Samarbeid for å motvirke frafall

Transkript

1 Samarbeid for å motvirke frafall Rapport 4 Felles metode og løsninger for kompensasjonstiltak som skal få elever som avbryter skolegangen, tilbake i utdanning Østfold fylke

2 Kort sammendrag For elever som har droppet ut og kommer tilbake til skolen, er det flere kompensasjonstiltak og metoder i bruk i Østfold. Ikke alle disse tiltakene er utformet spesifikt for ESL (early school leavers) som er på vei tilbake til utdanningssystemet, men de kan likevel fungere som et mål for denne gruppen. Østfold har ikke det man kan kalle en ny sjanse-skole, men mange av nøkkelaktørene vi har vært i kontakt med i forbindelse med dette prosjektet, mener det er behov for et slikt alternativ. Et eksempel på kompensasjonstiltak er «OT-klassen», som tar sikte på å motivere ungdom som har droppet ut av utdanningssystemet, til å gjenoppta videregående utdanning eller få hjelp til å finne vanlig arbeid. Et annet tiltak som er beskrevet i denne rapporten, er yrkesfaglig utdanning på skolen 3. år. Målet er at elever som ikke har lærlingplass, skal kunne fullføre sin yrkesfaglige utdanning. Oppfølgingstjenesten, de videregående skolene og NAV er sentrale i innsatsen for å støtte ESL. Mange ungdommer som kommer tilbake til skolen, begynner i en vanlig klasse. De videregående skolene har ingen faste rutiner for hvordan disse elevene skal mottas. Ut ifra det vi har sett, kan det virke som det er nokså tilfeldig hva som gjøres ved de enkelte skolene. Det kan være gunstig å etablere felles rutiner for hvordan man tar imot ESL som kommer tilbake til den videregående skolen. Vi har sett at det er iverksatt flere kompensasjonstiltak i Østfold, men også at det er behov for flere. 1. Innledning Beskrivelse av ESL per regionens definisjon I Østfold brukes det ikke noen bestemt definisjon av ESL (early school leavers). Oppfølgingstjenesten har imidlertid ungdom som ikke benytter sin lovfestede rett til videregående opplæring som målgruppe, og det som definerer denne målgruppen, vil tilsvare det som definerer ESL. I Norge har ungdom en lovfestet rett til videregående opplæring i henhold til opplæringsloven 3-1: Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til opplæring i samsvar med denne loven og tilhørende forskrifter. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. I henhold til dette beskrives ESL i korte trekk som ungdom som ikke benytter sin lovfestede rett til videregående opplæring som fastsatt i opplæringsloven. 2

3 Vi tok kontakt med Utdanningsdirektoratet for å få en nasjonal definisjon. I likhet med definisjonen som brukes i Østfold, er deres definisjon knyttet til elevens rett til videregående opplæring og er en definisjon av frafall. Definisjonen vi fikk på frafall fra Utdanningsdirektoratet, er i all hovedsak den samme som den lokale definisjonen i Østfold: Det defineres som frafall når det har gått fem år siden eleven begynte på videregående opplæring og vedkommende ennå ikke har fullført. 2. «En ny sjanse-skoler» eller andre alternative skoleformer for målgruppen (ESL) i regionen Østfold har ikke «en ny sjanse-skoler» som sådan. Det er imidlertid andre alternativer for målgruppen. «OT-klasse» er et samarbeid innenfor en av de videregående skolene, mellom skolen og NAV. «OT-klasse» er en skoleklasse som organiseres av skolen, med elever som rekrutteres av oppfølgingstjenesten (OT er en forkortelse for oppfølgingstjenesten). I Østfold har man også etablert et annet tverrfaglig samarbeid, nemlig FON-samarbeidet. Målet med FON-samarbeidet er å gi ungdom arbeidspraksis gjennom utplassering i bedrifter, praksis som kan godkjennes i henhold til læreplanen i utdanningssystemet. FON er initialene til navnene på samarbeidspartnerne, nemlig utdanningsavdelingen og oppfølgingstjenesten i Østfold fylkeskommune og NAV. I Østfold er det også et alternativ for ungdom som ikke har fått lærlingkontrakt. Dette er et tilbud om et alternativt tredje år på skolen, yrkesfaglig utdanning på skolen 3. år, som gir eleven mulighet til å fullføre sin yrkesfaglige utdanning. Selv om dette kalles yrkesfaglig utdanning på skolen, foregår mesteparten av opplæringen i bedrifter. Det er ikke det samme som en lærlingplass, og det er den videregående skolen som er ansvarlig for elevens opplæring, enten vedkommende er på skolen eller i en bedrift. Ungdom i Norge har rett til videregående opplæring, og hvis elever i yrkesfaglig opplæring ikke får lærlingkontrakt, er fylkeskommunene forpliktet til å skaffe elevene en alternativ måte å fullføre utdanningen på. En måte å oppfylle denne forpliktelsen på er å tilby yrkesfaglig utdanning på skolen. Vi vil her beskrive OT-klassen (kapittel 2.1) og FON-samarbeidet (kapittel 3) mer detaljert. Noen andre tiltak som også kan være positive for ESL-ungdom som er på vei tilbake til utdanning, blir også beskrevet. Selv om disse opprinnelig ikke ble utformet spesifikt eller kun for ESL, kan de bidra til at elever fullfører utdanningen, motvirke frafall og være et sted hvor elever som har droppet ut, kan komme tilbake til utdanningssystemet. To slike tiltak er Glemmen videregående skole avdeling VPS og Seiersborg videregående skole. 2.1 Kort beskrivelse OT-klasse: Tar sikte på å motivere ungdom som har droppet ut av utdanningssystemet, til å gjenoppta videregående opplæring eller få hjelp til å finne vanlig arbeid. Innholdet er både teoretisk og praktisk. Metoden er å gi elevene en opplæring som er tett knyttet til praksis, som kombinerer undervisning og arbeidspraksis. Skolen skal gi yrkesfaglig veiledning. Skolen og NAV har et felles ansvar for å finne bedrifter som kan gi elevene praksis. Elevenes 3

