Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 % 1,9 % 1,5 % 3,7 % 4,5 % 5,9 % 0,6 % 8,1 % 7,5 % 5,9 % 2,8 % 0,3 % 4,3 %,0 % MSCI US MSCI Japan FTSE 0 UK MSCI World MSCI Europe MSCI Emerging Markets OSEBX 9,5 % 15,0 % 12,9 % 4. kvartal 20 1. kvartal 20 2. kvartal 20 3. kvartal 20 Nedgangen g i aksjemarkedet i 2. kvartal ble snudd til en oppgang g i de fleste markedene i 3. kvartal. Kronen styrket seg markant mot de fleste valutaer i løpet av perioden. Dette er med på å forklare den sterke utviklingen på Oslo Børs i tredje kvartal i forhold til de andre aksjemarkedene i oversikten. Avkastningen internasjonalt var altså høyere målt i lokal valuta enn målt i NOK. Eksempelvis styrket MSCI USA seg med ca 11% i kvartalet målt i USD. Avkastningsforskjellene skyldes imidlertidikkeikke valutakursutviklingen alene. Grafen over er et godt eksempel på at investorer ser store gevinstmuligheter, men også store tapsmuligheter i det norske aksjemarkedet. Når det er utsikter for gode tider tiltrekker det norske aksjemarkedet seg mange investorer, noe som driver kursene opp. På den annen side trekker disse investorene seg fort ut når det er usikkerhet i aksjemarkedene. Dette gjør at det norske aksjemarkedet er svært volatilt. 20 Gabler Wassum AS
Aksjer 15,0 % Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK,0 % MSCI World OSEBX 6,8 % 7,5 % 92% 9,2 8,2 % 5,0 % 1,0 % 1,7 % 1,1 % 2,0 % 00% 0,0 5,0 % 2,0 % 2,4 % 3,4 % 0,6 % 1,2 % 2,8 % 4,7 % 0,3 % 1,6 %,0 %,1 % 15,0 % jan. mar. mai. jul. sep. Oslo Børs, målt ved OSEBX, gav som vist på forrige side en avkastning på 16,2 % i tredje kvartal. Hittil i år har avkastningen på Oslo Børs vært på 2,7 %. I likhet med Oslo Børs ga også verdensindeksenen en positiv avkastning i 3. kvartal med en oppgang på 2,8% %. Makroøkonomiske tall som har vært bedre enn ventet i mange land har bidratt til denne utviklingen. Så langt i år har verdensindeksen hatt en avkastning på 3,9 %. I perioder hvor markedene er preget av stor usikkerhet, slik som de to foregående kvartalene, opplever en ofte at mange investorer legger stor vekt på makroøkonomiske indikatorer. Avkastningen i aksjemarkedene varierer derfor i stor grad med hvorvidt publiserte makroøkonomiske indikatorer svarer til forventningene. I tillegg bidro solid selskapsrapportering for andre kvartal, og bedre utfall av stresstesting av europeiske banker enn fryktet til god aksjeavkastning i tredje kvartal. 20 Gabler Wassum AS
Renter Utvikling i korte norske renter siste to år 8,0 7,0 Styringsrenten 3 mnd NIBOR 3 mnd statskasseveksler 6,0 5,0 4,0 3,0 20 2,0 1,0 0,0 nov. jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan. mar. mai. jul. sep. Ved det siste rentemøtet i Norges Bank den 22. september, ble det bestemt å holde styringsrenten uendret. Veksten i den norske økonomien er omtrent som Norges Bank forventet i den siste pengepolitiske rapporten. Norges Bank påpekte imidlertid at det fortsatt er en lav kapasitetsutnyttelse både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har prisveksten avtatt noe mer enn ventet, og forventet prisvekst er nå også lavere enn den tidligere forventede prisveksten. Hensynet til å holde prisveksten nær 2,5 %, samt hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, gjorde at Norges Bank valgte å holde renten uendret. Dt Det var knyttet ten viss spenning til rapporten fra Regional lntt Nettverk som ble lagt tfrem 13. oktober. Regional lntt Nettverk kbestår av bdift bedrifter, organisasjoner og kommuner over hele landet. Disse rapporterer blant annet om faktisk og forventet produksjon, og fungerer derfor som et av Norges Bank mange styringsverktøy. Nettverket kunne rapportere om at det har vært en markert produksjonsvekst. Samtidig ventes det en noe lavere vekst det neste halve året. 20 Gabler Wassum AS
