Termoregulering hos husdyr
|
|
- Christoffer Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Termoregulering hos husdyr Knut E. Bøe 27. januar 2014 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
2 Ulike temperaturkrav hos dyr og mennesker! Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
3 Homeotermi og kjernetemperatur Kjernetemperatur ( C) Menneske 37,0 Storfe 38,5 Hest 38,0 Sau 39,0 Geit 40,0 Gris 39,0 Høne 41,7 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
4 Kroppens lag og varmetransport Kroppskjerne Kroppsskall Pels/hår/fjær Grenselag (3,5 mm) Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
5 Dyrets isolasjon og varmetap Vasokonstriksjon Fettlag Pels Hår reiser seg Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
6 Lenger pels = øket isolasjon Tykkelse på pels (mm) Isolasjon (m 2 K /W) Storfe ute Meget tykk vinterpels ,25 Tykk vinterpels ,20 Vinterpels ,15 Storfe inne Meget tung pels ,15 Tung pels ,12 Lett pels ,06 Lett, klippet pels 0,03 0,03 Sau 10 0, , ,40 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
7 Klimafaktorer Fordamping Vind Varmeledning til/fra underlaget Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
8 Vekt og overflate Eksempel: gris Dyrets overflateareal = 0,09 kroppsvekt (m) 0,66 Vekt (kg) Overflate (m 2 ) Overflate/vekt 2 0,1422 0, ,8804 0,0188 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
9 Stråling (radiation) Solstråling om dagen. Positiv om vinteren, kan være negativt om sommeren. Strålingstap til klar nattehimmel. Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
10 Stråling: varmelampe til smågris Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
11 Sosial termoregulering Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
12 Varmetap ved konveksjon Vind = Avkjøling. Wind chill index. Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
13 Effekt av vind på NKT hos sau Lufttemp ( C) 0 (m/s) 2,25 (m/s) 4,5 (m/s) 6,75 (m/s) Kilde: Ames, 1974 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
14 Varmetap ved konduksjon - Gulvtype/underlag - Endret liggestilling Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
15 Temperaturregulering ved høye temperaturer Kroppstemperatur Bundet varmeproduksjon Total varmeproduksjon Fri varmeproduksjon Nedre kritiske temperatur Kilde: Mount, 1973 Omgivende temperatur Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
16 Evaporasjon Gris: gjørmebad Hund: pesing Storfe: svetting Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
17 Temperaturregulering ved evaporasjon Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
18 Effekt av lufthastighet og overbrusing til gris Lufthastighed 1 m/s sænker overfladetemperaturen til 31,0 C RG: 1 : SC: NORM a 31.0 b /02/02 02:08:17 (100.0) Lufthastighed 0,3 m/s samt overbrusning sænker overfladetemperaturen til 28,5 C RG: 1 : SC: NORM a 22.7 b /02/ :13: (100.0) (-20.0) Kilde: Landsudvalget for svin, (-20.0) Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
19 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
20 Fordampning hos ulike kroppsdeler hos storfe Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
21 Dyrets varmeproduksjon (W) Temperaturregulering ved lave temperaturer Utålelig kulde Kald sone Termonøytral sone Kjølig sone Komfort sone Metabolsk termoregulering Kroppstemperatur Nedre kritiske temperatur Effektiv omgivende temperatur Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
22 Tiltak for å redusere varmetapet i kjølig sone Vasokonstriksjon Øket fettlag Lengre/bedre pels Hår reiser seg Sosial termoregulering Søke ly Endre liggestilling Endre retning når står Redusere aktivitet Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22
23 Søke ly: effekt av læring/erfaring Two groups of 10 Angus x Hereford in Montana. Age of cattle (year) Protected (%) Moderately protected (%) Unprotected (%) Winter ,5 40,7 40,7 3 15,3 3,9 80,7 Winter ,7 33,3 38,8 3 5,6 22,2 72,2 Kilde: Beaver og Olson, Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
24 Total lying time (% of total observations) Kuldestress: øke eller redusere aktivitet? 70,00 65,00 Mean lying time unsheared sheep 60,00 55,00 50,00 45,00 40,00 35,00 a a 30, Days after shearing Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24
