ÅRSPLAN FOR SAGASKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR SAGASKOGEN BARNEHAGE SMÅ FORSKERNE I ÅS KAN VIL OG VÅGER 2014-2015

INNHOLD 1.1 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN 1.2 Administrasjonen 1.3 Sagalund 1.4 Rustad 1.5 Åpningstider 2.1 BARNEHAGENS SAMFUNSMANDAT 3.1 BARNEHAGNES STYRINGSDOKUMENTER 4.1 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK, OG LÆRING 4.2 Danning og egenledelse 4.3 Omsorg 4.4 Lek 4.5 Læring 5.1 BARNS MEDVIRKNING 6.1 RAMMEPLAN 6.2 Fagområdene 7.1 VISJON FELLES FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 8.1 PEDAGOGISK PLATFORM 9.2 Barn og læringssyn 9.3 Voksenrollen 9.4 Læringsmiljø 9.5 Pedagogisk dokumentasjon 9.6 Prosjekt som verktøy 9.1 FILOSOFI 10.1 SAMARBIED 10.2 Samarbeid mellom hjem og barnehage 11.1 VURDERING AV BANEHAGENS ARBEID

1.1 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Sagaskogen barnehage er en barnehage fordelt på to hus med til sammen fire avdelinger. Det ene huset heter Sagalund og ligger på Moerfeltet, det andre huset heter Rustadskogen og ligger på Rustadfeltet. Fra begge husene tar det ca. 20 minutter å gå ned til Ås sentrum, hvor bl.a. rådhus, bibliotek og jernbanestasjon ligger. Universitetet for Miljø- og Biovitenskap med museum, park og husdyr har vi tilsvarende 40 minutter unna. Vi har dessuten skog som vi bruker året rundt, som nærmeste nabo. 1.2 Administrasjonen Sagaskogen barnehage har en 100% styrer- og en 50% sekretærstilling Styrer og sekretær er annenhver dag i hvert hus. Styrer: jeanette.schou@as.kommune.no mob: 95050538 Mailadresse: sagaskogenbarnehage@as.kommune.no 1.3 Sagalund Består av 2 avdelinger som heter Tusenbein og Marihøna. Tusenbein er for barn fra 3 til 6 år og Marihøna er for barn fra 1 til 3 år. Sagalund har 38 plasser, antall barn varierer i fht. antall delte plasser. Hver avdeling har i utgangspunktet 24 barn over 3 år eller 14 barn under 3 år, dette kan også kombineres. På hver avdeling jobber det 4 voksne i grunnbemanning. Sagalund kan i tillegg ha ekstraressurser og elever fra ulike utdanningsinstitusjoner, som voksenopplæringen, videregående skoler og ungdomsskolen. Adresse: Ekornveien 50, 1430 Ås, Hovednummer: 64962690 Marihøna: 64962692 Tusenbein: 64962693 1.4 Rustadskogen Består av 2 avdelinger som heter Blåklokke og Hestehov. Blåklokke er for barn fra 3 til 6 år, og Hestehov er for barn fra 1 til 3 år. Rustadskogen har 38 plasser, antall barn varierer i fht. antall delte plasser. Hver avdeling har i utgangspunktet 24 barn over 3 år eller 14 barn under 3 år, dette kan også kombineres. På hver underavdeling jobber det 4 voksne i grunnbemanning. I tillegg kan Rustadskogen ha ekstraressurser og elever fra ulike utdanningsinstitusjoner. Adresse: Von Øtkensvei 60, 1430 Ås Hovednummer: 64962680 Hestehov: 64962682 Blåklokke: 64962683 1.5 Åpningstider Alle dager: 07:15-16:45 Barnehagen holder stengt julaften og nyttårsaften, og fra kl 12.00 på onsdag før påske. Sommerferie uke 28, 29, 30. Se skoleruta på http://www.as.kommune.no/skole-ogbarnehagerute-for-as.4976834-72955.html