Renter Utvikling i internasjonale styringsrenter 7 6 5 4 Norge Sverige USA UK EU 3 2 1 0 nov. jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan. mar. mai. jul. sep. Densvenske Riksbanken valgte å øke styringsrentenmed0 0,25 prosentpoeng den2 2. september. Begrunnelsenfor dette var en sterk utvikling i svensk økonomi. Selv om inflasjonstrykket i Sverige fortsatt er lavt så valgte Riksbanken å sette opp renten for å fremme en stabil utvikling i den reelle økonomien. Den svenske Riksbanken viser også til at gjeninnhentingen i USA kommer til å ta lenger tid enn tidligere antatt. I tillegg forventes det at den veksten man har sett i flere europeiske land vil avta som følge av finansielle innstramminger grunnet gjeldskrisen. Dette mener de vil gjøre at veksten i Sverige vil dempes noe fremover og at rentenivået derfor kan holdes noe nede. I rentemøtet 21. september besluttet den amerikanske sentralbanken å holde renten uendret. Begrunnelsen her var at tempoet på gjeninnhentingen etter finanskrisen har avtatt noe de senere månedene. 20 Gabler Wassum AS
Renter Kvartalsvis avkastning for norske renteindekser 4,0 % 3,5 % ST1X ST4X ST5X 34% 3,4 3,6 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 1,5 % 1,0 % 0,3 % 0,4 % 0,1 % 20% 2,0 2,0 % 05% 0,5 05% 0,5 0,7 % 06% 0,6 0,5 % 0,5 % 1,0 % 0,6 % 3. kvartal 20 4. kvartal 20 1. kvartal 20 2. kvartal 20 3. kvartal 20 I løpet av perioden har 3 og 5 årig rente gått marginalt opp. Dette har gjort at man ikke har fått tilsvarende avkastning i 3. kvartal som i de foregående kvartal, som var kjennetegnet med fall i de lange rentene. Samtidig som det var en marginal økning i 3 og 5 årig rente, så falt årig rente noe i perioden. Fortsatt fall i lange statsobligasjonsrenter kan tyde på at mange investorer ser på norske statsobligasjoner som en god investering i en tid med usikkerhet knyttet til fremtidig økonomisk vekst. 20 Gabler Wassum AS
Renter Kvartalsvis avkastning for sentrale globale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK 16,0 % 14,0 % 12,0 %,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Globale statsobligasjoner Globale aggregerteobligasjoner Globale høyrente obligasjoner Fallende statsrenter og fallende kredittpremier på foretaksobligasjoner av både god og dårligere kvalitet, har ført til at internasjonale obligasjoner er en vinner blant aktivaklassene hittil i år. Den brede obligasjonsindeksen Barclays Capital Global Aggregate har hittil i år gitt en avkastning på 7,9%. 0,0 % Den nederste figuren viser CDS 3. kvartal l20 4. kvartal l20 1. kvartal l200 2. kvartal l200 3. kvartal l200 spread for noen utvalgte lands Kilde: Morningstar/Nordea/Gabler Wassum statsgjeld. Enkelt forklart kan dette betegnes som prisen på en forsikring CDS-spread for 5-årig statsgjeld, målt i basispunkter hvor selger garanterer for det 180 Norge UK underliggende instrumentets 160 Danmark Sverige kredittverdighet. En høy CDS spread 140 USA betyr derfor at det underliggende instrumentet har en lav 120 kredittverdighet. Siden CDS spreaden 0 sier noe om sikkerheten til 80 rentepapirene vil det også være en sammenheng mellom CDS spread og 60 avkastning til det aktuelle 40 rentepapiret. Figuren viser at det har 20 vært en tendens i perioden til at 0 spreadene har gått noe inn. 20 Gabler Wassum AS
