Fysisk aktivitet i barnehagen

Like dokumenter
PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Månedsbrev mai Valhaug.

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

«MIN BARNEHAGE» August, september, oktober, november og desember LEK OG LÆRING

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

VIRKSOMHETSPLAN/ AKTIVITETSPLAN

årsplan Maribakkane barnehage

NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere

Kvam IL Håndball. Sportsplan. 1

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Periodeplan for Maurtua

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

FYSISKE TESTER REKRUTT f.o.m. 2016

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

Innholdsfortegnelse side 1. Innledning - praktiske opplysninger side 2. Barnehagens personale - Barnegruppa side 3

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler

GRØNNSTEIN-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015.

Fredag 4.mars 8:30 11:00

OGNAHEFTET DAGSRYTMEN

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

BOOTCAMP KLAR FOR STRANDEN PÅ 30 DAGER

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

AKTIVE BARN I NATUREN

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

ÅRSPLAN FOR ORMÅSEN SKOLEFRITIDSORDNING 2015/2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 52%

Periodeplan for Barnestuen april /mai

Februar på Tippetue. Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Vi skal konsentrere oss om bondegårdsdyr. Grisen, hesten og musa spesielt)

PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for. Melbu. skolefritidsordning 2016/2017

Stegark sosial kompetanse

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

Årsplan for Trollebo 2015/2016

PERIODEPLAN FOR HAREBARNA

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede

FJELLHAGEN BARNEHAGE

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Halvårsplan. for Blåfjell 2017/2018. Bogafjellbakken Naturbarnehage

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

JARDAR LANGRENN GRUPPE 9-10 ÅR ØKTPLANER VINTEREN 2011/2012 T U V A, M AR I AN N E O G I N G R I D

Tema: Musikk og lyd Spurvene FEBRUAR 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Satsningsområdet i Kilden

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Fysio- og ergoterapitjenesten

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Glimt fra Nordlys Januar 2016

FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

STERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Informasjon og årsplan for Kringlebotn SFO.

Månedsbrev for Grønt team

Refleksjonsbrev for Veslefrikk April 2016

Studiedag om mobbing

Tiedemannsjordet Barnehage

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

MÅNEDSPLAN FOR STJERNESKUDDET APRIL 2016

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VIRKSOMHETSPLAN/AKTIVITETSPLAN ØSTGÅRD SFO 2016/2017

Status for Solberg skole i dag:

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Transkript:

Fysisk aktivitet i barnehagen Fagstoff GRO NEDBERG GRØNLID, GURI BENTE HÅRBERG De aller fleste barn går i barnehage. Barnehagen er derfor en egnet plass til å innarbeide gode vaner for fysisk aktivitet. Listen [1] De aller fleste små barn er aktive og liker å bruke kroppen sin i ulike former for aktivitet. Vi har lite forskning på fysisk aktivitet i denne aldersgruppen, men det er naturlig å gå ut fra at aktivitetsnivået varierer også blant de små barna. Mye tyder på at aktive foreldre får aktive barn. Barnehagen er en arena der mange barn oppholder seg, og aktivitet i barnehagen kan føre til at barn får gode vaner når det gjelder fysisk aktivitet. I barnehagen utgjør leken en stor del av den fysiske aktiviteten. Når barn får leke, rører de seg. Som voksen bør du legge til rette for at barna får leke. Du må hjelpe til slik at alle barn kan komme inn i leken. Inne i barnehagen bør det være rom som innbyr til ulik aktivitet. For eksempel kan et puterom få barna til å utfolde seg med bygging, klatring og annen grovmotorisk lek. Har man tilgang til en gymsal, får barna mulighet til å løpe, klatre og leke med ball. Uteleken gir andre muligheter enn inneleken, for man har et større rom å bevege seg i, og der er ofte trær, små byggverk eller lekeapparater som innbyr til fysisk aktivitet. Å legge til rette for at barna får prøve nye ting og å prøve ut grensene sine er en del av det som gjør fysisk aktivitet moro. Første skituren ned en liten bakke kan være skummel for et lite barn, men med oppmuntring kan barnet etter hvert klare aktiviteten og oppleve at de mestrer noe. Barn som ofte sier «jeg tør ikke» og «hjelp meg», bør oppfordres til å prøve litt på egen hånd slik at de overvinner usikkerheten sin. Norge står i en særstilling når det gjelder å ta barna med på tur i skog og mark. Dette er en fin form for fysisk aktivitet som de fleste barn har glede av. Naturen byr på mange utfordringer når det gjelder å bevege seg, og dette er bra for barnets motoriske utvikling. Det er mange spennende ting å være opptatt av i naturen, og som barne- og ungdomsarbeider må du ta del i barnas opplevelser der og da. Barn vil gjerne ta på insekt, mark, blad, jord osv. De vil også lukte på blomster, og kanskje putte ting i munnen. Som voksen må vi lære barna hvordan vi forvalter naturen, samtidig som vi skal la barnas opplevelse og erfaringer være i sentrum. Det fremmer den Ut på tur Lov om barnehager I barnehageloven heter det at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Forskrift om rammeplan for barnehagen Kapittel 3.2 i rammeplanen handler om fysisk aktivitet og helse. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og at det forebygger sykdom og skade.