2.1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier (Lov om barnehager 1- Formålsparagrafen). 3.1 BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER Våre overordnede styringsdokumenter er Barnehageloven og forskriften Rammeplan for barnehager. Vi tar også utgangspunkt i de mål som kommunestyret i Ås kommune vedtar i Kommuneplan og Handlingsprogram. I tillegg har de kommunale barnehagene i Ås felles pedagogisk plattform. Lov om barnehager av 17. juni 2005. http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-064.html Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver 1. august 2006. Rammeplanen er forskrift til lov om barnehager. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060301-0266.html Kvalitetsbeskrivelse for skole og barnehager Kvalitetsbeskrivelsen er et styringsredskap for kvalitetsutvikling og planarbeid. Hovedmålene i planen er felles for alle de kommunale barnehagene i Ås og alle skolene i Ås. Strategiplan for barnehager og skoler Ås kommunes felles mål og strategier for barnehage og skoler, «Synlig læring og utvikling for alle barn og unge». Pedagogisk plattform De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i NordItalia. Interessen for barnet er drivkraften i Reggio Emilia. Vår inspirasjon er nedskrevet i en pedagogisk plattform, som barnehagen jobber kontinuerlig med. http://www.as.kommune.no/felles-pedagogisk-plattform-for-de-kommunale-barnehagene.4818648125506.html Årsplan / Refleksjonsprotokoller Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanene bygger på rammeplan og mål i kommunens plan for pedagogiskutvikling. Personalet i Sagaskogen skal også utforme refleksjonsprotokoller i tillegg til årsplanen. Refleksjonsprotokollene skal konkretisere hvordan avdelingene jobber med de ulike planene, hvorfor man har gjort de valgene man har gjort og hvordan man kan jobbe videre med det. Refleksjonsprotokollen kommer ut hver måned. Refleksjonsprotokollene sendes ut til foreldrene på mail og legges ut på nettsidene våre http://www.as.kommune.no/index.php? cat=161819

4.1 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagelovens 1, Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. 4.2 Danning og egenledelse Vi tenker at danning først og fremst er en prosess som skjer i møtene mellom mennesker. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Barnehagen skal legge til rette for gode danningsprosesser som setter barn i stand til å håndtere livet, ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Barnehagen må arbeide med det fysiske og psykiske miljø som barna møter. Visjoner som respekt, åpenhet og mot må arbeides med hver dag og vises gjennom vårt arbeid. Egenledelse er en del av dannelsesbegrepet som barnehagen har valgt å sette fokus på. Egenledelse handler om å kunne lede seg selv på en god måte gjennom livet. Det handler om selvstendighet, sosial utvikling og danning. 4.3 Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Personalet skal være oppmerksomme og åpne for det spesielle hos hvert enkelt barn, i barnegruppen og i situasjoner. Relasjonen mellom barn og voksne bør være preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle hverdagssituasjoner i barnehagen slik som lek, læring, stell, påkledning og måltider. Omsorg er en forutsetning for barns utvikling og læring. Omsorgen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. 4.4 Lek Lek skal ha en fremtredende plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Å få delta i lek, og få venner er grunnlag for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Leken er et mål i seg selv, den foregår i en prosess der barna lærer om det å fungere i samspill med andre. Barna lærer mye om seg selv, og i samhandling med andre legges grunnlaget for sosial kompetanse. Det er viktig at vi i barnehagen legger til rette for variert lek slik at alle barn får mulighet til positiv lek i samspill med andre. 4.5 Læring Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læring har nær sammenheng med lek, oppdragelse og omsorg og foregår i daglig samspill med andre mennesker og miljøet. Barnas spørsmål og undring skal møtes på en utfordrende og utforskende måte og danne grunnlag for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Barnas interesser og spørsmål bør danne grunnlag for ulike læringsprosesser og for valg av tema i barnehagen. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Barnehagen skal tilrettelegge for

læring i formelle og uformelle læringssituasjoner og tilby alle barn et rikt og stimulerende læringsmiljø der barnas medvirkning er i fokus. 5.1 BARNS MEDVIRKNING Lov om barnehager, 3 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Dette innebærer at barna har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Medvirkning betyr imidlertid ikke at barn skal bestemme alt, men at de skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Personalet må derfor lytte og være observante i forhold til barnas uttrykksmåter. Dette betyr for oss at: Vi skal gi rom for medvirkning innenfor de voksnes rammer Vi gir barna utfordringer etter deres interesser Vi voksne er bevisste og støttende slik at hvert barn får medvirke i sin egen hverdag Vi lar barna få ta egne valg blant annet gjennom barnemøter Vi gir barna muligheter til å påvirke sin egen hverdag gjennom konkrettavlen Innholdet i det fysiske miljøet skal endres etter barnas interesser Vi bruker prosjekt til å fordype oss i temaer som barna er interessert i Vi bruker dokumentasjon sammen med barna til refleksjon og for å finne veien videre 6.1 RAMMEPLANEN Rammeplanen er forskrift til lov om barnehager. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. 6.2 Fagområdene Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert, og flere områder vil alltid være representert samtidig under prosjektarbeid og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. 7 fagområder skisseres i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse, Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