25 Dyrets varmeproduksjon (W) Nedre kritiske temperatur Utålelig kulde Kald sone Termonøytral sone Kjølig sone Komfort sone Metabolsk termoregulering Kroppstemperatur Nedre kritiske temperatur Effektiv omgivende temperatur Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
26 Bruttoenergi og varmeproduksjon Energi produkt Bruttoenergi Fordøyelig energi Omsettelig energi Nettoenergi Energi vedlikehold Gjødsel Urin Metan Omsetning av fôr = total varmeproduksjon Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26
27 Temperatur og tilvekst/fôrforbruk - 25 g ekstra fôr pr. C under NKT griser a 40 kg - Anbefalt temperatur: + 15 C - Reel temperatur: + 10 C - 14 kalde dager 5 C x 25 gram fôr x 200 griser x 14 dager = 350 kg fôr Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27
28 Varmeproduksjon; vekt og melkeproduksjon Melkeku, 500 kg, 10 kg melk pr. dag Melkeku, 600 kg, 10 kg melk pr. dag Melkeku, 600 kg, 30 kg melk pr. dag 824 W 911 W 1351 W Kilde: Webster, 1974 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28
29 NKT: Effekt av fôropptak/ produksjon storfe NKT ( C) Melkeku, drektig - 14 Melkeku, 8 kg melk pr. dag - 24 Melkeku, 32 kg melk pr. dag - 40 Kjøttfeku - 21 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29
30 NKT: Effekt av fôropptak/ produksjon gris Vekt (kg) Fôring NKT ( C) 2 Vedlikehold x vedlikehold Vedlikehold x vedlikehold Vedlikehold x vedlikehold Vedlikehold x vedlikehold 14 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30
31 NKT: sau, effekt av klipping NKT ( C) Full ull, fri tilgang på fôr - 40 Full ull, restriktiv fôring - 15/- 20 Klippet + 15 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31
32 NKT geit?? Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32
33 NKT Geit? Toussaint, 1997, Review: min. + 6 C, optimum C Flere uisolerte hus i Norge, Sverige og Canada. Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33
34 Effekt av lufthastighet på NKT hos gris kg 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 40 kg 60 kg Lufthastighet (m/s) Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34
35 NKT ( C) Effekt av liggeunderlag: gris Varmetap ved ledning(konduksjon) Betong Halm Levende vekt (kg) Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35
36 NKT gris: effekt av talle (dypstrø) Andel av grisens overflate som er i kontakt med halm (%) Enkeltdyr NKT ( C) Gruppe Kilde: Sällvik og Wejfeldt, Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36
37 Lav NKT ved gunstig mikroklima Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37
38 Effekt av liggeunderlag: kalv NKT ( C) Kalven står + 11 Kalven ligger på tørt betonggulv + 18 Kalven ligger på trespaltegulv + 11 Kalven ligger på fuktig halm + 11 Kalven ligger på tørr halm < 6 Kilde: Webster, 1984 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38
39 Nedbør: effekt på NKT Regn = vått hårlag/pels = ingen isolasjon + tap ved evaporasjon = sterk avkjøling Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 39
40 Effekt av ulike klimafaktorer Eksempel: Voksen kjøttfeku Klimafaktorer Stråling (W/m 2 ) NKT ( C) Tørt, vindstille, overskyet Tørt, vindstille, 8 timer solskinn Tørt, vindstille, 4 timer solskinn, 16 timer klar nattehimmel Tørt, 4,5 m/s vind, overskyet Overskyet, regn, 4,5 m/s vind Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 40
41 Temperaturregulering ved høye temperaturer Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 41
42 Optimalt husdyrromklima? - Best velferd for dyret - Maksimal produksjon - Størst utbytte pr. enhet fôr Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 42
43 Relativ luftfuktighet (%) Relativ luftfuktighet Øvre grense Nedre grense Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 43
44 Optimalt klima storfe Melkekubesetning med uisolert hus i Pasvik, Finnmark 4, Fett og Protein %. 4,0 3,5 3,0 2, L. melk pr. årsku. Fett Protein l.melk pr.årsku 2, År Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 44
45 Optimalt klima for gris Slaktegris kg Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 45
46 Optimalt klima for verpehøner Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 46
47
Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov
Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid
DetaljerForsker på hestens termoreguleringsevne
Forsker på hestens termoreguleringsevne Av Grete H.M. Jørgensen (Bioforsk Nord Tjøtta), Knut E. Bøe (NMBU) og Cecilie M. Mejdell (Veterinærinstituttet) Foto: Bioforsk Foto: Bioforsk Fryser hesten om vinteren?