sansemotoriske utviklingen og er viktig for både den psykiske og intellektuelle siden ved personlighetsutviklingen. Det øker også gleden over og motivasjonen til å oppholde seg ute. Mens noen barn er vant til å gå på tur med mor og far og derfor føler seg trygg, er det andre barn som ikke er vant til å gå på tur utenom barnehagen. Barn som ikke har erfaring med å ferdes i naturen, har ofte behov for mer hjelp og støtte på de første turene. Du finner mer fagstoff om dette under friluftsliv. Når du skal tilrettelegge for fysisk aktivitet for små barn, må du ta utgangspunkt i barnets utvikling og forutsetning. For eksempel kan noen treåringer gå ganske bra på ski, mens andre knapt klarer å stå oppreist med ski på beina. Når barna får hjelp og ros, kan de oppleve aktiviteten som positiv. Fysisk aktivitet egner seg godt dersom du skal observere den motoriske utviklingen hos barnet. Du kan også observere hvordan barna leker sammen, hvordan de bruker språket, og hva og med hvem de leker. Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede seg over naturen og det været vi faktisk har. Godt vær er for barn alt vær de kan bruke til noe, og glede seg over. Barn gleder seg naturlig over vær som voksne gjerne gremmes over. Forestillinger om «dårlig vær» er kulturbetinget og kan påvirke negativt både utvikling av stedstilhørighet og livskvalitet. Norge er det landet i verden som har størst andel av arealet sitt nord for polarsirkelen. Da er det et poeng at vi ikke fratar femåringen gleden over sludd, snø og is. Kilde: Friluftsrådenes Landsforbund Klær og utstyr Ofte er klær og utstyr viktig for å få gode opplevelser knyttet til fysisk aktivitet. Klær bør være gode å røre seg i, og de må være tilpasset årstiden. Barna gleder seg mindre over aktiviteten når de fryser eller opplever at kjeledressen strammer, og det er like vanskelig å være i aktivitet når man har på seg for mye klær som når man har for lite. Utstyr må være sikkert og i god stand slik at du som voksen føler deg trygg når barnet leker. Du må være forberedt på at barn kan falle og slå seg, ja, av og til skade seg, men det skal aldri skje på grunn av dårlig utstyr. Barn med nedsatt funksjonsevne Inne- og uteområdene må tilrettelegges slik at barn med funksjonshemninger får mulighet til å delta i lek og aktivitet. Barn med funksjonshemninger har like stort behov for fysisk aktivitet som andre barn. I noen tilfeller

må disse barna i tillegg ha egne treningsopplegg som gjennomføres i barnehagen. Barne- og ungdomsarbeideren er en viktig rollemodell for barnet når det gjelder fysisk aktivitet. Les mer om dette på siden «Rollemodell fysisk aktivitet». Utfordringer til deg Oppgaver til "Fysisk aktivitet i barnehage" Les kapittel 3.2 om kropp, bevegelse og helse i rammeplanen for barnehagen. Ta notater. Diskuter hvordan dere vil bruke denne kunnskapen når dere skal planlegge barnehageåret. På tegningen ser du barn som er kledd for en tur ut. Diskuter hva dere ser på bildet. Skriv deretter hver deres fagtekst med utgangspunkt i spørsmålet «Er klær viktig for fysisk aktivitet?». Gi respons på hverandres tekster. På tegningen ser du også et barn som ikke ønsker å gå ut. Hva ville du gjort i denne situasjonen? Hvordan kan du legge til rette for fysisk aktivitet i barnehagen? Hvorfor er det viktig at barn i barnehagen er fysisk aktive?