7.1 VISJON felles for de kommunale barnehagene i Ås Småforskerne i Ås kan, vil og våger et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini Loris Malaguzzi 8.1 PEDAGOGISK PLATFORM De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i NordItalia. Den pedagogiske tenkingen fra Reggio Emilia, er blant annet kjennetegnet ved at en ser på barnet som et menneske med mange ressurser og mye kompetanse fra fødselen av. 8.2 Barn og læringssyn

Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. Dette betyr for oss at : Barn er like kompetente som de omgivelser de befinner seg i. Barnets kompetanse må oppdages og utfordres av voksne for at det skal kunne vokse i sin læring. Barna skal gis mulighet til å finne egne løsninger og svar Barnas interesser og teorier om verden skal brukes jevnlig i arbeidet vårt Vi gir barna støtte og utfordringer for å vise sine teorier Barna deles inn i grupper for å se og møte hvert enkelt barn i en gruppe Vi voksne ser enkeltbarnet og barnegruppens kompetanse/verdier Vi voksne ser på egen praksis, organiserer og tilrettelegger for gode læringsprosesser Vi setter av tid og rom til å la barna komme med innspill til sin egen hverdag (for eksempel gjennom konkrettavle) Vi bruker det fysiske miljøet på en kreativ måte 8.3 Voksenrollen I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barn får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnas tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverden. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Dette betyr for oss at : Vi voksne skal være anerkjennende og se hvert enkelt barn Vi voksne skal være sammen med barna der barna er, sitte på gulvet Vi voksne skal ha en reflekterende holdning til hvordan vi kommuniserer Vi voksne skal vise nysgjerrighet og bruke barnas kunnskap og kompetanse som en smitteeffekt Vi oppmuntrer barna til å få lyst til å vise det de kan Vi stiller spørsmål som ikke gir ferdige svar og som hjelper barn og voksne til å tenke videre - alene eller sammen med de andre Vi voksen skal tilrettelegge for aktiviteter både inne og ute der barna får gode muligheter til å bli kjent med seg selv Vi voksne skal skape møteplasser hvor barna gis rom til å vise sin kunnskap Vi skal ha en reflekterende holdning til egen praksis 8.4 Læringsmiljø

Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Dette betyr for oss at : Vi tilrettelegger for tydelige miljøer for lek og læring som inspirerer og viser barna hvilke muligheter de har Vi observerer og lytter til barna, forandrer og tilpasser miljøet etter deres behov, interesser og prosjekter Vi setter frem konkreter og spor i de ulike miljøene, som f.eks. dokumentasjon, og vi tilfører nye elementer i miljøene ved behov Vi skal ha ryddige miljøer, dette er den voksnes ansvar Vi skal oppfordre barna til å rydde og holde orden Vi ser til at det er tilgjengelig materiell i de fysiske miljøene, både ute og inne Det skal være sammenheng og progresjon mellom miljøer ute og inne Vi skal ha et ekstra fokus på bygg- og ateliermiljøene Vi er synlige og deltagende voksne Vi har ikke alltid de rette svarene, men stiller spørsmål som hjelper barna frem til å finne egne løsninger Vi skal undre oss sammen med barna over problemstillinger/hypoteser Om et barn løser et problem på fem minutter eller om det tar flere år har ingen betydning, bare det ikke må reprodusere ferdig kunnskap (Giovanni Piazza) Barn skal få tenke selv, utforske selv og skape egne teorier. Den voksnes oppdrag blir da å legge til rette for intelligente situasjoner som kan gi barn mulighet til å skape sammenhenger. 8.5 Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon synliggjør praksisen vår, mens pedagogisk dokumentasjon utvikler den. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for voksne og barn. Dokumentasjoner kan være bilder, tekst, video, fortellinger, barns arbeid, en plan eller et vurderingsverktøy. Det er først når vi reflekterer, setter det i en sammenheng og utfordrer vår egen praksis og tenkemåter at dokumentasjonene blir til pedagogisk dokumentasjon. Pedagogisk dokumentasjon åpner opp for kritisk og reflekterende praksis rundt barnas opplevelser/læring og for å forandre og utvikle praksisen i barnehagen Dette betyr for oss at :