DetaljerTermisk inneklima. STE 6228 Innemiljø. Termisk inneklima
Termisk inneklima STE 6228 Innemiljø Termisk inneklima Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, 8-36 Termisk inneklima. Det termiske inneklimaet i rom for varig opphold skal gi tilfredsstillende helseforhold
DetaljerUtendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold
Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås Oversikt Dette skal
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerDisposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?
Disposisjon HYPOTERMI SVARET ER BOBLEPLAST. HVA VAR SPØRSMÅLET? Hypotermi? Temp måling Termoregulering Tapsveier Konservere varme Tilføre varme Så hva skal dere gjøre? HYPOTERMI JEG SNAKKER I DAG OM MODERAT
DetaljerBygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?
Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit? Inger Lise Andersen, forsker Knut Egil Bøe, professor Universitet for miljø og biovitenskap, UMB Institutt for husdyr
DetaljerSmåfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten
Detaljerveien til bedre dyrehelse
veien til bedre dyrehelse vitamineral provital normin ferro produkter 2 Innhold Storfe side 4 Sau side 6 Svin side 8 Hest side Produktansvarlig tilskuddsfôr og handelsvarer Thea Marika Ditlefsen Epost:
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.
www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det
DetaljerTEMPERATURREGULERING
TEMPERATURREGULERING Varme er molekyler i bevegelse: Absolutte nullpunkt Ingen øvre grense Likevektsprinsippet: Fra varmt til kaldt Gradientavhengig Volumavhengig HVORDAN OVERFØRES VARME? Radiation: Elektromagnetisk
DetaljerMarkedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri
Markedets behov for forkorn Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri Momenter Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Forbruket av norsk fôrkorn Hva skjer fremover? Gitt utviklingen - hva bør
DetaljerØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND
ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND ÁSLAUG HELGADÓTTIR PROFESSOR VED DET ISLANDSKE LANDBRUKSUNIVERSITET ISLAND OG NORD NORGE ER NABOLAND HVA ER LIKT OG HVA ULIKT? TRE HIMMELRETNINGER
DetaljerBillige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer
Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle
DetaljerSosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerBruk av dekken på hester i Norge. Resultater fra en nettbasert spørreundersøkelse i 2014
Rapport 15 2014 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Bruk av dekken på hester i Norge. Resultater fra en nettbasert spørreundersøkelse i 2014 Knut E. Bøe, Norges
DetaljerS 7/10 Orientering om planlegging av nytt Senter for husdyrforsøk (SHF)
Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 7/10 Orientering om planlegging av nytt Senter for husdyrforsøk (SHF) Senter for husdyrforsøk skal relokaliseres som en følge av nye
DetaljerKommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015
Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015 Program 0930-1000 Kaffe m.m. 1000-1010 Åpning v/joar Brukvangen, Fylkesmannen 1010-1025 Jordbruksoppgjøret 2015 v/ldir 1025-1130 Miljøkrava i forskrift
DetaljerGolv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta
Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke
DetaljerUtviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra
DetaljerARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser
ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser 1 INNHOLD Bakgrunn 3 Kroppens varmebalanse 4 Vindeffekt 5 Endringer i kroppsfunksjoner ved varmetap 6 Mental
DetaljerHjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerUkeplan Navn: Uke: 47
Ukeplan Navn: Uke: 47 Mottaksskolen tel.38107890 http://www.minskole.no/mottaksskolen Gul Læringsmål NORSK Jeg vet hva en bondegård er. Jeg kan navn på ulike dyr på bondegården. Jeg kan fortelle litt om
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 8
