Forhandlinger om offentlig pensjon Spesialrådgiver Alexander Henriksen, 20. januar 2016
Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten behov for endringer og løsningsforslag Prosessen videre
Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten behov for endringer og løsningsforslag Prosessen videre
Kilde: DN 21.05.15
ASD rapporten ASD presenterte pensjonsrapport med forslag til ny offentlig pensjonsordning 18. desember 2015
Debatthefte KS spør - Hovedtariffoppgjøret 2016 KS målsetninger for tilpasningene er at de: - gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne - bidrar til å begrense kostnadsveksten - gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen - bygger på de samme prinsipper som alderpensjon i folketrygden - Legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor - sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor
Pensjon kan bli sentralt tema i 2016 Pensjonsrapport fra ASD er presentert Det er nedsatt partssammensatt utvalg mellom KS og hovedsammenslutningene KS er forberedt på at pensjon kan bli et sentralt tema
Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten behov for endringer og løsningsforslag Prosessen videre
Økende andel eldre 50 Andelen personer over 66 år i prosent av arbeidsstyrken (20-66 år) Antall over 67 år dobles frem mot 2060, fra 0,6 til 1,5 millioner. 40 30 20 10 100 yrkesaktive forsørger i dag 20 eldre. I 2030 må de forsørge 30 eldre, i 2060 40 eldre. Om 20 år vil 100 kommuner ha flere pensjonister enn yrkesaktive. 0 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Kilde: SSB 9
Stadig økende behov for helse- og omsorgstjenester Kilde: KS monitor
Hvorfor er pensjon viktig for kommunene? økte byrder og behov for økte inntekter og mer arbeidskraft Ønskelig også i fremtiden å tilby gode pensjonsordninger Ved en større omlegging, behov for opplæring, informasjon, tilpasninger i rutiner med mer
Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform nødvendig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten behov for endringer og løsningsforslag Prosessen videre
Pensjonspyramiden Privat sparing Tjenestepensjon og AFP Alderspensjon fra folketrygden «Pay as you go»
«Gammel» pensjonsmodell - FT Pensjon fra 67 år Består av grunnpensjon og tilleggspensjon Krav til 40 års trygdetid for full grunnpensjon 20 beste «poengår» legges til grunn for tilleggspensjon
Målsetninger for ny alderspensjon i folketrygden Et mer bærekraftig Et mer fleksibelt Og mer rettferdig pensjonssystem
Hva innebærer målsetningene? Styrket sammenheng mellom inntekt og pensjon Utsatt uttak gir mer pensjon Økende levealder gir mindre pensjon Hovedmålet er å få oss til å stå lenger i jobb
Ny opptjeningsmodell Alle år skal telle like mye Pensjon tjenes opp mellom 13 og 75 år Pensjon tjenes opp med 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G per år Rettighetene bygges opp til en pensjonsbeholdning Opptjente rettigheter reguleres med lønnsveksten
Ny opptjeningsmodell Arbeids og inkluderingsdepartementet Presentasjon v/ Bjarne Håkon Hanssen 4. mars 2008
Pensjonsgivende inntekt Arbeidsinntekt opptil 7,1 G gir opptjening Ulønnet omsorgsarbeid økes fra 4 til 4,5 G som gir opptjening: For barn: til barnet er 6 år. Tilbakevirkende i nytt system For pleie av eldre, syke og funksjonshemmede Førstegangstjeneste gir opptjening: 2,5 G pr år hvis minst 6 måneder (ikke tilbakevirkende) Arbeidsledighet gir opptjening: Tilsvarende inntekt før arbeidsledigheten inntraff (maks 7,1 G)
Garantipensjon Skal sikre et minstenivå for alle Tilsvarende nivå som for dagens minstepensjon Reduseres med 80 prosent mot inntektspensjonen
Kompensasjonsnivå med ny alderspensjon FT Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Enslig pensjonist med jevn inntekt i 43 år gitt forventet levealder i 2010. Inntekt og pensjon i G.