Vi dokumenterer barnas prosjekter Vi gjør dokumentasjonen tilgjengelig for foreldre, barn og for oss selv Vi dokumenterer hverdagen vår slik at foreldre og barn kan samtale om hverdagen deres i barnehagen Vi bruker dokumentasjonen til refleksjon sammen med barna og hverandre Vi bruker dokumentasjonen for å finne veien videre sammen med barna Vi bruker dokumentasjonen for å ha en reflektert holdning til egen praksis Vi dokumenterer hvilke læringsprosesser barna har tatt del i Vi skal skape tid til dokumentasjon 8.6 Prosjektarbeid som verktøy Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape felles ny kunnskap. Dette betyr for oss at: Vi observerer barna for å fange opp deres interesser og nysgjerrighet Vi utarbeider en prosjektplan Vi lytter til hva barna sier, forteller eller prater om Vi setter frem spor for å vekke barnas interesse Vi legger til rette for at barna skal utforske, eksperimentere, skape og lære av hverandre Vi bruker dokumentasjon for å reflektere sammen med barna og de voksne Vi evaluerer prosjektet underveis for å finne veien videre Vi skriver en prosjektrapport Vi jobber i små og store grupper Sommerlekse - en start på prosjektarbeid Vi har i de siste årene begynt planlegging av nytt barnehageår allerede i mai/juni. Da deler vi ut en sommerlekse til barn og foreldre. Sommerleksen danner grunnlaget for prosjektarbeidet for neste barnehageår. Der får de en oppgave som er ganske åpen, men som likevel skal kunne gjennomføres på en enkel måte. I sommerleksen ønsker vi ikke å komme med en konkret måte å løse oppgaven på. Vi vil skape nysgjerrighet rundt oppgaveteksten slik at foreldre, sammen med personalet, kan snakke rundt det aktuelle temaet med barna. Fordelen med en slik sommerlekse er at det er enklere å involvere foreldre i prosjektarbeidet vårt. Sommerleksen er også et godt utgangspunkt for å starte opp med prosjekttenkning tidlig. I tillegg vil alle barn, uavhengig om de akkurat har startet i barnehagen eller ikke, ha noe til felles. Nye barn i barnehagen får også tilsendt sommerleksen, slik at de også har mulighet til å bli med på denne oppgaven allerede før de begynner hos oss. Sommerleksen er utgangspunkt for refleksjon og arbeid med barna.

Vi skal sammen reflektere og bruke hverandre for å lære og utvikle vår egen forståelse. 9.1 FILOSOFI Vi har gjennom flere år jobbet mye med å skape en refleksjonskultur i barnehagen, både sammen med barna og blant personalet. Vi mener at det er gjennom å reflektere over egne tanker, erfaringer, observasjoner og strategier at barn og voksne skaper ny kunnskap. Dette arbeidet har vi lyst til å utfordre videre ved å jobbe med filosofi i barnehagen. Filosofi kan knyttes opp mot de fleste fagområdene i rammeplan. Filosofi og språk er nært knyttet til hverandre, men å tenke som en gruppe er ofte nytt for alle. Når vi filosoferer/reflekterer skjer det noe med gruppedynamikken. Vi må lytte til hverandre, våge å si vår mening høyt, våge å stille spørsmål som HVORFOR og HVA MENER DU MED? Når barn filosoferer får de erfaring med å høre på andres meninger, argumentere for sine egne, og øve seg på å ta valg. Gjennom filosofi får barna erfaringer med demokratiske prosesser, de gjør noe sammen og får en felles opplevelse, de utvikler ideer, tanker og forståelse. De får erfaringer med å tenke sammen, blir mer bevisste på hvem de er, både individuelt og som en del av en gruppe. De får erfaringer med logisk tenkning og konklusjoner. Gjennom filosofi får barna opplevelser om at deres tanker er viktige, også selv om disse står i motsetning til andres tanker. De får oppleve at en ting, tanke eller idé kan oppleves på flere måter og med andre perspektiver. Ved å sette ord på egne tanker og meninger vil språket og evnen til å kommunisere bli utviklet, og målet er at barna etter hvert skal kunne begrunne sine standpunkter. Alle har rett til egne meninger og tanker. Når vi deler tanker og ideer kan vi forstå hverandre.

