HOVEDFUNN I PROSJEKTET Workshop regionalt nettverk 3.mai 2016
OUTPUT 02: JOINT METHODOLOGY TO PREVENT DROPOUT BY CROSS SECTORIAL COOPERATION Spørreskjema og intervju Hvem deltok? Spørreundersøkelse som 216 elever har svart på fra 11 videregående skoler og 10 programområder. Spørreundersøkelse som 19 lærere fra disse skolene har svart på. Spørreundersøkelse som 24 rådgivere har svart på. Intervju med elever, kontaktlærer, OT-rådgiver, helsesøster, sosialfaglig rådgiver, karriereveileder og sosialpedagogisk rådgiver.
«Det er viktig å finne en som kan motivere deg til å gå på skolen kjæreste, lærer eller sos.ped.rådgiver. Hovedgrunnen til at jeg ikke droppa ut sist gang, var at jeg ikke ville miste kjæresten min.» Gutt på vg2 yrkesfag (droppet ut tre ganger, vurdert det fem ganger) 20 % av elevene på studieforberedende studieprogram har vurdert «ofte» eller «noen ganger» å slutte på videregående skole. 20% av elevene på yrkesfaglige studieprogram har vurdert «ofte» eller «noen ganger» å slutte på videregående skole. Flere jenter (22%) enn gutter (15%) har vurdert «ofte» eller «noen ganger» å slutte på videregående skole. De fleste av disse jentene går på studieforberedende utdanningsprogram, mens guttene går på service og samferdsel eller TIP. I en studie av elever i videregående skole i Irland konkluderes det med at det er sterk sammenheng mellom det å tenke på å slutte skolen og det å faktisk gjøre det. (Freeney, Y. & O Connell, M., 2011)
VIKTIGSTE ÅRSAKER TIL AT ELEVER DROPPER UT FRA VIDEREGÅENDE SKOLE (elever tre kryss): Vår undersøkelse 1. Liten motivasjon (86%) 2. Feilvalg (59%) 3. Psykiske problemer (35%) 4. Mobbing (31%) 5. Vanskeligheter hjemme (24%) 6. Lite støtte på skolen (24%) 7. Få venner på skolen (21%) Nordlandsforskning Psykiske helseproblemer ses i økende grad på som en årsak til drop-out. Årsakssammenhengene er komplekse; psykiske problemer sammen med oppvekstvilkår, mobbing, ensomhet og manglende oppfølging i skolen og hjelpeapparatet. (Anvik og Gustavsen, 2012)
VIKTIGSTE ÅRSAKER TIL AT ELEVER DROPPER UT FRA VIDEREGÅENDE SKOLE forskningsresultater ENSOMHET størst forklaringsverdi på å slutte på videregående skole. Sterk sammenheng mellom å gjøre det dårlig på skolen, ensomhet og tanken om å slutte. Korrelasjoner mellom selvverd og opplevd emosjonell støtte fra lærer. (Mjaavatn og Frostad, 2014) Aftenposten Sosial bakgrunn har betydning helt fra Boudon og Hernes har det blitt hevdet. Og ulikhetene reproduseres. (Markussen, 2016)
VIKTIGSTE ÅRSAKER TIL AT ELEVER IKKE DROPPER UT FRA VIDEREGÅENDE SKOLE elever (to kryss) Våre undersøkelser 1. Gode klassekamerater og godt klassemiljø (79%) 2. Lærere som er interesserte og engasjerte i elevene (58%) 3. God faglig kvalitet på undervisningen (30%) 4. Støtte fra voksne på skolen (20%) 5. Det fysiske skolemiljøet (20%) Markussen, Frøseth m.fl. (2008) Lavere fravær i 10.klasse, større sannsynlighet for å fullføre vgs. Innsats med skolearbeid. Ambisjoner Venner «De som har mange venner på skolen, klarer ofte å hangle seg igjennom.» Sosialpedagogisk rådgiver
«For å få ned antall drop-out tror jeg det viktigste er å jobbe med å skape relasjoner mellom elev elev og lærer elev.» Karriereveileder OPPSUMMERING: Gode klassekamerater og godt klassemiljø. Lærer som er interesserte og engasjerte i elevene. «Det relasjonelle» venner, lærere og skolens elevtjeneste.