4 ferdigheter og situasjon kartlegges, og individuelle planer rettet mot undervisning eller arbeid blir utarbeidet. Dette er et tiltak som ikke kun er rettet mot utdanning arbeid er også et valgfritt mål. Ungdom som har vært utenfor videregående opplæring i over ett år, prioriteres høyest for inntak i dette prosjektet, og oppfølgingstjenesten står for inntaket. Yrkesfaglig utdanning på skolen 3. år. Målet er at elevene skal klare å fullføre yrkesfaglig utdanning. Dette er ikke et tiltak designet spesielt for elever som har droppet ut og kommer tilbake til skolen. Men når vi vet at flest elever dropper ut av videregående opplæring i Norge etter å ha fullført to år og ikke får læreplass, er dette et viktig tiltak i bekjempelse av drop-out. Ungdommer som har vært utenfor skolen en periode kan også delta i det alternative 3. året på skolen. Glemmen videregående skole avdeling VPS Glemmen videregående skole har en egen avdeling innenfor psykiatrisk sektor (VPS). Felles for elevene som går der er at de har en eller annen form for psykisk lidelse som angst, depresjon, nevrose eller lignende. Undervisningstilbudene er design og håndverk, helse- og sosialfag, påbygg og noen av fagene innenfor studiespesialiserende. Det er et fylkestilbud, men det er flest fra nedre Glomma som benytter seg av tilbudet. Avdelingsleder ved VPS-avdelingen mener at dette er et tilbud som hindrer at elevene dropper ut fra skole. VPS kan trygge elevene og overta elevene en stund eller elevene kan gjøre ferdig med hele skoleløpet sitt der. Elevene kan oppleve større grad av mestring i og med at de tar færre fag, og de kan bruke lenger tid. Hun sier videre at dette passer bra for elever som ikke greier å være i store grupper eller som ikke klarer store skoler. Det er lite en til en-undervisning på skolen, men mye i små grupper. Et kjennetegn ved skolen er at de er tidlig på og tett på. Alle elevene som skal starte på skolen, må først ha en kartleggingssamtale med utdanningsleder. I denne samtalen så er det fokus på hvilke fag de liker og så starter de med det og evt. legger til flere fag etter hvert. Det er fokus på hva som skal til for å mestre skolen og ikke det som de ikke har mestret, for noen så er det første gang de har opplevd denne vinklingen. Flere elever har lavt selvbilde og lav selvfølelse og trenger å oppleve mestring. Mange elever sier at hadde det ikke vært for VPS så hadde de ikke lyktes. Elevene må likevel være motiverte selv for skole. Det er en del fravær på VPS, og det er den største frustrasjonen. De skriver ut noen, men ikke mange i forhold til det man skulle tro. De har tro på relasjoner og trygghet gode lærere som strekker seg veldig langt for at elevene skal komme igjennom. Elevene opplever trygghet, men også det å bli sett. Det er en vanlig skole med kompetansemål og eksamen, og til eksamen scorer elevene her bra. Seiersborg videregående skole De fleste videregående skoler i Norge er eid av fylkeskommunene. Ett unttak er Seiersborg videregående skole, en privat videregående skole som har et tilbud til elever som trenger tettere oppfølging i et mindre skolemiljø. Det er 80 skoleplasser, og de har hele landet som inntaksområde. Undervisningen organiseres i små grupper, og skolen er opptatt av å ivareta eleven både ved å bidra i forkant av skolestart, gjennom å skape gode læringsmiljøer og i støtte til videre utdanning etter Seiersborg videregående skole. Undervisningstilbudet er service og samferdsel og helse- og oppvekst og TIP. Det spesielle ved skolen er at alle som søker må ha med en anbefaling fra rådgiver, PPT, lege eller lignende. 4

5 Det er stor voksentetthet på skolen og elever som hadde droppet ut fra «ordinære» videregående skole har en bedre sjanse her, tror rådgiver Mari Gruntvig. Hun sier at de ringer på morgenen til elever som ikke møter opp og er tett på hele tiden. De har samarbeidsavtaler, også på elever over 18 år, hvor elevene godkjenner at de samarbeider med hjemmet. I tillegg så starter de ofte opp ansvarsgruppemøter rundt elevene hvor hjemmet, lege, PPT, BUPP m.fl. kan være representert. De prøver å danne seg et bilde av eleven og tilrettelegger tidlig. Alle som søker blir tatt inn til en samtale. Elevene som kommer hit har ofte opplevd mobbing og hatt psykososiale utfordringer. Noe atferdsproblemer har skolen også, men det er lite av det. «NY-GIV-elevene» (gråsoneelever) passer godt her på denne skolen. En del av elevene har vært usynlige på ungdomsskolen, og Seiersborg er flinke til å ivareta disse introverte elevene. Fraværet er høyt innenfor noen områder, men ikke alle. Ikke så mange dropper ut, for det blir avklart tidlig om skolen passer for ungdommen. Skolen har et nært samarbeid med Oppfølgingstjenesten og mange elever blir søkt inn via OT. Dette er elever som tidligere har gått på andre skoler, men som ikke har mestret dette. Seiersborg har også et nært samarbeid med PPT. For elevene som skal ut i lære, bruker skolen mye opplæringskontoret for VTAbedrifter. Elever som strever i det større fellesskapet, kan klare seg fint på Seiersborg vgs. 2.2 Eierskap og finansiering OT-klasse. Dette er et felles tiltak hvor partnerne er Østfold fylkeskommune og NAV (oppfølgingstjenesten og den videregående skolen er en del av fylkeskommunen). Østfold fylkeskommune finansierer tiltaket. NAV bidrar med fagkunnskap om arbeidsmarkedet. Ved en av de videregående skolene er NAV-rådgiverne ansvarlige for å finne bedrifter hvor elevene kan få arbeidserfaring, og for å overvåke elevenes framgang. Yrkesfaglig utdanning på skolen 3. år. Dette tiltaket eies og finansieres delvis av fylkeskommunen og de videregående skolene som eies av fylkeskommunen. Det finansieres delvis av tilskudd fra staten etter samme tilskuddsordning som brukes for tilskudd til bedrifter som tilbyr lærlingplasser. 5

