Fysisk anstrengelse hos sau

Transkript

1 Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren, slik at de er i dårlig fysisk form når de slippes på beite. Kondisjonen kan testes ved å utsette sauen for en standardisert fysisk belastning på tredemølle. Vi har undersøkt hvilken effekt en måneds intens trening på tredemølle av utrente sauer har på deres yteevne. Materiale og metoder Tre ett år gamle pelssøyer, som var vant til lett trening på tredemølle, ble utsatt for et standard testløp før og etter èn måneds intens treningsperiode. Gjennomsnittsvekten til søyene var 49 kg og ulllengden 55 mm, mens omgivelsestemperaturen var o C. Arterieblodprøver ble tatt via et kateter i arteria carotis, kroppstemperauren ble målt ca. 5 cm inn i rektum og hjertefrekvensen ble registrert ved telemetri (Polar Vantage) før og etter 5 min løpeperioder ved 1,8 m/s (rask gange) og 2,8 m/s (trav), og før og etter 4 min løping ved 3,8 m/s (galopp). Tredemøllens helning var 2 o and sauene fikk anledning til å hvile 5 min mellom hver løpeperiode. Blodprøvene ble analysert på en Radiometer ABL 625. Alle verdiene er oppgitt som gjennomsnitt for 3 søyer. Resultater og diskusjon Kroppstemperaturen (T b ) til sauene steg like mye etter èn måneds trening som når de var utrente. Etter den siste løpeperioden ved 3,8 m/s var T b 41.3 o C, dette tilsvarer 1.4 o C over verdien i hvile. En intens treningsperiode synes altså ikke å ha påvirke sauenes evne til håndtere utviklingen av den hypertermien som finner sted under fysisk aktivitet. Sauenes kondisjonen, vurdert ut fra stigningen av melkesyre i blodet, var imidlertid markert forbedret etter trening. Nivået i blodet til de utrente sauene steg fra 2,1 mmol/l i hvile til 24,0 mmol/l etter testløpet, mens det hos de trente sauene bare steg fra 1,3 til 8,1 mmol/l. Når melkesyrenivået overskrider 4 mmol/l antas energiomsetningen i stor grad å være anaerob. De utrente sauene syntes å overskride denne anaerobe terskelen ved alle hastigheter, mens hos de trente ble denne terskelen først ble nådd ved den høyeste hastigheten (Tabell 1). Treningseffekten ble også gjenspeilet av hjertefrekvensen som var lavere hos de trente både under hvile og under løp (Tabell 1).

2 Tabell 1. Gjennomsnittlig melkesyrekonsentrasjon i arterieblod og hjertefrekvens til 3 sauer under hvile og etter løp ved 3 hastigheter før og etter trening. Melkesyre (mmol/l) Hjertefrekvens (slag/min) Hastighet (m/s) Utrent Trent Utrent Trent 0 2,1 1, ,8 6,5 2, ,8 14,2 4, ,8 24,0 8, Forandringene i melkesyrenivået under løp avspeilet seg både med hensyn til ph og hydrogenkarbonatkonsentrasjonen ([HCO - 3 ]) i arterieblodet. Før trening, sank gjennomsnitts-ph fra 7.47 i hvile til 7.28 ved slutten av av testperioden og [HCO - 3 ] fra 25.5 to 10.5 mmol. Dette tyder på en markert metabolsk acidose. Da partialtrykket til karbondioksid (P CO2 ) i arterieblodet falt fra 4,9 kpa i hvile til 3,0 kpa etter testløpet, tyder det på at sauen delvis har kompensert acidosen ved hjelp av hyperventilering. Etter treningen førte testløpet til en moderate fall i ph (7,40) og [HCO - 3 ] (16.5 mmol/l). P CO2 falt mindre enn hos de utrente (3.9 kpa), og dette skyldes trolig mindre grad av hyperventilering på grunn av mindre uttalt acidose. Man skulle forvente at den økte ventileringen hos de utrente fører til økt fordampning fra respirasjonssveiene og derved større varmetap. Dersom det er tilfelle, tyder det forhold at temperaturen økte like mye hos utrente og trente på at varmeproduksjonen er størst hos de utrente og at trening innbærerer energiøkonomisering. Det er imidlertid også mulig at økt utlufting av luften i lungene (hyperventilering) betyr lite for det økte varmetapet ved hard fysisk aktivitet i forhold til tapet gjennom fordampning fra nesehulen. Når sauen peser øker både blod- og luftstrømmen gjennom nesehulen dramatisk (Bell et al.,1983; J. Appl. Physiol. 55: ). Fem minutter etter testløpet, var arteriell P CO2 hos de trente sauene tilbake til hvileverdien, mens de utrente ikke nådde hvilenivået i løpet av de 60 min observasjonsperioden varte (Tabell 2). Kroppstemperaturen sank med samme

3 Tabell 2. Gjennomsnittlig ph og P CO2 i arterieblod etter testløp hos trente og utrente sauer. ph P CO2 (kpa) Restitusjon (min) Utrent Trent Utrent Trent 0 7,28 7,40 3,0 3,9 5 7,24 7,35 3,3 4,9 10 7,26 7,43 3,6 4,6 20 7,32 7,45 4,3 4,9 60 7,42 7,49 4,5 4,9 hastighet under restitusjonsfasen hos utrente og trente. Dette tyder på at også de lavere arterielle P CO2 verdiene under restitusjonsfasen hos de utrente enn hos de trente er et resultat av hyperventilering på grunn av vedvarende metabolske acidose og ikke på grunn av høyere kroppstemperatur. Dette utelukker ikke at også økningen i kroppstemperaturen kan være en drivkraft for den økte lungeventilasjonen i forbindelse med fysisk aktivitet.

4

5 aaaaaabbbbb