Rolleavklaring og ansvarsdeling i knutepunktutvikling

Like dokumenter
Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Kompleksitet i planlegging og gjennomføring av knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Fylkeskommunen og helhetlig KNUTEPUNKTUTVIKLING. - Arbeidsdeling og samspill for et godt resultat -

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

Felles råd om helhetlig utvikling av knutepunkter

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS»

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum,

Knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder

OPPLAND. Rolleavklaring og innhold i kollektivknutepunkter. Oppland fylkeskommunens rolle og ansvar Arbeidsdeling og samspill for et godt resultat

Stasjonsutvikling et konsept

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger:

Knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Innlegg Runar Stustad, nestleder i arbeidsgruppe

Roms visjon, verdier og hovedmål

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

Verksted KVU Oslo-navet, Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst

Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

E18-korridoren i Asker

Gjennomføring av NTP muligheter og utfordringer. 15. april 2013 Lars Erik Nybø Jernbaneverket

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan

Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Kollektivtrafikkplanlegging i hovedstadsområdet - Ruter og samarbeid

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Hvordan Ruter skal møte befolkningsveksten

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad. Moss tirsdag 28. januar 2014

Bymiljøpakke Bergen Rammeverk og forhandlingsgrunnlag Sekretariatsleiar Adelheid Nes

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

MELDING OM VEDTAK - Innspill til regional planstrategi Oppland Høringsdokument

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner

Nødvendigheten av og utfordringene knyttet til fortetting rundt knutepunkt

E18-korridoren i Asker

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

Stavanger næringsråd Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeid med Bypakke Nedre Glomma

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 07/ Dato: AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN. HØRING

Status for samarbeid med Jernbaneverket, ROM eiendom, NSB og Drammen kommune om byutvikling i Drammen

Jernbanen som kraft i Sandnes knutepunktutvikling

Planarbeid og planprosess - InterCity Jan Martin Ståvi (Asplan Viak AS) Anne Siri Haugen (Jernbaneverket) 1

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Lærdommene fra tidligere samarbeid

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Eiendomsdagen i Drammen

BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet

Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør. Signe Gunn Myre

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010

Byvekstavtale mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes, Sola og. Randaberg kommune og Staten

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten

Øvrige høringsuttalelser er oppsummert og kommentert av Jernbaneverket i eget notat datert og oversendt

Miljøpakken i Trondheim

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

Mellomstore byområder

Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Programlederrollen i praksis. Siri Anette Brandtzæg Rådgiver i Strategiavdelingen og programleder for Boligsosialt utviklingsprogram i Hamar

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Kollektivtransport i byområder

IC TØNSBERG-LARVIK. Orientering for Plattform Vestfold. Tønsberg 25. mai 2016

Jæren pakke 1 og 2: Bakteppe og utfordringer Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

HØRINGSDOKUMENT

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Nytt fra departementet - Planavdelingen

STASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

BEHOVSANALYSE BUSSANLEGG

Arbeidet med byvekstavtaler

Mellomstore byområder Utredningsarbeid NTP

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Transkript:

Rolleavklaring og ansvarsdeling i knutepunktutvikling Ellen Haug, 29.10.2015 Østlandssamarbeidets innspillseminar om knutepunktutvikling Bedre byrom der mennesker møtes

Hva mener vi med knutepunktutvikling? Utvikle og forvalte stasjoner med tilbud til de reisende

Hva mener vi med knutepunktutvikling? Gi god omstigning mellom kollektivmidler

Hva mener vi med knutepunktutvikling? Byutvikling i stasjonens influensområde, der det er marked

Viktige karaktertrekk ved knutepunkter Effektivt kollektivknutepunkt Gode forhold for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk Høy arealutnyttelse og kvalitet Stor andel besøksintensive virksomheter

Hvorfor bygge tett ved knutepunktene? Samfunnsøkonomisk effekt av infrastrukturutbygging Bærekraftig by- og tettstedsutvikling - Samordnet areal- og transportutvikling - Miljø - Attraktive byer og tettsteder Trafikkvekst skal tas med gange- sykkel og kollektivtransport 12500 arbeidsplasser <10 % bruker privatbil 110.000 sparte kilometer pr. dag

Ansvaret for knutepunktutvikling er delt på mange Knutepunktutvikling er politisk prioritert, men ingen er gitt hovedansvar for planlegging og gjennomføring Grunneiere Departement (KID) Kommune Investorer og utviklere Leietakere Knutepunktsutvikling Knutepunktutvikling Fylkeskommune Statens Vegvesen Flytoget JBV NSB/ROM

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling NTP 2014-23 kap 9.9.5: «I finansiering og utvikling av det enkelte knutepunkt vil den etablerte ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene ligge til grunn» Og problembeskrivelsen: «Organisatoriske forhold er ofte en hindring i utvikling av knutepunkt. De ulike aktørene må samordne planlegging og ressursbruk, og bli enige om mål og ansvarsdeling. Det er behov for å tydeliggjøre prosessansvar, og roller, finansieringsansvar og krav til fysisk utforming av knutepunkt gjennom et rammeverk for knutepunktutvikling.»