Makro Arbeidsledighetsrater, nasjonalt og internasjonalt 8 6 4 2 Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan 0 jan. jul. jan. jul. jan. jul. Ser man på de siste tilgjengelige tallene for arbeidsledighet, så kan det se ut til at arbeidsledigheten er i ferd med å stabilisere seg. Arbeidsledigheten er imidlertid fortsatt høy i flere av landene i oversikten. I Norge ser det ut til å ha vært en økning i sysselsettingen, og arbeidsledigheten har vært noe lavere enn anslått. Norges Bank mener imidlertid at kapasitetsutnyttelsen i Norge fortsatt ligger under et normalt nivå. Sesongjusterte PMI-tall for Norge I figuren under gjengir vi siste tall Total Nye ordre Lagerav av innkjøpte varer Produksjon Sysselsetting fra Manufacturing Purchasing Manager Index, PMI. Tall over 50 innebærer vekst, mens tall under 50 innebærer en nedgang. I det siste kvartalet har det vært en økning i produksjonen i industrien. i De totale t tallene ligger rett over 50 for to av kvartalets tre måneder, noe som betyr at det har vært en liten økning i aktiviteten. Sysselsettingen ser ut til å ha falt i de to første månedene, mens den økte i september. 65 60 55 50 45 40 35 30 mars 20 april 20 mai 20 juni 20 juli 20 august 20 september 20 20 Gabler Wassum AS
Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 2,5 2 1,5 1 05 0,5 0 0,5 0,4 0,4 0,5 0,6 0,4 0,4 0,4 03 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,3 0,9 1,2 1,5 1,2 0,9 3. kvartal 20 4. kvartal 20 1. kvartal 20 2. kvartal 20 KPI-vekst (alle varer) i utvalgte land 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 200% 2,00 1,00 % 0,00 % 1,00 % 2,00, % 3,00 % 06 06 UK USA Japan Euroområdet Norge Sverige UK Japan USA Norge Euroområdet 1,0 0,1 1,9 1,2 0,4 0,4 Makro Den øverste figuren viser kvartalsvis sesongjustert vekst i BNP. Tallene for Norge inkluderer utvinning av olje og gass (her er det litt forsinkelse i datarapporteringen, noe som medfører at det ikke er gjort innrapporteringer etter andre kvartal). Dersom en kun ser på BNP for fastlandet, så steg denne med 0,5 prosent i 2. kvartal. Differansen kommer som en følge av en nedgangi oljevirksomhet og utenrikssjøfart sjøfart. Sverige har som tidligere nevnt hatt en svært sterk utvikling så langt i 20. Denne utviklingen er med på å forklare hvorfor Riksbanken har valgt å øke styringsrenten to ganger så langt ti år, med totalt t lt50 basispunkter. I figuren under er KPI veksten for fem utvalgte land gjengitt. Det ser ut til at den langvarige nedgangen i KPI vekst som man opplevde etter finanskrisen har snudd. KPIveksten fra august 20 til august 20 var på 1,9 % for Norge, noe som plasserer oss høyt i sammenligningen med andre økonomier. Tilsvarende var KPI veksten justert for avgiftsendringer og uten energipriser i samme periode 1,6 prosent. Veksten i konsumprisene var noe lavere enn anslått i siste it pengepolitiske rapport. Ifølge Perducos forventningsundersøkelse falt de langsiktige inflasjonsforventningene noe i tredje kvartal. 20 Gabler Wassum AS
Valuta Daglig utvikling i valuta siste to år 13 12 USD/NOK EUR/NOK 0 JPY/NOK GBP/NOK 11 9 8 7 6 5 4 jan. jul. jan. jul. I det siste kvartalet har kronen styrket seg mot dollar, japanske yen og britiske pund, mens den har holdt seg relativt stabil mot euro. Kronen har svekket seg med 5 % mot den svenske kronen som ikke er med i oversikten. Denne styrkingen kan forklares med den solide veksten som har vært i Sverige så langt i år. Dollaren har hatt en svak utvikling mot yen og euro. Japanske yen styrket seg i de første to månedene av kvartalet, både mot norske kroner og annen utenlandsk valuta. Valutaen styrket seg blant annet med 8 % mot norske kroner i august. Den japanske sentralbanken valgte på grunnlag av den sterke yenen å selge yen i et forsøk på å svekke kursen. Den amerikanske sentralbanken har valgt å gjennomføre kvantitativelettelser for å stimulere økonomien, men det kan også ses på som en valutaintervensjon for å holde dollaren lav. I tillegg til disse to landene så har det også vært en kapitalinnstrømming til fremvoksende økonomier som følge av lav rente i vestlige land. For å opprettholde konkurranseevnen har disse landenes sentralbanker valgt å intervenere i valutamarkedet for å svekke egen valuta. Dette har ført til at mange frykter en valutakrig, hvor sentralbankene stadig vekk intervenerer i markedet for å svekke landets valuta. 20 Gabler Wassum AS