OUTPUT 03: JOINT METHODOLOGY TO DETECT EARLY SCHOOL LEAVERS AND TO IDENTIFY THEIR NEEDS FOR RE-MOTIVATE AND RE-ENGAGE THEM Spørreskjema og intervju Hvem deltok? Spørreundersøkelse til 84 ungdommer som vi fikk navn og adresser til fra OT. Spørreskjema til alle NAVkontorene i Østfold og til Karrieresenteret. Kun 10 ungdommer har svart. Intervju med 10 ungdommer som har sluttet på skolen, OT-rådgivere, NAV-rådgiver i ungdomsteamet, Utekontakten, leder for Ungdomsteamet i rus og psykisk helsearbeid, to psykologer på Helsestasjonen for ungdom og en kontaktlærer på videregående skole.
Nøkkelpersoner Bakgrunnsinfo om ungdom: - Gutter: Rus eller spilling Jenter: Sosial arv og fysisk eller psykisk sykdom Sosioøkonomiske forhold Hvorfor de sluttet? Faktor i og utenfor skolen Ofte sammensatt Hva skal til for at de skal komme tilbake til skole og fullfører? Må følges opp veldig tett Føle mestring Lærere og voksne ellers på skolen som bryr seg trygghet
Ungdom Hvorfor de sluttet? Ofte sammensatt: Psykisk/fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, skolelei/skolehistorie m.m. Feilvalg Mangelfull oppfølging/svikt på ulike nivåer Forskning: Oppvekst, tidligere hendelser og skolehistorie påvirker frafall. Strukturell tvang ikke stor forskjell mellom stud.spes. og yrkesfag. (Thrana, 2016)
«Ikke slipp» ungdommen! Gi dem plass. Inkludering av ungdommen er det viktigste. Barnevernspedagog, leder i rus og psykisk helse Hva skal til for å komme tilbake og fullføre? Støtte fra voksne på skolen Godt miljø: Hyggelige medelever og lærere Komme inn på det programområdet man ønsker Forskning: - Fra «mislykket skoleidentitet» til identitet som mestrer fag/yrke er en prosess som tar tid. Mestring og tid! (Thrana, 2016) - Avidentifisering ny identitet. (Gausel, 2014) - Positive holdninger til ALLE elevene.
«For å få disse ungdommene tilbake på skolen, tror jeg at det er viktig med god rådgivning og en forespeiling om framtiden. Det private må være på stell. Mange av de som er utenfor skole nå, klarer vi ikke å få tilbake på skolen. Da trengs det eventuelt en rausere skole. Det må gjøres radikale grep på nasjonalt plan.» OT-rådgiver Noen vil IKKE tilbake på skolen! «Jeg ønsker ikke å gå på skolen. Skole er ikke noe for meg. Det er ingenting akkurat nå som gjør at jeg har lyst til å gå tilbake til skolebenken.» Jente, droppet ut fra vg2 yrkesfaglig programområde «Det er ingenting som får meg tilbake til skolen.» Jente, droppet ut fra vg1 yrkesfaglig programområde
LØSNING? Felles fokus på drop out og felles fora. Andre søkbare alternativer etter ungdomsskolen. Yrkesretting av yrkesfaglige programområder. Ikke utvise elever med stort fravær inkluder elevene. Bedre oppfølging fra lærere og rådgivere mer individuelle løp. RELASJONER!
KILDELISTE Anvik, H.C & Gustavsen, A. (2012). Ikke slipp meg! Unge, pskykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. Bodø:Nordlandsforskning. Finn, J.D. (1989). Withdrawing from school. Review of Educational Research, 59(2). Freeney, Y. & O Connell, M. (2011). The predictors of the intention to leave school early among a representative sample of Irish second-level students. British Educational Research Journal, 3 Gausel, N. (2014). It`s not our fault! Explaining why families might blame the school for failure to complete a high school education. Social Psychology of Education, 17. Markussen, E. (2016). Forskjell på folk. K. Reegård og J. Rogstad (red.), De frafalne. Om frafall i videregående opplæring. Oslo: Gyldendal akademisk. Mjaavatn, P.E. og Frostad, P. (2014). Tanker om å slutte på videregående skole Er ensomhet en viktig faktor? Spesialpedagogikk. 01.14. Markussen, E., Frøseth, M.W., Lødding, B. & Sandberg, N. (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002: hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13. Oslo: NIFU STEP. Thrana, H.M. (2016). Ungdommens forklaringer på hvorfor de ikke fullfører videregående opplæring. K. Reegård og J. Rogstad (red.), De frafalne. Om frafall i videregående opplæring. Oslo: Gyldendal akademisk.