6 Glemmen videregående skole avdeling VPS. Glemmen avdeling VPS er en del av Glemmen videregående skole, som eies av Østfold fylkeskommune, og er dermed finansiert av Østfold fylkeskommune. Seiersborg videregående skole. Skolen eies av den private stiftelsen Blå Kors. Blå Kors ble etablert i Norge i 1906 og har sin opprinnelse i «Das Blaue Kreuz», som ble etablert av Lois-Lucien Rochat i Sveits i Skolen finansieres imidlertid ikke av stiftelsen, men av tilskudd fra Østfold fylkeskommune og staten. Elevene ved Seiersborg har spesielle behov og får tilskudd fra både fylkeskommunen og staten. Østfold fylkeskommune bevilger penger til skolen basert på søknad for hver enkelt elev med spesielle behov i forhold til elevens behov. Staten bevilger penger i henhold til antall elever ved skolen. 3. Beskriv regionens metoder for å få elever tilbake til skolen igjen og programmer som involverer tverrfaglig samarbeid. I Østfold er det FON-samarbeidet som passer best til beskrivelsen av et program for å få elever tilbake til skolen igjen, og som omfatter tverrfaglig samarbeid, og det er derfor dette programmet vi har valgt å beskrive i dette kapittelet. 3.1 Konsept og metode beskrevet og dokumentert i detalj og tilpassede metoder og løsninger Oppfølgingstjenesten tok initiativ til dette samarbeidet. Bakgrunnen var at mange ungdommer i oppfølgingstjenestens målgruppe var i et arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV uten noen pedagogisk framgang, men mer som et sysselsettingstiltak. Resultatet var ikke nødvendigvis dokumentert kompetanse eller lærlingkontrakt. Målet var derfor at arbeidspraksis gjennom tiltak fra NAV skulle bli mer systematisk rettet mot utdanning og dokumentert kompetanse Partnere Samarbeidspartnere er oppfølgingstjenesten (del av Østfold fylkeskommune), utdanningsavdelingen i Østfold fylkeskommune og NAV. Utdanningsavdelingen tar initiativ til å arrangere møter mellom partnerne. Samarbeidet omfatter også bedrifter som tilbyr praksisplasser til de aktuelle ungdommene Adgang til programmet (mulige veier) De som har adgang til dette programmet, er ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som har arbeidspraksis i et arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV Programmets totale varighet Fra tre til seks måneder før de går videre til lærlingplass eller annen form for opplæring Programmets innhold (teknikker og metoder, rater, tidspunkter, timeplaner osv. for hvert innhold): 6

7 1. Veiledning (faglig og yrkesrettet veiledning, coaching, mentoring osv.) Før ungdommene er klare for arbeidspraksis, får de veiledning fra oppfølgingstjenesten. Sammen lager eleven og rådgiveren en plan som beskriver framtidsmål. Denne planen kalles «oppfølgingsplan» hva som er elevens personlige drømmer og planer knyttet til utdanning, arbeidspraksis osv. Det er også viktig å avdekke eventuelle behov som sosial- eller helsetjenesten bør ta hånd om for å hjelpe eleven å nå sine mål. Dette kan være knyttet til livssituasjon, pengemangel, avhengighet, sosiale utfordringer og/eller psykiske problemer. Oppfølgingstjenesten hjelper i så fall eleven med å kontakte relevant institusjon. Når eleven har begynt i arbeidspraksis, følger NAV opp vedkommende. Trenger eleven mer yrkesfaglig veiledning eller hjelp til å søke om opptak ved videregående skole, hjelper oppfølgingstjenesten vedkommende. 2. Trening i grunnleggende og sosiale ferdigheter I all yrkesfaglig videregående opplæring er grunnleggende ferdigheter en integrert del av den dokumenterte kompetansen. Sosiale ferdigheter kan oppnås gjennom arbeidspraksis. 3. Yrkesfaglig opplæring Metoden er praksis i bedrifter, og dette skal skje på en systematisk måte. Målet er lærlingkontrakt. 4. Praktikant- og lærlingordninger Målet med FON-samarbeidet er å gi ungdom arbeidspraksis gjennom utplassering i bedrifter, praksis som kan godkjennes i henhold til læreplanen i utdanningssystemet Samarbeid med bedrifter (mål og roller) Målet er at ungdommene skal få mest mulig ut av praksisen i bedriftene. Bedriftene gir realistiske trenings- og læremuligheter. De offentlige partnerne kan overvåke utviklingen og gi støtte ved behov Annet samarbeid 3.2. Case-studier Utenom det som er beskrevet over, er det ikke organisert noe systematisk samarbeid. Annet samarbeid kan forekomme iblant og ved behov, avhengig av omstendighetene. For å kunne beskrive noen av de komplekse utfordringer ungdommer møter når de bestemmer seg for å fortsette sin utdanning etter at de har droppet ut, har vi tatt med to case-studier i denne rapporten. De korresponderer ikke direkte med eksemplene som er beskrevet i kapittel 2 og 3, men vi har valgt å inkludere dem siden de bekrefter behovet for felles rutiner og tverrsektorielt samarbeid. Case-studie 1 Når Billie blir spurt om hvordan hun har klart å komme tilbake til skolen etter å ha droppet ut, sier hun at hun måtte jobbe hardt med seg selv. Selv om man sliter hjemme og med seg selv, så må man likevel prøve å komme tilbake. «For meg var det nesten umulig, for jeg slet med så mange ting, men 7