Regulering av rettigheter Opptjente rettigheter (pensjonsbeholdningen) Reguleres med lønnsvekst Inntektspensjon under utbetaling Reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosentpoeng Garantipensjonen Skal ikke reguleres svakere enn pensjon under utbetaling reguleres med lønnsvekst justert for utvikling i levealder
Uttak Fleksibelt uttak fra 62 år til 75 år (innført 2011 både gammel og ny alderspensjon FT) Uttak forutsetter at du har nok opptjening (privat AFP inngår) Pensjonen kan tas ut delvis Arbeid og pensjon kan kombineres uten avkorting
Effekten av nøytralt uttak Årlig pensjon 142 000 126 000 112 000 100 000 Total pensjon = 2 000 000 62 64 66 68 Alder
Levealdersjustering Hvis levealderen øker fordeles pensjonen på flere år
Hvor lenge må en jobbe for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen 1960- kullet 1970- kullet 1975- kullet 1980- kullet 1985- kullet 1990- kullet FT 69 år 69 år og 10 mnd 70 år og 3 mnd 70 år og 8 mnd 71 år og 1 mnd 71 år og 6 mnd Kilde: Arbeids-og sosialdepartementet
Hva vil gjelde for hvem? Fødselsår t.o.m 1943 1944 1953 1954 1962 Gammel opptjeningsmodell X X delvis Ny opptjeningsmodell delvis X Fleksibel pensjon fra 62 75 år Fri kombinasjon av arbeid og pensjon X X X (X) X X X Ny regulering X X X X f.o.m 1963 Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
AFP i privat sektor Ny AFP i privat sektor med lønnsoppgjøret 2008 Ny AFP ble en livsvarig tilleggspensjon Ny AFP kan kombineres med videre arbeid uten avkorting Alle med rett til AFP kan få pensjon
AFP i privat sektor Tjenestepensjon Tidligere modell Lønn AFP Folketrygd AFP Ny AFP Lønn Folketrygd 62 67
Ny privat AFP opptjeningsmodell 0,314 prosent av årets inntekt opptil 7,1 G Reguleres med lønnsveksten Kan tjene opp pensjon ut kalenderåret man fyller 61 år Opptjent pensjon er ikke en sikret rettighet i vanlig forstand Opptjening er etter ytelsesmodell!
Regler om uttak av privat AFP Uttaket av AFP er nøytralt, men med to-nivå ved uttak før 67 år AFP skal levealdersjusteres Må kombineres med uttak av alderspensjon fra folketrygden Reguleres som alderspensjon fra folketrygden under utbetaling
Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen (intro) Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten behov for endringer og løsningsforslag Prosessen videre
- I kommunal sektor endres pensjon gjennom forhandlinger
Dagens pensjonsordning for offentlig ansatte Dagens modell Lønn AFP TP bereg. AFP Tjenestepensjon Alderspensjon Folketrygd 62 65 67
Forhandlingsresultat i 2009 - tilpasninger i offentlig tjenestepensjon Offentlig AFP blir videreført som tidligpensjonsordning med enkelte mindre tilpasninger Tjenestepensjonen videreføres som bruttoordning (sluttlønn, 66 % ved 67) Levealdersjustering (fra 2011, men med individuell garanti) Regulering som alderspensjon FT (lønnsvekst minus 0,75 prosentpoeng) = Lavere kostnadsvekst og økt forutsigbarhet
Hvor lenge må en jobbe for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen 1960- kullet 1970- kullet 1975- kullet 1980- kullet 1985- kullet 1990- kullet FT 69 år 69 år og 10 mnd 70 år og 3 mnd 70 år og 8 mnd 71 år og 1 mnd 71 år og 6 mnd OfTP 69 år og 11 mnd 71 år og 2 mnd 71 år og 9 mnd 72 år og 4 mnd 72 år og 11 mnd 73 år og 5 mnd 36 Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet
Utfordringer med offentlig AFP Hindrer mobilitet mellom offentlig og privat (tidligere overføringsavtale) Svekker arbeidsinsentiv betydelig (penger for å slutte å jobbe) AFP mindre verdifull for yngre årskull (færre vil ha anledning til å ta AFP)
Utfordringer med offentlig tjenestepensjon Svakere arbeidsinsentiv (ikke alle år gir opptjening) Avkortning av pensjon mot arbeidsinntekt og uttak først ved 67 år (mindre fleksibilitet) Begrenset mulighet til å kompensere levealdersjustering (økende samordningsfradrag ved utsatt uttak)
Dagens offentlige pensjon er ikke en god ordning for yngre årskull Begrenset mulighet for kombinasjon lønn og pensjon (kun anledning for pensjonistlønn) Begrenset mulighet for å kompensere levealdersjustering AFP stadig mindre verdifull mange vil ikke ha anledning til å benytte ordningen
Debatthefte KS spør - Hovedtariffoppgjøret 2016 KS målsetninger for tilpasningene er at de: - gir mer forutsigbare pensjonsutgifter - begrense kostnadsveksten - gjør OfTP og AFP mer tilpasset arbeidslinjen - samme prinsipper som alderpensjon i folketrygden - fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor
ASD rapporten Arbeidsdepartementet presenterte pensjonsrapport med forslag til ny offentlig pensjonsordning 18. desember 2015
ASD om rapportens formål Kilde: Roar Bergan, ASD
ASD om det prinsipielle utgangspunkt Kilde: Roar Bergan, ASD
