Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse

Like dokumenter
Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Forskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar. Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Erter og soya i fôret Les mer side 3 >>> og sollys. Fortsatt er fisken sunn menneskemat og en viktig kilde for omega-3-fettsyrer.

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn?

Nye norske råvarer til fôr er mulig!

Fermentering av korn - nye muligheter til sunne produkter og fôr

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

NYE RÅSTOFF TIL FISKEFÔR. Krill og annet plankton H A V F O R S K N I N G S T E M A

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov. Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Funkisfisk for folk flest

Glutenfritt. Bak brød, kaker og knekkebrød uten gluten. Vi hjelper deg å finne riktig sortiment og gode løsninger! KVALITET SKAL MERKES

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

Helsepåstander i praksis

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Bærekraftige fôrressurser

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Markedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri

Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

Hva betyr FoU for TINE?

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Matpilotanleggene Campus Ås

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

ER DET MULIG Å ENDRE SALT OG FETT I SPEKEPØLSE?

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

ACANA KATTEFÔR. (/file/thumb/file/7/

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Er toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo,

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Søk. Nøkkelinformasjon. Sammendrag og figur. Klasser. IPC-klasse. Søker. Innehaver. Finn patenter, varemerker og design i Norge

Skal idrettsutøvere tenke på noe mer enn å få i seg nok essensielle næringsstoffer?

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Fiber i brød hvordan øke andelen fiber

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

Makroalger- fremtidens såkorn

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Østfoldkonferansen UMB også en Østfoldleverandør. Ruth Haug Prorektor forskning

Hav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge. Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Fra fiske- til humanhelse

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,

Kan vi påvirke dyrenes fettsyresammensetning ved hjelp av avl og fôring?»

01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget.

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

en unik og nødvendig konstruksjon

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Det nye Universitetet og VI på Ås

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

DET LEVENDE UNIVERSITET. Oppdatert november 2012

Gjødslingsmøter 2016

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Gode erfaringer med forskningsprosjekter i EU

Brødmix med chia og hamp - glutenfri

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Termoregulering hos husdyr

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Klimasmart storfeproduksjon

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

RUBIN-konferanse, Hell 2010

Transkript:

Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse MARGARETH ØVERLAND 1,2, ANDERS SKREDE 1,2, LIV TORUNN MYDLAND 1,2, METTE SØRENSEN 1,2, OLAV F. KRAUGERUD 1,2, MICHAEL PENN 1,3, VEGARD DENSTADLI 1,2, JON Ø. HANSEN 1,2, EDISON SERRANO 1,2, THEA MORKEN 1,2, ODD HELGE ROMARHEIM 1,2, KARL D. SHEARER 1,2, ÅSHILD KROGDAHL 1,3, ANNE MARIE BAKKE 1,3, TROND KORTNER 1,3, TROND STOREBAKKEN 1,2 1Aquaculture Protein Centre, CoE. 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 3Institutt for basalfag og akvamedisin, Norges veterinærhøgskole, Oslo.

Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt i 2011: 873 Mill Tonn Fiskefôr: 28,7 Mill Tonn Kilde Fra ulike kilder

Muligheter og utfordringer ved bruk av planteingredienser Fordeler Tilgjengelighet Miljøprofil Lav pris Ulemper Lavt næringsinnhold Ubalansert aminosyreprofile Smakelighet Antinæringssstoffer Ingen EPA or DHA 3

De viktigste antinæringstoffene 1. Enzyminhibitorer 2. Glukosinolater 3.. Saponiner 4. Tanniner 5. Lektiner 6. Steroler 7. Alkaloider 8. Fytinsyre 9. Gossipol 10. Østrogener 11. Oligosakkarider 12. Fiber 13. Fytosteroler 14. Ukjente

Målrettet fôrprosessering for å redusere antinæringsstoffer

Kondisjonør: ~90ºC Ekstruder: ~110-140ºC Tørking: ~90-110ºC Reduksjon av varmelabile ANF ved ekstrudering

Denaturering av trypsininhibitorer (TIA) 30 TIA, mg per g DM 20 10 25 35 Moisture, % 45 100 85 70 Temperature, oc Zimonja. 2005 Romarheim et al.. 2005, Arch. Anim. Nutr. 59, 365-375 Trypsininhibitorene ble redusert til et akseptabelt nivå i både soyamel og rå soya ved ekstrudering

Online enzymbehandling av planteråvarer Fytinsyre (IP 6 ) 0º 10º 20º 30º 40º 50º 60º temp Fôr enzymer Problemstilling: Fôrenzymer har liten effekt hos kaldtvannsfisk Løsning: Inkubering med fôrenzymer før ekstrudering

APC har utviklet nye og innovative metoder for å fjerne uheldige komponenter i plantefôrmidler coater Mikser/ inkubator Prekondisjonør ekstruder tørker cooler