8 man må ikke være redd for å spørre om hjelp», sier hun. Billie sier at hun har slitt med sosial angst siden 5.klasse, men at hun først har skjønt det nå i høst. Hun har ofte opplevd å «miste verden» og riste i kroppen. Det ble verre i fjor da hun droppet ut fra videregående skole, og i løpet av sommerferien ble det enda verre. Hun var ikke ute, satt bare inne og spilte dataspill. «Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe med verden ute», sier hun, og mor lot henne lukke seg inne. Hun følte seg mislykket fungerte ikke sosialt, men da hun spilte dataspill så var hun i alle fall god på noe. Så det ble mye spilling. Den indre motivasjonen for å komme tilbake har vært sterk, men det hadde ikke gått uten barnevernet, skolen og stefar. «Det beste som har skjedd meg er barnevernet», sa hun en gang på et møte. Stort sett alle foreldre vil det beste for barna sine, men det er ikke alle foreldre som klarer å få det til. Billie innså at hun måtte flytte hjemmefra, men det er fortsatt vanskelig. Hun savner mamma, men mamma er for syk til å kunne klare å ta seg av henne. Hun måtte ta seg av mamma og har i mange år vært «den voksne» i hjemmet. Billie trenger selv hjelp, og nå får hun mye hjelp av stefar både til det praktiske som å klare å komme seg på skolen og bli mindre avhengig av dataspill, men også til det vanskelige som hun tenker på. De snakker mye sammen. Nå kan hun også ta med venner hjem. Det kunne hun ikke før. Hun har noen å være sammen med på skolen, og er også sammen med venner på fritiden. I tillegg så har hun begynt å spille i band. Billie startet i fjor på VG1 stud.spes. Utover høsten fikk hun mye fravær og kontaktlærer prøvde å få kontakt med henne og også med mor, men det var vanskelig. Sosialpedagogisk rådgiver ble koblet på saken og fikk til noen møter med jenta, men brått var hun borte igjen. Mor ble kontaktet, og det ble satt opp et møte med mor, jenta og skolen. Mor kom ikke til første møtet, men kom uanmeldt til skolen for å snakke med rådgiver. Sosialpedagogisk rådgiver skjønte fort at mor var psykisk syk. I nye samtaler med jenta, kom det fram at det hadde vært sånn lenge. Det ble innkalt til et nytt møte hvor også en fra ledelsen på skolen var med. Mor var svært aggressiv og skyldte på skolen. I tillegg kom det krasse meldinger fra mor på sms til rådgiver, og rådgiver tok nå kontakt med ungdomsskolen hvor jenta hadde gått. Der sa de at de ikke hadde turt å melde fra til barnevernet om jentas situasjon fordi de opplevde mor som så truende. Skolen tok videre kontakt med fastlege, som også var bekymret, og ville støtte skolens bekymringsmelding til barnevernet. Bekymringsmelding ble sendt. Det tok tid før barnevernet sjekket opp situasjonen, og de ble da noe bekymret, men det faktum at jenta var 17 år gjorde at de ikke grep inn. Jenta ble mer og mer borte fra skolen. Etter desember var hun nesten ikke tilstede, og i mars 2015 ble hun skrevet ut fra skolen. Høsten 2015 sto hun igjen på skolens liste over elever på studiespesialiserende. Hun skulle prøve igjen. Heldigvis ble det oppdaget, og da hun ikke kom på skolen de første dagene ble rådgiver bekymret. Billie hadde fått hjelp av Oppfølgingstjenesten da hun sluttet og også til å søke seg inn igjen. Hun opplevde det som en god støtte og hadde noen fine samtaler med OT-rådgiver. Så tok barnevernet kontakt med skolen, og en kontakt ble etablert mellom barnevern, sosialpedagogisk rådgiver, jenta og kontaktlærer. Billie hadde nesten ikke klart å komme på skolen i det hele tatt den første måneden. Hun hadde med seg en del faglig fra forrige skoleår, men likevel så var skolen bekymret. Desto lengre elever er borte fra skolen, desto vanskeligere er det å komme tilbake. Barnevernet hentet jenta hjemme og rådgiver møtte jenta på skolen. I starten satt hun i Elevtjenesten og jobbet med det faglige, men så skulle hun prøve seg i klasserommet. Det gikk et par dager, men så ble hun borte igjen. I neste møte med barnevern, rådgiver og jenta spurte rådgiver om det var vanskelig å gå inn i klasserommet, og da kom tårene. Hun gråt og gråt, og de snakket om sosial angst. Det ble innkalt til et nytt møte på skolen med helsesøster, barnevern, rådgiver, kontaktlærer og to fra ledelsen. Barnevernet sa nå at de tenkte på akuttplassering for jenta. De opplevde at hun ble syk av å 8

9 bo sammen med sin psykisk syke mor. Helsesøster foreslo legesjekk av mor, for å få henne tvangsinnlagt, men hun var for frisk til det. Jenta fikk tilbud om å bo på en institusjon, men det ville hun ikke. Samtidig lette barnevernet etter fosterhjem. Det er både sjelden og vanskelig å få fosterhjem til en 17 år gammel jente, men de visste at hun trengte det. De forhørte seg med de som allerede var fosterhjem, med skolen og gjennom alle kanaler som de kunne. Så kom tanken på guttens stefar opp. Barnevernet tok kontakt, og han var veldig interessert i å la jenta få bo der. Barnevern, skole og stefar, som nå er fosterfar, samarbeidet tett i starten og Billie begynte å komme på skolen. Rådgiver fulgte opp jenta og kontaktlærer, og det ble satt inn ekstra sosiale tiltak i klassen for å jobbe med klassemiljøet. Hun hadde problemer med å gå inn i noen timer, men da ble det gjort avtaler med kontaktlærer eller rådgiver som var der for å vise henne hvor hun skulle. Hvis fosterfar var i tvil om hvordan han skulle gripe noe an f.eks. hvordan han skulle få jenta til å slutte å spille dataspill om natten, så rådførte han seg med rådgiver på skolen. Barnevernet trakk seg mer og mer ut ettersom det gikk bedre med jenta, men fortsatt så er det ansvarsgruppemøter hvor jenta, fosterfar, rådgiver, kontaktlærer, barnevern og ledelsen på skolen er med. Billie sier at hun er så takknemlig for all den hjelpen hun har fått, og hun gråter når hun forteller om dette av takknemlighet. Likevel så hadde det aldri gått om hun ikke selv hadde gjort noe. «Man må jobbe hardt med seg selv. Finne en plattform og stå fast på den.», sier hun. «Jeg har måttet tenke over hva jeg vil med livet mitt, og hvem jeg vil være. Man må ha et mål, og man kan ikke bare lære og få. Det er også viktig å gi noe og lære noe tilbake til andre», avslutter hun. Case-studie 2 Markus kom første gang til elevtjenesten på skolen i september Da fortalte han at han slet med å komme seg opp om morgenen. Han drømte masse og var sliten da han våknet. Da han var 9 år tok moren hans livet sitt. Dette hadde begynt å komme tilbake til ham i drømmene. Han fortalte videre at han bodde hos far og stemor, som han ikke gikk godt overens med. Han er da 17 år, men ønsker å flytte for seg selv og far har gått med på det. Allerede fra han var 15 år bodde han i en egen del i huset. Markus blir henvist til psykolog på helsestasjon for ungdom, etter eget ønske. Han gikk da på vg2 på et yrkesfaglig programområde. Allerede etter et par uker på skolen denne høsten byttet han fra et programområde til et annet. Han syntes det var tungt, men ville lære. Da han fikk kyssesyken og fikk mye fravær, ble det for mye å ta igjen. Han fullførte skoleåret, men møtte ikke opp på eksamen og hadde et veldig stort fravær. Han fikk prøve seg om igjen neste skoleår på samme programområde, men var ekstremt skolelei. På samtale i mars på elevtjenesten så hadde han 69 dager og 100 timer fravær. Han hadde mange IV og svake karakterer. Fortsatt henger kyssesyken i. I tillegg til problemer med ører og hørsel, som han har hatt siden han var liten. Det blir søkt om utvida tid og tanken er at han skal ta noen fag dette skoleåret og noen neste skoleår, men denne gangen slutter han i april. Markus tok nå ett års pause og så etter jobb. Det var lite å velge mellom bare butikkjobber. Ofte trengs et godt nettverk for å få jobb uten utdanning, og det fikk han kjenne på nå. Til slutt tok han kontakt med onkelen, som kjente noen i en sportsbutikk, og han fikk jobb på deltid der. Det var hyggelige folk å jobbe sammen med, men en veldig kjedelig jobb. Fortsatt er han ekstrahjelp der, men ønsker ikke noe mer. Han må ha noen inntekter til å betale regninger, for han bor for seg selv. På vinteren i «friåret» så tok Oppfølgingstjenesten kontakt. De ville ha et møte for å hjelpe ham, men da tidspunkt for møtet kom var det en vikar, som ikke kjente til hans situasjon og sak. Han søkte selv til det programområdet han nå går på, og tanken er å gjøre ferdig dette skoleåret og så ta påbygg i Stavanger. Der bor tante, og det kan være godt å begynne med blanke ark på et nytt sted. De fleste 9