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 øsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgave 13.02 T ute = 25 C = 298, 15 K T bag = 0 C = 273, 15 K A = 1, 2 m 2 = 3, 0 cm λ = 0, 012 W/( K m) Varmestrømmen inn i kjølebagen er H
DetaljerFysisk anstrengelse hos sau
Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren,
DetaljerØkonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne
Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Underhudsfett Fett er ikke ett fett! Intermuskulært Storfe fett Småfe Svin Marmorering Marmorering Marmorering Synlig fett på stykninger
DetaljerDenne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE
DetaljerBehov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerOverlevelse i kaldt vann. Bodø seilforening 5. april 2016
Overlevelse i kaldt vann Bodø seilforening 5. april 2016 Kuldesjokk 0 3 minutter Gisperefleks Hyperventilasjon Tachycardi (økt puls) Fra 25 C kaldt vann og lavere temperatur Kan i seg selv føre til nær
Detaljermed mistanke om klassisk svinepest Side 1
Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over
DetaljerOptimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet
Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest
DetaljerNordnorske husdyr snur på flisa
Nordnorske husdyr snur på flisa Lokalprodusert flis åpne nye muligheter i husdyrholdet Seminar 15.05.08 Odd Arild Finnes Lokalprodusert flis Bedre dyrevelferd Billigere bygninger Bedre utnyttelse av skogen,
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
DetaljerNEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006
NEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006 Lise B. Lønning, Haukeland Universitetssjukehus Tove M. Norland, Stavanger Universitetssjukehus Problemstilling: Hvordan kan nyfødtsykepleieren redusere risikoen
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerJordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane
Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamling Sogn og Fjordane Innhold Endringer fra 1.7.2014 Endringer i jordbruksavtalen og produksjonstilskuddsforskriften
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerKosthold og forberedelser til konkurranse
Kosthold og forberedelser til konkurranse Kosthold, trening, restitusjon Kosthold dagene før konkurranse Kosthold under konkurranse Av Heidi Holmlund OLT Kostholdets betydning 1 Stort glykogenlager øker
DetaljerVeileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).
Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr. Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar
Vanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd vanlig jordbruksproduksjon 2 Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som driver
DetaljerRim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen
Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen i lufta aldri har vært under 0 C i løpet av natta.
Detaljernewton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold
newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold innhold Kviss om amfibier 9 Kviss om isbreer 13 Kviss om steiner 17 Kviss om piggsvinet 21 Enten-eller i havet 25 Kviss om det grønne 27 Ti kjappe
DetaljerVelferd hos kalver i kaldfjøs
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 67 2006 Velferd hos er i kaldfjøs Delprosjekt under pilotprosjektet Landbruksbygg i Arktis Inger Hansen 1 og Erik Jørgensen 2 1 Bioforsk Nord Tjøtta 2 Mattilsynet, Distriktskontoret
DetaljerVarmetransport. Varmeledning
Varmetransport Vi har sagt at varme er overføring av energi fra et legeme med høy temperatur til et annet legeme med lavere temperatur, men vi har ikke sagt noe om hvordan energien blir overført. I denne
DetaljerGrete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe
Miljø i sauefjøset hva er best for dyra? Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Dette skal jeg snakke om: Sauens naturlige adferd Adferdsbehov
DetaljerKvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?
Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerUtviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32
DetaljerNOTAT. Klimagassutslipp fra kjøttproduksjon. Bakgrunn
NOTAT Til: Nils Vagstad Kopi til: Alvhild Hedstein og Mogens Lund Fra: Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei Dato: 15.2.2016 Klimagassutslipp fra kjøttproduksjon Bakgrunn Produksjon av kjøtt bidrar med ca
DetaljerØkonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen
Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerTABELL 1.1.2. Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon
KAPITTEL 1 KAPITTEL 1: Husdyrproduksjon SAMMENDRAG Strukturendringene i husdyrbruket fortsetter, men ikke i helt samme hastighet som for noen år siden. Hovedbildet er likevel det samme antall besetninger
DetaljerSeminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF
Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerSau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.
Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerNOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerNæringsveier for bevaringsverdige storferaser
Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar
DetaljerGjødselvareforskriften er under revisjon endringer kan bli problematiske for jordbruket i Rogaland
Gjødselvareforskriften er under revisjon endringer kan bli problematiske for jordbruket i Rogaland SLF seminar 19. september 2011 Heidi Knutsen, NILF Konsekvenser av mulige endringer av gjødselvareforskrift
DetaljerIBU-møte Innovasjon Norge
Ammeku-kurs Prosjekt Billige Bygg #T4B IBU-møte Innovasjon Norge 29.03.2017 Prosjekt Billige Bygg #T4B Tid for Biff Ammeku-kurs Bryne november 2015 Fokus på enkle og billige byggløysingar til ammeku Stort
DetaljerProduksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013
Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013
DetaljerINNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16
ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om
DetaljerNOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 51,14 50,64 50,14 49,64 49,14 48,64 48,14 46,14 45,54 44,94 44,34 43,74 43,14 42,54 40,04 140,1-175,0 kg 51,54 51,04 50,54 50,04
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerUtegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad villsau. Gammelnorsk sau (GNS) (villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau ) Liten og hornet,
DetaljerHvor kommer maten vår fra?
Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.
DetaljerEffekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit
NLH-rapport: 13/2004. Effekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit Knut Egil Bøe 1, Inger Lise Andersen 1, Egil Simensen 2 og Willy Jeksrud 3 1 Norges landrukshøgskole
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Tabell/figurnummer
Kjøttmarkedet 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler i antall og tonn 2 Gjennomsnittsvekter for de ulike dyreslag 3 Tilførsler av gris fordelt på vektgrupper 4 Tilførsler av gris fordelt
Detaljer«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo
«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo Før vi begynner. ER DET VIKTIG Å PRODUSERE MAT? - I NOREG? www.nrk.no 4. oktober 2011 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerNOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 56,78 56,08 55,38 54,68 53,48 52,28 50,78 49,28 47,68 46,18 44,98 43,78 42,78 41,78 39,78 140,1-175,0 kg 57,18 56,48 55,78 55,08
DetaljerNOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,70 53,00 52,30 51,60 50,40 49,20 47,70 46,20 44,60 43,10 41,90 40,70 39,70 38,70 36,70 140,1-175,0 kg 54,10 53,40 52,70 52,00
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
Detaljer52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon
52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49
DetaljerNOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,58 52,88 52,18 51,48 50,28 49,08 47,58 46,08 44,48 42,98 41,78 40,58 39,58 38,58 36,58 140,1-175,0 kg 53,98 53,28 52,58 51,88
DetaljerNOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,80 55,10 54,40 53,70 52,50 51,30 49,80 48,30 46,70 45,20 44,00 42,80 41,80 40,80 38,80 140,1-175,0 kg 56,20 55,50 54,80 54,10
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
DetaljerLagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 52,40 51,90 51,40 50,90 50,40 49,90 49,40 47,40 46,80 46,20 45,60 45,00 44,40 43,80 41,30 140,1-175,0 kg 52,80 52,30 51,80 51,30
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerGJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,30 54,60 53,90 53,20 52,00 50,80 49,30 47,80 46,20 44,70 43,50 42,30 41,30 40,30 38,30 140,1-175,0 kg 55,70 55,00 54,30 53,60
DetaljerRøros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
Detaljer