Typisk ansvarsdeling i et knutepunkt med jernbane Fylkesvei Eiendoms utvikling Eiendoms utvikling Planskilt kryssing for biler Av- og påstigning biler stasjon Eiendoms utvikling Sykkel Sykkel HC HC Planskilt adkomst til spor Kommunal vei Bussholdeplasser TAXI Kommunal Parkering P JBV parkering for reisende Eiendoms utvikling Eiendoms utvikling Jernbaneverket Kommunen Fylket/statens vegvesen Rom/ private eiendomsutviklere Skravert: ulik praksis

Trafikkfunksjoner og byutvikling er ofte tett vevd sammen

Rolleavklaring i knutepunktutvikling NTP 2014-23 kap 9.9.5: Fylkeskommunene bør «ha et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utvikling av knutepunktene og tilliggende områder» Hva innebærer dette? «Det er behov for å tydeliggjøre prosessansvar, og roller, finansieringsansvar og krav til fysisk utforming av knutepunkt gjennom et rammeverk for knutepunktutvikling.»

Basisnivå for fylkeskommunens rolleavklaring Rolleavklaring bør skje tidlig i prosessen, kan være: Avklare om det er grunnlag for knutepunktprosjekt 1. Er dette et viktig knutepunkt? Fylkeskommunen har ansvar for å peke ut de viktigste knutepunktene 2. Er det tilstrekkelig interesse hos partene som har ansvar for det aktuelle knutepunktet? Prioritere planleggingsressurser, finansiering og utbygging? Etablere knutepunktprosjekt 1. Invitere aktuelle parter til samarbeid. 2. Avklare hvem som er prosessleder i tidlig fase 3. Utarbeide samarbeidsavtale mellom partene som definerer mål og innhold for prosjektet, hvilke parter som har overordnet styringsansvar og prosessansvar, økonomi for samarbeidsprosjektet, osv. Disse avklaringene krever enighet mellom partene.

Aktørenes roller i knutepunktutvikling Knutepunktprosjektet: Utvikle planer for kollektivknutepunktet som grunnlag for gjennomføring Kommunen som planmyndighet, bl.a. ansvar for overordnete planer, planbehandling, byutvikling og kommunalt vegnett Kommunen Styringsgruppe Leder: Kommunen v/rådmannen Deltakere: Alle partene på ledernivå Statlige og regionale aktører er høringsinstanser til plansaker Arbeidsgruppe Leder: En av partene Deltakere: alle partene på saksbehandlernivå Viktige erfaringer fra knutepunktprosjekter: Likeverdighet pådriverolle Eierskap, involvering, tett dialog, alle er med på beslutningene

Aktørenes roller i knutepunktutvikling Ansvarsområder, mandater og virkemidler avgjørende for rollene

Behov for ulike modeller for rollefordeling Knutepunktene er forskjellige, men har også likhetstrekk Synliggjøre ulike typiske situasjoner mht partenes interesser, virkemidler, ressurstilgang og utbyggingsplaner i knutepunktene Hovedregel: Kommunen bør være sentral i styringen av prosjektet, uavhengig av hvem som har prosessansvaret. En styringsgruppe for prosjektet bør ha topp representasjon fra partene.

Flere parter kan ha prosessansvar, for eksempel Den parten med størst utbyggingsplaner, for eksempel Jernbaneverket for de nye IC-stasjonene 1. Den parten som kan ta en samlende rolle i forhold til avveining mellom partenes ulike behov. ROM har ofte tatt en slik rolle i knutepunktprosjekter. 2. Kommunen kan ut fra sine ulike roller i knutepunktet ta prosessansvaret. 3. Den parten som har best prosesslederkompetanse, fagkompetanse og ledig kapasitet kan påta seg denne rollen.

Flere parter kan ha prosessansvar, for eksempel Den parten som kan ta en samlende rolle i forhold til avveining mellom partenes ulike behov. ROM har ofte tatt en slik rolle i knutepunktprosjekter. Voss stasjon Lillehammer skysstasjon

Flere parter kan ha prosessansvar, for eksempel Kommunen kan ut fra sine ulike roller i knutepunktet ta prosessansvar Samarbeid om knutepunktutvikling på Oslo S Forslagsstillere planprogram: Ruter, KLP og ROM Eiendom Plansamarbeidet: Ruter, KLP, ROM, JBV, SvRø, AFK, Bymiljøetaten, PBE

Flere parter kan ha prosessansvar, for eksempel Den parten som har best prosesslederkompetanse, fagkompetanse og ledig kapasitet kan påta seg denne rollen.

Riktig kompetanse må være med i hele prosjektforløpet Tidligfase Planfase Gjennomføring Faglige vurderinger Markedsvurderinger Samarbeidsmodell Økonomiske vurderinger /kalkulasjon

Vi må gå i samme retning! Felles visjon Godt samarbeid i alle ledd offentlige og private Vi må gjennomføre!

Takk for meg Ellen Haug 29.10.2015 ellen.haug@romeiendom.no Bedre byrom der mennesker møtes