10 av vennene studerer og har flyttet fra hjembyen allerede. Han har bodd i Stavanger allerede. Da han hadde friår og ble lei av sportsbutikken i april, flyttet han vestover og jobbet som gartner. Markus anbefaler alle som er skoleleie å prøve noe helt nytt. Han trivdes med å jobbe ute sammen med fine folk. Markus sier at han har møtt mange lærere som tror de har visst hans beste. På ungdomsskolen så anbefalte kontaktlæreren hans å søke design- og håndtverk, siden han var så flink til å tegne, men det drepte tegnegleden hans. Han ville ha det som hobby, og resultatet var at han holdt ut i 1,5 måneder før han byttet programområde. Han var ikke superinteressert på det nye programområdet heller, men syntes det var bedre. Han sier at det er tre faktorer som er viktige for å kunne gjennomføre skolen i år. Det første er motiverende lærere og det er også viktig med gode relasjoner til lærerne. Det andre er at han ikke kan jobbe så mye, for da så klarer han ikke skolen. Det tredje er at han selv må klare å komme på skolen og gjøre det som kreves. Da må han synes at det er litt gøy og interessant, og det synes han nå - selv om han er redd for å få dårlige karakterer. Det har vært et problem at han har vært så redd for å få dårlige karakterer at han heller har latt være å møte opp. Det er mye praktisk som skal være på plass også. Han må klare å stå opp, føle seg bra og møte opp på skolen. Fortsatt er det dager hvor han ikke har lyst til å komme på skolen, men presser seg. Han trives i klassen og med klassemiljøet og er venner med alle, selv om ikke målet i år var å få venner. På fritiden så spiller han mye og har en del venner der. Han spiller og gjør lekser samtidig og er konstant på. Han sier at det er en utfordring. Han har blitt fulgt opp med flere samtaler gjennom årene med sosialpedagogisk rådgiver, og også med karriereveileder. På karriereverktøyet jobpics så scorer han både på praktiske, sosiale og foretaksomme ferdigheter. Han kan gjerne tenke seg å bli dyrepleier eller hundefører, men kanskje ikke gartneryrket er så langt unna heller i alle fall så blir det det som blir sommerjobben i Stavanger etter at han forhåpentligvis har bestått vg SWOT-analyse av eksempler på metode Styrker: Det tverrfaglige samarbeidet som allerede er etablert på noen områder, og som er tilpasset behovene til elever som har droppet ut og kommet tilbake til utdanningssystemet, er en styrke ved metoden i Østfold. Samarbeidet mellom utdanningsavdelingen og oppfølgingstjenesten i Østfold fylkeskommune og NAV (FON-samarbeidet) er et godt eksempel, det samme er samarbeidet mellom skolen og NAV for å finne utplasseringsbedrifter for elevene i «OT-klassen». Elevenes ferdigheter og situasjon kartlegges, og individuelle planer rettet mot opplæring eller arbeid blir etablert. Innenfor avdeling VPS gripes det tidlig inn, og elevene får tett oppfølging. Det legges vekt på hvordan elevene kan lykkes, ikke på hva de ikke har klart tidligere. Fleksibiliteten som tilbys elever som ikke har oppnådd lærlingkontrakt, et tredje år på skolen hvor mye av opplæringen foregår i bedrifter, er også en styrke. Seiersborg videregående skole har et tett samarbeid med oppfølgingstjenesten. De samarbeider også med PPT og opplæringskontoret for elever med spesielle behov. Som forklart i tidligere rapporter er de kombinerte ressursene i elevtjenestesamarbeidet en styrke ved Østfold-systemet. 10

11 Svakheter: Forrige år var det to OT-klasser i Østfold. I år er det kun én. En svakhet ved systemet er at Østfold ikke har «en ny sjanse-skole» spesielt utformet for behovene til elever som har droppet ut og vil tilbake til skolen, eller til elever som trenger et alternativ til «vanlig skole» for ikke å droppe ut. Hvis en elev som har droppet ut kommer tilbake til skolen, er det ikke noen felles rutiner for hvordan eleven skal mottas det kan være ganske tilfeldig. Eleven kan ha spesielle behov som de ansatte ved skolen ikke kjenner til. Det er mangel på samarbeid mellom de ulike skolene når det gjelder disse elevene. Alle er imidlertid ikke enige i dette. Elevorganisasjonen mener at elever som kommer tilbake til skolen, bør starte med «blanke ark» og behandles akkurat som de andre elevene. Muligheter: Å se på muligheten for å etablere en form for «ny sjanse-skole» i Østfold i framtiden, som beskrevet i tidligere rapporter; en produksjonsskole / «El Llindar». Hvis en elev dropper ut, kan man spørre om han/hun samtykker i at informasjon gis til andre skoler i tilfelle eleven vil gjenoppta utdanningen på en annen skole. For elever som kommer tilbake til skolen, bør det holdes et tverrfaglig møte så snart som mulig på begynnelsen av skoleåret. Disse mulighetene kan være kontroversielle og må vurderes nøye før de tas i bruk. Ved å tilby idrett og andre aktiviteter på skolen etter skoletid kan elevene få en sterkere tilknytning til skolen. Alle skoler kan ha synlige voksenpersoner på skolen som patruljerer kantine, uteområder og korridorer i friminuttene. Dessuten et bedre samarbeid mellom barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og andre relevante tjenester. Faremomenter. I et samarbeid mellom aktører fra ulike organisasjoner har ingen av partene myndighet til å instruere de andre. Ved endrede forhold kan én eller flere parter bestemme seg for å trekke seg fra samarbeidet. Et annet faremoment kan være manglende finansiering til ulike tiltak. 4 Dialog med nøkkelaktører For å utarbeide denne rapporten har vi vært i dialog med nøkkelaktører ved flere anledninger og på flere måter. Vi har arrangert seminarer og diskutert temaet i rapporten IO4 over telefonen og på møter hvor nøkkelaktører var samlet. Et av disse møtene ble holdt 19. oktober med yrkesveiledere fra de fleste videregående skolene i Østfold. Yrkesveilederne ble spurt om rutinene som deres skole benytter for å legge til rette for elever som kommer tilbake. 27. oktober arrangerte vi et seminar for sosialpedagogiske rådgivere, og 4. desember arrangerte vi et seminar hvor flere av nøkkelaktørene deltok. 1. desember hadde vi et møte med Elevorganisasjonen. Vi har også gjennomført intervjuer både ansikt-til-ansikt og per telefon. Sammendrag av møtet med yrkesveilederne Yrkesveiledere fra ti av de videregående skolene eid av Østfold fylkeskommune deltok på møtet. Ut ifra svarene deres ser det ikke ut til at det er noen felles rutiner på de ulike skolene, og at det som gjøres på hver 11

