og innsatsområder Tidlig innsats Flere i risikosonen skal få hjelp før de utvikler rusproblemer Behandling Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes Oppfølging Bolig, arbeid og aktivitet til rusavhengige skal prioriteres

10 Bolig for velferd Egnet bolig grunnleggende for at tjenestene vil være virksomme Planlegging/dimensjonering av boliger og tjenester må ses i sammenheng Ses i sammenheng med OP rus Sambruk av virkemidler Felles oppdrag Hdir og Husbanken Boligsosialt arbeid fragmentert Veiviser utarbeidet

11 Kunnskapsbaserte modeller

12 Hvorfor jobbe etter en modell? En kunnskapsbasert og systematisk tilnærming kan bidra til bedre kvalitet og innhold i tjenesten Gir informasjon til brukere, pårørende og tjenestene om tilbudets innhold Sikrer tilgang til tjenestene og bidrar til mer likeverdige tjenester Gir grunnlag for å sammenligne resultater Sikrer prioritering av en sårbar brukergruppe med et stort forventet helsetap Gir mer transparente tjenester

13 ACT og FACT-team langt større potensiale enn tidligere antatt Stort nedslagsområde 94% av befolkningen kan nås. Med unntak av regioner med færre innbyggere enn innbyggere, vil ACT og FACT-team kunne etableres i hele landet Befolkningsgrunnlag og reiseavstand synes ikke å være en stor barriere. Tilgangen til spesialister kan være en utfordring Rurale FACT-team under utvikling i 4 DPS regioner i Hedmark Forslag 2018 Utvikling av tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov: 227 mill. kr

14 Housing first modellen Sammenfaller med sentrale satsinger innen rus og psykisk helsefeltet! Tjenester er tilgjengelige, fleksible og tar utgangspunkt i brukerens behov og egne valg Recoveryorientert modell egenmotivert endring Teambasert modell; tverrfaglig og oppsøkende Relasjoner preget av likeverdighet, respekt, åpenhet og tillit Kunnskapsbasert modell Boligens betydning Nettverk driftet av Napha Tilskuddsordningene: Kommunalt rusarbeid Tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov

15 Arbeid - Individuell jobbstøtte (IPS) ACT-team-evalueringen; forbedringspotensiale vedr arbeid - anbefalte ansettelse av jobbspesialist Flere FACT-team har ansatt jobbspesialist som arbeider etter prinsippene for IPS Piloter fra Hedmark og Oppland deltok i RCT-studien for utprøving av IPS. Viktige ressursmiljøer Vurderer bruken av metodikk som IPS og Jobbmestrende oppfølging (JMO) for personer med rusproblemer (OP-RUS) Nært samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAPHA og Helsedirektoratet om utbredelse, opplæring, kurstilbud, kvalitetsevalueringer og erfaringssamlinger Forslag 2018: HOD: 35,5 mill. kr til felles tilskuddsordning IPS/JMO. ASD: 100 mill. kr til styrking av oppfølgingstjenester i egenregi i NAV, bl.a. IPS 15

16 Fontenehus et arbeidsrettet tilbud 2017: Tilskuddsmidler til etablering av Fontenehuset Gjøvik 14 fontenehus i Norge. Fontenehusene; helsebringende arbeidsfellesskap der medlemmer og medarbeidere arbeider sammen. Mennesker med psykiske lidelser finner støtte på veien til lønnet arbeid, studier, ta tilbake kontroll i eget liv. Internasjonal modell, fontenehusene godkjennes etter felles internasjonale retningslinjer hvert 3. år. Forslag 2018: Fontenehus: 33,5 mill. kr 16

17 Psykologer i kommunene Lovkrav om kommunens plikt til å ha psykologkompetanse trer i kraft 2020 Formål: Styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, vold- og traumefeltet Regjeringen vil: Bidra til at kommunene utvikler et bredt spekter av tjenester til personer med rusproblemer Tiltak: Økt bruk av psykologkompetanse i rusarbeidet Psykologkompetansen benyttes ut fra lokale hensyn: Lavterskel behandling og oppfølging System- og samfunnsrettet arbeid Helsefremmende og forebyggende arbeid Tverrfaglige team/fagfellesskap Ulike målgrupper og aldersgrupper Heftet "Psykolog i kommunen - en medspiller» - samling av eksempler og fagstoff om psykologer i kommunene på napha.no