Noen nøkkelresultater Inkubasjonsforsøk Vanninnhold Temperatur Tid 12 10 8 6 b b b c b b b b b a IP6, g kg -1 Fytinsyre (IP6) ble redusert med opp til 86% i en soy/hvete blanding 4 2 0 25 30 35 Moisture, % 40 45 d 50 c 60 70 80 90 Temperature, o C Denstadli et al. 2006, J. Agr. Food Chem. 54: 5887-5893

Melkesyrefermentering av cerealier hvete og bygg Melkesyrebakterier ph Vann Melkesyre 16 timer @ 30 C Fôrproduksjon

Effekt av melkesyrefermentering (AD2 og AM4) på innhold av antinæringsstoffer i bygg 12 Kilde: Skrede et al. 2007

Effekt av melkesyrefermentering på fordøyelighet av næringsstoffer hos laks Hvete Bygg Ubehandlet Fermentert Ubehandlet Fermentert Stivelse, % 51,7 65,4 47,6 67,0 Råprotein, % 88,8 87,9 86,0 86,5 Råfett, % 88,9 88,2 86,1 88,7 Energi, % 81,2 83,0 77,8 81,4 Kilde: Skrede et al., 2003

Fermentering av rapsmel med Aspergillus niger Rapsmel: Godt egnet proteinkilde til fisk Moderat proteininnhold Inneholder glukosinolater og andre ANFs Ubehandlet rapsmel Solid state fermentering Aspergillus niger Varighet: 72 t Temperatur: 30 C Produkt Fermentert rapsmel

Reduksjon av antinæringsstoffer i rapsmel ved fermentering 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Totale glukosinolater, mg/kg TS Gode resultater av Fytinsyre fermentert (IP6), raps g/kg i fôr TS til 40 Nile tilapia Mer forskning trengst for å optimalisere prosessen 30 25 20 15 10 5 0 RSM FRSM1 FRSM2 RSM FRSM1 FRSM2 35 Kilde: Gao, 2011

Optimal fôrteknologi H O C O O H O

Optimal fôrteknologi Samspill mellom pelletskvalitet og næringsverdi Fôrpellets må kunne motstå mekanisk stress ved transport, håndtering og utfôring Pelletskvaliteten er påvirket av: Fôrråvarenes egenskaper Prosseringsbetingelser Riktig pelletskvalitet bidrar til høgt fôropptak, god vekst og høg fôrutnyttelse Source: Sørensen 2011, Aquaculture Nutrition, review article

Oppgradering av planteråvarer ved varmebehandling og syresalt %? C Positive effekter Protein denaturering/unfolding Inaktivering av varme-labile antinæringsstoffer Negative effekter Aminosyreinteraksjoner CHO-protein interaksjoner (Maillard)

% Oppgradering av planteråvarer ved Positive effekter Proteindenaturering/unfolding Inaktivering av varme-labile antinæringsstoffer varmebehandling og syresalt? C Negative effekter Aminosyreinteraksjoner CHO-aminosyreinteraksjoner (Maillard) 86,0 85,5 85,0 84,5 84,0 83,5 83,0 82,5 82,0 Proteinfordøyelighet hos laks Med syresalt 90 100 110 120 130 Without KDF With KDF Økende temperatur i expander, før ekstrudering KDF = kalium diformat Kilde: Storebakken et al. 2010, ISNFN 2010

Fordøyelighet [%] Effekt av temperatur og syresalt ved ekstrudering av plantebasert fiskefôr Proteinfordøyelighet hos regnbueørret 87 86 * 85 84 83 82 * Extruderingstemperatur 110 C 81 80 110 126 141 Extruderingstemperatur [ C] 126 C 141 C Kilde: Morken et al., 2011, Aquaculture

Konklusjon Den sterke veksten i oppdrettsnæringa fører til økt bruk av planteproteiner For å sikre høg næringsverdi og for å unngå ernæringsrelaterte sykdommer bør planteråvarerene forbehandles eller videreprosesseres ved fôrproduksjon Prosessering må tilpasses slik at produksjons-kostnadene holdes lave Ved fremstilling av fôr må en sikre optimal næringsverdi, høgt fôropptak, og god teknisk fôrkvalitet

Aquaculture Protein Centre Varihet: 2003-2012 Forskningsmål: Bærekraftige alternativer til fiskemel for oppdrettsfisk Forskningen fortsetter I 2014 blir UMB og NVH et nytt universitet Establert i 2003 APC accomplishments: * 19 PhD og 66 MS grader, 250 vitenskaplige artikler, 13 bøker/kapitler, 294 abstrakt til vitenskaplige kongresser, og 4 patenter * Fremskaffet kunnskap om bruk og begrensninger av nye ingredienser * Dokumentert helseeffekter av nye ingredienser * Bestemt aminosyrebehov hos laks i ulike stadier