12 skole, er ganske tilfeldig. Vi fikk disse svarene fra veilederne: Lærerne/veilederne vet ikke nødvendigvis hvem disse elevene er; de får en klasse med flere elever uten at ESL-elevene som har kommet tilbake til skolen, blir utpekt for dem. Elever har droppet ut på grunn av feil valg av utdanningsprogram og manglende motivasjon. En av skolene inviterer elever som har permisjon fra skolen til et møte om våren for å forberede elevenes tilbakekomst på skolen etter sommeren (disse elevene har ikke droppet ut, men har av ulike grunner fått innvilget permisjon). En skole tar inn elever som «gjesteelever», slik at de kan prøve hvordan det er å komme tilbake til skolen. En av skolene samarbeider med oppfølgingstjenesten. En skole hadde tatt tidligere elever tilbake som en test for å se om de klarte å gå der, og hadde tilbudt elevene å snakke med rådgivere annenhver uke. Forslag til hva som kan gjøres: «Prøv å finne noe positivt, vær grei mot dem. Gi elevene mulighet til å teste ut forskjellige utdanningsprogrammer.» Sammendrag seminar med sosialfaglige rådgivere 27. oktober 2015 var de sosialfaglige rådgiverne ved videregående skoler i Østfold fylkeskommune på seminar om drop-out. På programmet sto også gruppearbeid ut fra spørsmål om hvordan elever som har sluttet på videregående skole, kan re-motiveres og re-engasjeres for utdanning. Det er få skoler som har klare rutiner på hvordan de skal ta imot elever som vil starte på skolen igjen etter å ha droppet ut. Noen skoler har kontaktlærere som gjennomfører elevsamtaler i løpet av de to første ukene og tenker at de da vil få informasjon om hvilke elever som er i denne gruppen. På èn videregående skole har sosialfaglig rådgiver møte med Oppfølgingstjenesten i starten av skoleåret om elever som har droppet ut og kommer tilbake. En annen skole har overgangsmøter mellom skole og PPT på våren om nye elever og deres faglige og sosiale behov. Det blir også nevnt at en skole har overgangsmøter mellom kontaktlærere. Dermed får kontaktlærer som overtar klasser snakket med forrige kontaktlærer. Det er lite samarbeid mellom de ulike skolene når det gjelder disse elevene. Det er veldig personavhengig og tilfeldig. Ephorte, som er Østfold fylkeskommunes elektroniske saksbehandlings- og arkivsystem, blir blant en del brukt for å se om det er noe dokumentasjon på eleven fra før. Det er tydelig at alle gruppene mener at det er et stort forbedringspotensiale når det gjelder å ta imot disse elevene. Det blir foreslått at OT og elevtjenesten bør ha en skikkelig gjennomgang av klasselistene før skolestart. Dette kan være det første TT-møte (tverrfaglig team møte med PPT, OT, sosialpedagogiske rådgivere, sosialfaglig rådgiver, helsesøster og utdanningsledere på skolen) og bør være så tidlig som mulig gjerne en av planleggingsdagene. I tillegg så bør det settes av tid for kontaktlærer til å gjennomføre elevsamtaler så tidlig som mulig. I denne elevsamtalen bør det være spørsmål om eleven har gått videregående skole tidligere, hvilke erfaringer eleven evt. har hatt og om hva eleven har behov for med tanke på å kunne gjennomføre skoleløpet. Det bør være avklart hvem som gjør hva for å følge opp disse elevene og hvilken rekkefølge ting skal skje i. Det er viktig at skolene får informasjon om hvilke elever som kommer tilbake etter å ha droppet ut. Vi har oversikt over de elevene som prøver seg en gang til på samme skole, men ikke over de som kommer fra andre skoler. Hvem kan lettest gi oss denne informasjonen inntakskontoret, OT eller andre? I VG1 så har de fleste skoler elevsamtaler med elevene i starten av skoleåret, men hva med de elevene som har droppet ut og skal inn i vg2 eller vg3? Disse elevene kan lett forsvinne. Kanskje kan også elevene være merket på inntakslistene fra fylket. Det hadde vært en fordel om elever som har droppet ut fra skolen før 1.februar, søker før 1.februar sammen med særskilt søkere. Når det gjelder samarbeid mellom skoler så sitter OT med oversikten over disse elevene og må være initiativtaker til samarbeid mellom skolene. I skjemaet «Elev som avbryter opplæringen» kan det være en rubrikk hvor eleven 12

13 krysser av for at det er gitt samtykke til at OT kan informere den evt. nye skolen. Det bør være like rutiner på alle skoler når det gjelder å møte disse elevene. Disse rutinene bør komme fra fylket. Når det gjelder hvordan disse elevene kan re-motiveres og re-engasjeres for utdanning så sier flere at det må være fokus på mestring faglig sett og på relasjonsbygging sosialt sett. En del elever trenger å tilrettelegge ved å f.eks. ta vg1, eller noen av de andre skoleårene, over to år. Ut fra erfaring så er dette et tiltak som forebygger drop-out for en del elever. Det kan også være elever som skal ha delkompetanse eller som skal være mer i praksis og mindre i skole. Det dreier seg om å kunne lage mer individuelle løp for elever som trenger det. Dette kan gi en større følelse av mestring, noe som er viktig for disse elevene. Kanskje kan også OT, som følger opp disse elevene når de har droppet ut fra skolen, kunne tilby fag fra ungdomsskolen, slik at de kommer seg inn på ønsket utdanningsprogram. Det er viktig at elevene får starte med «blanke ark» og ikke opplever å bli stigmatisert. For mange oppleves det skamfullt å «dumpe». Når det gjelder det sosiale, så er det viktig å jobbe med relasjonsbygging i klassen. Klassemiljøet må inn som tema i k-timene (klassens time). Det er viktig å ansvarliggjøre elevene i forhold til klassemiljøet, lytte til den enkelte elev og sørge for en god kommunikasjon mellom elever og mellom lærer og elever. Ved å tilby idrett og andre aktiviteter på skolen utover skoletid, vil elevene få en nærere tilknytning til skolen. Det kan også være bra med en synlig voksen på skolen, som følger med i kantiner, uteområder og i gangene i friminuttene. I tillegg er det ønskelig med et nærere samarbeid med barnevern, BUPP og andre aktuelle instanser. Sammendrag seminar med det regionale nettverket 4. desember var det regionale nettverket i Østfold igjen samlet for å gi innspill til prosjektet. Det var representanter fra de videregående skolene, yrkesveiledere, NAV, NHO, fylkeskommunens utdannings- og yrkesopplæringsavdeling og regional utviklingsavdeling. Det følgende er et sammendrag av forslagene fra seminaret. 1) Hvilke rutiner bør man ha for samarbeid mellom ulike aktører (oppfølgingstjenesten /NAV/PPT/skoler osv.) for å få elever som har droppet ut, tilbake til skolen? 13