10.1 SAMARBEID Vi har et ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at vi samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Våre nærmeste samarbeidspartnere er: Foreldre Pedagogisk-psykologiske senter Helsestasjonen Grunnskolen Barnevernstjenesten Vi fungerer som øvingsbarnehage for flere forskjellige høgskoler og har også elever fra ungdomsskolen, videregående, VO og/eller NAV som har praksis hos oss. Barnehagen har flere forskjellige samarbeidspartnere, men det viktigste av alt er samarbeidet med hjemmet. 10.2 Samarbeid mellom hjem og barnehage Foreldre og barnehagens personale har sammen et ansvar for barnas trivsel og utvikling. Det er viktig at dette samarbeidet bygger på gjensidig åpenhet og tillit. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem Barnehageloven 1 formål Oppstart Informasjon sendes ut på forhånd. Kom gjerne en tur innom barnehagen og besøk oss før dere skal begynne. Første dagen i barnehagen er foreldrene til stede. Et utgangspunkt for de første dagene er utarbeidet, og gis til nye foreldre ved oppstart. Vi har stor fleksibilitet i hvordan denne perioden blir lagt opp, og det er viktig at personalet og foreldre snakker sammen for å finne ut hva som fungerer best for akkurat deres barn. Daglig samarbeid Ved bringing og henting utveksles informasjon m.m. Vi skriver dagsrapporter og henger opp dokumentasjon. Det blir også lagt ut informasjon på internettsidene våre. Foreldre er velkommen til å delta og bidra i barnehagen. Klær og orden i garderoben For at barna skal kunne finne frem blant klærne sine og få til mest mulig selv, er det nødvendig at de har akkurat passe mye skiftetøy på plass og at dere rydder i hyllene. For at vi skal kunne legge klær på plass i hyllene er vi avhengig av at klærne er merket med barnets navn. I tillegg er det helt nødvendig at uteklær sjekkes og vaskes jevnlig. Dette er en av de viktigste tingene dere foreldre kan gjøre for å få barnehagehverdagen til å fungere godt! Prosjektrapporter

Det blir laget prosjektrapporter flere ganger i året. Her samler vi mye av dokumentasjonen og refleksjonen som har blitt arbeidet med i løpet av en periode. Foreldrene har mulighet til å låne med seg disse hjem, slik at man kan se hvordan barnehagen helhetlig jobber med rammeplanen og den pedagogiske platformen i forhold til barna. Foreldresamtaler Foreldre får tilbud om 2 samtaler i året. En i løpet av høsten og en på våren. Her kan vi utveksle gjensidig informasjon, og det er en god arena for samarbeid. Foreldremøter I september har vi foreldremøte hvor vi kommer med informasjon om barnehagen. Både felles og avdelingsvis. I april/mai har vi vårens foreldremøte. Her har foreldrene/fau muligheter til å velge tema. Sosiale arrangementer/tradisjoner Barnehagen arrangerer foreldrekaffe, lucia, nissefest, sommerfest, karneval, dugnad, påskemåltid m.m. Brukerundersøkelser Gjennomføres jevnlig. Overgang barnehage /skole Ås kommunes Plan for overgang barnehage skole, skal sikre sammenheng mellom barnehage og skole/sfo. Den finnes tilgjengelig på Ås kommunes nettsider og gis ut til alle foreldre året før barna skal begynne på skolen/sfo. Se egen plan: http://www.as.kommune.no/kommunale-barnehager.125506.no.html Samarbeidsutvalget SU er barnehagens samarbeidsutvalg og består av både foreldre og ansatte ved Sagaskogen barnehage. SU har som oppgave å være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og foreldrene. 11.1 VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID «Dokumentasjon som redskap for refleksjon og grunnlag for vurdering» Systematisk vurdering/refleksjonsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, inneforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Å vurdere er å beskrive, analysere og fortolke en innsats og hvilken virkning den har. Ved å vurdere sikrer vi at utviklingen av barnehagen skjer på en bevisst måte. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna i planlegging og vurderingsarbeidet, og i personalgruppen for å reflektere, skaffe ny kunnskap og forandre fremgangsmåte, slik at vi kontinuerlig lærer og utvikler oss videre.

Pedagogene får gjennom pedagogisk dokumentasjon et fundament for å velge forebyggende tiltak og igangsette dem. Leder har jevnlige samtaler med de ansatte, og barnehagen foretar fortløpende og systematiske vurderinger av virksomheten. Det skjer på refleksjonsmøter, personalmøter, planleggingsdager samt etter brukerundersøkelser og ved daglige observasjoner og dokumentasjoner. Vurderingen danner grunnlag for det videre arbeidet med innholdet og kvaliteten i barnehagen. Hver avdeling utarbeider en prosjektrapport hvor dokumentasjoner og refleksjoner synliggjøres for alle. De utarbeider også refleksjonsprotokoller hver måned, som inneholder de refleksjoner barn og personale har gjort i løpet av måneden og noe om hvordan de tenker å fortsette i måneden som kommer. Refleksjonsprotokollene tar utgangspunkt i det som diskuteres på refleksjonsmøtene. Leder har også jevnlige møter med FAU og SU. «Teachers like children and everyone else feel the need to grow in their competences; they want to transform experiences into thoughts, into relfections, and reflections into new thoughts and new actoins. They also feel the need to make predictions, to try things out and to interpret them.. teachers must learn to interpret ongoing processes rather than wait to evaluate results» Loris Malaguzzi