18 Psykologer i kommunene Markant økning i rekrutteringen: 2017: 440 psykologer i 285 kommuner /bydeler Fortsatt mange kommuner som mangler psykologkompetanse Benytter i liten grad psykologen i rusarbeidet; spesielt inn mot barn og unge Hedmark og Oppland 24 psykologer fordelt på 14 av 22 kommuner, 15 psykologer fordelt på 13 kommuner av 26 Forslag mill. kr kr pr psykologstilling Prioritering ved tildeling: Nye kommuner Kommuner som benytter psykologkompetansen i rusarbeidet

19 Rask psykisk helsehjelp Lavterskeltilbud til ungdom over 16 år og voksne med angstproblemer, milde og moderate problemer med depresjon eller begynnende rusproblemer Tilbudet er gratis; krever ingen henvisning Behandlingen bases på kognitiv terapi Forsvarlig kartlegging, utredning, diagnostisering i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre aktører Rask psykisk helsehjelp bør innføres som et ordinært tjenestetilbud i alle kommuner, koplet til psykologer i kommunene og Supported employment i NAV Forslag 2018: 19,9 mill. kr (tilskuddsmidler)

20 Bruk tilskuddsmidlene godt

21 Kommunalt rusarbeid; ny innretning fra 2017 Målsetting Varig kapasitetsvekst i tjenestene til målgruppen; Ikke tidsavgrensede prosjekter Tildelingskrav kunne beskrive rusmiddelsituasjonen og tjenestebehovene i kommunen kunne redegjøre for hvordan økte rammeoverføringer i kombinasjon med tilskuddene skal benyttes for å nå målsettingen Samhandling Kan inngå samarbeid med privat, frivillig- og ideell sektor Forslag 2018: 472,4 mill.kr Kartlegg situasjon; benytt data fra BrukerPlan, IS24/8, Folkehelseprofilene, Ungdata

22 Kap Kommunalt rusarbeid Tidsbegrensede tilskudd Tilskuddet gis for totalt 4 år. Beløpet trappes ned gradvis i tilskuddsperioden Overgangsordning for tiltak som allerede er inne i ordningen Kommunen må i samme periode trappe opp sin egenandelsinnsats Stillingene må innarbeides i kommunale planverk og budsjetter Beløpsgrenser 1. år år år år Inkl. kompetanseutviklingsmidler

23 Prioriterte formål ved tildeling av tilskuddet Oppsøkende flerfaglige team (behandlings- og oppfølgingsteam) Andre oppsøkende tjenester og utekontakter Boligtjenester; oppfølgingstjenester i bolig, bolig med bemanning o.l. Arbeidsrettede og/eller aktivitetstilbud Tidlig intervensjonstiltak med barn, unge og eldre som prioritert målgruppe Erfaringskonsulentstillinger o.l. i kommunale tjenester til mennesker med rusmiddelproblemer Lavterskel helsetjenester

24 Kommunalt rusarbeid i Hedmark og Oppland Antall kommuner i fylket som mottar tilskudd over ordningen Hedmark: 20 av 22 kommuner (1 ny kommune inn i 2016) Oppland: 26 av 26 kommuner Antall årsverk finansiert av ordningen Hedmark: 28 Oppland: 32 Antall erfaringskonsulenter finansiert over ordningen Hedmark: 4 Oppland:

25 GRIP MULIGHETENE Følg utviklingen i regionen; benytt registreringssystemene aktivt Jobb kunnskapsbasert, ta i bruk kunnskapsbaserte metoder Bruk tilskuddsmidlene godt; så lenge de er der! Prioriter nye kommuner; legg grunnlaget for varige stillinger Sikre at avsatte midler i rammetilskuddet faktisk tilføres feltet

26 Tema for presentasjonen

27 Evaluering av Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forberede og koordinere gjennomføringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet, herunder etablere et evaluering- og følge med-opplegg. Som en del av evalueringsprogrammet har Helsedirektoratet gjennom anbudskonkurranse innhentet tilbud om evaluering av opptrappingsplanen. FAFO, i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og IPSOS, vant anbudskonkurransen Evalueringens innretning vil være todelt: Sluttevaluering (hovedinnsats). Hovedmålsettingen vil være å se i hvilken grad de beskrevne tiltakene har ført til et bedre tilbud til personer som er i ferd med, eller allerede har utviklet rusmiddelproblemer, samt evaluere i hvilken grad tilbudet til pårørende har blitt styrket i perioden. Følgeevaluering. Undersøke hvorvidt organiseringen av arbeidet og oppfølgingen av opptrappingsplanen med iverksatte tiltak er hensiktsmessig for å nå planens mål og delmål. Kan gi grunnlag for korreksjon og endring av tiltak/utvikling av nye tiltak i planperioden