14 Forslag: Gå gjennom vitnemål for å se hva som mangler for å fullføre fokusere på alternativer for elevene gjennom NAV. Det bør være rutiner for ungdom som kontakter NAV, og som er innenfor oppfølgingstjenestens målgruppe. NAV-rådgiverne er veldig viktige for å ta med kunnskap om skolesystemet inn i NAV. Man bør vurdere et system som plasserer elever som er usikre på hvilket utdanningsprogram de skal velge, i forskjellige utdanningsprogrammer men de bør ikke betraktes som vanlige elever. OT-klassen ved Kirkeparken videregående skole er et godt eksempel. Det bør være en ressursgruppe av personer på skolen som samarbeider med elever som er i faresonen for å droppe ut «ohoi-prinsippet»! Det er viktig å samarbeide og at kontaktlæreren er involvert hele tiden. Det bør være en plan for arbeidet der alle aktørene blir gjort ansvarlige, og det er viktig å vite hvem som er ansvarlig for hva. Det er bra for elevene å møte voksne som har erfaring med frafall. Det bør være en rutinemessig beskrivelse / et rutinemessig program eller et felles rammeverk for elever som gjenopptar utdanningen, som er likt for alle skoler. Rutinene må ikke være avhengige av skolen eller den spesifikke veilederen. Sosiale relasjoner er viktig! Kanskje noen trenger tips til hvordan de kan forbedre sine sosiale relasjoner. Det er viktig at det er samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og NAV før en elev dropper ut. 3-årig prosjekt ved en av de videregående skolene: NAV er involvert når en elev dropper ut av skolen, og sørger for at vedkommende får en (betalt) arbeidsutplassering. Hvis eleven liker arbeidet, er neste trinn å lage en undervisningskontrakt, hvor han/hun bringes tilbake til utdanningen. 2) Hvilke rutiner bør man ha for å ta imot elever som har droppet ut av skolen? Utplassering (se over) Personene rundt eleven bør være klar over vedkommendes behov. Det bør være en kartlegging av elevene, slik at viktig informasjon for å ta hånd om dem blir kjent og det etableres kontakt med elevtjenesten fra første dag. Informasjon om elever som begynner på skolen etter å ha vært i kontakt med oppfølgingstjenesten, bør formidles. Kanskje bør den sosialpedagogiske rådgiveren være en del av overføringen til oppfølgingstjenesten? 3) Hvordan kan aktørene vi har nevnt, slå sammen ressursene sine til det beste for disse elevene? Se spørsmål 1 og 2. De ulike aktørene må samarbeide og være fleksible for å finne løsninger for elevene. 4) Hvordan kan man remotivere og reengasjere disse elevene for utdanning? Skolen, NAV og oppfølgingstjenesten må sammen se på individuelle løsninger for eleven. Dette krever at de involverte aktørene er 14

15 fleksible. Når noen blir utplassert i en klasse, bør vedkommende for eksempel ikke betraktes om en vanlig elev. Det bør være fokus på grunnleggende ferdigheter. Et felles mål for alle involverte bør være å skape arenaer som kan gi ungdom en følelse av å lykkes. I hvilken grad får elevene yrkesveiledning som går utenom rent utdanningsmessige råd? 5) Har du eksempler fra din egen erfaring/praksis på at elever har droppet ut av skolen og kommet tilbake? Et eksempel på en voksen elev som var utplassert i et utdanningsprogram, og som likte det, søkte om å få bli vanlig elev og fullførte utdanningen. Sammendrag møte med Elevorganisasjonen 1. Har dere erfaringer - eller kjennskap til hvordan elever som vil starte på skolen igjen etter å ha droppet ut blir tatt imot på skolen? Slik vi kjenner til det gjøres det ingen forskjell på elever som begynner på skolen på nytt eller de andre elevene. Dette mener vi er bra. Flere har kjennskap til elever som har droppet ut, for så å begynt på skolen igjen. For disse elevene har det vært viktig å føle seg velkommen. Klassemiljøet har derfor mye å si. Vi kjenner til eksempler fra musikklinja og linja for helse og sosial. Begge disse er linjer som er ansett som "typiske" linjer med et godt miljø. Dessuten mener vi at det er viktig at vedkommende selv skal få bestemme om de ønsker å fortelle andre at de har droppet ut. 2. På hvilken måte mener dere at rutinene for å ta imot disse elevene bør være? Vi mener at noe av det viktigste når en elev kommer tilbake på skolen etter å ha droppet ut er å ha en fast og tydelig dialog. Kontaktlærer bør ha et ekstra ansvar, og skal vite hvorfor vedkommende droppet ut før. Ved å ha slike åpne og tydelige dialoger kan man redusere sjansen for enda en drop-out. 3. Hvordan kan disse elevene re-motiveres og re-engasjeres for utdanning? Her føler vi at det viktigste er at elevene selv skal få bestemme når de er klare for å begynne på nytt, med et press hengende over seg vil de bare miste motet. En annen viktig ting er at skolen skal være der hele tiden, og elevene skal føle seg velkommen og ønsket tilbake på skolen. 4. Eksempler fra egen erfaring på elever som har droppet ut fra skolen og kommet tilbake igjen. Vi kjenner flere som har gjort akkurat dette og vi har prøvd å ta kontakt med deg for å høre hvordan de syns det var. Vi har dessverre ikke fått noen svar enda, men dersom det kommer noe fornuftig ut av dette sender jeg deg en mail :D 5. Synspunkter på samarbeidet med NAV, Oppfølgingstjenesten - andre deler av elevtjenesten. Vi har ingen særlig erfaring verken med NAV eller med oppfølgingstjenesten, men vi syns det høres ut som en god tanke og idé. Det største problemet her ligger i det at folk ikke vet nok om tjenestene, dette gjelder særlig elevtjenesten, men jeg vil tro det samme problemet går igjen i de andre tjenestene. For at de skal kunne brukes på best mulig måte er vi nødt til å få høre enda mer om dem enn det vi gjør i dag. 15