Dine forslag til fysiske aktiviteter for 1-2- åringer Her kan du øve deg på å beskrive hvordan du vil aktivisere barn på et nærmere bestemt alderstrinn og utviklingsområde. Husk at du også skal fremme glede og lyst til å delta i fysiske aktiviteter. Du må gjerne slå sammen flere av ferdighetene i en og samme aktivitet. DET BARNET MESTRER DINE FORSLAG TIL FYSISKE AKTIVITETER stå alene gå, bredsporet, med armene ut for balansens skyld, uten rotasjon i hofta og med flat fot uten å rulle i fotsteget skifte retning og gå litt baklengs og sidelengs, etter hvert også stoppe og starte gå med glede når noen leier det i hånden sette seg på stol og på huk stå på knærne reise seg med støtte fra mageleie krabbe opp og ned trapper klatre opp og ned av stoler og lignende trille, gi og ta imot en ball sparke en stor ball gjøre forsøk på å hoppe skyve, bære og kaste leker og andre gjenstander stable klosser og lignende oppå hverandre gjøre ulike ting med to hender, hånddominansen begynner å vise seg (høyre- eller venstrehendt) spise med skje

Dine forslag til fysiske aktiviteter for 3-4- åringer Her kan du øve deg på å beskrive hvordan du vil aktivisere barn på et bestemt alderstrinn og utviklingsområde. Husk at du også skal fremme glede og lyst til å delta i fysiske aktiviteter. Du må gjerne slå sammen flere av ferdighetene i en og samme aktivitet. DET BARNET MESTRER DINE FORSLAG TIL FYSISKE AKTIVITETER løpe mye og løpe med svevefase stå på ett bein i kort tid (ca. 5 sekunder) stå og gå på tærne sitte støtt balansere på en bred (ca. 5 10 cm) benk klatre i trær, klatrestativ og lignende, men sjelden utover den grensen det behersker hoppe langt (ca. 20 30 cm) gå i trapper med høyre og venstre fot på annethvert trinn, uten støtte etter hvert sykle på trehjulssykkel stable høye tårn med klosser så smått begynne å kle av seg etter hvert holde en blyant med pinsettgrep bruke gaffel og helle i kopp

Dine forslag til fysiske aktiviteter for 5-6-åringer Her kan du øve deg på å beskrive hvordan du vil aktivisere barn på et bestemt alderstrinn og utviklingsområde. Husk at du også skal fremme glede og lyst til å delta i fysiske aktiviteter. Du må gjerne slå sammen flere av ferdighetene i en og samme aktivitet. DET BARNET MESTRER DINE FORSLAG TIL FYSISKE AKTIVITETER gå og løpe velkoordinert skifte bevegelser raskt og sikkert ta imot en liten ball hoppe strikk kaste ball ved vektoverføring stupe kråke hoppe høyt med svikt hinke «hoppsatrinn» ta seg fram i ulendt terreng sykle på tohjulssykkel ake med økt fart og risiko klippe etter en linje smøre på brødskiva sy enkle sting og bruke noe verktøy

Oppgaver til utemiljøet Under finner du eksempler på hva som kjennetegner et godt utemiljø. Oppgaven din er å konkretisere hvordan et utemiljø som har disse kjennetegnene, ser ut. KJENNETEGN DIN BESKRIVELSE AV UTEMILJØ SOM HAR DISSE KJENNETEGNENE plass til mangfoldig og allsidig bevegelseslek og aktivitet kontakt med natur og mulighet for sanseopplevelser rom for rollelek og sosialt samspill mellom jenter og gutter, og mellom barn i forskjellig alder plass til regellek, spill og idrettsaktivitet utstyr og materiell til byggelek (hytter o.l.) skjerming til uforstyrret lek, uten innblanding Oppgaver til filmen «Digital barnehage» og kontroll fra voksne Hva er spesielt med denne lekeplassen? Hva kan barna lære her? muligheter Hvilke ulike til ferdigheter må barna bruke? positive Hva tenker du om sånne lekeplasser? opplevelser Hvorfor er det økt satsing på data i barnehagen, tror du? knyttet til ulike årstider og værforhold muligheter for lek og aktiviteter for barn med forskjellige funksjonsnivå skjerming slik at barna kan leke trygt skjerming fra støy og annen forurensning mulighet for voksenkontakt dersom barna ønsker det