ASD utredningen ikke bare ny pensjonsordning Ny tjenestepensjon Ny tjenestepensjon og ny AFP Overgangsregler Innfasing av ny pensjonsordning Dagens pensjoner Samordningsregler Grunnlovsvern - utredningen omfatter ikke pensjonsnivåer
Forslag ny tjenestepensjonsmodell Hybrid (etter lov om tjenestepensjon) er vurdert ASD foreslår «Påslagsmodell»: Alleårsopptjening (snittlønn) Pensjonsbeholdning («beholdningsform») Fleksibelt uttak og kan kombinere med lønn Delingstall (som for alderspensjon FT)
Forslag ny AFP Etter modell av privat AFP Pensjonsgrunnlag som alderspensjon FT Opptjening på beholdningsform (ikke ytelsesform som privat AFP) Livsvarig ytelse og kan kombinere med lønn Fleksibelt og nøytralt uttak Overføringsavtale privat/offentlig AFP
AFP etter modell av privat sektor Ny privat AFP AFP Lønn Folketrygd 62 67 AFP Lønn Folketrygd 62 67 Ny offentlig AFP Offentlig avviker privat med: - ikke «to-nivå» uttak - beholdningsform og delingstall - nivå tilpasset offentlig tjenestepensjon - evt. andre avvik f.eks. kvalifikasjonsregler
Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Ny modell Lønn Tjenestepensjon - påslagsmodell AFP etter privat modell Alderspensjon Folketrygd 62 65 67
EN (1) pensjonsbeholdning! Alderspensjon FT AFP Pensjonsbeholdning «Delingstall» gir pensjonsytelse Tjenestepensjon Identisk pensjonsgrunnlag alderspensjon FT og AFP frem til 62 år All opptjening kan illustreres som en pensjonsbeholdning (et «pensjonstall»
Typeeksempler Pensjon på uttakstidspunktet Sluttlønn Stillingsprosent År i FT ved 62 år Tjenestetid ved Sluttlønn vs. 62 år snittlønn 6 G 100 35 år 35 år 1,00 Kilde: ASD 20.11.15
Opptjening i ny pensjonsmodell ulike fordelingsmessig egenskaper Alderspensjon FT Ny AFP All inntekt Omsorgsopptjening Tjenestepensjon Inntekt som medlem av pensjonsordningen
Fordelaktig for hvem? Dagens TP Gammel FT / dagens AFP Ny FT og ny AFP Ny TP Tidlig uttak Kort karriere Stigende inntekt Deltid (60-100 %) Tidlig uttak Kort karriere Stigende inntekt Deltid Sent uttak Lang karriere Jevn inntekt Sent uttak Lang karriere Jevn inntekt Deltid (lav deltid)
ASD vurderer men foreslår ikke «Forsikret AFP» - Til de som ikke har rett på «ordinær AFP» - Tjenes opp som en tjenestepensjon men avkortes mot ordinær AFP - Problematisk da den svekker arbeidslinjen «Seniortillegg» - Livsvarig tillegg til alderspensjon for de som har lav eller ingen inntekt mellom 62 og 65 år.
To «hengesaker» for dagens pensjonsordning Et par viktige spørsmål gjenstår etter 2009 avtalen: - Samordning med ny alderspensjon folketrygden (personer født fom. 1954) - Grunnlovsvernet og utfasing av individuell garanti Nødvendig av avklare forut for eller samtidig med overgangsregler for ny tjenestepensjon og AFP!
Samordningsregler Samordningsfradraget er en beregnet alderspensjon fra trygden, som skal komme til fradrag i bruttopensjonen. Dagens samordningsregler er basert på «gammel» folketrygdmodell. Ny alderspensjon i folketrygden fases inn mellom 1953 og 1963 årskullene, og derfor behov for regler for hvordan samordningsfradraget skal beregnes for denne nye alderspensjonsytelsen. 55
Utfasing av individuell garanti Avtalen fra 2009 innebærer en individuell garanti for alle som hadde mindre enn 15 år igjen til 67 år (dvs. 1958 årskullet eller eldre) ASD har tidligere foreslått utfasing over 1959-1962 årskullet. Arbeidstakerorganisasjonene hevder garantien ikke ivaretar grunnlovsvernet, og har foreslått utfasing med «todelt beregning». Todelt beregning skjermer all opptjening før 2011 fra levealdersjustering. 56
Arbeidstakerorganisasjonene Har satt sitt preg på utredningen og flagget hjertesaker: - Påslagsmodell fremfor hybrid tjenestepensjon - Ønsker kompensasjon til de som ikke får AFP («Forsikret AFP») - Kompensasjon til de som fratrer tidlig («seniortillegget») - Argumentasjon vedrørende beregningsforutsetningene (kortere opptjeningstid etc.) - Anmodning om ytterligere utredning av konsekvenser for likestilling/kjønn - Grunnlovsvern og forslag til modell for utfasing av individuell garanti («todelt modell») - m.m
- ASD utredningen omfatter ikke særaldersgrenser
Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten behov for endringer og løsningsforslag Prosessen videre
Dette kan bli komplisert! Fleksibelt uttak og kombinasjon pensjon og lønn: Alderspensjon fra gammel og ny folketrygd Gammel tjenestepensjon samordnet med gammel og ny folketrygd Individuell garanti Ny AFP Ny tjenestepensjon
Veien videre Kort sikt: Partssammensatt utvalg pensjon nedsatt ASD har levert pensjonsutredning Pensjon kan bli sentralt ved Hovedtariffoppgjøret Lengre sikt: Særaldersgrenser gjenstår Venter utredning om etterlattepensjoner høst 2016 Evaluering av pensjonsreform og privat AFP i 2017 Tidligst innfasing av ny offentlig pensjon er 2018
Takk for oppmerksomheten!