16 Intervjuer med ungdommer og nøkkelpersoner Flere ungdommer som har droppet ut fra videregående skole, er intervjuet for å si noe om hva som skal til for at de skal komme tilbake til videregående skole og fullføre sin påbegynte utdanning. I tillegg er samarbeidspartnere som OT, NAV, Utenkontakten, rus- og psykisk helse og psykologer på Helsestasjonen for ungdom intervjuet. Flere elever sier at det er viktig å ha følelsen av at de starter med blanke ark hvis de skal klare å komme tilbake igjen til skolen. De ønsker ofte ny skole, ny klasse og nye lærere. En gutt som droppet ut fra vg1 stud.spes. sier at han nå er motivert for å starte opp på ny skole, men trenger støtte fra PPT, som har sagt at de skal følge ham opp. Han er 100% motivert for å få det til denne gangen. En annen elev startet opp igjen på samme skole på vg3 etter å ha droppet ut året før, men lærerne hadde en innstilling om at hun kom til ødelegge det allerede gode miljøet i klassen. Da blir det ikke lett å skulle gjennomføre. Flere elever legger vekt på at medelevene må være greie og at de må trives, for at de skal klare seg på skolen. For mange elever er det sosiale miljøet i klassen og på skolen viktig og også relasjonen til læreren. Det er veldig individuelt og avhengig av livssituasjonen hvordan disse ungdommene skal bli motiverte for skole, sier psykologene ansatt på Helsestasjonen for ungdom. Men de trenger noen som tror på dem. Relasjoner er viktige både til lærere og medelever. Ansatt i rus- og psykisk helse sier at mange ungdommer sliter med vanskelige forhold utenfor skolen med rus, negative tanker, omsorg hjemme og bli sett og inkludert. Det viktigste er å ikke gi opp ungdommene ikke stenge dem ute. Gi dem plass! Det er viktig med en inkluderingspolitikk i skolen. Det å føle seg sosialt akseptert, er viktig for alle. Relasjoner er stikkord her. Man bør ta alle i hånda og hilse på dem første skoledag. Å utvise elever er å sette dem ute i kulda. Det er det verste man kan gjøre. De trenger å bli elsket, sett og tatt vare på, sier hun. Det er mange ulike ungdommer som dropper ut fra skolen, sier Utekontakten, men de som spiller er vanskeligst å få tilbake på skolebenken igjen. Foreldrene til disse ungdommene er veldig fortvilet og har ofte gitt opp. Utfordringen her er å komme seg opp, og de må bli hentet. Det er basiskunnskaper som skal læres det å stå opp og komme seg på skolen. Når det gjelder rus og de som er i startfasen, så opplever disse at hvis de blir tatt på skolen så blir de utvist. Det er ikke det de trenger. De trenger en kontaktperson som følger tett opp. Mange av disse ungdommene er usikre og trenger mestringsopplevelser og trygge voksenpersoner, fordi de ofte også har få som kan hjelpe og støtte på hjemmebane. Mange av disse ungdommene er også umodne og en «teit» lærer er alt som skal til for at de dropper ut fra skolen. De tåler lite motgang, og en lærer som ikke ser dem er nok, sier Utekontakten. Noen ungdommer trenger også økonomisk støtte særlig de som er i NAV. En jente som droppet ut fra skolen og bor for seg selv, sier at hun gjerne vil fortsette på skolen, men at hun ikke har råd til det fordi hun ikke får nok støtte. Det er også en del elever som sier at de trenger hjelp faglig, for de sliter med teori. En gutt som droppet ut, sier at han vil starte opp igjen, men at han da trenger fritak i noen fag. Disse ungdommene har behov for å bli sett, de trenger tett oppfølging, oppleve jevnaldermiljø og ikke minst oppleve mestring, sier OT-rådgiverne. Det siste er det viktigste! For å motivere disse ungdommene, mener OT-rådgiverne at det må være mer yrkesretting. Skolen har blitt for teoretisk. Det må være et annet søkbart alternativ etter ungdomsskolen. De fremhever også den svenske folkehøyskolen, som noe som hadde vært interessant å prøve. Skolen må kunne romme alle. OTrådgiverne fremhever også at det er mange gode historier fra elever som har begynt på Seiersborg videre gående skole. Der er det små klasser, og elevene blir henta. Skoler med små forhold er bra for 16

17 en del av de som ikke passer inn i skolen. Psykologene på Helsestasjonen for ungdom har også god erfaring med elever som starter på andre alternativ til de store videregående skolene, som Glemmen VPS og Seiersborg. 17

18 5 Konklusjon Østfold har flere alternativer og metoder for å hjelpe elever som kommer tilbake til skolen. Man har allerede etablert et omfattende tverrfaglig samarbeid. Mange av nøkkelaktørene som har vært involvert i arbeidet med IO4-rapporten, har imidlertid påpekt behovet for «en ny sjanseskole». I dag er det ikke noen slik skole i Østfold. Mange av nøkkelaktørene påpeker også at man må ha felles rutiner for å ta imot elever som gjenopptar utdanningen. Ikke alle er enige i dette, men mener tvert imot at elever som kommer tilbake til skolen, bør starte med «blanke ark» og ikke få spesialbehandling. Taushetsplikten er også et tema. Før man kan etablere felles rutiner, bør innvendingene som er nevnt over, undersøkes grundigere. I casestudiene så vi at elever kan ha komplekse utfordringer. De felles ressursene til ulike aktører, herunder familien, kan mobiliseres for å løse utfordringene. I Østfold er tverrfaglig samarbeid med ulike aktører en styrke. Mangelen på «en ny sjanse-skole» og at ulike skoler tar imot elever som kommer tilbake på en nokså tilfeldig måte, anses som en svakhet. I dialog med nøkkelaktører har vi identifisert forbedringsmuligheter, blant annet å bygge gode sosiale relasjoner med elevene og å tilby alternativer til dem som trenger det. Det allerede eksisterende tverrfaglige samarbeidet er et godt utgangspunkt for å utvikle nye og forbedre eksisterende tiltak. 18

19 19 19